"The Holy Trinity", crop-versjon

[SNratio]

En lyssterk (f/2.8 eller bedre) serie zoomer, med en vidvinkel-, normal og (moderat) telezoom er gjerne basisen i verktøykassa for mange fotografer, og kalles av mange "The Holy Trinity". På fullformat er det gjerne 14-24, 16-35, 17-35 e.l. på vidvinkel, i dag dominerer 24-70 totalt på normalzoom, og 70-200 på tele.

 

Noe av vitsen med crop-formatet er å gjøre ting mindre, enklere (om mulig) og billigere (helst). Hvordan kan en sånn treenighet se ut der? Endel vil sikkert spørre om det er så interessant, en bruker jo ofte samme verktøy som for fullformat. Det kan ha både fordeler og ulemper, men gir iallfall ikke mindre og billigere verktøy. Mange gir opp kravet om f/2.8, særlig på vidvinkel, og det er nok også mange som ikke bryr seg så mye om en komplett serie. Stadig flere bruker jo både fullformat og crop, og velger modeller som kan brukes på begge, samtidig som de funksjonsmessig fyller hverandre ut. Det klassiske eksemplet er jo 16/17-35-zoomer, som også kan brukes som korte normalzoomer på crop. En 14-24 er fortsatt vidvinkelzoom på crop, og 24-70 blir på crop omtrent tilsvarende 35-105, et ganske populært zoomområde før treeninghetens tid. 70-200 svarer til ca 100-300, et område mange av de som har brukt det liker. Så ingen kan si at en egen crop-treenighet er aldeles nødvendig.

 

Men om en likevel prøver å sette sammen en serie, så kan det bli noe sånt som Tokinas 11-16mm/2.8, en av de mange 16/17-50/55mm/2.8 og Sigmas 50-150mm/2.8. Nypris for hele serien blir noe over prisen på 70-200 hos CaNikon, og brukt kan en få hele serien i bra kvalitet for godt under 10 000 kr, dvs mindre enn en ofte må gi for ett av objektivene i FF-treenigheten brukt. Jeg har satt sammen en sånn bruktserie for D7100, med en Tamron 17-50/2.8 som normalzoom inntil videre. Jeg er veldig spent på Sigmas nye 18-35/1.8, og kommer kanskje til å prøve den - akkurat nå virker det mer attraktivt enn å sette inn FF-zoomer som 16-35/4 eller 17-35/2.8.

 

Ved å gå opp ett blendersteg på crop, utliknes svært mye av lysfordelen av FF under vanskelige opptaksforhold, men dette har tidligere vært vanskelig eller umulig å realisere med fastbrennvidder fordi optikken enten har mangla, vært for svak på store åpninger eller for dyr i forhold til crop-er-billigere-konseptet. Se f.eks. på hva en må ut med for en god 24/1.4 som er (rettere sagt ville vært) et standard reportasjeobjektiv på crop. Nå blir det etter hvert forandring i dette, f.eks. er jo Sigmas nye 35/1.4 virkelig et komplett objektiv både på crop og FF. Fortsatt mangler en rimelig lyssterk skikkelig, vanlig vidvinkel - kanskje vil Samyangs 16/2.0 dekke noe av behovet, men til allroundbruk blir jo mangelen på autofokus en hemsko.

 

Mangelen på realistiske fastbrennvidde-alternativer gjør det desto viktigere å prøve å utnytte f/2.8-zoomene fullt ut. Jeg må også påpeke at det ikke er noe fullgodt alternativ å skru opp ISOen på crop: Joda, det kan se riktig bra ut - men det er altfor godt til å være helt sant. Når en jobber med ISO 6400 på en 24MP crop-sensor, er det ikke fælt mange elektronene per piksel som utgjør full eksponering, omkring 500 for å være presis. Da blir det ganske tynt i skyggene, og det blir særlig vanskelig å bestemme farger presist. Den eneste løsningen er å øke elektrontallet ved å øke eksponeringen (effektivt skru ned ISO) eller sette sammen piksler.

 

I utgangspunktet vil jeg derfor helst holde meg omkring ISO 1600, til nød 3200, på høyoppløste cropsensorer. Og det kan i praksis bety mye fotografering på f/5.6 og større blendere. På med fastoptikk, eller en i treenigheten.

