Kroppen består av materie, derfor finnes ikke liv etter døden

[Kenny Bones]

Dette er noe som virkelig fascinerer meg. Ikke spørsmålet hvorvidt det finnes et liv etter døden. Men hvordan noen overhodet kan TRO at det gjør det.

 

Det er ingen som setter spørsmålstegn ved at materie består av atomer. Og at disse danner bindinger ut fra balansen mellom elektroner og hvor mange skall som er fyllt opp av elektroner. Dette er for meg den virkelig mystikken! Skal noen tro på Gud så må det være her man faktisk har grunnlag for å si til Vitenskapen at "her vet dere ikke alt som trengs å vite".

 

Vitenskapen vet meget godt at disse tingene eksisterer, og det er når man prøver å forstå hvordan dette henger sammen at forskningen i dag kommer for kort. Derfor finnes anlegget CERN blant annet, fordi de forsøker å finne ut av disse tingene. Hva er det som gjør at disse stoffene reagerer på den måten de gjør, og danner bindinger.

 

Dette er jo egentlig ungdomsskolenivå i naturfag. Der var det ingen som satte spørsmålstegn ved det man lærte. Det er ingen tvil om at disse tingene er sant. For min del, jeg er ingen ekspert i disse tingene, men man trenger faktisk ikke mer kunnskap enn ungdomsskolenivå i naturfag for å sette ting i sammenheng.

 

Når vi vet at disse tingene stemmer, ja da må man bare anta at kroppene våre består av samme bindingene. Og det gjør de også, kroppene våre består av nøyaktig samme materialer som finnes i verdensrommet:

 

Oxygen (65%)

Carbon (18%)

Hydrogen (10%)

Nitrogen (3%)

Calcium (1.5%)

Phosphorus (1.0%)

Potassium (0.35%)

Sulfur (0.25%)

Sodium (0.15%)

Magnesium (0.05%)

Copper, Zinc, Selenium, Molybdenum, Fluorine, Chlorine, Iodine, Manganese, Cobalt, Iron (0.70%)

Lithium, Strontium, Aluminum, Silicon, Lead, Vanadium, Arsenic, Bromine (trace amounts)

 

Ingenting her er noe ekstraordinært sånn sett. Vi består av disse stoffene. Ikke bare vi, men alle dyr, planter og alt som lever. Så ved å bruke dette som bakgrunn må vi jo anta at disse stoffene er viktige for at vi lever?

 

Vi har også organer, som har spesifikke funksjoner som sørger for at organismen får de stoffene den trenger for å leve. Vi har en hjerne som er meget mystisk enda, men forskerne vet at den har spesifikke områder som danner bevisstheten vår, vår illusjon av fri vilje, språk, forståelse, snakking, hørsel og alle sanser. Ingen setter spørsmålstegn ved dette i dag, eller? Om en person får hjerneslag så mister vedkommende som oftest evnen til å prate og skrive. Hvorfor? Jo, fordi området i hjernen som har med dette å gjøre dør.

 

Ok, da fortsetter vi med denne informasjonen som bakgrunn og stiller spørsmålet: "Hva er forskjellen på noe levende og noe ikke-levende"?

 

Hvorfor lever jeg, men ikke en stein? Jeg lever fordi jeg består av celler som igjen består av kjemiske stoffer som reagerer med hverandre. De gjør dette fordi de får tilførsel av andre stoffer som sørger for at det er en kjemisk reaksjon i kjernen av cellene. Uten dette reaksjonen lever ikke cellen. Denne energien tilføres ved at jeg spiser og drikker.

 

Med all denne informasjonen som bakgrunn, hvordan er det mulig å tro at liv etter døden er mulig? Da forkaster man alt jeg har skrevet ovenfor, fordi dersom liv etter døden skulle være mulig så trengs ikke hjernen, kroppen trengs heller ikke og hele den balansen er meningsløs.

 

Dette er det som kanskje plager meg mest i slike diskusjoner. Det er visse ting i Vitenskapen som ingen setter spørsmålstegn ved, med liv etter døden, det virker mulig. Det de ikke innser er at disse nuller ut hverandre. Skulle liv etter døden være mulig så burde haugevis av annet IKKE være mulig. Som vi VET er mulig.

 

Edit: Det er helt sikkert noen her med høyere nivå enn ungdomsskole i naturfag som kunne utdypt det jeg snakker om. Men det faktum at det ikke trengs høyere nivå enn dette for å forstå disse tingene, det tyder på at folk enten er svært uutdannet, eller ikke har evnen til å sette informasjon de vet i perspektiv.

Endret 25. juni 2013 av Kenny Bones

[Dragavon]

Alt det du sier er helt riktig. Så lenge du ikkje tror på noe annet

[Imlekk]

Alt det du sier er helt riktig. Så lenge du ikkje tror på noe annet

 

Nåja. Hva noen velger å tro endrer ikke på fakta, dessverre. Eller heldigvis, litt avhengig av hvem man tenker på.

[Slimda]

Problemet oppstår når man tror at "jeg"-et har en annen opprinnelse enn de bio-elektroniske koblingene i hjernen. F.eks at du har en sjel som lever videre. Spøkelser.

