Kroppen består av materie, derfor finnes ikke liv etter døden

[Gjest Bruker-245639]

Ingen har skreve at sjelen ikkje blir skapt av materie.

 

 

 

Sjel som i deg som opplever det kroppen gjør finnes i vertfall. Men ikkje i maskiner.

Det er ikke sjel å være selvbevisst. Det er en mental tilstand som kan brytes ned til atomer og elektroner.

[cuadro]

Ingen har skreve at sjelen ikkje blir skapt av materie.

 

Da var isåfall din innvending tidligere helt fullstendig innholdstom.

[Gjest medlem-141789]

Da var isåfall din innvending tidligere helt fullstendig innholdstom.

 

Det eg skreiv er at maskiner vi lager ikkje skaper liv slik som med tanke på sjelen.

[Lakus]

Ikke enda ^^,

[Mindwheeel]

Så - du kan nevne, og du kan bevise oppdagelser som ville veltet et sekulært verdenssyn, men du "gidder ikke" fordi "makta som rår" (hvem er denne makta?) ikke ville akseptert det?

 

Vel, jeg er ikke en del av noen konspirasjon, og jeg har et sekulært verdenssyn - jeg tror ikke at "sjeler" gjenfødes i nye kropper, og jeg er per dags dato av den oppfatning at de som leter etter "beviser" som passer i deres forutinntatte syn på verden, ja - de finner som regel det de vil alt mens skylapper utelukker konflikter.

 

Jeg er likevel åpen for å bli overbevist om at motsatt er tilfelle, det er jo en veldig fin tanke å tro på at jeg en dag kan komme tilbake - at de som skader andre og slipper unna med det i dette livet blir gjenfødt inn i lidelse (for eksempel).

 

Av det jeg er kjent med i dag, finnes det uheldigvis ingenting som tyder på at NDEer har en sjeleforklaring som beste forklaringsmodell. Kanskje kjenner du til noe jeg ikke gjør her?

 

"Sjel" ser ut til å tolkes på veldig forskjellige måter. En måte å oppfatte denne ideen er: at "jeg har en sjel", og at "du har en helt annen sjel", og at "naboen har ytterligere en sjel". Og at hver av disse uavhengige sjelene "bor inni" hver sin kropp, og senere "fyker inn i en annen kropp" etter den første kroppens død...osv osv osv. Og kanskje til og med at den kan ta med seg minner fra subjektivt opplevd informasjon fra sanseinntrykk fra den første kroppen , over til neste , over til tredje osv. Og at hvis de ikke finner en ledig kropp å fyke inn i er de kanskje så uheldige å måtte leve noen liv som insekter eller bare "sveve ensomme i ingenmannsland" (og kanskje da særlig de som har oppført seg dårlig i forrige inkarnasjon kan regne med å havne bakerst i køen). "Sjel" forstås etter et sånt syn som noe subjektivt og begrenset, som det for hver nye organiske fødsel kanskje blir stadig flere av (for eksempel ved en netto økning i folketallet). Et sånt syn virker å indikere en slags dualisme mellom bevissthet og materie, gir inntrykk av et slags "lite spøkelse som bor inni et hus" , og at hver sjel er å regne som et "uavhengig åndelig individ".

 

En annen måte å forstå ideen om en "sjel" er at det refererer til EN universell bevissthet/livskraft/udefinerbar-energi , som manifesterer seg i tid/rom/form gjennom levende og relativt bevisste kropp-sinn-systemer. Og at som et resultat av at ulike kropp-sinn-systemer er konstruert forskjellig , fører dette til forskjellige utvendige manifestasjoner av samme grunnleggende universelle fenomen. "Sjel" forstås her som et objektivt og uendelig fenomen, og "min" sjel er egentlig ikke "min" i det hele tatt , men bare mitt særegne uttrykk. Altså at den samme universelle verdenssjelen manifesterer seg på særegne måter gjennom hvert bestemte kropp-sinn-system. Fra et sånt syn ser det ikke ut til å være noen motsetning mellom bevissthet&materie , eller kropp&sinn eller form&innhold: alt fremstår isteden som et uttrykk for samme grunnleggende enhet.