 

Lyssterke zoomer brukes ikke bare for å skyte på full åpning - med større sensoroppløsning vil vi nemlig ofte få avdekka svakheter på full åpning som vi ikke har sett - photozone.de sin testing av endel skarpe FF og DX Nikon-objektiver på Nikon 1 illustrerer dette fenomenet. Så for å utnytte sensoroppløsningen best mulig , kan vi bli nødt til å blende ned. Hvis en begynner på f/2.8, kan f/4 gi bra resultat. Begynner en derimot på f/5.6 vil diffraksjonen allerede ha satt inn og nettoresultatet kan ofte bli null eller negativt. F/16 er som regel under pari på en 24 MP crop-sensor, og hvis et objektiv i en gitt situasjon, f.eks. en superzoom i den lengste enden, helst vil ha f/11 for å trives, vil det aldri kunne bli veldig bra. Det betyr ikke at superzoomer som 18-200 ikke er brukelige. Tvertimot, kan de være ganske så skarpe sentralt i bildet, og gi rett så fine resultater. Men begrensningene deres kommer så mye klarere til syne.

 

Så langt ser den hellige treenigheten min til å kunne fungere veldig bra på D7100, så jeg skal ikke klage. Det svakeste leddet er nok Tamron 17-50/2.8, (kanskje delvis pga eksemplarvariasjon) men jeg vil ikke legge ut for en Nikon 17-55/2.8, det (nær sagt bokstavelig talt) bombesikre alternativet. Det jeg håper, er at Sigma og Tokina skal få konkurranse der de i dag er omtrent aleine om modeller: 11-16/2.8, 18-35/1.8 og 50-150/2.8 med stabilisering.

[SNratio]

Litt oppdatering: Så langt, har jeg ikke sett et eneste objektiv som ikke har vunnet seg på nedblending. Ikke nødvendigvis i området 1-3m, som er vanlig distanse for skarphetstester, men i nærområdet og - særlig - mot uendelig. For eksempel, er mitt eksemplar av Sigmas 35/1.4, som så mange andre objektivmodeller litt nærsynt, så det må blendes ned for å gi skarphet på distanse. Så regelen om lyssterk optikk til høyoppløste sensorer bekreftes.

 

Når det gjelder Tokinas 11-16/2.8, så er jeg litt usikker på om den står distansen helt ut under alle forhold. Med moderate kontrastforhold, trolig ja, men bl.a. "Tokina-CA"en kan slå kraftig ut iblant. Dessuten viser det seg at objektivet er ganske skeivt, med nær perfekt høyreside, og betydelige svakheter (når 24MP ses på 100%) på venstresida. Dete er ikke lett å se ved normal bildevisning, og det kan også hende denne feilen påvirker andre deler av oppførselen. Men det vil være veldig synlig i store print.

 

Med et velsentrert eksemplar, moderate lysforhold og god etterbehandling, vil en nok kunne printe stort med dette og D7100, men jeg tipper at D800 og f.eks. (et godt eksemplar av) 16-35/4 ville gi enda mye bedre resultater, med mindre arbeid.

 

Derfor er ikke et høyoppløst cropkamera som D7100 med en treenighet et alternativ for å konkurrere med tilsvarende oppsett på FF, men en måte å utnytte potensialene til formatet på. Og for meg, som i fem år har brukt både FF og crop, ser crop-treenighet + en serie gode fastbrennvidder ut til å være en fornuftig og økonomisk måte å få til høy ytelse og generell anvendbarhet på. Og du tror kanskje at dagens FF-treenigheter ikke sliter på D800? Jo, det gjør de, her og der. Sjekk f.eks. bloggen til Roger Cicala fra lensrentals.com, som har målinger på serier av god FF-optikk.

Endret 29. juni 2013 av SNratio

[Sjokoladen]

Med et velsentrert eksemplar, moderate lysforhold og god etterbehandling, vil en nok kunne printe stort med dette og D7100, men jeg tipper at D800 og f.eks. (et godt eksemplar av) 16-35/4 ville gi enda mye bedre resultater, med mindre arbeid.

 

 

Har sjølv nikon d7100 og nikon 16-35mm f4 og eg synst at det du seier er tull: Ok, d800 har større sensor, men ka så. Bildene blir jo bra!! "Og mindre arbeid..." Ein arbeider jo med bildene i photoshop uannsett.

Endret 29. juni 2013 av Sjokoladen

[Trondster]

Har sjølv nikon d7100 og nikon 16-35mm f4 og eg synst at det du seier er tull: Ok, d800 har større sensor, men ka så. Bildene blir jo bra!! "Og mindre arbeid..." Ein arbeider jo med bildene i photoshop uannsett.

Det han skriver er at han mener 16-35/4 på fullframe gir bedre bildekvalitet enn Tokina 11-16/2.8 på crop. Hvorfor er det tull det han skriver?

[SNratio]

.... Bildene blir jo bra!! "Og mindre arbeid..." Ein arbeider jo med bildene i photoshop uannsett.