[Imlekk]

Problemet oppstår når man tror at "jeg"-et har en annen opprinnelse enn de bio-elektroniske koblingene i hjernen. F.eks at du har en sjel som lever videre. Spøkelser.

 

[IHS]

Kroppen består av materie, derfor finnes ikke liv etter døden

Som et ledd i oppstandelsen og det evige livet, får de kristne en ny og evig kropp.

[SUSE and Pepsi]

Som et ledd i oppstandelsen og det evige livet, får de kristne en ny og evig kropp.

 

[Korporal Kranium]

https://www.youtube.com/watch?v=1hTCyPAEzMI

 

https://www.youtube.com/watch?v=S1QzZ15-L38

Endret 25. juni 2013 av Korporal Kranium

[Kakofoni]

Det du skriver er ikke selvsagt. Du trekker en antakelse du ikke har tilstrekkelige holdepunkter for å gjøre, nemlig at sinnet/sjelen/opplevelsen er et resultat av nevrale mønstre i hjernen. Kroppen består riktignok av materie, men gjør sinnet -- jeget -- det? Da dreier dette seg om den eldgamle filosofiske debatten om dualisme.

 

Det er ingenting i veien for at du skal tro på det du sier, men det blir nok et spørsmål om tro, dette også.

[Gjest Bruker-95147]

Det er synd at beviser for gjenfødsel eksistere i massevis, men hver gang det dokumenteres nytt bevis, så setter vitenskapen lista enda høyere for å godta/akseptere, og det er det noen som tror er fordi vitenskapen ikke ønsker å ta til seg beviser som forkaster mye av det allerede vedtatte. Det er nok endel maktmisbruk innenfor vitenskapsreligionen

 

Selv tror jeg på gjenfødsel, men har ikke sett beviset med egne øyne enda ..

 

[Imlekk]

Det er synd at beviser for gjenfødsel eksistere i massevis, men hver gang det dokumenteres nytt bevis, så setter vitenskapen lista enda høyere for å godta/akseptere, og det er det noen som tror er fordi vitenskapen ikke ønsker å ta til seg beviser som forkaster mye av det allerede vedtatte. Det er nok endel maktmisbruk innenfor vitenskapsreligionen

 

Selv tror jeg på gjenfødsel, men har ikke sett beviset med egne øyne enda ..

 

 

Uhm.

 

Du sier at det finnes bevis. Henviser ikke til bevis. Sier at du selv tror på gjenfødsel, til tross for at du ikke har sjekket opp bevisene? Eller noe? Forklar?

[Gjest Bruker-95147]

Uhm.

 

Du sier at det finnes bevis. Henviser ikke til bevis. Sier at du selv tror på gjenfødsel, til tross for at du ikke har sjekket opp bevisene? Eller noe? Forklar?

 

Nei, hvorfor forsøke å bevise noe? Det blir ikke godtatt uansett. Kan nevne nærdøden-opplevelser, men ikke sant; det er jo bare tøys og tull som så kalt spirituelle fantaster bryr seg med ... Kan nevne forskning som har gått over flere tiår, og hvor resultatene ikke lar seg bortforklare, men sånt blir ganske enkelt avfeid av "makta som rår"

 

Så bare glem det - det var bare min egen lett frustrerte refleksjon angående et ellers interessant tema

[IHS]

Det er synd at beviser for gjenfødsel eksistere i massevis, men hver gang det dokumenteres nytt bevis, så setter vitenskapen lista enda høyere for å godta/akseptere, og det er det noen som tror er fordi vitenskapen ikke ønsker å ta til seg beviser som forkaster mye av det allerede vedtatte. Det er nok endel maktmisbruk innenfor vitenskapsreligionen

 

Selv tror jeg på gjenfødsel, men har ikke sett beviset med egne øyne enda ..

 

Akkurat som forskjellige deler av din kropp (øyne, ører, hender, osv) går igjen hos dine etterkommere, går også deler av din psyke igjen hos dine etterkommere.

[Gjest medlem-141789]

Når vi vet at disse tingene stemmer, ja da må man bare anta at kroppene våre består av samme bindingene. Og det gjør de også, kroppene våre består av nøyaktig samme materialer som finnes i verdensrommet:

 

Men før vi går til nokon for raske konklusjonar må man først forstå grunnlaget for alt dette. Vitenskapsmenn lager modeller for å forstå korleis naturen vil oppføre seg. Det har ingen ting å sei at kanskje det til dels er feil, så lenge den reflekterer faktum i tilstrekkelig grad og er så enkel som mulig. Atomer ser ganske sikkert ikkje ut som dei blir tegna opp, det trur eg vi kan være veldig sikre på, men det er hensiktsmessig å illustrere det på denne måten.

 

Ingenting her er noe ekstraordinært sånn sett. Vi består av disse stoffene. Ikke bare vi, men alle dyr, planter og alt som lever. Så ved å bruke dette som bakgrunn må vi jo anta at disse stoffene er viktige for at vi lever?

