Leve økonomisk som lærling?

[Den utvalgte]

Jeg skal bli lærling, og der følger vi en lønnsstige pr. mnd.:

 

1. Året.

 

1. Halvår = 20 % av en vanlig arbeiders lønn.

2. Halvår = 40 % av en vanlig arbeiders lønn.

 

2. Året.

 

1. Halvår = 60 % av en vanlig arbeiders lønn.

2. Halvår = 80 % av en vanlig arbeiders lønn.

 

La oss si at en vanlig ansatt tjener 30,000 Kr. i mnd. Da vil jeg på det meste tjene 24,000 Kr. i mnd. og på det minste tjene 6,000 Kr. i mnd.

 

Det første året vil jeg ergo tjene maks 12,000 Kr. i mnd.

 

La oss nå si jeg skal flytte inn i et kollektiv, som la oss si koster 5,500 Kr. i mnd. (eller en vanlig leilighet, men tviler de leier så billig til enkeltpersoner).

 

Da vil jeg bruke over 95 % av månedslønnen min, over et halvt år, på KUN å betale ned leien, og sitter da igjen med 500 Kr. igjen, og jeg vil tro at MINST alt av de, vil gå til skatt, da jeg er i arbeidslivet som en vanlig ansatt.

 

Nå håper jeg dere kan se LITT av problemstillingen min, og gi meg tips til å få en bærekraftig økonomi, i hvert fall til 2. Halvårs lønnen i 1. Året som lærling stiger inn, da har jeg LITT mer rom.

 

Jeg kunne jo leid et kott å bo i, eller tilfeldigvis få sove over på et utested (selvom et biprodukt garantert blir rævva døgnrytme), men la oss være realistiske. Greier jeg å finne et greit kollektiv som tar 3,000 Kr. i mnd. så skal jeg nok så vidt overleve, hvis jeg godtar en grei slankekur.

 

Trenger sårt tips her. PS: Har jeg RETT på støtte fra f.eks. NAV?

[Arne]

Sjekk lånekassen:

http://lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/vg/Larlinger/

[B25S]

Du kan søke bostøtte hos Husbanken

[Den utvalgte]

Jeg er vel fortsatt under mine foresattes ''eie'' da jeg fortsatt er i utdanningsystem (vgs/lærling)? Og kan derfor ikke søke bostøtte, siden foreldrene skal bidra med den rollen?

[M.K.E.A.]

Det er vel litt samme prob.stilling som en student.De har vel litt over 7000 utbetalt fra lånekassen. Du kan jo skaffe deg en lørdagsjobb 2-3 ganger i måneden. Det gir deg vel rundt 2-3 tusen i mnd. Avhengig av hva slags jobb du skaffer deg. Butikkjobb gir værtfall noe rundt drr.

Endret 24. juni 2013 av M.K.E.A.

[B25S]

Jeg er vel fortsatt under mine foresattes ''eie'' da jeg fortsatt er i utdanningsystem (vgs/lærling)? Og kan derfor ikke søke bostøtte, siden foreldrene skal bidra med den rollen?

Er du ikke over 18?

 

http://www.husbanken.no/bostotte/hvem-kan-fa-bostotte/

[Xprez]

Ganske enkelt du har rett på fullt lån/stipend hos lånekassen begge lærlinge årene, å 40% blir omgjort til stipend når du består fagprøven, så lån max spar 60% og bruk 40% til å spe på økonomien din.

[Inge Rognmo]

Jeg er vel fortsatt under mine foresattes ''eie'' da jeg fortsatt er i utdanningsystem (vgs/lærling)? Og kan derfor ikke søke bostøtte, siden foreldrene skal bidra med den rollen?

Reglene står jo på lånekassens sider. Om det er enten mer enn 40km fra arbeidssted til foreldrenes bolig, eller reisetiden er på over 3 timer, så har du rett på borteboerstipend på 4000kr/mnd. (men derimot ikke grunnstipend med 6000+ i brutto lærlingelønn. Du kan muligens ha krav på noe i studielån.) Hvis både avstand og reisetid er kortere, så får du heller forberede deg på bo hjemme enda et par år..

 

edit: det var vel bostøtte i Husbanken du siktet til med spørsmålet, ja. Poenget mitt over gjelder uansett. Å klare seg på 6000 i lønn og 4000 i stipend (minus noe skatt, men på så lav lønn blir det også lite skatt) bør være overkommelig...