 

Vi er helt enige om at bildene fra D7100 kan bli svært bra. Det jeg oppsummerer, ut fra litt erfaringer med D7100 og mye mer erfaringer med D300/D700/D5100, er at høyoppløste sensorer kan stille mye større krav. Ikke minst til optikk og etterbehandling. Og når det gjelder FF vs crop og etterbehandling, synes jeg det på en måte er påfallende at bilder jeg har hatt på trykk fra D700, har vært rett fra kamera-jpg som da eventuelt har fått litt touch-up av grafiker. Ikke fordi RAW-filer mangler eller det ikke ville vært noe å hente på mer etterarbeid, men fordi den mulige forbedringen vurderes som såpass marginal at det knapt nok ville merkes på sluttproduktet.

 

Det tror jeg ikke ville vært situasjonen hadde jeg brukt D7100.

 

Så til trådtemaet: Jeg har ikke jamført Nikkor 16-35/4 og Tokinas 11-16/2.8 på D7100, men jamført med (en nedslitt) Nikkor 17-35/2.8 blender for blender faller Tokinaen ganske grundig gjennom på pikselnivå på de større åpningene. Så det er nok ikke bare navnet og FF en betaler for når Nikkoren er over dobbelt så dyr ny. Nedblenda, var det mindre forskjell på Nikkoren og Tamron 17-50/2.8, men på full åpning var det ikke noe å diskutere - og det gjaldt såvidt jeg kan se hele det felles zoomområdet 17-35mm.

 

Det kan godt hende eksemplarvariasjon spiller mye inn her: Tokinaen er som sagt skeiv og Tamronen muligens substandard på full åpning, mens det neppe er vanskelig å finne 17-35-eksemplarer som er mindre skarpe. (17-35/2.8 er jo for øvrig slett ikke så glimrende i FF-hjørnene, men her snakker vi om crop.)

 

Så av det jeg har vært borti så langt, er det Nikkorene 14-24/2.8 og 17-55/2.8 DX som sammen med siste modell av Sigmas 50-150/2.8 er de beste kandidatene til en crop-treenighet på Nikon-sida. Men da skal en ut med så mye at en D800 f.eks med f/4-trioen 16-35/4, 24-120/4 og 70-200/4 fortoner seg som et mye bedre valg. Og diverse testresultater indikerer at jeg ikke hadde oppnådd så mye mer med andre crop-modeller tilgjengelige i dag. Så jeg håper tredjepartsprodusentene jobber videre med å heve kvaliteten/brukeligheten på f/2.8-zoomene sine. Sigmas 50-150/2.8 er den eneste jeg har lite å si på kvalitetsmessig, men til gjengjeld nærmer den seg 70-200/2.8-zoomene for FF i størrelse - det kan med fordel krympes

[Sjokoladen]

Så av det jeg har vært borti så langt, er det Nikkorene 14-24/2.8 og 17-55/2.8 DX som sammen med siste modell av Sigmas 50-150/2.8 er de beste kandidatene til en crop-treenighet på Nikon-sida.

 

Hadde heller bytt ut nikon 50-150mm med ein nikkor 70-200mm f4, og 17-55mm med ein 24-70mm og hatt 14-24mm:)

 

Då får ein dekka ifrå 14-200mm

Endret 30. juni 2013 av Sjokoladen

[SNratio]

Hadde heller bytt ut nikon 50-150mm med ein nikkor 70-200mm f4, og 17-55mm med ein 24-70mm og hatt 14-24mm:)

 

Då får ein dekka ifrå 14-200mm

 

Det er et opplagt godt forslag. En får dekka 14-200, meget bra optisk, men en mister f/2.8 i teleenden. Som jeg helst ikke vil gi opp på D7100. Jeg vil jo også si at 24-70/2.8 imponerte meg såpass lite på D5100 (i motsetning til D700, hvor den virkelig var kremoptikk), så jeg har rett og slett ikke tenkt i den banen for D7100. Det blir også litt fiklete rundt 24mm synes jeg - 14-24 er relativt sett dårligst der, mens 24-70 er ganske bra. Men det er jo ulike bruksområder.

 

Sigmas 50-150/2.8 er temmelig bra på 150mm litt nedblenda, se f.eks lenstip.com sin test http://www.lenstip.c...resolution.html

Derfor når en i praksis omtrent 200mm greit med litt cropping på D7100 - den store fordelen til Nikkoren (ved sida av at den er lettere og mye mer håndterlig) er at den også tillater kraftig cropping på D7100, så det kan til og med hende at forskjellen i rekkevidde i praksis øker.

 

Men altså, VR/OS/IS/VC stanser verken folk eller dyr i skumringen eller ellers, derfor er det 70-200/2.8-Nikkorene jeg synes det er mest aktuelt å jamføre med. Og setter en opp 70-200/2.8 VR I brukt mot Sigmaen ny, kan det være gode grunner til å velge Nikkoren.

 

Men for meg, som synes 14-24,24-70 og 70-200 er veldig bra brennviddesammensetning på FF, blir 11-16, 17-50 og 50-150 det som passer best på crop. Og en kan evt sette på en 1.4x TC, så får en 70-210/4 - også på FF faktisk. Nødløsninger kan også være løsninger i blant..

