Kroppen består av materie, derfor finnes ikke liv etter døden

[Slimda]

Ja, er enig i at det er viktig å vite hva eller hvem Gud er.

 

Jeg snakker om den treenige Gud, som beskrevet i Bibelen. Det blir kristendom ja. Om du velger å se på det som en energi eller kraft har ikke så mye å si.

Riktig, den kristne guden. Av nysgjerrighets grunn, hvorfor kunne det ikke vært noen av de andre gudene?

 

Men ok, over til den kristne guden. Du sier følgende: "...på samme måte som foreldre tar seg av sitt barn og gir det næring, gjør Gud det samme."

- Hva slags næring er det snakk om, her?

Ingen av mine foreldre, besteforeldre, søsken eller slektninger kan huske å ha sett eller hørt den kristne guden gi meg noen form for næring. Derfor kan det ikke være en fysisk form for næring.

 

Gjør jeg det riktig i å anta at du referer til en form for... ufysisk næring? En type spirituell næring? Eller er det noe annet du tenker på?

[tenker]

Riktig, den kristne guden. Av nysgjerrighets grunn, hvorfor kunne det ikke vært noen av de andre gudene?

 

Men ok, over til den kristne guden. Du sier følgende: "...på samme måte som foreldre tar seg av sitt barn og gir det næring, gjør Gud det samme."

- Hva slags næring er det snakk om, her?

Ingen av mine foreldre, besteforeldre, søsken eller slektninger kan huske å ha sett eller hørt den kristne guden gi meg noen form for næring. Derfor kan det ikke være en fysisk form for næring.

 

Gjør jeg det riktig i å anta at du referer til en form for... ufysisk næring? En type spirituell næring? Eller er det noe annet du tenker på?

 

Jeg tenker hovedsaklig på en åndelig form for næring ja. Våre foreldre gir oss fysisk næring så vi skal vokse og klare oss i denne verden. Gud gir oss åndelig næring så vi kan vokse i tro og overvinne ondt, og bli frelst og opplyst. Foreldre kan også gi sine barn åndelig næring.

 

Hvis du tenker på det, er også fysisk næring, mat og klær og lignende, også i utgangspunktet fra Gud, fordi Han legger til rette for det - Han har jo skapt maten.

[Slimda]

Gud gir oss åndelig næring så vi kan vokse i tro og overvinne ondt, og bli frelst og opplyst.

Vokse i tro? Troen på hva?

 

Overvinne ondt sier du, men hva slags onde er det snakk om? Krig og elendighet? Sykdom? Kjønnslemlestelse? Voldtekter? Barnemisbruk? Drap? Hvordan vil i så min tro overvinne dette?

 

Frelst? I følge ordboken, finnes det to definisjoner av ordet:

1. de som tilhører menigheten; de overbeviste

2. som etterledd: som er entusiastisk tilhenger av det som forleddet nevner

Jeg antar du mener at "tilhører menigheten" er den riktige betydningen her. Hvordan kan da denne åndelige næringen få meg inn i en fysisk menighet? Eller er dette også en åndelig menighet?

 

Opplyst? Opplyst om hva da? Jeg har hittil ikke hatt noen som helst problemer med å opplyse meg om diverse emner. Om jeg finner et emne interessant, skaffer jeg meg litteratur for å opplyse meg selv, så hva skal jeg med åndelig næring for å opplyse meg?

Hvis du tenker på det, er også fysisk næring, mat og klær og lignende, også i utgangspunktet fra Gud, fordi Han legger til rette for det - Han har jo skapt maten.

Er det? Når jeg var liten, fikk jeg være med på å plante planter i hagen. De vokste opp av seg selv, helt uten påvirkning. Vel, det regnet på den, og sola skinte, men ut over det, var det ingenting annet som skjedde enn at de vokste. Senere brukte vi de samme plantene i omeletten vår. Gressløk. Kjempegodt, var det.

Men var det Gud som skapte planten? Det kan jo det ikke være, for det var jo jeg som puttet den i jorda, og været som gjorde at den vokset seg større. Eller styrer guden din været også? I så fall, hvorfor er været aldri til å stole på? Kan ikke vi få en værvarsling som fungerer, om det er guden som styrer det?

