Aksjeloven punkt 2?

[Forte]

Hei!

 

Er det noen her som kan forklare "punkt 2"?

 

§ 11-1. Adgangen til å ta opp lån hvor fordringen gir rett til å kreve utstedt aksjer

(1) Et aksjeselskap kan ved avtale om lån gi fordringshaveren rett til å kreve utstedt aksjer mot innskudd i penger eller mot at fordringen nyttes til motregning.

(2) Retten til å kreve utstedt aksjer kan ikke skilles fra fordringen.

 

http://www.lovdata.n...13-044-050.html

Endret 29. juni 2013 av Forte

[NgZ]

Med mindre jeg tar feil er det det samme som at pant i eiendom ikke kan skilles fra fordringer. I likhet med pant er retten til å kreve utstedt aksjer en særlig sikring som ikke kan skilles fra fordringen den er knyttet til.

[Herr Brun]

Det betyr at dersom den som gir lånet selger eller gir fordringen videre, så må også retten til å kreve utstedt aksjer følge med. Man kan ikke overdra kun "pengedelen" av fordringen, mens man selv beholder den retten.

[Forte]

Takk så mye for gode svar. Saken er ganske enkelt denne.

 

Jeg vil gi investorer ti prosent av selskapet mitt i bytte mot at de gir selskapet et rentefritt investeringslån. Når selskapet går godt, vil lånet naturligvis tilbakebetales. Investorene kan da velge om de ønsker å motta et årlig aksjeutbytte, eller om de vil selge aksjene de eier.

 

Er det slik å forstå at dette er greit?

 

Grunnen til at jeg gir investorene eierandeler i bytte mot lånet, er naturligvis at man enda ikke vet om selskapet vil lykkes, eller om selskapet rett og slett ender opp med å gå under slik at pengene går tapt...

[Herr Brun]

Vil du ta opp lån eller vil du selge aksjer? Den siterte paragrafen handler om å ta opp lån hvor man i tilfelle mislighold må utstede aksjer (i praksis en slags panteretthet), men det du snakker om høres ut som en ordinær emisjon.

[frevild]

Takk så mye for gode svar. Saken er ganske enkelt denne.

 

Jeg vil gi investorer ti prosent av selskapet mitt i bytte mot at de gir selskapet et rentefritt investeringslån. Når selskapet går godt, vil lånet naturligvis tilbakebetales. Investorene kan da velge om de ønsker å motta et årlig aksjeutbytte, eller om de vil selge aksjene de eier.

 

Er det slik å forstå at dette er greit?

 

Grunnen til at jeg gir investorene eierandeler i bytte mot lånet, er naturligvis at man enda ikke vet om selskapet vil lykkes, eller om selskapet rett og slett ender opp med å gå under slik at pengene går tapt...

 

Forte,

 

Du siterer fra lovens bestemmelser om konvertible lån. Det er lån som gir kreditor rett til å få aksjer i stedet for tilbakebetaling i penger. Som du ser fra loven, kan ikke kreditor overføre fordringen og samtidig beholde retten til å tegne nye aksjer.

 

Et slikt lån må formaliseres i GF-protokoll, som må inneholde en del punkter om innbetaling av lånet, vilkårene for konvertering (herunder konverteringskurs), tidsfrister etc. Se § 11-2.

 

I tillegg kan det være praktisk med en separat, underliggende låneavtale som inneholder nærmere bestemmelser om lånet - bl.a. om selskapets rett til å betale tilbake i kontanter. Da er det viktig at låneavtalen og GF-protokollen stemmer med hverandre.

 

Med mindre du er sikker på at du er kompetent nok til å utstede et konvertibelt lån, bør du innhente bistand til dette. Mulig en regnskapsfører/revisor kan bistå. Ellers bør du konsultere forretningsadvokat - som imidlertid kan koste deg en del. Hva du er tjent med på dette punkt, avhenger til dels av hvor store beløp det er snakk om. Jo større beløp, jo verre er det hvis noe går galt.

[frevild]

Vil du ta opp lån eller vil du selge aksjer? Den siterte paragrafen handler om å ta opp lån hvor man i tilfelle mislighold må utstede aksjer (i praksis en slags panteretthet), men det du snakker om høres ut som en ordinær emisjon.

 

Likheten med panterett bør vi ikke overdrive, konvertering trenger ikke ha noe som helst med mislighold å gjøre. Meningen kan godt være at kreditor primært skal få oppgjør i aksjer. Antagelig må det nok være en viss åpning for kontakt tilbakebetaling, ellers vil det konvertible lånet i realiteten være en omgåelse av emisjonsreglene.

[frevild]

Når selskapet går godt, vil lånet naturligvis tilbakebetales. Investorene kan da velge om de ønsker å motta et årlig aksjeutbytte, eller om de vil selge aksjene de eier.

 

Jeg stusser forresten over dette. Hvis investorene får tilbakebetaling i penger, vil de jo ikke få noen aksjer som de kan få utbytte av eller evt. selge. Dét får de jo kun dersom de konverterer.

 

Og bare så det er klart: Et konvertibelt lån innebærer ikke at du skal selge noen aksjer. Det innebærer derimot at selskapet utsteder nye aksjer (så langt selskapet ikke betaler tilbake i penger i stedet).

[Forte]

Kort fortalt ønsker jeg å gi investoren en avtale som gjør at han får både i pose og sekk. Det blir ikke snakk om en emisjon.