 

Fra det første synet på sjel kan det være naturlig å spørre seg: "Kan sjelen overleve kroppens død?" Fra det andre synet er det mer nærliggende å spørre seg: "Kan sjelen overleve kroppens fødsel?"

 

Man kan også tolke ideen om "sjel" fra et multidimensjonalt verdenssyn som ser på begge de nevnte aspektene som delvis riktige , og at hvert nivå av "sjel" både fungerer som et av diverse uttrykk for en større verdenssjel, som et relativt uavhengig bevisst individ i seg selv , og som et helt univers av andre kropp-sjel-manifestasjoner i mindre størrelsesordener. Fra et sånt syn fremstår en "sjel" som både objektivt universell og subjektivt begrenset på samme tid avhengig av hvilket perspektiv det vurderes fra og kan manifestere seg på mange ulike bevissthetsnivåer samtidig.

[tenker]

Hvis du ikke finner Gud, kan jeg foreslå et bytte i instrumentet du bruker for å lete etter Gud? Det beste instrumentet er inni deg, i din ånd. Bruk det til å søke etter Gud.

[Den åttende profet]

Hvis du ikke finner Gud, kan jeg foreslå et bytte i instrumentet du bruker for å lete etter Gud? Det beste instrumentet er inni deg, i din ånd. Bruk det til å søke etter Gud.

 

Så løsningen er å tvinge seg til å innbille seg at man har funnet "gud"? Det går ikke an å finne et eneste fysisk spor etter denne guden, og da er det bare god fantasi og evne til å lure seg selv som nytter? Mulig du har et poeng der.

[Gjest Bruker-245639]

Hvis du ikke finner Gud, kan jeg foreslå et bytte i instrumentet du bruker for å lete etter Gud? Det beste instrumentet er inni deg, i din ånd. Bruk det til å søke etter Gud.

Hvis ikke en gud kan finnes og måles ved hjelp av vitenskapelige metoder så er denne guden ikke annet en fri fantasi. Men for all del, placebo virker jo av og til det også. Bare ikke til å kurere kreft og få avkappede lemmer til å vokse ut igjen. Til det trenger vi solid vitenskap.

[tenker]

Så løsningen er å tvinge seg til å innbille seg at man har funnet "gud"? Det går ikke an å finne et eneste fysisk spor etter denne guden, og da er det bare god fantasi og evne til å lure seg selv som nytter? Mulig du har et poeng der.

 

Se deg selv i speilet, så ser du et fysisk "spor" etter Gud. Spør deg hvordan du ble til, og hvem som bestemte det.

Endret 11. august 2013 av tenker

[tenker]

Hvis ikke en gud kan finnes og måles ved hjelp av vitenskapelige metoder så er denne guden ikke annet en fri fantasi. Men for all del, placebo virker jo av og til det også. Bare ikke til å kurere kreft og få avkappede lemmer til å vokse ut igjen. Til det trenger vi solid vitenskap.

 

Vitenskapelig metoder tilsier gjerne at man må være grundig når man undersøker noe. Det samme gjelder for det å finne Gud. Man må søke riktig, og prøve om man er i troen, så man ikke blir lurt:

 

"La oss ransake og prøve våre veier

og vende om til Herren." - Klagesangene 3;40:

[Gjest Bruker-245639]

Vitenskapelig metoder tilsier gjerne at man må være grundig når man undersøker noe. Det samme gjelder for det å finne Gud. Man må søke riktig, og prøve om man er i troen, så man ikke blir lurt:

 

"La oss ransake og prøve våre veier

og vende om til Herren." - Klagesangene 3;40:

Vitenskapen krever konkrete bevis, etterprøvbare bevis og uavhengige bekreftelser. Virkelighetsfjern synsing som foregår inni hodet til folk er IKKE vitenskapelige bevis. Tvert imot.