 

Det er riktig, men forstår vi alle aspektene ved desse stoffa? Nei, desverre. Vi forstår at stoffa reagerer på ein viss måte og mange av deira eigenskapar. Men kvar dag lærer dei seg nye ting om stoffa og finner ut nye eigenskapar som springer ut av desse tinga av ein eller anna grunn.

 

Vi har også organer, som har spesifikke funksjoner som sørger for at organismen får de stoffene den trenger for å leve. Vi har en hjerne som er meget mystisk enda, men forskerne vet at den har spesifikke områder som danner bevisstheten vår, vår illusjon av fri vilje, språk, forståelse, snakking, hørsel og alle sanser. Ingen setter spørsmålstegn ved dette i dag, eller? Om en person får hjerneslag så mister vedkommende som oftest evnen til å prate og skrive. Hvorfor? Jo, fordi området i hjernen som har med dette å gjøre dør.

 

Kvifor skal organismen ha ein illusjon for noko som helst, dersom det er slik at det ikkje er fri vilje. Eg forstår ikkje helt kvifor dette skulle være saken. I tillegg kvifor eksisterer i det heile tatt dette som opplever det kroppen gjør, og trur den sjølv gjør i det heile tatt? Kvifor har du livet og kroppen ikkje er tom? Kva viser dette? Jo at vi endå ikkje forstår det nødvendige. Og at du konkluderar for raskt. Sjølvsagt er det slik at vi treng kroppen for å leve og gir oss våre eigenskapar, men igjen, dette gir ikkje grunnlag for å hevde at dette er alt som er til. Kvifor er det ikkje slik at du styrer massen som styrer kroppen. Korleis kan du vite at ikkje massen har eigenskapen til å skape deg som styrer massen igjen? Eigentleg er modellene alltid til å stole på med tanke på det eg har skreve før? Stil deg nokre spørsmål og ikkje berre far vidare, då først kan du kanskje finne den virkelige sannheten.

 

Ok, da fortsetter vi med denne informasjonen som bakgrunn og stiller spørsmålet: "Hva er forskjellen på noe levende og noe ikke-levende"?

 

Hvorfor lever jeg, men ikke en stein? Jeg lever fordi jeg består av celler som igjen består av kjemiske stoffer som reagerer med hverandre. De gjør dette fordi de får tilførsel av andre stoffer som sørger for at det er en kjemisk reaksjon i kjernen av cellene. Uten dette reaksjonen lever ikke cellen. Denne energien tilføres ved at jeg spiser og drikker.

 

Kvifor opplever hjernen (deg) noko i det heile tatt. Er ikkje kun det død masse om dette skulle være sant? Eller er du kanskje likevel ikkje hjernen, men blir skapt ut av den ved hjelp av ein ukjent eigenskap? Eller er du noko i seg sjølv. Eksisterer det kanskje noko som ikkje vi kan sanse? Som ikkje vi kan observere, demonstrere og teste.

 

Med all denne informasjonen som bakgrunn, hvordan er det mulig å tro at liv etter døden er mulig? Da forkaster man alt jeg har skrevet ovenfor, fordi dersom liv etter døden skulle være mulig så trengs ikke hjernen, kroppen trengs heller ikke og hele den balansen er meningsløs.

 

Med denne informasjonen som bakgrund, er du villig til å innrømme at vi kanskje ikkje har ein absolutt (nesten religiøs) viten og logikk? Er det kanskje likevel mulig at vi kan ha liv etter døden, men ingen bevis. Ingen ting kan forresten forsvinne, kun bli gjort om til noko anna. Kanskje eit lite poeng til hinduismen kanskje.

 

Dette er det som kanskje plager meg mest i slike diskusjoner. Det er visse ting i Vitenskapen som ingen setter spørsmålstegn ved, med liv etter døden, det virker mulig. Det de ikke innser er at disse nuller ut hverandre. Skulle liv etter døden være mulig så burde haugevis av annet IKKE være mulig. Som vi VET er mulig.

 

Er du sikker, eller trekker du konklusjonen lenger enn kva du kan begrunne.

Endret 25. juni 2013 av medlem-141789

[Kenny Bones]

Som et ledd i oppstandelsen og det evige livet, får de kristne en ny og evig kropp.

 

Ifølge Bibelen, men her må vi gå langt lengre tilbake enn bibelen for å finne de svarene vi er ute etter. Liv hadde oppstått lenge før religion var tilstede.

Det du skriver er ikke selvsagt. Du trekker en antakelse du ikke har tilstrekkelige holdepunkter for å gjøre, nemlig at sinnet/sjelen/opplevelsen er et resultat av nevrale mønstre i hjernen. Kroppen består riktignok av materie, men gjør sinnet -- jeget -- det? Da dreier dette seg om den eldgamle filosofiske debatten om dualisme.

Det er ingenting i veien for at du skal tro på det du sier, men det blir nok et spørsmål om tro, dette også.