[SNratio]

Litt oppdatering:

Mens jeg synes Tamrons gamle gode 17-50/2.8 har stått seg veldig (overraskende) bra i praktisk bruk, er det andre dimensjoner over Sigmas nye 18-35/1.8. Den er fullt brukbar helt fra f/1.8, og på topp omkring f/4, dermed blir det i praksis mye å jobbe i dette området dersom en ikke spesielt trenger mer dybdeskarphet. Objektivet er også ganske bra mot uendelig, sånn at det virkelig kan brukes som all-round, og med litt veloverveid cropping blir ikke tapet av intervallet 35-50 mm så voldsomt.

 

Uttrykket "bag of primes" er brukt, og det er på mange måter treffende.

 

Jeg er rett og slett veldig imponert over dette obektivet, og skulle ønske Sigma fulgte opp med noe tilsvarende på f.eks. 35-80mm. Denne forsvarer iallfall plassen i en holy trinity med glans.

[Trondster]

Sigma 18-35/1.8 er så bra at fullframebrukere blir misunnelige!

[SNratio]

Sigma 18-35/1.8 er så bra at fullframebrukere blir misunnelige!

Ja, jeg ser f.eks. at folk som bruker D7100 som backupkamera for D800(E) kjøper det, og får et objektiv som kan funke tilsvarende både 27/1.8, 35/1.8 og 50/1.8 på FF, med noe større DOF - som ikke alltid er noen ulempe. Opp til ISO 400 er det jo ikke all verden til forskjell mellom FF og crop ved vanlige eksponeringer. Dermed kan f.eks. en crop-eksponering på ISO 200 og f/1.8 fort bli vel så bra som en FF-eksponering på ISO 400 og f/2.8.Og når Sigmas zoom relativt sett er mye bedre på full åpning enn de fleste standardzoomer, har vi elementer av game changing her. synes jeg.

 

For min egen del er kanskje 24/35-problematikken aller viktigst: Jeg har brukt 35 mm som standardbrennvidde på FF, men har ikke funnet noen 24 mm som kunne fungere tilsvarende på DX. Prøvde, men ga opp og bytta inn Sigmas 24/1.8 f.eks. Og Nikons 28/1.8 blir både for trang og for lite skarp på 24MP crop-sensor. (Den er ganske så bra på 16 MP.) Så iallfall inntil jeg eventuelt går for fullt tilbake på FF igjen, har Nikon mista et mulig salg av en 24/1.8 til meg :-)

 

Teknisk sett, er det jo mulig å bruke en "omvendt teleconverter" på en ganske generell måte og gjøre en FF 2.8-zoom om til en crop (ca) 1.8-zoom. Da blir f.eks. 24-70-standardzoomen til en 16-47-crop-zoom etc. Bl.a. Olympus har brukt denne typen teknikk på 4/3-optikk. Men det blir jo ikke bedre enn utgangspunktet, og Sigma ser ut til å ha gått en litt annen vei med konstruksjonen av 18-35. Iflg intervju med designeren på lenstip.com har de ikke konkrete planer om oppfølgere nå, men det blir vurdert. Tror veldig mange ville kaste seg over en 35-85/1.8 hvis den er like bra som 18-35. Og hvis Sigma kronte verket med en tilsvarende 50-135/2, ville virkelig premissene være varig endra. Slike objektiver på en 16MP D400 ville kunne konkurrere med veldig mye.

Endret 3. november 2013 av SNratio

[Cilleron]

Skal man ha en crop-versjon av en holy trinity - bør man ikke da dekke noenlunde den samme bildevinkelen? Som da burde resultere i å få dekket 8/10 mm til 125/135 mm?

[SNratio]

Skal man ha en crop-versjon av en holy trinity - bør man ikke da dekke noenlunde den samme bildevinkelen? Som da burde resultere i å få dekket 8/10 mm til 125/135 mm?

Jo - men funksjonsmessig kan det være vel så viktig å ha noenlunde god lysstyrke på plass. Brennviddemessig kvalifiserer jo f.eks. Sigmas 10-20mm/4-5.6, men oppførselen bir jo helt ulik 14-24/2.8 eller 17-35/2.8 på FF. Egentlig burde jo crop-optikken være mer lyssterk, men i praksis har den som regel ikke vært det. Så funksjonsmessig, synes jeg at det bare er Tokinas 11-16/2.8 som er i nærheten i vidvinkelområdet. Og det er synd, for med konkurranse hadde neppe Tokina nøyd seg med den kosmetiske oppgraderingen da de lanserte versjonen med fokusmotor. I dag er vidvinkel med motivisolasjon en av attraksjonene med FF.