Overproduksjon fører til at strømforbrukere får betalt for bruk av strøm!

[PROuser]

Kundene fikk betalt for å bruke strøm

 

Hva er galt med systemet?

Kan og skje i Norge

 

– Er dette noe vi kan oppleve i Norge?

– Ja. Hvis vi har maksimalt med flom i vannkraftsystemet sommerstid, så kan det utarte her også. Da vil det typisk skje om natten, hvor forbruket er lavest, sier Ellefsen.

 

Han tenker tydeligvis ikke på at vannet kan slippes forbi kraftverkene i demningen..

 

Jeg mener det ikke vil skje her..

 

Hva kan gløres for å unngå slikt?

[Caddy]

Hva kan gløres for å unngå slikt?

Hvorfor skal vi unngå slikt? Er ikke dette en bra ting for kundene?

 

Skal man først unngå det, kan man kutte strømproduksjonen på feks kull og heller spare miljøet litt.

[Polarbastard]

Den største "feilen" som som ble begått her var at behovet for nedkjøring av kjernekraftproduksjon ble ikke forutsett i tide. Opp/nedkjøring av kraftproduksjon i et kjernekraftverk er komplisert og dyrt, og det tar tid å gjøre dette. Det er derfor Europa er avhengig av vannkraftimport for å ta seg av toppene i dagsforbruket (typisk morgen og middagstid) da mange mennesker plutselig bruker mer strøm enn eller om dagen.

[PROuser]

Når de fikk overproduksjon der nede, er det da for dårlig sentral styring av vindmøller? Burde de ikke hatt mer sentral styring, slik at de kunne vri de ut av vinkel for å stoppe rotasjon og produksjon?

[Multiverktøy]

hva skjer med resten av strømmen hvis hele verden totalt produserer 10% mer strøm en nødvendig?

[FrihetensRegn]

Så vidt jeg forstår så kan man ikke bare "slå av" en vindmølle, derfor kan det forekomme overspenning i systemet. Da er det bedre med gassturbiner, da kan man deaktivere en eller fem. Kanskje det å koble fra en mølle kunne vært en ide? Eller er kablene mellom møllen og systemet fast?

 

Når det kommer til solcellepanel så kan kanskje en slags markise senkes over noen paneler. Men dette høres ganske så enkelt ut, så må være en grunn til at de ikke gjør dette eller får til å tilpasse produksjonen etter forbruket.

Endret 23. juni 2013 av FrihetensRegn

[Nedward]

Så vidt jeg forstår så kan man ikke bare "slå av" en vindmølle, derfor kan det forekomme overspenning i systemet. Da er det bedre med gassturbiner, da kan man deaktivere en eller fem.

Vindmøller har bremser. Så du kan sånn sett låse den fast. Men det er jo et spørsmål om hvor mye det overordnete systemet er i stand til å overvåke og kontrollere.

Sannsynligvis er ikke styresystemet i stand til å ta hensyn til strømprisen og justere produksjonen i takt. Heldigvis.

 

Jeg ser for meg en situasjon der styresystemet ikke bare skal ta hensyn til spenning, belastning og synkronisering men også priser som varierer i sanntid, der målet er å tjene mest mulig. Det som kommer til å skje er at det så vidt produserer strøm nok for å holde etterspørselen oppe slik at prisen også er høy. Vi som forbrukere vil dermed oppleve et strømnett som er ustabilt.

Tenk deg en aksjerobot som får herje fritt med strømnettet i Europa.

 

Kanskje det å koble fra en mølle kunne vært en ide? Eller er kablene mellom møllen og systemet fast?

Det er en bryter mellom mølla og det øvrige nettet vil jeg anta, dette for å unngå å legge en kortslutning inn i nettet ved feil.

Å koble fra selve kablene under drift er det samme som å ha et ønske om å dø.

 

Når det kommer til solcellepanel så kan kanskje en slags markise senkes over noen paneler. Men dette høres ganske så enkelt ut, så må være en grunn til at de ikke gjør dette eller får til å tilpasse produksjonen etter forbruket.

Solceller kan enkelt kobles rett fra nettet. Om de ikke belastes så skjer det ingen ting. Så alt man trenger er en bryter som kan fjernstyres. Dette er enkelt og billig å implementere og gjør samme nytten som en markise.