 

Se deg selv i speilet, så ser du et fysisk "spor" etter Gud. Spør deg hvordan du ble til, og hvem som bestemte det.

Det heter i ytterste konsekvens kjemi. Innse det, du er ikke noe annet en en solid komplisert kjemisk reaksjon. Absolutt alt som utgjør deg kan brytes ned i faktiske fysiske komponenter som kan forklares rent matematisk.

[Slimda]

Se deg selv i speilet, så ser du et fysisk "spor" etter Gud. Spør deg hvordan du ble til, og hvem som bestemte det.

Jeg ser meg selv i speilet, og jeg ser min mor og min far. Om jeg spør meg selv om hvordan jeg ble til, kan jeg henvise til en hel rekke med hendelser, som begynte med mine foreldres omgang i senga.

 

Gud finnes bare for de som tror på han. Det er en psykisk konstruksjon, som vi frie slipper å bruke tid på. Vil sterkt anbefale deg selv å stille spørsmål vedrørende troen din. Den bidrar med ingenting positivt i livet ditt, som et vanlig liv ikke kunne bidratt med fra før av.

[Abigor]

Se deg selv i speilet, så ser du et fysisk "spor" etter Gud. Spør deg hvordan du ble til, og hvem som bestemte det.

Mine foreldre?

 

Jeg ser ikke noe spor etter din gud i mitt speilbilde. Ser du spor av din gud i andre sine speilbilder?

Endret 11. august 2013 av Abigor

[tenker]

Mine foreldre?

 

Jeg ser ikke noe spor etter din gud i mitt speilbilde. Ser du spor av din gud i andre sine speilbilder?

 

Ser en kort på det, var det kanskje dine foreldre som "bestemte" at du skulle bli til. Spør deg så hvor dine foreldre kom fra, og hvem som bestemte det. Og deres foreldre osv. Uten at Gud skapte det og bestemte det kunne heller ingen bestemme noe annet.

 

Ja, jeg ser nok spor av Gud i andre sine speilbilder, fordi han er Skaperen. Han skapte jo alle skapninger. Jeg kan se på naturen og tror at Gud har skapt det.

 

Jeg tror også at sjelen ikke dør sammen med legemet når det dør, men lever videre for å bli bedømt av Faderen.

[tenker]

Jeg ser meg selv i speilet, og jeg ser min mor og min far...

 

Du ser din mor og far. Du ser noen som forhåpentligvis ønsket å ta godt vare på deg, gi deg næring, og hjelpe deg opp gjennom oppveksten. På samme måte var Gud der før du ble født, og er den man også kan få hjelp fra.

[Slimda]

Du ser din mor og far. Du ser noen som forhåpentligvis ønsket å ta godt vare på deg, gi deg næring, og hjelpe deg opp gjennom oppveksten.

Ja, og det gjorde de en rimelig god jobb på. Ikke helt perfekt, men langt over middels vil nå jeg si.

På samme måte var Gud der før du ble født, og er den man også kan få hjelp fra.

Før jeg ble født? Altså, tenker du på de ni månedene etter min far hadde samleie med min mor som resulterte i mitt foster, eller tenker du på noe annet?

 

Om det er førstnevnte, hva har gud med graviditeten til min mor å gjøre?

 

Om det er sistnevnte, Var det først ved min fødsel at "gud" kom? For, du skjønner det, jeg husker nemlig ingenting fra før barneskolen. Det er ca 6 år jeg gjerne vil ha tilbake, men de finnes ikke.

Vitenskapelige undersøkelser sier at dette er fordi hjernen er fremdeles under utvikling, og er dermed ikke i stand til å lagre opplevelsene skikkelig.

