Fikk ikke bestått på fagprøve i maskinering, ble helt utbrent og psykisk nedfor.

[AnonymDiskusjon]

Uken som gikk hadde jeg en fagprøve i maskinering. Jeg sørget for nok søvn, nok mat og drikke samt å spare på energien på fritiden. Alt gikk etter planen, delen ble strøken bortsett fra en "blunder" som sensor kaller det. Jeg viste om feilen og forklarte nøyaktig hvorfor det skjedde og dokumenterte det tydelig. Resten av delen ble perfekt som sagt. Ingen skarpe kanter, overganger mellom verktøy var ikke synlige og alle, absolutt alle mål var innenfor de toleranser som var gitt på tegning.

 

Dokumentasjonen var også perfekt. Ikke for lite, ikke for mye. Og alt var godt dokumentert og med bra bilder.

 

Sensor sier så til meg at hadde det ikke vært for denne blunderen hadde jeg fått meget godt bestått. Jeg ble helt knust og dro tidlig hjem den dagen jeg fikk høre dette. Tidligere denne uken kjente jeg presset for å gjøre alt perfekt førte til at jeg nesten fikk et sammenbrudd på jobb, og jeg er nå offisielt knust. Jeg vil bare finne meg en fjellvegg og kjøre det bilen makter inn i den, ikke møte opp på jobb og mest av alt, slippe å snakke om denne uka med kollegaer. Konsentrasjonen er helt borte, klarer ikke tenke på noe annet. Og jeg gruer meg til både å jobbe i maskinen igjen samt å ta fagprøven på nytt.. Jeg vet jo at jeg klarer å lage et godt produkt men jeg klarer ikke overbevise meg om det. Frustrasjonen inni meg har flere ganger holdt på å gå over til fysisk vold på egne eiendeler.

 

Hjelp?

Anonym poster: 92fc2bc9d042c3fa76439738305f2db4

[Hole]

Sikker på at du ikke har missforstått?

Det er 3 "karakterer" på fagprøve.

1. Stryk
   
2. Bestått
   
3. Meget godt bestått
   

Du trenger da ikke å ta fagprøven på nytt om du "bare" fikk bestått?

[Henning-]

Det stemmer som Hole sier. Om jeg husker riktig fra min fagprøve så fikk jeg bare muntlig beskjed om at jeg hadde bestått, og en mnd senere ca fikk jeg dokumentert bestått fagprøve.

[AnonymDiskusjon]

Nei. På papirene står det (bokstavelig):

--IKKE BESTÅTT--

 

Dette fordi at blunderen gjør delen ubrukelig. Alle andre ting er perfekt, men at biten ikke kan brukes førte til stryk (naturlig nok). Jeg klarer ikke å godta at:

1. Jeg har vist at jeg behersker maskineringsfaget veldig bra. Men samtidig får jeg stryk. Feilen er jo av en slik karakter at jeg ikke kommer til å gjøre den flere ganger.

2. Jeg må ta hele fagprøven på nytt for å vise meg verdig et fagbrev, istedet for å ta opp igjen det som er relatert til "blunderen". Anonym poster: 92fc2bc9d042c3fa76439738305f2db4

[Skandinav]

Buhu...

Noen strever med fagbrev, andre strever med å overleve dagen. Og så er det på tide å komme seg videre her i livet.

Se det positive, du har i hvert fall muligheten å rette opp i det som har gått galt. Best hjulpet er den som hjelper seg selv. Lykke til videre!

[Gjest Slettet+3124]

@TS

 

Det er helt naturlig å føle seg nedfor etter at man har strøket en prøve/fagprøve! Men dette går over, så er man tilbake på topp igjen etter at man har fått ting litt på avstand! Og det kan lønne seg å få satt ting i et annet perspektiv som TOMpsy sier, det finnes andre psykiske lidelser som er betydelig verre å håndtere i det daglige, enn det at man har fått seg en liten knekk i selvbildet sitt.

