Statsvitenskap - Hvilken fagforening?

[Downing]

Hei,

 

er det noen som har innsikt i fagforeningene? Jeg har lest og lest på alt fra priser og forsikringer til politikk men å lese politiske program er nesten litt unyttig - alt høres jo bra ut når de får selge seg selv.

 

Jeg fullfører en mastergrad i statsvitenskap i løpet av høsten en gang.

Jeg jobber i dag i en statlig etat men begynner å jobbe i et departement til høsten. De aktuelle for meg blir da LO (Norsk Tjenestemannslag), UNIO (Akademikerforbundet), Akademikerne (Samfunnsviterne), eller et YS-forbund selv om jeg ikke har funnet det helt relevante forbundet i YS.

 

Er det noen som har en slags overordnet innsikt i hva hovedtrekkene til de forskjellige hovedorganisasjonene går ut på, og kan gi en litt upartisk beskrivelse? Generelle innspill tas også imot med takk.

 

Ønsker helst ikke en debatt om hvorvidt man skal organisere seg eller ikke i denne tråden.

[KVTL]

Har selv mastergrad i rettsvitenska og medlem i juristforbundet (akademikerne).

 

Samfunnsviterene er et eget hovedorgan som er tilsluttet akademikersamarbeidet, altså Akademikerne.

 

Fordel:

 

Nest største forbund i staten.

 

Medlem av et særforbund som har fokus på interessene til de med høy utdanning.

 

Negativt:

 

Ikke så gode forsikringstilbud.

 

Akademikerforbundet:

 

Fordel:

 

Unio er vel det nest største fagforbundet totalt sett.

 

Underorgan av UNIO for de med høyere utdanning.

 

Negativt:

 

De har vel ikke bedre tilbud på forsikringer enn LO tror jeg.

 

UNIO sitt hovedfokus har vel i større grad vært politi, lærere og sykepleiere.

 

NTL

 

Fordel:

 

LO størst i størrelse.

 

Negativt:

 

Lite forbund innad i LO, med andre ord har de mindre innflytelse.

 

NTL, og LO, har flere interessegrupper å ivareta. Interessene for de med høyere utdaning kan da fort bli nedstemt både internt i NTL og innad i LO.

[The Avatar]

Det er litt vanskelig å gi deg gode svar da det vil være fleire faktorer som speler inn. Men personleg så ville eg ha sett litt på kva dei forskjellige foreningane har fått til lokalt. Er det nokon av foreningane som har eiga bedriftsgruppe i departementet for eksempel?

 

Årskontigenten og eventuelle forsikringsavtaler er ikkje så viktig som at fagforeininga er aktiv på din arbeidsplass. Ta gjerne kontakt med den lokale lederen for å høyre kva dei har oppnådd i forhandlinger og liknande.

Spørr også om kva som er hovedfokuset til foreininga lokalt. Enkelte foreininger jobber kun for meir lønn for sine medlemmer, andre sattser meir på å samle inn penger som kan brukast til diverse vellferdstilbud og liknande.

[Downing]

Takk for fine svar! Det skal jo sies at selv om jeg vet hva en fagforening er sånn helt overordnet, så har jeg jo null erfaring med hvordan disse fungerer i det daglige.

 

The Avatar: Du snakker om aktiv forening. På jobbintervjuet mitt var Akademikerne representert; er det noe som ligger til grunn for at nettopp de var på jobbintervjuet? Antar at de har en viss oppslutning i så måte.

 

Jeg har lest litt rundt og prøvd å fange hovedessensen i foreningene, og det virker til at Akademikerne skiller seg litt fra de andre ved at de ønsker større lokalt forhandlingsrom (hva innebærer egentlig dette?) mens LO, UNIO og YS ønsker å fastholde den sentraliserte modellen. Og ikke minst at Akademikerne i større grad spisser fokuset mot de langtidsutdannede samt lønn, mens man gjerne i større grad fokuserer på lavtlønnede samt andre fokusområder i LO og UNIO. Om noen har noen kommentarer på dette?

Endret 2. juli 2013 av Downing

[The Avatar]

Dersom ein representant for Akademikerne var til stades under intervjuet så betyr mest sannsynleg at Akademikerne er den største fagforeininga på arbeidsplassen. Det hender seg av og til at dei inviterer inn ein representant for den fagforeininga som er mest aktuell for den stillinga som det er intervju på, men som hovedregel så er det største foreininga som har rett til å få ha med ein representant.

 

No veit eg ikkje kva du legger vekt på når du skal velge fagforeining, men det at dei er aktive når det kjem til lønnsforhandlingar (i alle fall ikkje passive) vil vises igjen på lønnsslippen.

 

 

 

Med større lokalt forhandlingsrom så meiner ein rett og slett at dei vil forhandle lønn og arbeidsgoder lokalt i staden for at det blir forhandla for dei på eit høgare nivå. Fordelen med lokale forhandlinger er at du får akkurat det som arbeidsgiver er villig til å betale for deg, dersom du er flink så får du uttelling for dette medan dine meir udugelige medarbeidere kanskje ikkje får noke som helst i lønnsauke.

 

Ulempen er at dere kan risikere å gå ned i lønn dersom det blir dårlige tider. Med sentrale forhandlinger så vil du nesten garantert gå opp i lønn kvart år, sjølv om akuninga ikkje er så stor. I tillegg så forsvinner også dei induviduelle forskjellane, alle får likt lønnstillegg.

 

 

Det er her det går til dels politiske forskjeller inn i fagforeiningane sjølv om dei fleste har vedtatt at dei skal være politisk uavhengige. Akademikerne (og foreiningane under dei) ønsker å jobbe for at høgt utdanna personer får meir i lønn, og at dei som i tillegg er flinke skal få enda meir.

 

LO f.eks er meir opptatt av at det ikkje skal være så store lønnsforskjeller, og at særlig dei lavtlønna må få seg eit løft.