Lever et lykkelig liv med selvmordstanker?

[Klossmajoren]

Livet mitt er ikke noe ille å leve. Jeg har noen få venner, og en familie. En god del hobbyer har jeg også. Jeg burde være glad for det jeg har. Og det er jeg forsovet, men nå i sommerferien har jeg misstet all interesse for hobbyene mine. De få vennene jeg har er opptat med jobber og kjærester.

 

Men fortsatt, jeg har da et god liv alikevel? Jeg går ikke rundt og er deprimert fordi jeg ikke har noe å gjøre, eller noen som helst grunn til å stå opp om morningen? Vel, ikke akuratt, jeg tenker bare på å ta mitt eget liv. Det er det eneste.

 

Jeg vet jeg burde melde meg inn i en eller annen fritids klubb eller noe liknende, men jeg syns det er for skummelt å reise ut og drive med slikt. Treffe nye mennesker.

 

Så jeg sitter altså her hjemme hver dag i sommerferien på rommet mitt og ser tomt ut i luften. Mens jeg tenker at jeg burde ta livet mitt. Men igjen... det er jo bare denne "lille" sommerferien jeg skal gjennom, så er det på`n igjen med et eller annet skole greier til høsten!

 

ja..... men jeg vet ikke om jeg klarer så j*vla mange fridager som bare blir fyllt med at jeg sitter alene på rommet og tenker på å ta livet mitt. Klarer bare ikke å komme meg ut og treffe mennesker, selv om det er det jeg virkelig vil...

 

Jeg føler jeg bare vil gjøre som Zach Galifianakis i filmen "Its Kind of a funny story" Hvis noen har sett den....

 

 

Så hva burde jeg gjøre? Jeg vil ta livet mitt, men så vet jeg jo at det er helt permanent, men jeg føler det er det eneste jeg har lyst til for å slippe unna det lille helvete her hjemme....

 

Bare for å si det: Jeg er ikke gal i hodet, jeg har snakket med psykolog før men det skal jeg ikke nå. Jeg vil bare vite hva dere ville gjort, eller om dere har noen råd og slikt.

 

 

haha, ble ikke anonymt dette her da.... jaja. shit heller...

Endret 23. juni 2013 av speedskater

[Deluze]

Hmm, hver gang jeg er i en lignende situasjon tvinger jeg meg selv til å oppsøke andre. Det er som regel alltid noen du kan ta en kopp kaffe med eller besøke. Om alle virkelig er opptatt forsøker jeg å finne på noe jeg liker og som får tiden til å gå. Om det er å spille et spill jeg liker, eller se en tv-serie, eller noe annet er det som regel alltid noe jeg finner som opptar meg i det minste til neste dag.

Sommerferien er lang, men forsøker du å stykke den opp og tar det dag for dag blir det langt lettere

 

-Deluze

[Klossmajoren]

Hmm, hver gang jeg er i en lignende situasjon tvinger jeg meg selv til å oppsøke andre. Det er som regel alltid noen du kan ta en kopp kaffe med eller besøke. Om alle virkelig er opptatt forsøker jeg å finne på noe jeg liker og som får tiden til å gå. Om det er å spille et spill jeg liker, eller se en tv-serie, eller noe annet er det som regel alltid noe jeg finner som opptar meg i det minste til neste dag.

Sommerferien er lang, men forsøker du å stykke den opp og tar det dag for dag blir det langt lettere

 

-Deluze

 

Har MEGET liten interesse for å gjøre ting i ferien... skjønner ikke helt hvorfor jeg skulle misste interessen for å holde på med hobbyene mine som jeg elsker... :/

[Deluze]

Det er ikke godt å si hvorfor, det har jeg forsøkt å finne ut av selv. For meg hender det at jeg leser/ser/tenker noe som trigger interessen for noe igjen, men jeg aner ikke hvordan det skjer.

 

Du er jo forsåvidt i den heldige situasjonen hvor du vet at det er ting i livet ditt som du har glede av, dog ikke akkurat for øyeblikket. Er det alltid slik? Altså hver ferie? Hvis så vet du jo at det kommer til å gå over om ikke så lenge, selv om dagene nå synes lange.

 

Har du noen nestenvenner? Altså noen du prater med når du treffer dem, men sjelden finner på ting med ellers? I så fall kan det være en idé å forsøke å finne på noe med en av dem fremfor å møte helt nye mennesker.