 

Holdingselskapet eier per i dag 100 % av datterselskapet, og kunne solgt noen av disse aksjene på helt ordinært vis. Men sannsynligvis vil det være lettere å få tilgang på nok startkapital til datterselskapet hvis investoren heller får tilbud om å gi et rentefritt lån og få aksjer i bytte mot det. Da får investoren «dobbelt opp» hvis selskapet blir en suksess.

 

Hvis dette er lovlig, er det nok det beste for begge parter.

Endret 1. juli 2013 av Forte

[frevild]

Problemet med et salg er at pengene vil gå til holdingselskapet, og ikke til datterselskapet (som formodentlig står for driften og har behov for finansieringen). Skulle pengene gå til datter, måtte du evt. låne ned dit, evt. gjøre emisjon rettet mot holding. Da er du vel like langt, og i tillegg er det ikke sikkert investoren setter pris på å bli utvannet. Du kunne dog skru opp overkursen og unngå dette.

 

Hvorfor får han dobbelt opp ved konvertibelt lån, men ikke ved emisjon? Skjønner ikke hva du sikter til.

[Herr Brun]

Dersom han gir et konvertibelt lån får han pengene sine tilbake selv om det går dårlig med selskapet. Det vil si, går det riktig ille nok får han vel ikke det, men han får mer som kreditor og aksjonær enn som bare aksjonær ved en konkurs.

[Forte]

Problemet med et salg er at pengene vil gå til holdingselskapet, og ikke til datterselskapet (som formodentlig står for driften og har behov for finansieringen). Skulle pengene gå til datter, måtte du evt. låne ned dit, evt. gjøre emisjon rettet mot holding. Da er du vel like langt, og i tillegg er det ikke sikkert investoren setter pris på å bli utvannet. Du kunne dog skru opp overkursen og unngå dette.

 

Hvorfor får han dobbelt opp ved konvertibelt lån, men ikke ved emisjon? Skjønner ikke hva du sikter til.

 

Jeg har ikke sammenlignet konvertibelt lån og emisjon. Avtaletypene jeg sammenlignet var disse:

 

1) Investoren kjøper aksjer i datterselskapet fra holdingselskapet. Holdingselskapet låner ut pengene fra salget til datterselskapet. (Denne avtaletypen er mindre aktuell.)

 

2) En avtale inngås hvor investoren gir et rentefritt startkapitallån til datterselskapet, og i bytte mot det får investoren aksjer i datterselskapet.

 

Gitt at selskapet blir en suksess, så får investoren ved avtaletype nummer to både tilbake lånebeløpet og aksjer i selskapet. På det viset gir avtaletype nummer to "dobbelt opp" sammenlignet med avtaletype nummer én.

 

Spørsmålet er om det er noe i lovverket som hindrer en slik avtale.

Endret 1. juli 2013 av Forte

[frevild]

2) En avtale inngås hvor investoren gir et rentefritt startkapitallån til datterselskapet, og i bytte mot det får investoren aksjer i datterselskapet.

 

Gitt at selskapet blir en suksess, så får investoren ved avtaletype nummer to både tilbake lånebeløpet og aksjer i selskapet. På det viset gir avtaletype nummer to "dobbelt opp" sammenlignet med avtaletype nummer én.

 

Spørsmålet er om det er noe i lovverket som hindrer en slik avtale.

 

Med "får" antar jeg du mener "tegner", dvs. at det skjer en utstedelse fra datter. Det er ikke lov. Får han tilbakebetalt i penger, har han fått innfridd kravet sitt. Da må han gjøre ytterligere innskudd om han skal tegne aksjer.

[Forte]

Med "får" antar jeg du mener "tegner", dvs. at det skjer en utstedelse fra datter. Det er ikke lov. Får han tilbakebetalt i penger, har han fått innfridd kravet sitt. Da må han gjøre ytterligere innskudd om han skal tegne aksjer.

 

Holdingselskapet vil avhende aksjer til investoren (som vil skje idet investoren gir lånet). Ingen nye aksjer vil utstedes, det vil kun være eksisterende aksjer som byttes bort.

 

Vil en mulig måte å gjøre det på være å la investoren kjøpe aksjer i datterselskapet for kroner 1,- forutsatt at investoren gir et startkapitallån til datterselskapet? Det vil strengt tatt bli to avtaler: en mellom holding og investor og en mellom datterselskapet og investoren.

Endret 2. juli 2013 av Forte

[frevild]

OK, da er vi utenfor konvertible lån.

 

Morselskapet og datterselskapet bør kunne lage en låneavtale med investoren som innebærer at (1) investoren overtar noen aksjer fra mor billig og (2) yter lån til datter.

 

Vil du ha sikre råd får du betale en forretningsadvokat opp mot 2000,-/timen for å vurdere saken.

[Herr Brun]

Opp mot, sier du?

[frevild]

Ja, hva pleier du å ta?

[Herr Brun]

Jeg er ikke advokat. Mitt inntrykk er at det mer er snakk om "fra 2000 og oppover" mer enn "opptil 2000" for de fleste forretningsadvokater (selv i mindre byer).

[frevild]

Ligger normalt fra 1400 (fersk fullmektig) til 4500 (skarp og smart partner). En dyr fornøyelse, altså.

 

En advokat(/-fullmektig) som faktisk kan nok om selskapsrett til å vurdere saken til Forte, vil sikkert ta rundt 2000.