 

Jepp, dette kan vel kokes ned til dualisme uten tvil. Sinnet/sjelen/opplevelsen er et resultat av nevrale mønstre i hjernen. Dette vet man med 100% sikkerhet fordi sinnet endres dersom deler av hjernen blir ødelagt eller endrer seg. Hjerneslag er et godt eksempel på dette, samme med hjernedød og alle former for hjerneskade. Så nei, dette handler ikke om tro i den forstand. Det handler om å kunne støtte seg til sannsynlighet. Det er ingen sannsynlighet for at sinnet har noen andre bestanddeler enn materie.

 

Det er synd at beviser for gjenfødsel eksistere i massevis, men hver gang det dokumenteres nytt bevis, så setter vitenskapen lista enda høyere for å godta/akseptere, og det er det noen som tror er fordi vitenskapen ikke ønsker å ta til seg beviser som forkaster mye av det allerede vedtatte. Det er nok endel maktmisbruk innenfor vitenskapsreligionen

Selv tror jeg på gjenfødsel, men har ikke sett beviset med egne øyne enda ..

 

Det finnes jo faktisk ikke bevis i heletatt. Vitenskapen setter ikke grensene høyere, med mindre annen, kjent viten, på dette tidspunkt tilsier at hypotesen er feil. Eller mindre sannsynlig. Vitenskapen har ingen agenda.

Nei, hvorfor forsøke å bevise noe? Det blir ikke godtatt uansett. Kan nevne nærdøden-opplevelser, men ikke sant; det er jo bare tøys og tull som så kalt spirituelle fantaster bryr seg med ... Kan nevne forskning som har gått over flere tiår, og hvor resultatene ikke lar seg bortforklare, men sånt blir ganske enkelt avfeid av "makta som rår"

Så bare glem det - det var bare min egen lett frustrerte refleksjon angående et ellers interessant tema

 

Nær døden-opplevelser er mest sannsynligvis en slags rus som sinnet befinner seg i, da den mottar stoffer som forårsaker opplevelsen. Opplevelsen er jo selvsagt 100% ekte, dette bevises av alle opplevelsene som er registrert. Men hva opplevelsen handlet om var ikke ekte. Opplevelsen må ha vært på bakgrunn av kultur og hva vedkommende har lært tidligere i livet sitt.

 

Det er jo ganske enkelt å se for seg. Sinnet vårt er som kjent veldig enkelt å lure. Sinnstilstand f. eks er regulert av de stoffene som mottas, som igjen er del av kjede-reaksjoner som ellers også finner sted i kroppen til enhver tid. Dersom man tilfører stoffer så oppleves dette av sinnet, som all annen rus. Tilfører man LSD eller annen psychedelia så får man en temmelig ekstrem opplevelse med hallusinasjoner i all mulige former.

Hva om kroppen har skilt ut lignende stoffer selv? Hva er egentlig forskjellen? Hva det kom fra spiller jo ingen rolle. Og ja, kroppen skiller ut stoffer i ekstreme situasjoner. Når man vet dette så er det et ganske enkelt mattestykke å sette sammen. Sannsynligheten for at nær døden-opplevelser er på bakgrunn av stoffer som sinnet mottar, er svært svært stor.

 

Det er riktig, men forstår vi alle aspektene ved desse stoffa? Nei, desverre. Vi forstår at stoffa reagerer på ein viss måte og mange av deira eigenskapar. Men kvar dag lærer dei seg nye ting om stoffa og finner ut nye eigenskapar som springer ut av desse tinga av ein eller anna grunn.

 

Nei, ingen forstår alle aspektene ved disse stoffene. Men man forstår nok til å kunne se at det er liten sannsynlighet for at den delen av hjernen som danner sinnet/jeg'et er annerledes enn resten av kroppen! Og dersom den delen av hjernen er annerledes enn resten, så betyr dette at det samme gjelder alle andre dyr også som kunne sies ha en bevissthet.

 

Og ikke minst, dersom dette skulle være sant, hvilken fordel har det gitt oss mtp evolusjon? Dette er kanskje det største argumentet jeg kan komme med. Dersom vi har en sjel, hvorfor i all verden av evolusjon gitt oss en hjerne som danner 'jeg'et, dersom 'jeg'et kan leve videre? Her er det en enorm logisk brist.

 

Kvifor skal organismen ha ein illusjon for noko som helst, dersom det er slik at det ikkje er fri vilje. Eg forstår ikkje helt kvifor dette skulle være saken. I tillegg kvifor eksisterer i det heile tatt dette som opplever det kroppen gjør, og trur den sjølv gjør i det heile tatt? Kvifor har du livet og kroppen ikkje er tom? Kva viser dette? Jo at vi endå ikkje forstår det nødvendige. Og at du konkluderar for raskt. Sjølvsagt er det slik at vi treng kroppen for å leve og gir oss våre eigenskapar, men igjen, dette gir ikkje grunnlag for å hevde at dette er alt som er til. Kvifor er det ikkje slik at du styrer massen som styrer kroppen. Korleis kan du vite at ikkje massen har eigenskapen til å skape deg som styrer massen igjen? Eigentleg er modellene alltid til å stole på med tanke på det eg har skreve før? Stil deg nokre spørsmål og ikkje berre far vidare, då først kan du kanskje finne den virkelige sannheten.