 

Prøver du heller å si at det var Gud som plasserte meg i kroppen til ungen? I så fall, hvordan gjorde han dette, hva er det du baserer denne påstanden på, og er dette noe vi kan gjøre senere i fremtiden(**)

 

 

(**) Med tanke på alle de på-ståtte evnene til Gud, som vitenskap nå er i stand til å gjennomføre, skulle man tro at vitenskapen også er i stand til å gjøre det Gud gjør. Eller?

[Abigor]

Ja, jeg ser nok spor av Gud i andre sine speilbilder, fordi han er Skaperen. Han skapte jo alle skapninger. Jeg kan se på naturen og tror at Gud har skapt det.

Jeg ser ikke noe spor av din gud i andre sine speilbilder fordi din gud ikke er skaperen. Din gud har ikke skapt noen skapninger. Jeg kan se på naturen og ser at din gud ikke har skapt noe av det.

 

Hvordan ville naturen sett ut dersom guden din hadde skapt det?

[tenker]

Ja, og det gjorde de en rimelig god jobb på. Ikke helt perfekt, men langt over middels vil nå jeg si.

 

Før jeg ble født? Altså, tenker du på de ni månedene etter min far hadde samleie med min mor som resulterte i mitt foster, eller tenker du på noe annet?

 

Om det er førstnevnte, hva har gud med graviditeten til min mor å gjøre?

 

Om det er sistnevnte, Var det først ved min fødsel at "gud" kom? For, du skjønner det, jeg husker nemlig ingenting fra før barneskolen. Det er ca 6 år jeg gjerne vil ha tilbake, men de finnes ikke.

Vitenskapelige undersøkelser sier at dette er fordi hjernen er fremdeles under utvikling, og er dermed ikke i stand til å lagre opplevelsene skikkelig.

 

Prøver du heller å si at det var Gud som plasserte meg i kroppen til ungen? I så fall, hvordan gjorde han dette, hva er det du baserer denne påstanden på, og er dette noe vi kan gjøre senere i fremtiden(**)

 

 

(**) Med tanke på alle de på-ståtte evnene til Gud, som vitenskap nå er i stand til å gjennomføre, skulle man tro at vitenskapen også er i stand til å gjøre det Gud gjør. Eller?

 

Det jeg mener er at på samme måte som dine foreldre var i verden før du ble fysisk født inn i den, så var Gud til før du ble til også. Og på samme måte som foreldre tar seg av sitt barn og gir det næring, gjør Gud det samme.

[Slimda]

Det jeg mener er at på samme måte som dine foreldre var i verden før du ble fysisk født inn i den, så var Gud til før du ble til også. Og på samme måte som foreldre tar seg av sitt barn og gir det næring, gjør Gud det samme.

Mine foreldre eksisterte før jeg ble født. Ja, det er riktig.

Gud også?

 

Ok, la oss først bli enige om en ting. Hva slags gud er det snakk om? Snakker du om den kristne guden? Den muslimske? En av de buddistiske gudene? Norrøne? En av de andre tusner av guder menneskene har oppfunnet?

Eller snakker du om "livskraften", eller "sjelen", eller andre "energier", som man også kan kalle for gud?

 

Det er litt vanskelig å diskutere et slikt emne som dette, med et så diffust begrep som "gud".

[tenker]

Mine foreldre eksisterte før jeg ble født. Ja, det er riktig.

Gud også?

 

Ok, la oss først bli enige om en ting. Hva slags gud er det snakk om? Snakker du om den kristne guden? Den muslimske? En av de buddistiske gudene? Norrøne? En av de andre tusner av guder menneskene har oppfunnet?

Eller snakker du om "livskraften", eller "sjelen", eller andre "energier", som man også kan kalle for gud?

 

Det er litt vanskelig å diskutere et slikt emne som dette, med et så diffust begrep som "gud".

 

Ja, er enig i at det er viktig å vite hva eller hvem Gud er.

 

Jeg snakker om den treenige Gud, som beskrevet i Bibelen. Det blir kristendom ja. Om du velger å se på det som en energi eller kraft har ikke så mye å si.