[Gjest Bruker-245639]

Jeg tenker hovedsaklig på en åndelig form for næring ja. Våre foreldre gir oss fysisk næring så vi skal vokse og klare oss i denne verden. Gud gir oss åndelig næring så vi kan vokse i tro og overvinne ondt, og bli frelst og opplyst. Foreldre kan også gi sine barn åndelig næring.

 

Hvis du tenker på det, er også fysisk næring, mat og klær og lignende, også i utgangspunktet fra Gud, fordi Han legger til rette for det - Han har jo skapt maten.

Tull og fanteri. Det heter placebo-effekt og er i prinsippet en form for selvhypnose. Problemet er alle vrangforestillingene som kommer utav det. Slik som homohat, frykt for stamcelleforskning og genteknologi, kombinert med religiøse idioter i Midtøsten. Den kristne guden er en halspykopatisk sadist. I føle røverhistoriene så lager denne guden verden helt perfekt, men det er så kjedelig så han åpner opp for tet rent helvete og gir menneskene skylda for sine egne mangler. Psykopat heter det. Hele oppførselen og logikken til denne guden er som tatt ut av en lærebok om psykopater. tar null ansvar selv og skylder alt på andre og straffer de som ikke aksepterer at alt er deres feil. Sender avgårde en syndeflod og dreper titusener og sier "Se hva dere fikk meg til å gjøre!" Snakker om å være en gjennomført dass!

 

Nei, en trenger absolutt ingen som helst gud for å være et godt menneske med gode tanker og gode gjerninger. Tvert imot så er det større sjanse for at en opptrer rettferdig og med integritet om en kaster enhver av abrahams religioner på sjøen.

 

Vokse i tro? Troen på hva?

 

Overvinne ondt sier du, men hva slags onde er det snakk om? Krig og elendighet? Sykdom? Kjønnslemlestelse? Voldtekter? Barnemisbruk? Drap? Hvordan vil i så min tro overvinne dette?

 

Frelst? I følge ordboken, finnes det to definisjoner av ordet:

1. de som tilhører menigheten; de overbeviste

2. som etterledd: som er entusiastisk tilhenger av det som forleddet nevner

Jeg antar du mener at "tilhører menigheten" er den riktige betydningen her. Hvordan kan da denne åndelige næringen få meg inn i en fysisk menighet? Eller er dette også en åndelig menighet?

 

Opplyst? Opplyst om hva da? Jeg har hittil ikke hatt noen som helst problemer med å opplyse meg om diverse emner. Om jeg finner et emne interessant, skaffer jeg meg litteratur for å opplyse meg selv, så hva skal jeg med åndelig næring for å opplyse meg?

 

Er det? Når jeg var liten, fikk jeg være med på å plante planter i hagen. De vokste opp av seg selv, helt uten påvirkning. Vel, det regnet på den, og sola skinte, men ut over det, var det ingenting annet som skjedde enn at de vokste. Senere brukte vi de samme plantene i omeletten vår. Gressløk. Kjempegodt, var det.

Men var det Gud som skapte planten? Det kan jo det ikke være, for det var jo jeg som puttet den i jorda, og været som gjorde at den vokset seg større. Eller styrer guden din været også? I så fall, hvorfor er været aldri til å stole på? Kan ikke vi få en værvarsling som fungerer, om det er guden som styrer det?

 

Det heter kjemi og fysikk! Fiffige greier som kan forklares og modelleres rent matematisk.

[Slimda]

Det heter kjemi og fysikk! Fiffige greier som kan forklares og modelleres rent matematisk.

Nei, du sier ikke det lille venn.

[Gjest Bruker-245639]

Nei, du sier ikke det lille venn.

Jo, faktisk

[RWS]

Jeg tenker hovedsaklig på en åndelig form for næring ja. Våre foreldre gir oss fysisk næring så vi skal vokse og klare oss i denne verden.