 

Hvorvidt man ønsker å kalle det en illusjon eller ikke er egentlig ikke så viktig føler jeg. Hjernen er en del av kroppen. Vi føler oss separert fra resten av kroppen og føler at jeg'et er "meg" og at det er inni kroppen. Men egentlig er alt en del av kroppen. De handlingene jeg velger å gjøre er basert på hva som er lagret av hjernen. Hva som er erfart og opplevd tidligere. Hva jeg føler, tenker og velger å gjøre.

 

Dette kan man jo igjen lett se på hjerneskadde. Det finnes skader som påvirker personlighet. VI vet også at personlighet skapes via erfaringer. Og erfaringer lagres i hjernen, dette vet man også. Og hva forteller alt dette oss? Jo, at til og med jeg'et kan skades. Dermed er det liten sjanse for at "sjelen" er noe annet enn 'jeg'et som hjernen danner.

 

Det gir jo mening å ha et 'jeg', fra et evolusjonsmessig ståsted. Det øker sjansene for overlevelse ved å styrke alt fra dødsangst til reflekser og instinkter.

 

Og forskning viser at sinnet blir dannet i et område rett bak øynene. Dette gir også mening, fordi det er der vi føler at 'jeg'et befinner seg. Andre undersøkelser har også vist at følelsen av posisjonen av 'jeg'et er også regulert av strømmer. Og ved å endre strømstyrke dette områder mottar kunne man endre posisjonen som vedkommendes sinn opplevdes å være. Med andre ord, forklaringen på ut av kroppen-opplevelser. Det betyr at hjernen har en så ekstrem opplevelse av disse strømmene blir regulert annerledes enn de vanligvis gjør.

 

Jeg kan være enig i at det finnes eksempler på ting som kanskje er verre å forklare. Som f. eks folk som plutselig har snakket et helt annet språk etter en skade. Dette har jeg ingen forklaring på, men det gir ingen mening å trekke en helt annet konklusjon basert på det alene.

 

Kvifor opplever hjernen (deg) noko i det heile tatt. Er ikkje kun det død masse om dette skulle være sant?

 

Såklart ikke, massen består jo av koblinger av alle slag. Og den delen som danner sinnet sies å befinne seg rett bak øynene. Det betyr da at sinnet og 'jeg'et er en kollektiv bevissthet dannet av hjerneceller.

Og det er det som egentlig er utrolig ved det hele!

 

Eller er du kanskje likevel ikkje hjernen, men blir skapt ut av den ved hjelp av ein ukjent eigenskap?

 

Vitenskapen vet nok om bevisstheten til å kunne dra en ihvertfall foreløpig konklusjon. Så langt er det ingenting som tyder på at jeg'et blir dannet av noen ukjent egenskap.

 

Med denne informasjonen som bakgrunn, er du villig til å innrømme at vi kanskje ikkje har ein absolutt (nesten religiøs) viten og logikk? Er det kanskje likevel mulig at vi kan ha liv etter døden, men ingen bevis. Ingen ting kan forresten forsvinne, kun bli gjort om til noko anna. Kanskje eit lite poeng til hinduismen kanskje.

 

Mine meninger hviler på det vitenskapen sier er mest sannsynlig. Endres dette så endres meningene mine. Den viten man har er aldri religiøs, det er så teit å i hele tatt nevne det. Det handler om at man tør stole på enkel sannsynlighetsregning. For det er det vitenskaplige teorier består av. Sannsynlighet.

 

Og nei, liv etter døden er faktisk ikke mulig, basert på summen av alle konklusjoner man har hittil. Og det skal ganske mye til for at den summen blir noe særlig endret. I tillegg styrker nye resultater hele tiden de teoriene som allerede foreligger.

 

Med andre ord, min konklusjon er verken religiøs eller handler om tro. Det er akkurat det den ikke gjør. For meg er det meningsløst å basere mitt livssyn på noe annet enn kjent viten. Vi vet at 2+2=4. Derfor er det ingenting som tilsier at 8+8 skal være noe annet enn 16.

 

Så min mening endres ved ny informasjon. Ingenting er bastant sikkert, men det handler om sannsynlighet.

Endret 25. juni 2013 av Kenny Bones

[Gjest medlem-141789]

Nei, ingen forstår alle aspektene ved disse stoffene. Men man forstår nok til å kunne se at det er liten sannsynlighet for at den delen av hjernen som danner sinnet/jeg'et er annerledes enn resten av kroppen! Og dersom den delen av hjernen er annerledes enn resten, så betyr dette at det samme gjelder alle andre dyr også som kunne sies ha en bevissthet.

 

Det er nok ganske sannsynlig at andre vesen også har ein sjel/bevissthet.

 

Og ikke minst, dersom dette skulle være sant, hvilken fordel har det gitt oss mtp evolusjon? Dette er kanskje det største argumentet jeg kan komme med. Dersom vi har en sjel, hvorfor i all verden av evolusjon gitt oss en hjerne som danner 'jeg'et, dersom 'jeg'et kan leve videre? Her er det en enorm logisk brist.