Endret 24. juni 2013 av Inge Rognmo

[Den utvalgte]

Ganske enkelt du har rett på fullt lån/stipend hos lånekassen begge lærlinge årene, å 40% blir omgjort til stipend når du består fagprøven, så lån max spar 60% og bruk 40% til å spe på økonomien din.

 

Dette var nytt for meg, kunne du utdype mer detaljert?

 

Bor nok alt for nærme til å få noe bostipend fra lånekassen.

 

PS: NÅR skal man søke senest om stipendene man evnt. har krav på. Gjøres det med Min ID jeg fikk på ungdomskolen, og på måten man søkte stipend på til VGS, eller er søkeprosessen annerledes?

 

Angående deltidsjobb, så vet jeg at å jobbe mer, gjør deg mer sliten, men du får mer penger, ergo; Det går opp i opp. Men har prøvd butikkjobb før (dagligvare), og det var ABSOLUTT IKKE min vei å gå. Selv ikke en gang i uken. Og litt helg MÅ man da ha også, som lærling?

[Inge Rognmo]

Ganske enkelt du har rett på fullt lån/stipend hos lånekassen begge lærlinge årene, å 40% blir omgjort til stipend når du består fagprøven, så lån max spar 60% og bruk 40% til å spe på økonomien din.

Stemmer bare om han ikke har ungdomsrett, og uansett vil stipend og lån bli avkortet i forhold til egen inntekt. (etter de samme reglene som gjelder for deltidsjobb ved siden av studier; vet ikke hvor beløpsgrensene der går...)

[Xprez]

Du kan søke så snart lærekontrakten er signert å registrert hos opplæringskontoret som lånekassen da kontakter for å sjekke at du har gyldig plass.

Jeg hadde fullt lån i tillegg til lærlinglønnen så levde godt når % gikk opp, totalt for begge årene så ble ca 72000 av lånet omgjort til stipend.

 

PS: spar opp midler til juni når du skal ha ferie for du skal da leve en måned på feriepenger om er opptjent fra fjoråret som blir omtrent ingenting for en lærling som starter om høsten.

 

Edit: å ja jeg hadde brukt opp ungdomsretten min samme året jeg gikk ut som lærling

Endret 25. juni 2013 av Xprez

[The Avatar]

Jeg kunne jo leid et kott å bo i, eller tilfeldigvis få sove over på et utested (selvom et biprodukt garantert blir rævva døgnrytme), men la oss være realistiske. Greier jeg å finne et greit kollektiv som tar 3,000 Kr. i mnd. så skal jeg nok så vidt overleve, hvis jeg godtar en grei slankekur.

 

Trenger sårt tips her. PS: Har jeg RETT på støtte fra f.eks. NAV?

 

Eg forstår ikkje heilt problemet, har ingen fortalt deg korleis økonomien for lærlingar blir ordna?

Å sove på uteplasser er jo både urealistisk (sidan det ikkje er lov) og totalt svartmaling av situasjonen.

Det er ingen grunn til å blande inn NAV når det alt er laga gode ordinger gjennom lånekassa.

 

Du finner deg ein heilt vanlig studenthybel som ikkje er så alt for dyr. Det blir nok ikkje byens finaste leiligheit på deg dei fyrste åra, men du kjem til å få råd til å bu greit.

 

Under lærlingtida så er du under utdanning, på akkurat samme måte som andre elevar på vidaregåande skule, forskjellen for deg er at du får betalt for deler av tida du bruker på utdanninga.

 

 

 

For det fyrste så har du rett på økonomisk støtte frå dine foresatte til du er ferdig med den vidaregåande opplæringa. Dine foreldre har forsørgingsplikt til barna fyller 18 år, eller til dei er ferdig med den utdanninga som må reknast som vanlig (til og med vgs). Så det er ikkje meininga at du skal leve kun på din eiga inntekt. Dersom dine foreldre nekter å forsørge deg så vil det kunne være aktuellt å gå til sak for å få dei til å oppfylge sin forsørgingsplikt, eller det ville kunne gi deg rett på borteboerstipend dersom det er andre ting enn viljen det står på.

 

Deretter har du rett på stipend og lån. Stipendet vil være litt begrensa sidan du har inntekt.

Lånet får du uansett fullt ut.