Før man påstår noe slik ville det ikke vært en god ide å faktisk finne noe som støtter en slik påstand? Så langt er slike "åndelige" ting KUN noe som hører til i den enkeltes fantasi og ikke noe holdbart i det hele tatt, men du kan kanskje bevise at åndelighet ikke finnes i fantasien alene? Ville vært fint om du kunne holdt deg til hva vi faktisk vet og ikke henføre deg til rene fantasier...

 

Gud gir oss åndelig næring så vi kan vokse i tro og overvinne ondt, og bli frelst og opplyst. Foreldre kan også gi sine barn åndelig næring.

Hvordan blir man opplyst ved å tro på bronsealder myter? Hva slags opplysning er det? Og hvordan overvinner man ondt ved å tro på de samme mytene? Spesielt når tro, i sin rene form, er en gedigen faktor for å spre både intoleranse og hat og begrense kjærligheten mennesker i mellom, noe som ikke kan kalles annet enn nettopp ondt, så hvordan bekjemer man ondt med å tro på påstander man ikke kan gjøre rede for? Og hvordan vokser man i tro? Ved å tro på enda flere ubekreftede myter?

 

Merkelig hva religøse evner å tro om seg selv så fort de tror... Ikke bare tror de at de har et redskap til å bekjempe ondskap (i den tro at ondskap er objektiv og statisk og nedskrevet en gang for alle i bronsealder papirene som forteller dem hva de skal tro..), men de tror faktisk at slik ubekreftet tro kan øke deres kunnskap (mens de aldri klarer å forklare hvorfor den "kunnskapen" øker eller hva den kunnskapen er...). Som om ikke dette var nok tror de at å vokse i tro er noe positivt, at ignoranse og uvitenhet er en fin dyd og fatter ikke at de selv er med på å holde seg selv undertrykket ved å gjøre nettopp dette... Gud sier det jo selv, du skal ikke stole på deg selv eller hva som er rasjonellt eller logisk, du skal kaste hjernen din på søpla og følge guds "kunnskap", i den tro at det følger kunnskap med å være ignorant!!

 

På toppen av dette ser religiøse på seg selv som bedre mennesker enn de som ikke tror, eller tror noe annet, det ligger jo i kortene, for de har jo sannheten og alle andre har den ikke.

 

På grunn av dette skjer nettopp det motsatte av hva de tror vil skje, for de ser ned på andre grunnet sin tro, de segregerer andre på grunnlag av sin tro og de vil, gitt at forholdene ligger til rette for det, forsøke å tvinge andre til å tro det samme i den tro at de gjør andre en tjeneste... og intoleranse, hat og innskrenkninger i kjærlighet følger som produkt av dette... Kristendom er ikke kjærlighet, ei helle islam eller noen av de andre religionene som legger bånd på kjærlighet (en mann og en kvinne, punktum!) og som sprer intoleranse (man MÅ gjøre slik og slik fordi det står i en bok) og hat (som jo er utfallet i alle samfunn som lar seg styre av imgainære gude regler, da de rett troende får makt nok til å tvinge andre til å tro det samme...)

 

Religion er kort summert ikke annet enn intoleranse, hat og ødelggelse av intellektet og personlig integritet!

 

 

 

Hvis du tenker på det, er også fysisk næring, mat og klær og lignende, også i utgangspunktet fra Gud, fordi Han legger til rette for det - Han har jo skapt maten.

Da er det på tide at du/dere faktisk beviser at det står en gud bak, hvis ikke er det snart INGEN som tror på disse bronsealder mytene du har din imaginære guden din i fra! Beklager å måtte si det, men det er VIRKELIG stupid å følge noen lover og regler til en gud vi ikke anner om eksisterer, samme hvem gud vi snakker om. Spesielt når de største og mest bestrodde av disse gudene i dag har så utrolig mange stupide påbud og forbud at det ødelegger folks lykke og liv... Da er dette rett og slett bare å kaste på søpla, der disse utdaterte mytene skulle vært for lenge siden... Det du er med på ved å spre disse mytene er å putte hat og intoleranse tilbake til verden, ikke spre kjærlighet som du tror... Så slutt å spre dette, dette er utdatert og ignorant...

[tenker]

Vokse i tro? Troen på hva?