 

Det aller største argumentet er eigentlig kvifor i all verden sjelen har blitt med i bildet dersom massen er det som skapar dette fenomenet. Det er jo ingen fordel at det er noko som opplever verda frå kroppen og som faktisk har eksistens, om det likevel kun er massen som tar handlingene osv. Det er jo ingen fordel inne i bildet så kvifor i all verden skulle det utvikle seg på den måten det gjorde? Kva er årsaken til at massen eigentlig skulle få bevissthet utover noko slikt som ein død datamaskin? Det gir ingen meining at det skulle være slik, som igjen kanskje kan gi oss indikasjon på at mykje av det dykk skriv er humbug. Fordi dette fenomenet må være ein separat eigenskap frå massen, enn kun det vanlige kjemiske dersom det skulle være slik du skriver. Om så evolusjonsteorien i det heile er sann. Forresten er det heller ingen logisk brist det at kroppene skulle utvikla sjelen, for det kan like godt være noko som alltid har eksistert, men kroppene får på ein eller anna måte.

 

Hvorvidt man ønsker å kalle det en illusjon eller ikke er egentlig ikke så viktig føler jeg. Hjernen er en del av kroppen. Vi føler oss separert fra resten av kroppen og føler at jeg'et er "meg" og at det er inni kroppen. Men egentlig er alt en del av kroppen. De handlingene jeg velger å gjøre er basert på hva som er lagret av hjernen. Hva som er erfart og opplevd tidligere. Hva jeg føler, tenker og velger å gjøre.

 

Du må sjølvsagt basere det du gjør på det du finner riktig ut av erfaring og fornuftig tenking, men det betyr ikkje nødvendigvis det at det ikkje er nokon som er ansvarlig for handlingene som blir utført. For min del virker det ganske klart det at eg er ansvarlig for mine handlinger og at eg utøver dei. Samt utøver handlingen av å tenke, å enten bruke fornuft eller fantasi eller kva det skulle være. Eg kan velge det å ikkje tenke og det å tenke i det heile tatt. Eller velge det å drømme meg vekk eller ikkje, kva som helst egentlig. Det at eg må bruke hjernen til alt dette viser det at eg trenger denne for å fungere, men eg er nødvendigvis ikkje den i seg sjølv, mest trulig er eg i vertfall ein liten del eller kanskje noko helt anna enn masse, som likevel har ein påvirkning. Men dette er jo sjølvsagt berre antagelsar uten grunnlag.

 

Dette kan man jo igjen lett se på hjerneskadde. Det finnes skader som påvirker personlighet. VI vet også at personlighet skapes via erfaringer. Og erfaringer lagres i hjernen, dette vet man også. Og hva forteller alt dette oss? Jo, at til og med jeg'et kan skades. Dermed er det liten sjanse for at "sjelen" er noe annet enn 'jeg'et som hjernen danner.

 

Du trekker ein konklusjon det ikkje er grunnlag for å gjøre. Om ditt bein blir skada betyr ikkje det noko anna enn at det ikkje kan brukast til å gå med. lenger. Sjølv om du prøver å bevege det vil det ikkje gjør det likevel. Du er skada. Det samme vil gjelde for hjernen. Du vil miste ulike deler av dine mentale prosesser, som du bruker for å tolke virkeligheten, både følelsesmessig og kognitivt. Det betyr ikkje anna enn det at du ikkje lenger er i stand til å f.eks. hugse, tenke fornuftig eller andre funksjonar som befinner seg i hjernen. Det betyr ikkje det at sjølve eg-et må nokon måte er skada. Du vil jo ikkje forandre deg sjølv om personligheten din er forandra eller om du ikkje hugser noko. Det er jo separat fra din innerste eksistens. Men sjølvsagt synet på deg sjølv og omverdenen vil forandre seg, og da vil samtidig personligheten din forandre seg. Du er jo ikkje personligheten din, tankene, følelsene eller noko anna enn deg eigentlig. Som Gud sa: "Eg er", kan være greitt å ha med seg sjølv om du kanskje ikkje er noko særlig positiv til bibelen. Det han meinte at han er den han er, ingen ting anna. Og det gjelder for mennesket også, vi er den vi er. Ingen ting anna. Men gjennom vår hjerne og kropp får vi personlighet, tanker, følelser og andre egenskaper. Det er jo vel og bra. Kanskje vi også trenger den for å eksistere i det heile også for den sags skyld.

 

Det gir jo mening å ha et 'jeg', fra et evolusjonsmessig ståsted. Det øker sjansene for overlevelse ved å styrke alt fra dødsangst til reflekser og instinkter.

 

Niks, det er akkurat det samme. Dersom fri vilje ikkje eksisterer vil det ikkje være nokon forskjell om det eksisterer eit eg eller ikkje. Personligheten vil framleis være der, hugsen vil være som før og alt anna, forskjellen vil i såfall være det at mennesket ikkje har noko som opplever alt. Og alt ville kun vært tomt som eit skall. Styrt av kjemikaliar og anna masse. Så nei, det er ingen evolusjonell fordel eller ulempe. Det er faktisk akkurat det samme, så det er eit under at noko slikt i det heile tatt skulle utvikla seg om eit slik verdensbilde stemmer. Slik dette viser det kanskje ikkje gjør.

