Fått meg kjæreste, hun flytter til høsten. Avstandsforhold

[TheNarsissist]

Hei, da har det endelig skjedd. Jeg har møtt drømmedama og idag ble vi offisielt sammen. Vi er utrolig glad i hverandre og koser oss veldig sammen. Problemet er at vi nå bor i en by i Østfold og at hun drar til Stavanger for å studere til høsten. Jeg har fortsatt ett år igjen på vgs (Byttet linje). Vi har snakket litt om det, og har vel egentlig bestemt oss for å prøve. Hun har hele familien sin her mange småsøsken osv, så hun sier at hun skal prøve å dra ned 2 ganger i måneden (Det funker tydeligvis med studiet hennes) og jeg er vel egentlig innstilt på å ta tog/fly opp dit en weekend i måneden hvis jeg har råd (noe jeg bare må ta meg råd til).

 

Så da er vel egentlig spørsmålet, kommer det til å gå? Vi har et vennepar (De som fikk oss sammen <3) Der kompisen min også blir her, mens dama drar til Trondheim pga folkehøyskole, og hun kommer til å dra ned sjeldent bare i ferier og de er innstilt på at det skal gå.

 

Er jo også dette med nye venner osv. Hun kommer jo til å få masse nye venner, kanskje hun treffer en gutt også? Stoler veldig på henne, og hun har flere kompiser som hun henger med uten at det bryr meg noe, hun er ikke en jente jeg tror kunne pult alt og alle på fest heller, (for Guds skyld, jeg har ikke slått homerun engang fordi hun vil vente og er litt usikker)

 

Innspill og erfaringer?

[Arcturus2]

Doomed.

[kattungen]

Det kan hende det funker, det kan hende det ikke funker. Time will show.

 

Lykke til

[Gjakmarrja]

Om dette går eller ikke har du ikke kontroll over. Det kan fint gå. Du kan gjør ditt for å få det til å gå, men det er variabler du ikke kontrollerer. Som nytt bekjentskap. Det hjelper ikke om du stoler på henne. Hvis det skulle bli søt musikk mellom hun og en annen så skal et godt gjøres at det ikke sklir ut. Folk "glemmer" seg eller gir litt faen på et rart psykisk vis når de først er i en slik situasjon uansett hvilken konsekvenser det har. Du kan gjøre alt for å få det til å gå, men av erfaring så vet jeg at desto mer du gjør for å få det til å vare desto mer smertefullt blir det om det tar slutt. Jeg har vært i en situasjon hvor jeg har gitt det jeg hadde å gi, og det har jeg måtte betale for i ettertid. Spørs om du er en som tar skade av å gi alt eller ikke. Uansett, lykke til.

[TheNarsissist]

Uff, det ser så mørkt ut ja. Personlig så synes jeg ikke det er sååå ille. Vi vil jo hvertfall se hverandre 3 helger i måneden, men fortsatt....

[Nokkefeita]

Kjenner meg litt igjen, møtte en kjempegrei jente som jeg har ekstremt god kontakt. ikke tvil om at dette kunne blitt et fint forhold av. MEN hun skal på folkehøyskole, og jeg skal i militæret. Derfor droppet jeg det. Angående din problemstilling er jo det mulig å prøve, funker det så funker det

[henrikwl]

Uff, det ser så mørkt ut ja. Personlig så synes jeg ikke det er sååå ille. Vi vil jo hvertfall se hverandre 3 helger i måneden, men fortsatt....

 

3 helger i måneden? Ikke noe å stresse over, dette går helt fint. Jeg er gift og bor sammen med kona, men i travle perioder kan det være at vi ser hverandre bare 3 helger i løpet av en måned. Når vi ble sammen bodde jeg i Stavanger og hun i Drammen og da så vi hverandre ikke så mye som 3 helger i måneden.

 

Dette er bare vanskelig hvis dere bestemmer dere for at det skal være vanskelig.

[kattungen]

Uff, det ser så mørkt ut ja. Personlig så synes jeg ikke det er sååå ille. Vi vil jo hvertfall se hverandre 3 helger i måneden, men fortsatt....

 

Det kan fint gå altså, jeg har selv vært i et avstandsforhold i to år, hvor vi kun så hverandre annenhver helg-tredjehver helg og en ferie innimellom, og det fungerte greit i to år før vi flyttet til samme sted.

 

Om det går eller ikke kommer helt an på omstendighetene, dere to som personer og hvor mye innsats som legges ned i at forholdet skal bestå

[Kevlar]

Gikk bra på kinodate da regner jeg med

 

Har ikke gode erfaringer med avstandsforhold selv, men det varierer helt mtp. omstendighetene og viktigst, personene. Lykke til!

[TheNarsissist]

Hahahahaha, glemte helt å oppdatere den tråden. Det gikk veldig fint ja, vi så hverandre igjen dagen etterpå og helga etter overnattet hun. Jeg lagde taco og vi så på film. Så henne igjen noen dager etterpå, da besøkte hun meg på jobb og igår overnattet hun igjen. Jeg lagde biff og hadde kjøpt en flaske vin. Vi har ikke hatt sex enda, men forrige helg klinte vi og hun beit rundt på kroppen min, nipplene osv. Igår dro vi den litt lenger og jeg fikk kose meg med puppene hennes mens hun ja.... Lekte med TheNarsisist jr. Satse på at det blir homerun nete gang.