 

Overvinne ondt sier du, men hva slags onde er det snakk om? Krig og elendighet? Sykdom? Kjønnslemlestelse? Voldtekter? Barnemisbruk? Drap? Hvordan vil i så min tro overvinne dette?

 

Frelst? I følge ordboken, finnes det to definisjoner av ordet:

1. de som tilhører menigheten; de overbeviste

2. som etterledd: som er entusiastisk tilhenger av det som forleddet nevner

Jeg antar du mener at "tilhører menigheten" er den riktige betydningen her. Hvordan kan da denne åndelige næringen få meg inn i en fysisk menighet? Eller er dette også en åndelig menighet?

 

Opplyst? Opplyst om hva da? Jeg har hittil ikke hatt noen som helst problemer med å opplyse meg om diverse emner. Om jeg finner et emne interessant, skaffer jeg meg litteratur for å opplyse meg selv, så hva skal jeg med åndelig næring for å opplyse meg?

 

Er det? Når jeg var liten, fikk jeg være med på å plante planter i hagen. De vokste opp av seg selv, helt uten påvirkning. Vel, det regnet på den, og sola skinte, men ut over det, var det ingenting annet som skjedde enn at de vokste. Senere brukte vi de samme plantene i omeletten vår. Gressløk. Kjempegodt, var det.

Men var det Gud som skapte planten? Det kan jo det ikke være, for det var jo jeg som puttet den i jorda, og været som gjorde at den vokset seg større. Eller styrer guden din været også? I så fall, hvorfor er været aldri til å stole på? Kan ikke vi få en værvarsling som fungerer, om det er guden som styrer det?

 

Vokse i troen på Gud, til å få et nærmere forhold til Gud.

 

"Tilhører menigheten" er vel en definisjon, men det menes også å bli befridd, forløst eller reddet. Guds rike har en åndelig menighet ja. Den består av de frelste (de troende).

 

Å bli opplyst er å få forstand på vår utilstrekkelighet, uverdighet og behov for Guds nåde. Det er også å bli opplyst om den rette veien å gå.

 

Gud har skapt prosessen som gjør at planter vokser. Gud lar sola skinne så organismen får energi som medvirker til vekst, og gir tilgang til vann, og næring fra jorda. Et lignende bilde kommer Paulus med hva angår åndelig vekst:

 

"Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst." - 1. Kor. 3;6

 

I så fall, hvorfor er været aldri til å stole på? Kan ikke vi få en værvarsling som fungerer, om det er guden som styrer det?

 

Kanskje de ikke helt vet hva som forårsaker været, at det derfor er vanskelig å forutsi nøyaktig.

[RWS]

Vokse i troen på Gud, til å få et nærmere forhold til Gud.

Ved å tro mer blindt?

 

 

Å bli opplyst er å få forstand på vår utilstrekkelighet, uverdighet og behov for Guds nåde.

Å bli "opplyst" i kristen forstand fremstår for meg som å dra over seg en ikke-eksisterende sykdom der frelse, altså troen på en mytisk person ved navn jesus, er eneste utvei ut av "sykdommen"...

 

Derfor velger jeg å forbli frisk istedenfor å innbilde meg at jeg trenger denne "kuren" av en jesus..

 

 

Det er også å bli opplyst om den rette veien å gå.

Og det er inn i enda mer ignorant tro, tro på noe det ikke er klart å fremvise et eneste bevis for i løpet av de to tusen årene... Fornuftig? Nope...

 

Gud har skapt prosessen som gjør at planter vokser. Gud lar sola skinne så organismen får energi som medvirker til vekst, og gir tilgang til vann, og næring fra jorda. Et lignende bilde kommer Paulus med hva angår åndelig vekst: "Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst." - 1. Kor. 3;6

Hadde du vært ærlig ville du sett at dette du her postitulerer kun er påstander og påstander alene... Hvorfor skal jeg tro på slike påstander?

 

Kanskje de ikke helt vet hva som forårsaker været, at det derfor er vanskelig å forutsi nøyaktig.

