Bør jeg være glad for det jeg allerede har, eller bør jeg skifte vgs?

[Nux]

Heisann! Jeg er en gutt som nettopp avsluttet 1.året med 5.0 i snitt på en privatskole. Jeg tror mitt snitt var nest høyest i klassen min dette året. Det har gått opp for meg at jeg må bygge opp det sosiale, for der kunne jeg trenge et løft.

 

Jeg hadde egentlig ikke mange venner i klassen jeg gikk i. Jeg hadde en fast venn som satt ved siden av meg, kunne snakke med han hele tiden, han var ikke sammen med veldig mange selv. Men folk i klassen kunne komme bort og si hei, eller spørre ham om noe. Også kunne jeg snakke med 2-3 andre av og til. Problemet var at det var for lite gutter i klassen jeg gikk i. Jeg hadde på en måte aldri snakket med jenter før. Det var ikke helt det samme. jeg ble litt nervøs hvis jeg skulle snakke med motsatt kjønn.

 

 

Jeg hadde kunne komme til å slå av en liten prat med folk i parallell klassen, både jenter og gutter. Men i klassen var jeg mislykket. Jeg tror det er en fordel å være høy. Guttene i klassen er veldig høye, han jeg er fast venn med er bitte litt mindre i høyde. Men vi begge har normal høyde tror jeg, ikke for høyt, ikke for lavt.Hvis du først blir kjent med meg blir jeg veldig åpen.

 

På slutten av året endret jeg stil, billige, men stilige klær, converse sko. Likte det faktisk

 

Men da kommer egentlig spørsmålet. Bør jeg være glad for det jeg allerede har? Eller har jeg sjans til å få venner, både gutte og jente, hvis jeg bytter skole? Jeg er en viljestyrt person, jeg kan faktisk gjøre HVA som HELST selvom jeg er pissredd, eller nervøs. Så lenge viljen er der. Så jeg kan gå bort til folk, å prøve å få til noe, men jeg tror ikke jeg er veldig flink til det. Jeg gjør det allikevel. Eksempel på min vilje: Jeg opplevde denne "viljen" mange ganger i år, gikk bort til jenta jeg likte to ganger, og bare startet å prate/spørre. Husker det var kleint begge gangene, det var alltid et eller annet. Jeg klarte ikke engang å si navnet hennes når jeg skulle si "Hei -navn-" . Det ble veldig sånn rart tonefall, så jeg måtte si det tre ganger før jeg sa det riktig. Så nervøs var jeg. Men jeg ville ikke avslutte samtalen der, så jeg bare la det bak meg, og bare fortsatte å spørre om en matte oppgave. På facechat har jeg skrevet et avsnitt om at jeg liker henne ... osv uten at det nødvendigvis gjorde meg mer nervøs i klassen, tenkte bare ikke over at jeg hadde gjort det, og at hun visste at jeg likte henne. Jeg gikk fra 4.3 til 5.0 fra 10 til 1.vgs, nest best i klassen. Det var virkelig et viljekick. Jeg jobbet veldig hardt.

 

Målet mitt er å bli likt av folk på den nye skolen, men da dukker da det også opp en ny utfordring. Siden det er snakk om vg2, kjenner alle hverandre. Og jeg blir den eneste alene. Spørsmålet er hvorvidt folk i klassen vil ha venner, når de allerede er venner. Det blir som gambling.

 

Hva synes du jeg bør gjøre? Bytte eller være igjen? Snittet vil selvfølgelig gå ned, men jeg skal jobbe så hardt jeg kan. Jeg vil ha folk jeg kan gjøre ting med på fritiden. Det har jeg ikke i nåværende klasse. Jeg går studiespesialisering. Skolen jeg har mulighet til å starte på har et snitt på 4.5. jeg tenker på dette hver eneste dag. Jeg er en snill person(personlighet).