[Den utvalgte]

Skal skrive lærekontrakt første arbeidsdag med bedriften. Når får jeg vite at den er offisiell?

 

Jeg søkte om lærlingplass på Vigo, der hvor de sender ut info om alle elevene som har søkt det, til aktuelle lærebedrifter. Men slik jeg forsto det, så ville de som IKKE fikk lærlingplass få tilbud om å møte aktuelle lærlingbedrifter på Helsfyr i Oslo, men det er ikke et problem for meg. Men siden jeg er inne i ''systemet'', så må vel JEG også gå inn på Vigo rundt 9. Juli med Min ID fra ungdomskolen, og svare ''Nei'' til evnt. påbygg 3.-året på skole, eller ''Nei'' til bedrifter som kanskje har tilbud meg plass via der?

 

Det står også i en brosjyre jeg fikk fra Fylkeskommunen min, at;

 

''VIKTIG! Ta kontakt med Avdeling for videregående opplæring ved formidling med en gang du har avtalt læreplass''. Hva betyr dette? Betyr det at JEG skal ringe den avdelingen, og si; ''Hei, jeg heter X, og har fått læreplass i bedrift XX, så dere kan stryke meg fra en eller annen liste dere sikkert har oppført meg på eller noe sånn, ca, osv.'', eller? Eller er det bedriften som sender beskjed hvem de har tatt inn som lærling? I så fall så er det vel litt sent å si i fra nå, da jeg fikk læreplassen i Mai-måned en gang.

 

Lærekontrakten står det også at skal være gyldig, og for å få den gyldig, så må avdeling for videregående opplæring godkjenne den. Motsier ikke dette det jeg skrev rett over? Fordi når jeg møter opp på jobb første dagen, så skriver jeg kontrakten, bedriften sender den videre til riktig sted, og de får beskjed om at navn X har fått lærplass, da trenger jeg jo ikke å melde fra om at jeg har fått læreplass, og ikke trenger videregående opplæring?

Endret 25. juni 2013 av Den utvalgte

[Xprez]

? er bare å søke etter at kontrakten er skrevet, det som skjer er at du starter å arbeide da så når de er ledig så vil det komme en fra opplærings kontoret som da vil ta seg av det med kontrakten å gi alle parter kopier osv.

 

så langt som jeg vet så må du ikke innom vigo eller noe sånt når du har blitt tilbudt jobb, jeg regner med at bedriften kontaktet deg og at du var på intervju eller noe sånt i den duren?

 

Men tja når jeg gikk ut i lære så var det i juli jeg mottok epost fra opplæringskontoret der de spurte om jeg hadde fått ordnet læreplass å skulle da gi tilbakemelding på om jeg hadde fått noe eller ikke, men det varierer vel kanskje fra fylke til fyke hva normen er for det så det men du må ta kontakt med dem ja å gi beskjed om bedriftens navn, adresse og innenfor hvilket lærefag.

 

De stryker deg ikke akkurat fra en list men du skal få en kontaktperson der som du da skal inn i møte hos i ny å ne hvor de tar vurdering på arbeidet, hvordan det går opp mot læreplanen innenfor fagfeltet osv.

Endret 26. juni 2013 av Xprez

[Jørgen Sørheim]

Da jeg var lærling, fikk jeg jevnet ut lønnen min til 50% hvert halvår. Ingen økning å se frem til, men heller ikke den slitsomme starten.

[The Avatar]

Da jeg var lærling, fikk jeg jevnet ut lønnen min til 50% hvert halvår. Ingen økning å se frem til, men heller ikke den slitsomme starten.

 

Dette vil være avhengig av kva tariffavtalen seier. Dei fleste tariffavtaler som eg har sett har ei gradvis auke av lærlinglønna.

Siste halvåret har stort sett alltid 80% lønn (sidan du då er nærmast fagarbeider). Startlønna vil variere etter kor lang lærlingtida er. Dersom du skal ha berre 1 år som lærling så starter ein gjerne på 50% fyrste semester og 80% på neste semester.

Skal du ha ei ekstra lang lærlingtid på din utdanning så starter ein ofte med 0% fyrste semester, 20% neste semester også vidare til du har 80% på siste semester.

 

Snittet blir uansett 50% av fagarbeider lønn, så du har fått det du hadde krav om. Men det er svært vanlig å differensiere lønna slik at det både er motiverande, og samtidig ikkje koster bedrifta like mykje dersom ein skulle hoppe av under lærlingtida.