[Dufen]

Sykemeld deg et par dager og sov/spis/gjør kun gøye ting og begynn å ta deg inn etter det...

[AnonymDiskusjon]

Ingen av dere har hverken sett eller kjenner meg. Dere vet ikke hva jeg har vært utsatt for i livet. Jeg kan ta noen stikkord:

Mobbing, usikker i folkefylte områder, konsentrasjonsvansker under press/krevende arbeid, forhold med ei jente som har bipolar ADD og er manisk depressiv, hun ble gravid med meg og det sammen med psyken hennes har kostet meg over et år med depresjoner. Og nå har jeg lite folk rundt meg å henge med på grunn av beliggenheten.

 

Det at jeg fikk stryk i et fag jeg så gjerne vil fullføre og jobbe i føyer seg på listen. Selv om jeg en gang kommer til å bestå. All stolthet er borte og jeg føler meg lite verdt nå. Anonym poster: 92fc2bc9d042c3fa76439738305f2db4

[Gjest Slettet+3124]

Det høres ut som at du trenger mere hjelp enn hva man kan bidra med på et anonymt diskusjonsfora, jeg vil anbefale deg å ta kontakt med mere profesjonell hjelp:

 

Noen forslag som kan være til hjelp:

 

Mental helses hjelpetelefon

Kirkens SOS

Røde Kors-telefonen for barn og unge

 

Eventuelt så kan du også ta kontakt med legevakten i det området som du befinner deg.

Endret 29. juni 2013 av Slettet+3124

[Skandinav]

Ingen av dere har hverken sett eller kjenner meg. Dere vet ikke hva jeg har vært utsatt for i livet. Jeg kan ta noen stikkord:

Mobbing, usikker i folkefylte områder, konsentrasjonsvansker under press/krevende arbeid, forhold med ei jente som har bipolar ADD og er manisk depressiv, hun ble gravid med meg og det sammen med psyken hennes har kostet meg over et år med depresjoner. Og nå har jeg lite folk rundt meg å henge med på grunn av beliggenheten.

 

Det at jeg fikk stryk i et fag jeg så gjerne vil fullføre og jobbe i føyer seg på listen. Selv om jeg en gang kommer til å bestå. All stolthet er borte og jeg føler meg lite verdt nå. Anonym poster: 92fc2bc9d042c3fa76439738305f2db4

"Ingen av dere har hverken sett eller kjenner meg. Dere vet ikke hva jeg har vært utsatt for i livet.". -Nei hvordan i huleste skulle vi kunne det.

Men så skriv det med en gang da vel!

Vi andre har jo bare å forholde vårs til det som du skriver innledningsvis. Altså at du grunnet din egen feil syter over at du ikke har bestått en fagprøve. Herregud, det er jo hopetall av mennesker som gjør verre feil enn ditt hver eneste dag, og som reiser seg igjen.

 

Men med den nye info som du nå har opplyst vårs med, ser jeg at din situasjon er mer kompleks enn vanlig vestkantsbortskjemthet. Således må jeg si meg enig med iStereo, du blir best hjulpet av å snakke med noen direkte som kan veilede deg i hvordan du kan sortere i dine problemer. Jeg mener det: Lykke til og god bedring!

[Akse]

Det er ikke synd på deg. Du skal ikke ha fagbrevet hvis du ikke gjør en god nok jobb for å bestå fagprøven. Du får bare sørge for å gjøre en god nok jobb på din neste fagprøve.

 

Mann deg opp og prøv igjen.

[Eriksendrul]

Om du sliter eller ikke på privaten har ingenting med fagprøven og gjøre. Man er bare nødt til og godta at det ble feil og prøve igjen. Du skal ikke behandles anderledes og jeg har hørt om folk som har stryki for mindre ting en hva du gjorde. Bare og gjøre det bedre nestegang

[AnonymDiskusjon]

Grunnen til at jeg ramset opp alle tingene i livet mitt var fordi dere sa at det finnes folk med alvorligere problemer i livet. Selvfølgelig finnes det andre med sterke angst og depresjoner som er mye mer alvorlig enn det jeg har opplevd. Men nok om det. Jeg trengte i utgangspunktet ikke liste de opp men jeg følte meg ekskludert fra den sårbare gruppen og "nedprioritert" i mangel på å fine noe bedre ord.