Endret 26. juni 2013 av Mrfantastic

[€uropa]

Jeg tror ikke at det vil hjelpe å bytte skole. Problemet er ikke klassen din, men deg selv. Du sier ikke så mye om hva du har gjort eller ikke gjort for å bli kjent med folk, men jeg tipper at du ikke har tatt mye initiativ selv. Det fungerer dårlig å sitte og vente på at folk skal ta kontakt med deg.

 

Jeg rettet en skrivefeil.

Endret 26. juni 2013 av Zarac

[martin1d]

Om jeg var deg ville jeg satset på å fortsette på den samme skolen, jeg ville trodd at det er mye lettere å bli kjent med folk i parallel klassene enn å starte på en skole der alle kjenner hverandre.

[Nux]

Jeg tror ikke at det vil hjelpe å bytte skole. Problemet er ikke klassen din, men deg selv. Du sier ikke så mye om hva du har gjort eller ikke gjort for å bli kjent med folk, men jeg tipper at du ikke har tatt mye initiativ selv. Det fungerer dårlig å sitte og vente på at folk skal ta kontakt med deg.

 

Jeg rettet en skrivefeil.

Jeg vil ikke si at det er helt korrekt. Jeg husker i begynnelsen av skoleåret var jeg den som tok initiativet mest. Jeg rekket opp hånden, snakket med folk rundt meg, gjorde alt jeg kunne for å få meg venner. Dette fikk jeg ros for av læreren. Også når vi hadde muligheten til å bli kjent med hverandre prøvde jeg å snakke med folk. Jeg deltok til og med på sånn kurs i sommerferien der de som hadde tid kunne få hjelp med matte. Jeg husker jeg prøvde å få i gang samtaler, snakke med noen, bli kjent.

 

noen dager etter skolestart ble jeg fast venn med denne gutten, derfor ble initiativet mindre. Men jeg tror hovedproblemet her var at noen folk kjente hverandre allerede. Det var spessielt to personer som ikke helt likte meg, også når to andre personer som var kjent med hverandre fra før av ble venner med disse, mistet jeg mye av den sosiale statusen. Hun ene ville jo ikke engang snakke med meg, hun svarte ikke hvis jeg spurte om noe, eller lo hvis jeg sa et eller annet for å få det til å virke dumt. Husker jeg gikk bort til en annen jente for å snakke med henne(hun kjente hun som ikke likte meg fra før av), jeg satt meg ved siden av, plutselig sier "jenta som ikke likte meg" jenta, "jeg går bort til, for jeg vil ikke sitte sammen med han " lavt. Dermed går hun til noen andre, også forteller hun dem at jeg sitter der. Også roper en annen dum jente "hvorfor sitter du der?"

 

Men ellers er guttene veldig hyggelige i klassen, kan på en måte snakke, og ha det trivelig, så de er ikke problemet. Kan til og med sette meg sammen med guttene uten at det skaper problemer. Klassen er på en måte delt opp i grupper, der det er forskjellige jentegrupper som er spessielt sammen med hverandre. Hvis jeg på en måte nå går bort til en av gruppene, blir det veldig rart, dessuten vil kommer "de to som ikke liker meg" bare starte å baksnakke meg, om hvorfor jeg sitter med dem, og ikke med han jeg pleier å sitte med.

 

Jeg tror jeg har tatt for mye initiativ sånn at jeg ser "desperat" ut?

Nå som alle er kjent i denne klassen er situasjonen er veldig vanskelig. Hva bør jeg gjøre Zarac?

Endret 27. juni 2013 av Mrfantastic

[€uropa]

Det høres ut som en normal klasse og de fleste vil kjenne hverandre på en ny skole. Du bør heller bli på den skolen, holde på de vennene du har og finne en måte å omgås jentene på. Det er vel flere enn din klasse på skolen også? Du kan bli kjent med folk i andre klasser.

[Nux]

Det høres ut som en normal klasse og de fleste vil kjenne hverandre på en ny skole. Du bør heller bli på den skolen, holde på de vennene du har og finne en måte å omgås jentene på. Det er vel flere enn din klasse på skolen også? Du kan bli kjent med folk i andre klasser.