Det rare med dere kristne er at dere priser herren for legens verk og lignende ting, gud får alltid æren når det ikke er noe som tyder på at han fortjener den, men så fort det er snakk om skyld for guden deres så er det mennesker som er feilbarige.. og som ikke vet nok.... Syntes denne guden din er fryktelig dårlig til å kommunisere jeg...

[tenker]

Ved å tro mer blindt?

 

 

Å bli "opplyst" i kristen forstand fremstår for meg som å dra over seg en ikke-eksisterende sykdom der frelse, altså troen på en mytisk person ved navn jesus, er eneste utvei ut av "sykdommen"...

 

Derfor velger jeg å forbli frisk istedenfor å innbilde meg at jeg trenger denne "kuren" av en jesus..

 

 

Og det er inn i enda mer ignorant tro, tro på noe det ikke er klart å fremvise et eneste bevis for i løpet av de to tusen årene... Fornuftig? Nope...

 

Hadde du vært ærlig ville du sett at dette du her postitulerer kun er påstander og påstander alene... Hvorfor skal jeg tro på slike påstander?

 

Det rare med dere kristne er at dere priser herren for legens verk og lignende ting, gud får alltid æren når det ikke er noe som tyder på at han fortjener den, men så fort det er snakk om skyld for guden deres så er det mennesker som er feilbarige.. og som ikke vet nok.... Syntes denne guden din er fryktelig dårlig til å kommunisere jeg...

 

Hvorfor skal jeg diskutere (eller krangle) med deg (eller andre med samme sinn)? Ifølge deg selv tror du jo ikke på dette. Må spørre meg hvorfor du leser det i det hele tatt, og kommenterer.

 

Du kan ikke forstå det som er viktig om du ikke har et ønske om å forstå. Da forblir du uopplyst enn så lenge du mangler dette ønsket.

 

Kommer uansett til å være litt opptatt framover, så jeg får se hva jeg setter av med tid til kommentarer i tråden ellers.

[Abigor]

Hvis du har et ønske om å forstå så kan du forstå det som er viktig. Da blir du opplyst selv om mange kristne ikke ønsker det.

[tenker]

Før man påstår noe slik ville det ikke vært en god ide å faktisk finne noe som støtter en slik påstand?

 

Det er ikke påstander som kastes ut, fordi Gud gir Den Hellige Ånd som et vitne om at de tingene jeg nevner om Gud, er sant. Men jeg kan ikke gi andre Den Hellige Ånd hvis de selv ikke søker den. Man må søke den selv, men det jeg håper å gjøre, er å hjelpe til.

[EvilSeagull]

Dette er noe som virkelig fascinerer meg. Ikke spørsmålet hvorvidt det finnes et liv etter døden. Men hvordan noen overhodet kan TRO at det gjør det.

 

Det er ingen som setter spørsmålstegn ved at materie består av atomer. Og at disse danner bindinger ut fra balansen mellom elektroner og hvor mange skall som er fyllt opp av elektroner. Dette er for meg den virkelig mystikken! Skal noen tro på Gud så må det være her man faktisk har grunnlag for å si til Vitenskapen at "her vet dere ikke alt som trengs å vite".

 

Vitenskapen vet meget godt at disse tingene eksisterer, og det er når man prøver å forstå hvordan dette henger sammen at forskningen i dag kommer for kort. Derfor finnes anlegget CERN blant annet, fordi de forsøker å finne ut av disse tingene. Hva er det som gjør at disse stoffene reagerer på den måten de gjør, og danner bindinger.

 

Dette er jo egentlig ungdomsskolenivå i naturfag. Der var det ingen som satte spørsmålstegn ved det man lærte. Det er ingen tvil om at disse tingene er sant. For min del, jeg er ingen ekspert i disse tingene, men man trenger faktisk ikke mer kunnskap enn ungdomsskolenivå i naturfag for å sette ting i sammenheng.

 

Når vi vet at disse tingene stemmer, ja da må man bare anta at kroppene våre består av samme bindingene. Og det gjør de også, kroppene våre består av nøyaktig samme materialer som finnes i verdensrommet:

 

 

 

Ingenting her er noe ekstraordinært sånn sett. Vi består av disse stoffene. Ikke bare vi, men alle dyr, planter og alt som lever. Så ved å bruke dette som bakgrunn må vi jo anta at disse stoffene er viktige for at vi lever?

