Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Hvordan overkomme frykt for blod, sprøyter etc.?


Anbefalte innlegg

Jeg ble sendt hjem :hrm:

 

Haha neida, men jeg gikk jo inn dit, og ville gjerne snakke med sjefssykepleieren, og jeg forklarte situasjonen for henne, og da sa hun at hun ville jeg skulle dra hjem, og forberede meg mentalt helt til jeg følte meg 100% klar - da kunne jeg komme tilbake og gi blod. Hun ville nemlig ikke ha besvimede pasienter der :p Så får bruke kvelden på å se på "Saw"-filmene da, og håpe at jeg blir litt tøffere etter det :laugh:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg ble sendt hjem :hrm:

 

Haha neida, men jeg gikk jo inn dit, og ville gjerne snakke med sjefssykepleieren, og jeg forklarte situasjonen for henne, og da sa hun at hun ville jeg skulle dra hjem, og forberede meg mentalt helt til jeg følte meg 100% klar - da kunne jeg komme tilbake og gi blod. Hun ville nemlig ikke ha besvimede pasienter der :p Så får bruke kvelden på å se på "Saw"-filmene da, og håpe at jeg blir litt tøffere etter det :laugh:

Du må ikke tro at du kan bli 100% klar. Det er liksom meningen at det skal være en utfordring. Jeg skjønner forøvrig ikke at det skal være et så stort problem at du besvimer? Det er jo sånn som skjer innimellom.

Lenke til kommentar

Haha, jo faktisk!! De gangen jeg har tatt blodprøver hos legen så har jeg måttet ligge på sofaen der i 1 time eller noe sånn før jeg ble bra igjen og kunne gå derfra :p

Oi, nå er jeg overrasket. Trodde du var skikkelig tøffing. Det var jo en helt ekstrem reaksjon. :ohmy: Hvordan reagerer du hvis du kutter deg i fingeren da?

 

Som regel så er "kuren" for diverse frykter å utsette deg for den til du klarer å takle den. Men det kan være vanskelig og er sett ikke fort gjort. Kanskje venne deg til å de ditt eget blod i trygge omgivelser. Var nervøs for blodprøver og slikt før, og de første gangene hjalp det å ikke se på, og heller tenke på andre ting. Etter hvert utfordret jeg meg selv gradvis ved å tvinge meg selv til å se på både stikket og tappingen av mitt eget blod. Har nå tatt hundretalls blodprøver og det påvirker meg ikke noe. Har til og med sett en ekte obduksjon. Var nok ikke like følsom for det som du er da.

 

Må nok bare prøve deg frem og venne deg til synet av blod og sprøyter, prøve å tenke at det ikke er noe farlig. Kanskje klarer du det.Lykke til. :)

Lenke til kommentar

Oi, nå er jeg overrasket. Trodde du var skikkelig tøffing. Det var jo en helt ekstrem reaksjon. :ohmy: Hvordan reagerer du hvis du kutter deg i fingeren da?

 

Som regel så er "kuren" for diverse frykter å utsette deg for den til du klarer å takle den. Men det kan være vanskelig og er sett ikke fort gjort. Kanskje venne deg til å de ditt eget blod i trygge omgivelser. Var nervøs for blodprøver og slikt før, og de første gangene hjalp det å ikke se på, og heller tenke på andre ting. Etter hvert utfordret jeg meg selv gradvis ved å tvinge meg selv til å se på både stikket og tappingen av mitt eget blod. Har nå tatt hundretalls blodprøver og det påvirker meg ikke noe. Har til og med sett en ekte obduksjon. Var nok ikke like følsom for det som du er da.

 

Må nok bare prøve deg frem og venne deg til synet av blod og sprøyter, prøve å tenke at det ikke er noe farlig. Kanskje klarer du det.Lykke til. :)

Uff nei desverre, når det kommer til blod og slikt er jeg en svekling. Hehe, sist gang jeg kuttet meg i fingeren så måtte jeg bli bært til senga, fordi det var rett før jeg gikk i bakken.