Men det blir ikke helt det samme Zarac. Jeg er nesten bundet til en god venn, han er jeg med 90% av skoledagen. Det blir jo rart hvis plutselig jeg skiller meg fra han, og starter å oppholde meg med abdre folk. Men har du opplevd noen gang å bytte i Vg2? Hva hvis der venter meg noe bra ? Hvordan er det egentlig, folk er jo sikkert venner på en ny skole, men hva er sannsynligheten for at du passer inn, og får mange venner for det?

[Nux]

Hvis denne gode vennen av meg ikke er på skolen er livet et helvete. Jeg sitter for meg selv hele skoledagen(hvis ikke fag som matte, språk,). Det at han ikke er på skolen er det verste jeg vet. Jeg hater å oppleve det, det gjør så utrolig vondt å ikke være med noen i klassen en hel skoledag.

[€uropa]

Jeg byttet ikke skole i løpet av videregående, men før Vg1 flyttet jeg til en ny by i et annet fylke der jeg ikke kjente noen, men alle i den nye klassen min kjente noen. For alt jeg vet er det mulig at gresset er grønnere på den andre siden og at alle på en ny skole vil ta deg imot med åpne armer og være kjempehyggelige, men sannsynligvis er den nye skolen lik de fleste andre. Det vil si at elevene har dannet grupper og at mangeav dem vil avvise nye personer.

 

Nei, det er ingenting rart i å prøve å omgås andre enn den ene vennen din. Du må ikke velge mellom ham og alle andre. Det er helt normalt og bare sunt å snakke og henge med forskjellige mennesker.

[Verbal Hologram]

Problemet er definitivt høyden din, analysert teksten nøye. Hadde du vært typ 2 cm høyere hadde det gått bra. Vil anbefale en av disse som du setter under skoen:

 

 

 

 

 

 

Eventuelt kan du legge kompleksene dine bak deg, det er det som hindrer deg i å få en venn. Du har lav selvtillit og guarden hele tiden oppe. Bare vær naturlig, en person som bare er seg selv legger ikke merke til halvparten av de tingene du legger merke til. Bytte skole vil ikke hjelpe du må lære deg å ta livet som det kommer.

[Nux]

Jeg byttet ikke skole i løpet av videregående, men før Vg1 flyttet jeg til en ny by i et annet fylke der jeg ikke kjente noen, men alle i den nye klassen min kjente noen. For alt jeg vet er det mulig at gresset er grønnere på den andre siden og at alle på en ny skole vil ta deg imot med åpne armer og være kjempehyggelige, men sannsynligvis er den nye skolen lik de fleste andre. Det vil si at elevene har dannet grupper og at mangeav dem vil avvise nye personer.

 

Nei, det er ingenting rart i å prøve å omgås andre enn den ene vennen din. Du må ikke velge mellom ham og alle andre. Det er helt normalt og bare sunt å snakke og henge med forskjellige mennesker.

Men problemet er at hvis jeg ikke bytter skole, vil det bli vannskelig å finne noen som vil henge sammen i fritiden. Jeg har prøvd å innlede en samtale om å bli med på et eller annet med vennen min. Men han antar at jeg har mange å være med, også har han selv andre venner å være sammen med.

 

Ellers vil det være utrolig vannsklig å bli invitert på noe av jentene, da blir jo jeg den eneste gutten, og da må jeg jo skille meg ut. Dette er utrolig vannskelig

 

Jeg byttet ikke skole i løpet av videregående, men før Vg1 flyttet jeg til en ny by i et annet fylke der jeg ikke kjente noen, men alle i den nye klassen min kjente noen. For alt jeg vet er det mulig at gresset er grønnere på den andre siden og at alle på en ny skole vil ta deg imot med åpne armer og være kjempehyggelige, men sannsynligvis er den nye skolen lik de fleste andre. Det vil si at elevene har dannet grupper og at mangeav dem vil avvise nye personer.

 

Nei, det er ingenting rart i å prøve å omgås andre enn den ene vennen din. Du må ikke velge mellom ham og alle andre. Det er helt normalt og bare sunt å snakke og henge med forskjellige mennesker.