 

Vi har også organer, som har spesifikke funksjoner som sørger for at organismen får de stoffene den trenger for å leve. Vi har en hjerne som er meget mystisk enda, men forskerne vet at den har spesifikke områder som danner bevisstheten vår, vår illusjon av fri vilje, språk, forståelse, snakking, hørsel og alle sanser. Ingen setter spørsmålstegn ved dette i dag, eller? Om en person får hjerneslag så mister vedkommende som oftest evnen til å prate og skrive. Hvorfor? Jo, fordi området i hjernen som har med dette å gjøre dør.

 

Ok, da fortsetter vi med denne informasjonen som bakgrunn og stiller spørsmålet: "Hva er forskjellen på noe levende og noe ikke-levende"?

 

Hvorfor lever jeg, men ikke en stein? Jeg lever fordi jeg består av celler som igjen består av kjemiske stoffer som reagerer med hverandre. De gjør dette fordi de får tilførsel av andre stoffer som sørger for at det er en kjemisk reaksjon i kjernen av cellene. Uten dette reaksjonen lever ikke cellen. Denne energien tilføres ved at jeg spiser og drikker.

 

Med all denne informasjonen som bakgrunn, hvordan er det mulig å tro at liv etter døden er mulig? Da forkaster man alt jeg har skrevet ovenfor, fordi dersom liv etter døden skulle være mulig så trengs ikke hjernen, kroppen trengs heller ikke og hele den balansen er meningsløs.

 

Dette er det som kanskje plager meg mest i slike diskusjoner. Det er visse ting i Vitenskapen som ingen setter spørsmålstegn ved, med liv etter døden, det virker mulig. Det de ikke innser er at disse nuller ut hverandre. Skulle liv etter døden være mulig så burde haugevis av annet IKKE være mulig. Som vi VET er mulig.

 

Edit: Det er helt sikkert noen her med høyere nivå enn ungdomsskole i naturfag som kunne utdypt det jeg snakker om. Men det faktum at det ikke trengs høyere nivå enn dette for å forstå disse tingene, det tyder på at folk enten er svært uutdannet, eller ikke har evnen til å sette informasjon de vet i perspektiv.

 

 

før i tiden hadde de ikke kunnskap om noe som helst og hadde ingenting annet å gjøre enn å fortelle skrøner og eventyr. folk begynte å tro på troll, guder, hekser osv. og begynte å brenne hverandre på bål. hadde de ikke gjordt dette hadde de kjedet seg ihjel. troen de har er ikke annet enn et behov som blir dekket gjennom å dyrke religionen. håp er viktig for oss og mange vil heller være i fornektelse enn å løsrive seg fra illusjonen om at det er noe nytt og bedre etter døden.

[Abigor]

Det er ikke påstander som kastes ut, fordi Gud gir Den Hellige Ånd som et vitne om at de tingene jeg nevner om Gud, er sant. Men jeg kan ikke gi andre Den Hellige Ånd hvis de selv ikke søker den. Man må søke den selv, men det jeg håper å gjøre, er å hjelpe til.

Du kan ikke gi andre et hellig spøkelse selv om de søker den. Selv om man søker skjer det ingenting.

 

Og jo, du kommer bare med påstander. Og dine påstander er nå ditt vitne på at dine påstander ikke bare er påstander?

[tenker]

Å bli "opplyst" i kristen forstand fremstår for meg som å dra over seg en ikke-eksisterende sykdom der frelse, altså troen på en mytisk person ved navn jesus, er eneste utvei ut av "sykdommen"...

 

Ja, Jesus er eneste vei ut av døden fordi han døde som et hellig offer som renser synder. Enhver som tror på ham kan få syndernes forlatelse.

 

Du og flere her skal selvfølgelig få kommentere. Men håper det er med riktig innstilling da. Ha en ellers fin kveld.

 

Du kan ikke gi andre et hellig spøkelse selv om de søker den. Selv om man søker skjer det ingenting.