[Den utvalgte]

De stryker deg ikke akkurat fra en list men du skal få en kontaktperson der som du da skal inn i møte hos i ny å ne hvor de tar vurdering på arbeidet, hvordan det går opp mot læreplanen innenfor fagfeltet osv.

 

Jeg fikk en sånn i mai en gang, hvor jeg ikke hadde fått lærlingplass enda, svarte aldri på den. Får man ny igjen? For NÅ har jeg jo vært på intervju, OG fått plassen.

[Den utvalgte]

Det står også i en brosjyre jeg fikk fra Fylkeskommunen min, at;

 

''VIKTIG! Ta kontakt med Avdeling for videregående opplæring ved formidling med en gang du har avtalt læreplass''. Hva betyr dette? Betyr det at JEG skal ringe den avdelingen, og si; ''Hei, jeg heter X, og har fått læreplass i bedrift XX, så dere kan stryke meg fra en eller annen liste dere sikkert har oppført meg på eller noe sånn, ca, osv.'', eller? Eller er det bedriften som sender beskjed hvem de har tatt inn som lærling? I så fall så er det vel litt sent å si i fra nå, da jeg fikk læreplassen i Mai-måned en gang.

 

Spørsmålet om hva dette betyr, gjelder fortsatt, og er ekstremt relevant.

 

I tillegg: La oss si jeg får 6,000 Kr. det første halve året, og har leie i kollektiv på 5,000 Kr. Der skatten på arbeidet mitt kankje er rundt 500. Hvordan kan jeg leve for 500 Kr. i måneden, i 6 måneder?

[Inge Rognmo]

I tillegg: La oss si jeg får 6,000 Kr. det første halve året, og har leie i kollektiv på 5,000 Kr. Der skatten på arbeidet mitt kankje er rundt 500. Hvordan kan jeg leve for 500 Kr. i måneden, i 6 måneder?

Hvis du av en eller annen grunn (som du hittil ikke har nevnt) ikke kan bo hjemme lenger, selv om både avstand og reisetid er under kravene som gjelder for borteboerstipend, så får du enten finne deg en ekstra jobb, jobbe overtid som lærling om det er mulig, eller gå på sosialkontoret (og de vil antakelig først be deg om å flytte hjem til mor og far).

 

Det er ikke en menneskerett å kunne flytte hjemmefra så lenge foreldrene har plikt til å forsørge deg, (og den plikten gjelder i alle fall ut videregående skole eller tilsvarende (fullført læretid for yrkesfag)) om det ikke er nødvendig (derfor avstands- og reisetidsgrensene) og forvente at noen andre (det vil si NAV/Lånekassa/fellesskapet/skattebetalerene) tar regninga.

 

Ellers viser jeg til nest siste avsnitt i innlegg #12.

For det fyrste så har du rett på økonomisk støtte frå dine foresatte til du er ferdig med den vidaregåande opplæringa. Dine foreldre har forsørgingsplikt til barna fyller 18 år, eller til dei er ferdig med den utdanninga som må reknast som vanlig (til og med vgs). Så det er ikkje meininga at du skal leve kun på din eiga inntekt. Dersom dine foreldre nekter å forsørge deg så vil det kunne være aktuellt å gå til sak for å få dei til å oppfylge sin forsørgingsplikt, eller det ville kunne gi deg rett på borteboerstipend dersom det er andre ting enn viljen det står på.

Endret 26. juni 2013 av Inge Rognmo

[Jørgen Sørheim]

Dette vil være avhengig av kva tariffavtalen seier. Dei fleste tariffavtaler som eg har sett har ei gradvis auke av lærlinglønna.

 

Snittet blir uansett 50% av fagarbeider lønn, så du har fått det du hadde krav om. Men det er svært vanlig å differensiere lønna slik at det både er motiverande, og samtidig ikkje koster bedrifta like mykje dersom ein skulle hoppe av under lærlingtida.

 

Klart det. Det er selvfølgelig fordeler for lærling og bedrift med den vanlige måten, men det kan jo være verdt å høre med bedriften om det er en mulighet. 20% og 80% er store hopp, og 20% er gjerne vanskelig å leve for med mindre man bor hjemme.

 

For meg var det 40%, 45%, 55% og 60% for hvert halvår, for øvrig.