 

Og forskning viser at sinnet blir dannet i et område rett bak øynene. Dette gir også mening, fordi det er der vi føler at 'jeg'et befinner seg. Andre undersøkelser har også vist at følelsen av posisjonen av 'jeg'et er også regulert av strømmer. Og ved å endre strømstyrke dette områder mottar kunne man endre posisjonen som vedkommendes sinn opplevdes å være. Med andre ord, forklaringen på ut av kroppen-opplevelser. Det betyr at hjernen har en så ekstrem opplevelse av disse strømmene blir regulert annerledes enn de vanligvis gjør.

 

Dette er jo direkte latterlig. Er du sikker på at ikkje personen sjølv føler at han er bak auga fordi han sjølv ser ut derfra? Og at desse strømmene er fokus? Eg håpar virkelig at desse personane faktisk tenkte seg om før dei meinte at dette var "eg-et". For i vertfall eg føler dette som fokus og ikkje noko slikt.

 

Jeg kan være enig i at det finnes eksempler på ting som kanskje er verre å forklare. Som f. eks folk som plutselig har snakket et helt annet språk etter en skade. Dette har jeg ingen forklaring på, men det gir ingen mening å trekke en helt annet konklusjon basert på det alene.

 

Eg personlig vil ikkje trekke nokon konklusjon basert på det.

 

Såklart ikke, massen består jo av koblinger av alle slag. Og den delen som danner sinnet sies å befinne seg rett bak øynene. Det betyr da at sinnet og 'jeg'et er en kollektiv bevissthet dannet av hjerneceller.

Og det er det som egentlig er utrolig ved det hele!

 

Det som er mest utrulig er vel det at nokon kan tru at alt blir bestemt av masse som handler etter bestemte lover, og som samtidig plutselig skal lage noko slikt som dette når det samler seg sammen etter eit gitt mønster. Eg snakkar ikkje om det at det kan danne ein maskin, men danne vår faktiske eksistens i denne verden. Det er noko som ikkje gir meining. Korleis kan det ha seg at dette i første omgang kan skape noko vi ikkje forstår, men samtidig ikkje kan ha fri vilje? Som vi heller ikkje forstår? Er det dermed slik at vi skal plukke og ta etter våre eigne preferansar? Er det også slik at noko kollektivt kan danne noko som er eit? La oss sei at alle folk i verden danna ein bevissthet? Det blir jo nesten slik. I følge deg og mange andre seie dei at mennesket kun er laga av masse som ikkje har vilje, men reagerer etter lover, kvifor har det seg slik at denne massen kan danne ein bevissthet og alle verdens mennesker ikkje berre på magisk vis danner ein bevissthet kollektivt? Som er akkurat som eit menneske. Det er jo akkurat samme tankegang og like tullete.

 

Vitenskapen vet nok om bevisstheten til å kunne dra en ihvertfall foreløpig konklusjon. Så langt er det ingenting som tyder på at jeg'et blir dannet av noen ukjent egenskap.

 

Men det er jo faktisk det dykk gjør for ****. Dykk meinar at den danner oss, og har ingen anelse korleis og kvifor den pluttselig får ein slik ukjent egenskap. Men sammtidig nektar dykk på den andre egenskapen som er like ukjent. Er det ingen logikk igjen i den vitenskapelige verden?

 

Mine meninger hviler på det vitenskapen sier er mest sannsynlig. Endres dette så endres meningene mine. Den viten man har er aldri religiøs, det er så teit å i hele tatt nevne det. Det handler om at man tør stole på enkel sannsynlighetsregning. For det er det vitenskaplige teorier består av. Sannsynlighet.

 

Men da kan man jo like godt gi seg. Kva i all verden er poenget med å stole på sannsynlighet når man ikkje får bruk for det likevel? Eg vil sei eg veit ikkje. Slik alle andre burde og eg stoler på mine observasjonar, det eg kan demonstrere og teste. Ikkje på humbug rekna ut ved hjelp av sannsynlighetsteori. Forresten er ikkje vitenskap dette, men det skal være urokkelige faktum, ellers er det ikkje vitenskap.

 

Og nei, liv etter døden er faktisk ikke mulig, basert på summen av alle konklusjoner man har hittil. Og det skal ganske mye til for at den summen blir noe særlig endret. I tillegg styrker nye resultater hele tiden de teoriene som allerede foreligger.

 

Det er i såfall fordi dei bygger på ein tankegang og antagelser som støtter under deira idear. Det gjør desverre ikkje noko av det dei tenker meir virkelig. Det skal også seiast at dei ikkje er komen fram til noko endå, og gjør det sikkert ikkje dei neste åra. Eg vil også gjerne be deg om å vise desse faktuma. For du har ikkje komen med noko som underbygger denne påstanden din.