 

Er ikke det en påstand? Har du prøvd å søke?

[Abigor]

 

 

Du kan ikke gi andre et hellig spøkelse selv om de søker den. Selv om man søker skjer det ingenting.

Er ikke det en påstand? Har du prøvd å søke?

Helt riktig, nå begynner du å lære. Og så lenge de begge er tomme påstander så er min påstand like verdifull som din.

 

Men for å underbygge min påstand så kan jeg jo si at mange har prøvd å søke uten resultat. Og noen har dessuten benektet den hellige ånd og da kan de aldri bli tilgitt av Jesus.

Endret 15. august 2013 av Abigor

[RWS]

Ja, Jesus er eneste vei ut av døden fordi han døde som et hellig offer som renser synder. Enhver som tror på ham kan få syndernes forlatelse.

 

Du og flere her skal selvfølgelig få kommentere. Men håper det er med riktig innstilling da. Ha en ellers fin kveld.

 

Nei, det blir PÅSTÅTT at han døde for å liksom frelse oss fra synd, dette er altså ingen sannhet fordet om DU tror det.

 

Men du finner det ikke litt rart at gud, som jo er allmektig og allvitende, ga oss skylden for den synden i eplehagen fra begynnelsen av da? Ville du ha satt to ungdommer, to som ikke engang visste forskjellen på rett og galt om man skal tro bibelen, i en eplehage og forlatt dem der uten tilsyn når du visste hva som ville skje om de spiste av det treet? Og hvor allmektig og allvitende var gud den dagen liksom, når han ikke evnet å forutse dette? Nei, slik jeg ser det så ligger den synde skylden helt og alene på guden din. Hvor mye dritt hadde vi ikke blitt spart for om guden din faktisk hadde vært smart nok til å sette jesus eller englen gabriel til å passe på det treet istedenfor å sette skylden for sin egen utilstrekkelighet på oss mennesker, eller liksom sende jesus ned for å lide og dø for den synden han selv er skyld i..

 

Det var dette som fikk meg til å tenke den gangen jeg var kristen, for den kristne guden virket så... dum liksom, siden han ikke forutså dette med all sin allmektighet og allvitenhet og på toppen av det ga skylden for det til skapningene han SELV hadde laget (igjen om vi skal tro bibelen, noe du sikkert gjør). Er du ikke litt enig? Det virker litt suspekt i mine øyne å legge skylden for dette på oss, da vi rett og slett ikke visste bedre... Så har du dette merkelige med at gud må gå rundt i hagen og rope på adam, som om han ikke var allmektig og allvitende plutselig..

 

Så nei, jeg kjøper rett og slett ikke historien om den kristne gud, eller den jødiske som de kristne mytene baserer seg på. Jeg forstår at du MÅ tro på eplehagen historien, for uten foranledningen i eplehagen bortfaller jesus totalt, men det blir allikevel for dumt for meg, da en skaper av universet MÅ være smartere enn det bibelen fremsetter om den kristne gud, der han fremstår som bent frem dum. Noahs ark er en annen dum historie som vitner om en lite gjennomtenkt gud. Vet ikke om du tror på den myten jeg, men hvorfor drepte han ikke like godt alle mennesker og laget en versjon 2 når han MÅ ha visst, via sin allvitenhet, hva som ville skje når han sparte noahs familie på 8... Sorry å måtte si dette, men enten så må denne guden være klin dum eller så er dette funnet på av mennesker.

 

Samme hvilken grunn ser ihvertfall jeg ingen grunn som helt å tro på dette. Ikke har jeg lyst på evig liv heller...

 

En skaper av dette universet ville nok vært MYE smartere enn i disse mytene som presenteres til oss i bibelen, så finnes det en gud, noe jeg ikke kan være sikker på hverken den ene eller den andre veien, så er det en gud vi ikke har hørt om. Den kristne guden utelukker jeg som noen skaper av noe som helst, til det er han rett og slett piktert for dum i sin egen bok, der tabber etter tabber blir "rettet" på vår bekostning og det er vel ingen gud å tilbe, er det vel?