[Extraterrestrial]

Avstandsforhold kan funke, så absolutt - men det krever veldig mye av dere begge. Kommunikasjon er alpha omega i "vanlige" forhold, og enda viktigere i avstandsforhold. Når dere går igjennom tunge stunder er det viktig å minne hverandre på at det kun er midlertidig. Det vil mest sannsynlig komme stunder hvor dere begge blir litt usikker på den andre, kanskje en melding som ikke ble besvart ''fort nok'', en telefon-date som ble avlyst. Her er det viktig å ha tillit til hverandre, husk å fortell hverandre fine ting, og hold hverandre inkludert om små ting i hverdagen, feks "Hei, kjæreste. Sitter hos frisøren nå, kjeder meg! Hva gjør du?" og en enkel liten "Jeg tenker på deg! " melding i ny og ne kan få små tvil til å forsvinne.

 

Kort og greit; en god dose tillit og kommunikasjon er ingrediensen til et vellykket avstandsforhold. Lykke til!

Endret 4. juli 2013 av Extraterrestrial

[Ekko]

Det funket for meg i 3 år frem til vi flyttet sammen, og vi ble sammen mens vi bodde i ulike byer.

Vi snakket sammen på telefon så og si hver kveld.

Vi besøkte hverandre ca 1 i mnd + at hele sommerferien og vinterferien var vi sammen.

 

Viktig å holde kommunikasjonen gående uten at det blir et ork.

Er også viktig at man har noe man ser frem til, at man vet at det bare er x mnd igjen.

[Prusk]

Tror avstandsforhold funker best om man ikke har bodd sammen først. Var sammen med en dame mens jeg var i militæret - hun var på folkehøyskole. Gikk helt fint det. Nå har vi vært sammen i 10-11 år.

[GnilreG]

Det kan godt funke, for noen gjør det ikke det.

 

Selv var jeg 18 mnd i utlandet gjennom jobb, og det gikk på hengende håret hehe..

[aagmed]

Spør du meg er ikke problemet at det er avstand, men at man velger det. Om man virkelig har funnet sitt livs kjærlighet, hvorfor ikke prioritere det? I deres tilfellet hvorfor søker ikke hun permisjon 1 år fra studie, jobber det året mens hun venter på at dere sammen kan flytte og studere. Den manglende villjen til å prioritere forholdet er en mye større predikator for at noe skal gå galt enn selve det å bo fra hverandre.

[Horten Market]

hvorfor søker ikke hun permisjon 1 år fra studie

 

Hun har nettopp møtt en fyr hun tror kan være noe å satse på langsiktig. Det er så tidlig i forholdet at de ikke har vært til køys enda. Jeg tror ingen bør forvente at hun i denne situasjonen skal søke permisjon fra et studie hun ikke engang har begynt på. Det skal nok også vektige grunner til å få permisjon, at hun skal jobbe et år eller har truffet kjærligheten gir neppe grunnlag.

 

Om man virkelig har funnet sitt livs kjærlighet, hvorfor ikke prioritere det?

 

Godt poeng.

 

Her er det et problem at de er helt i startfasen av forholdet. Det er lettere for at de glir fra hverandre når forholdet ikke er befestet. Normalt kommer man stadig nærmere hverandre når et forhold innledes, her blir det motsatt. Dette betyr også at de ikke blir så fort og godt kjent som de ellers ville blitt. Når de en dag flytter sammen kan det gå fort opp for dem at de slett ikke passer sammen likevel. Det skjer jo for mange uansett, men det er bedre å oppdage dette tidligst mulig for en som søker et langvarig forhold.

 

Men det er ingen grunn til ikke å prøve! Da gjelder det å legge godt til rette for at det skal fungere. Mennesker kan utstå mye når vi vet at det er forbigående, så det kan være lurt å snakke om at dette er midlertidig, og sammen se frem til en bedre situasjon i en nær fremtid.

 

PS: Dette er teori fra min side, jeg har ikke erfaring med avstandsforhold.

Endret 7. juli 2013 av Horten Market

[aagmed]

Hun har nettopp møtt en fyr hun tror kan være noe å satse på langsiktig. Det er så tidlig i forholdet at de ikke har vært til køys enda. Jeg tror ingen bør forvente at hun i denne situasjonen skal søke permisjon fra et studie hun ikke engang har begynt på. Det skal nok også vektige grunner til å få permisjon, at hun skal jobbe et år eller har truffet kjærligheten gir neppe grunnlag.

 

Nå kjenner jeg ikke til Stavanger, men både NTNU og UIT krever ikke en gang begrunnelse. Der holder det å sende en mail og du får permisjon uten noe spørsmål

[Horten Market]

Det forutsetter at du har fullført minst 30 studiepoeng: https://innsida.ntnu.no/studiepermisjon

[NoTrace]

Been there, done that.

Funker fint om begge er innstilt på det. Men de første 2-3 månedene er jævlig harde.

Når de passerer blir man vandt til det, og gleden av å treffes kanskje en gang i mnd er større enn savnet resten av tiden.

[TheNarsissist]

Dama har bestemt seg for å ta et friår. Problem Solved