 

Med andre ord, min konklusjon er verken religiøs eller handler om tro. Det er akkurat det den ikke gjør. For meg er det meningsløst å basere mitt livssyn på noe annet enn kjent viten. Vi vet at 2+2=4. Derfor er det ingenting som tilsier at 8+8 skal være noe annet enn 16.

 

Så min mening endres ved ny informasjon. Ingenting er bastant sikkert, men det handler om sannsynlighet.

 

Sannsynlighet er ikkje vitenskap. x + x = 2x for min del, for deg er det tydligvis Z. Om du forstår kva eg meiner. Du trekker konklusjoner du ikkje har grunnlag for å trekke. Du veit ikkje x, dermed kan du berre sei at x + x = 2x. Du veit ikkje meir eller mindre.

 

Men i morgen reiser eg på ferie, så du må ikkje bli overaska om du ikkje for svar

Endret 26. juni 2013 av medlem-141789

[Shrooms]

Edit: Det er helt sikkert noen her med høyere nivå enn ungdomsskole i naturfag som kunne utdypt det jeg snakker om. Men det faktum at det ikke trengs høyere nivå enn dette for å forstå disse tingene, det tyder på at folk enten er svært uutdannet, eller ikke har evnen til å sette informasjon de vet i perspektiv.

 

Ja, jeg tar universitetsutdannelse innenfor naturfag. Ikke det at det gjør meg til noen hjernespesialist, og jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor en utdanning i noe som helst er relevant for dette spørsmålet.

 

Det jeg derimot kan fortelle deg er at din tro på vitenskap er tilnærmet religiøs. Fordi du skriver som om vi kan mye om dette, du skriver også som at vitenskapen har definert hva bevissthet er. Dette er helt feil og ødelegger igrunn hele grunnlaget for tråden din. (Jeg mener ikke å fornærme deg om du skal tolke det dithen.)

 

Også må du huske at vitenskap baserer seg som oftest på kvantitativ analyse sett igjennom menneskers øyne, ikke absolutter. Hva som er viten forandres konstant, derfor blir det veldig naivt å tro at noe er skrevet i stein.

 

Jeg kan også legge til at jeg personlig ikke tror på noe liv etter døden. Jeg bare mener at hele innlegget ditt fremstiller virkeligheten litt for simpelt og bastant.

Endret 26. juni 2013 av Shrooms

[Shrooms]

Det er jo ganske enkelt å se for seg. Sinnet vårt er som kjent veldig enkelt å lure. Sinnstilstand f. eks er regulert av de stoffene som mottas, som igjen er del av kjede-reaksjoner som ellers også finner sted i kroppen til enhver tid. Dersom man tilfører stoffer så oppleves dette av sinnet, som all annen rus. Tilfører man LSD eller annen psychedelia så får man en temmelig ekstrem opplevelse med hallusinasjoner i all mulige former.

Hva om kroppen har skilt ut lignende stoffer selv? Hva er egentlig forskjellen? Hva det kom fra spiller jo ingen rolle. Og ja, kroppen skiller ut stoffer i ekstreme situasjoner. Når man vet dette så er det et ganske enkelt mattestykke å sette sammen. Sannsynligheten for at nær døden-opplevelser er på bakgrunn av stoffer som sinnet mottar, er svært svært stor..

 

Jeg er skeptisk til at man definerer psykedeliske stoffer som et rusmiddel, men det blir en avsporing.

 

Man har registrert at DMT blir skilt ut i blodstrømmen ved nær-døden opplevelser, så her har du helt rett. MEN det utelukker selvfølgelig ikke muligheten for et liv etter døden.

[Spider]

Med all denne informasjonen som bakgrunn, hvordan er det mulig å tro at liv etter døden er mulig? Da forkaster man alt jeg har skrevet ovenfor, fordi dersom liv etter døden skulle være mulig så trengs ikke hjernen, kroppen trengs heller ikke og hele den balansen er meningsløs.

 

Informasjonen du fremmer forutsetter vel i så fall at empiri er lik absolutt sannhet, men blander du inn ei klype elementær filosofi (som vel også undervises på ungdomsskolenivå, om ikke videregående) så mangler vi fremdeles bevis for at vår opplevelse av den fysiske verden er reell. Selvsagt er det lite nyttig å gå rundt å tro at man eksisterer noe annet sted enn akkurat her og nå -- med mindre man syns tvangstrøyer er kledelig -- men hva døden angår så vet vi ikke en dritt, hverken om vi gjenfødes, lever videre eller bare forsvinner.

[IHS]

Kroppen består av materie, derfor finnes ikke liv etter døden

Som et ledd i oppstandelsen og det evige livet, får de kristne en ny og evig kropp.

Ifølge Bibelen, men her må vi gå langt lengre tilbake enn bibelen for å finne de svarene vi er ute etter. Liv hadde oppstått lenge før religion var tilstede.

Det er i fremtiden de kristne får en ny kropp de kan leve evig i. (prøv å tenk litt science fiction, så skjønner du at dette som alt annet blir mulig en dag)

Endret 26. juni 2013 av IHS