Men problemet er at hvis jeg ikke bytter skole, vil det bli vannskelig å finne noen som vil henge sammen i fritiden. Jeg har prøvd å innlede en samtale om å bli med på et eller annet med vennen min. Men han antar at jeg har mange å være med, også har han selv andre venner å være sammen med.

 

Ellers vil det være utrolig vannsklig å bli invitert på noe av jentene, da blir jo jeg den eneste gutten, og da må jeg jo skille meg ut. Dette er utrolig vannskelig

[€uropa]

Ikke vær fullstendig avhengig av den ene vennen din. Prat med flere mennesker. Hvis hver eneste jente på skolen har noe imot deg, noe ikke tror, så er det fortsatt gutter du kan snakke med og bli venner med.

 

For all del. Bytt skole hvis du vil. Det er ditt valg.

[Nux]

Det er jo ikke for ofte jeg møter noen fra en annen klasse. Og jeg kan jo ikke bare gå plutselig bort til en helt random for å spørre om navnet hans og hvordan det går med han/hun.

[€uropa]

Det trenger ikke å være formelt. Det dukker opp mange situasjoner hvor det er helt naturlig å prate med nye mennesker. Bestekompisen din kjenner kanskje folk i en annen klasse? Hvis dere for eksempel sitter i kantina, så ser kanskje han en annen bekjent som setter seg ned ved dere. Da sitter jo dere, tidligere helt ukjente, ved samme bord med en felles venn og da er det lett å veksle noen setninger. Når du begynner i vg2 skal du også ha valgfag med elever fra parallellklassene dine. Da er det lett å begynne å prate om faget eller bare småprate om andre ting når du sitter ved siden av en annen person.

 

Jeg vil gå tilbake til noe du sa i det første innlegget, altså

"Eksempel på min vilje: Jeg opplevde denne "viljen" mange ganger i år, gikk bort til jenta jeg likte to ganger, og bare startet å prate/spørre. Husker det var kleint begge gangene, det var alltid et eller annet. Jeg klarte ikke engang å si navnet hennes når jeg skulle si "Hei -navn-" . Det ble veldig sånn rart tonefall, så jeg måtte si det tre ganger før jeg sa det riktig. Så nervøs var jeg. Men jeg ville ikke avslutte samtalen der, så jeg bare la det bak meg, og bare fortsatte å spørre om en matte oppgave."

 

Det er absolutt bra at du forsøker å prate med folk og jenter, men slik du skriver det framstår du svært usikker. Det merker folk og spesielt jenter når du prater med dem. Jeg skjønner jo at det er skummelt. Jeg og mange andre har vært livredde for jenter en gang. Men prøv å ta deg sammen og vær normalt selvsikker når du kaster deg inn i det.

 

Dette her er heller ikke så bra

"På facechat har jeg skrevet et avsnitt om at jeg liker henne ..."

 

Å skrive kjærlighetsbrev til ei jente du så vidt har snakket med to ganger faller aldri i god jord på videregående. Hun vil ikke like deg noe bedre og du blir bare oppfattet som sosialt taktløs. Du har altså litt forbedringspotensiale når det gjelder atferden din.

[djgudleif]

Ingenting skjer på 1.året. På sisteåret er du nok med i "gjengen".

[Nux]

...

 

Hvordan skal jeg bygge opp selvtilliten? Det gjør man ihvertfall ikke på en dag, etter hva jeg har erfart ...

[Verbal Hologram]

Hvordan skal jeg bygge opp selvtilliten? Det gjør man ihvertfall ikke på en dag, etter hva jeg har erfart ...

 

Tren, når du begynner å bygge muskler skal jeg love deg at graden av narsisme øker betraktelig.

[€uropa]

Hvordan skal jeg bygge opp selvtilliten? Det gjør man ihvertfall ikke på en dag, etter hva jeg har erfart ...

 

Det finnes ikke noen fasit. Som Verbal Hologram sier, så kan du for eksempel bygge muskler. Gjør ting som du (for øyeblikket) er ukomfortabel med?