 

 

Hovedfokuset mitt nå er å finne en motivasjon som gjør det lettere for meg å møte på jobb. For slik det er nå så får jeg tårer i øynene så snart jeg tenker på eller snakke rom fagprøven. Og møter jeg på jobb så kommer veldig mange til å ville snakke med meg om det, selv om det er mye støtte å få så vil det bli litt vel mye oppmerksomhet på at jeg fikk stryk, at den var ufortjent osv...

 

Jeg vil også slite med å klare å jobbe i et normalt tempo, og samtidig holde hodet kaldt, og jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å takle dagene. Det er heldigvis siste uken før ferie, og da får jeg muligheten til å bearbeide dette skikkelig.

 

For å plassere deppefølelsen på en målbar skala så var den nesten like sterk som da eksen min ble gravid, men ikke ville innrømme det for meg (det lå brukte graviditetstester i søpla). Det var vanskelig å få i meg mat, og jeg ville bare sove hele dagen.

 

Å godta at fagprøven er for dårlig er veldig vanskelig når du føler at alt utenom den ene tingen er perfekt. Det blir som å vrake en splitter ny LCD/LED skjerm på grun av en død piksel.

 

Anonym poster: 92fc2bc9d042c3fa76439738305f2db4

[blutbeil]

Hei.. Jeg forstår veldig godt hvordan du har det.

Jeg strøk nylig på matros fagprøven. Ikke nok med at jeg strøk: Jeg var den eneste i hele kullet som strøk.. Jeg sliter med mange psykiske plager, men å stryke på fagprøven føltes som tidenes depresjon.. Aner ikke hvorfor men alt rundt meg kræsja fullstendig. Følte meg maksimalt mislykket og håplaus.

Jeg meldte meg opp til ny fagprøve, men nå har jeg akkurat meldt meg av fagprøven.. Mistet helt motivasjonen.. Så lite skulle det altså til.. rart det der =/

[Mann_1970]

Det er sånn med oss alle at bare du går i dine sko og bare jeg i mine. Samtidig er det bare du som kan leve ditt liv, ingen andre kan gjøre det for deg, derfor er det du og bare du som kan bestå fagprøven din. Sensor kan ikke "bestå den for deg" ved å overse det som er grunn for stryk.

 

Det positive er at du eier absolutt alle muligheter for å stå til prøven, du vet du kan det som kreves, du vet du aldri vil gjøre den blunderen igjen.

 

Tenk på mestringsfølelsen det vil gi deg å vise "hele verden" at du klarer å reise deg etter et så stygt slag mot selvtilliten !! Når den dagen kommer vil igjen ingen av oss andre forstå, men da vil vi ikke forstå hva det betyr for deg å ha klart det !

 

Hvis du klarer så får du gi deg selv en tilmålt tid å deppe, når den er over er alt fokus på å ta prøven på nytt som du helt sikkert klarer !

 

Lykke til !

[Tmz]

Skjønner godt at er tungt, jeg strøk riktignok ikke selv på min fagprøve, men jeg husker godt hvor nervøs jeg var og hvor slitsom hele prøven var for psyken. Jeg tenkte ikke på annet hele uken og drømte om det til og med, når vi skulle vise sensoren anlegget var jeg sist i rekken av 5-6 stk og måtte da sitte på et venterom i 6 timer, snakk om å bli satt på pinebenken.

 

Prøv å se det positive i det, for det første er det en god del som stryker, for elektrikkerfaget som jeg gikk opp i var det vel rundt 25% så du er for all del ikke alene, og når du mest sannsynelig består fagprøven neste gang vil dette være glemt.