 

Men nå får jeg jo ikke lov til å gi blod, så vet ikke hvilke andre muligheter jeg har?

 

Ja må prøve det. Tusen takk! :)

Lenke til kommentar

 

Uff nei desverre, når det kommer til blod og slikt er jeg en svekling. Hehe, sist gang jeg kuttet meg i fingeren så måtte jeg bli bært til senga, fordi det var rett før jeg gikk i bakken.

 

Men nå får jeg jo ikke lov til å gi blod, så vet ikke hvilke andre muligheter jeg har?

 

Ja må prøve det. Tusen takk! :)

Si du vil gjøre det uansett. Se om de går med på det. Fortell dem at du er redd for å svime av, og spør dem om råd hvis de ikke skulle gå med på det. Det er synd at du ble avvist sist gang. Det krevde sikkert en del mot!

Lenke til kommentar

Si du vil gjøre det uansett. Se om de går med på det. Fortell dem at du er redd for å svime av, og spør dem om råd hvis de ikke skulle gå med på det. Det er synd at du ble avvist sist gang. Det krevde sikkert en del mot!

Jeg kan godt prøve igjen til uka. :)

Jo takk for den, faktisk så hadde jeg løpt meg halvt i hjel på tredemølla rett før jeg dro dit, i den håp at jeg skulle være så sliten at jeg ble likegyldig til hva de gjorde. Men viktig å merke seg: Man skal IKKE være sliten når man gir blod(en av reglene). Så vet folk det hvis det er noen andre som vil prøve seg :p

Du kan jo lese litt her: http://www.forskning...november/304274

 

Personlig så er jeg ikke så glad i mitt eget blod dersom jeg har kuttet meg dypt. Jeg har derimot ikke noe i mot å slakte vilt, siden dette er noe jeg har vokst opp med.

Takk, skal ta en kikk :)

Stikke deg selv i fingeren ned en synål? :p

Må ikke drive med selvskading her :O Men tror faktisk ikke det hadde vært så ille :p

Lenke til kommentar

Som med alle andre frykt/angstreaksjoner er gradvis eksponering det som fungerer best. Finn ut hvor terskelen din er, altså hvor grensa går, mtp. hva du håndterer og utsett deg for ubehaget inntil kroppen tilvennes dette. Deretter går du steget videre, gjentar eksponeringen til kroppen tilvennes, osv. Mens du gjør dette fokuserer du på at dette ikke er farlig, samt å sørge for å puste rolig.

 

Har hatt noe av det samme selv, dog i langt mildere grad enn TS, og sørger for å eksponere meg med nogenlunde jevne mellomrom. For meg fungerer ikke skrekk-/splatterfilmer - hjernen min skjønner så altfor godt at dette ikke er "the real deal" - så jeg tyr heller til dokumentarer om krigs/traumekirurgi o.l. Pent er det ikke, men man lærer jo et og annet i samme slengen. Hvorfor gjør jeg dette? Først og fremst fordi det er greit å kjenne på kroppen selv at metoden fungerer, men har også et ønske om å ikke bli pasifisert/panisk hvis jeg nå en eller annen gang skulle komme opp i en bilulykke e.l.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det vil jeg mene at avhenger veldig av graden av fobi og type fryktrespons personen lider av. TS her beskriver jo å svime av. Hvordan kan han registrere de nye erfaringene, som jo er det sentrale, hvis han ikke er ved bevissthet? Det er derfor jeg snakker om "terskelen" - han må finne ut hvor langt han kan presse seg før "det går i sort". Ingen bevissthet = ingen ny læring.

Lenke til kommentar

Det vil jeg mene at avhenger veldig av graden av fobi og type fryktrespons personen lider av. TS her beskriver jo å svime av. Hvordan kan han registrere de nye erfaringene, som jo er det sentrale, hvis han ikke er ved bevissthet? Det er derfor jeg snakker om "terskelen" - han må finne ut hvor langt han kan presse seg før "det går i sort". Ingen bevissthet = ingen ny læring.

Jeg er en "hun" :p

Men jo, jeg skal prøve ut litt av det du sier, takk for svar!!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...