 

-Deluze

[Klossmajoren]

Det er ikke godt å si hvorfor, det har jeg forsøkt å finne ut av selv. For meg hender det at jeg leser/ser/tenker noe som trigger interessen for noe igjen, men jeg aner ikke hvordan det skjer.

 

Du er jo forsåvidt i den heldige situasjonen hvor du vet at det er ting i livet ditt som du har glede av, dog ikke akkurat for øyeblikket. Er det alltid slik? Altså hver ferie? Hvis så vet du jo at det kommer til å gå over om ikke så lenge, selv om dagene nå synes lange.

 

Har du noen nestenvenner? Altså noen du prater med når du treffer dem, men sjelden finner på ting med ellers? I så fall kan det være en idé å forsøke å finne på noe med en av dem fremfor å møte helt nye mennesker.

 

-Deluze

 

 

Er slik hver ferie, men det er spessielt ille nå i sommerferien så klart... Og ja, jeg vet at ting kommer til å bli bedre når ferien er over, men jeg går rundt og tenker... hey, hva om jeg dreper meg selv? (Vet at det er en dum ting å gjøre, men jeg tenker på det..)

 

Vet ikke hvem jeg har av venner og slikt... men jeg har noen jeg kan snakke med...

[ltdata]

Hva med å nyte ferien mens du har den før du må på skolen igjen til høsten?

Det er jo mye du kan gjøre for å få tiden til å gå: dataspill, TV, bøker, trening etc...

[Klossmajoren]

Hva med å nyte ferien mens du har den før du må på skolen igjen til høsten?

Det er jo mye du kan gjøre for å få tiden til å gå: dataspill, TV, bøker, trening etc...

 

Null interesse for slike ting... Har null interesse for nesten al i feriene :/ syns bare ferien er litt dritt... deilig å sove lenge, men ellers en det.... så er det ikke så mye annet.. Sliter stort med å finne en grunn til å stå opp om morningene

Endret 23. juni 2013 av speedskater

[BadCat]

Da får du bare prøve forskjellige aktiviteter til du finner noe som gir deg livsglede.

 

Poker, pinball, golf, fisking, roing, fotball, tennis, badminton, volleyball, fotball, håndball, friidrett, stryrketrening, friluftsliv, storbyferier, strandliv, sjakk, kulturopplevelser, musikk, film, bøker osv.

Endret 24. juni 2013 av BadCat

[Skandinav]

Kan ikke dere to møtes? https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1521832

[tom waits for alice]

Bare for å si det: Jeg er ikke gal i hodet, jeg har snakket med psykolog før men det skal jeg ikke nå. Jeg vil bare vite hva dere ville gjort, eller om dere har noen råd og slikt.

Jo, det synes jeg du skal, gå til psykolog. Kanskje ikke samme psykologen, hvis du ikke hadde noe utbytte av det forrige gang. Men mantraet "jeg er ikke gal, bare suicudal" er meningsløst. Det er som å si "Jeg er ikke forkjølet, jeg bare hoster". Selvmordstanker, som hoste, er symptomer på art noe er galt. (Som ikke er det samme som at du er gal.) Er det ikke forkjølelse så er det noe annet.

 

Det er dette noe du trenger å gripe fatt i. Og det er vanskelig i første person.

 

Geir

[Oda1982]

Jeg synes dette høres ut som en midlertidig tvangslidelse. At du fokuserer mye på å ta livet ditt, men slik jeg leser innleggene dine, er det lite konkrete planer, men mer et ønske om å få dagene til å gå...

[Gjest Slettet+3124]

Jeg synes dette høres ut som en midlertidig tvangslidelse.

 

Jeg synes ikke at man skal drive med fjern diagnostisering på et anonymt forum, det blir bare for dumt!

 

Til trådstarter:

 

Du kan oppsøke legevakten i det området som du bor i, ta en prat med legen, og få ryddet opp i tingene dine.

 

Eller en noe enklere løsning er å ta kanskje kontakt med:

 

Mental helses hjelpetelefon

Kirkens SOS

Røde Kors-telefonen for barn og unge

 

Du er ikke alene om å ha det slik, og det gjør godt å få snakket med noen fagpersoner anonymt som ikke kjenner deg, og har således muligheten til se på ting med andre øyne..