Endret 23. juni 2013 av Nedward

[-trygve]

Vindmøller kan stort sett reguleres greit ved å vri møllebladene slik at produksjonen blir mindre enn den maksimale produksjonen. Stor andel vindmøller i et elektrisitesforsyningssystem er en utfordring fordi produsert effekt frem i tid er vanskelig å forutsi, men det er altså ikke noe problem å regulere ned effekten.

 

Varmekraftverk, og da spesielt kjernekraftverk, tar det relativt lang tid å regulere så når det er overproduksjon er det som regel der "skylden" ligger.

 

Vannkraft er svært regulerbar og effekten kan reguleres praktisk talt i sanntid. Vannkraftverk med pumper som flytter vann tilbake opp i reservoaret kan dessuten ta unna overskuddskraft som kan hentes ut igjen senere (selvfølgelig ikke med 100% virkningsgrad). Det er derfor svært nyttig å ha en god del vannkraft i energimiksen.

[Polarbastard]

I dette tilfellet er det også viktig å huske på at det er ikke snakk om en energiprodusent alene, men ganske mange. Og de har alle sikkert forskjellige avtaler om minimums leveranser o.l. Så spørs det om energiprodusentene taper mer på å levere til underpris, enn å bruke ressurser på å stenge ned/opp produksjonsanlegget?

[PROuser]

Men har tyskland ikke sentralnett som er sammenkoblet overalt?

I så fall, kunne de vel sendt strøm til Norge/naboland?

 

Men hva bør de eventuelt gjør i fremtiden for å unngå situasjonen igjen.

Tips til lokal buffer?

 

Online kwh målere hos forbrukerne med spottpris, med styring av uviktig last, burde komme til nytte..

Da kunne man feks koble inn vvb ved lav strømpris. og dermed kjøre temperaturen høyere da enn ved høy strømpris feks. Også en del andre komponenter kan styres av smarte kwh målere.

[Flimzes]

Burde ikke dette kunne utnyttes til å lade batterier?

Enten store kjemiske batterier (dyrt), eller mekaniske batterier (relativt billig).

Eksempel på kjemisk batteri er lithium ion, eller alkaliske batterier.

Eksempel på mekanisk batteri er svinghjul, store tunge svinghjul som man kan dra i gang, og siden koble på en generator og tappe for energi. Store tunge svinghjul holder energi ganske effektivt. Er de tunge nok og mange nok vil man kunne bruke dette til å jevne ut variasjon i forbruk i løpet av et døgn.

[Twinflower]

hva skjer med resten av strømmen hvis hele verden totalt produserer 10% mer strøm en nødvendig?

 

Det går vel egentlig ikke an.

Det er forbrukerne som trekker strømmen ut av generatorene, ikke generatorene som mater ut strøm til forbrukerne etter eget forgodtbefinnende.

[Red Frostraven]

...

 

Fy faen.

 

TENK å ha spotpris der nede da! Bare til å sette varmtvannet på og la det renne, alle ovner på full guffe og komfyren på 200 grader varmluft med døren åpen og plugge inn alle elektriske hjelpemidler samtidig...

Endret 24. juni 2013 av Red Frostraven

[Simen1]

... Fy faen. TENK å ha spotpris der nede da! Bare til å sette varmtvannet på og la det renne, alle ovner på full guffe og komfyren på 200 grader varmluft med døren åpen og plugge inn alle elektriske hjelpemidler samtidig...

Husk at de negative kraftprisene skyldes solkraftproduksjon på en særdeles varm og solrik dag. Jeg ville ikke hatt flere varmekilder enn nødvendig i huset en sånn dag.

 

Burde ikke dette kunne utnyttes til å lade batterier?

Ja, men kraftmengden er nok langt større enn batterikapasiteten. I og med at dette er en temmelig sjelden situasjon så blir det neppe lønnsomt å bygge kjempebatterier for å ta unna. Det er sikkert rimeligere å betale noen for å ta unna litt ekstra den dagen. Men hvis dette blir vanlig i framtida så vil det sikkert installeres systemer for å vinkle solcellene bort fra sola.

[-trygve]

Burde ikke dette kunne utnyttes til å lade batterier?

Jo, og utviklingen er i gang. Jeg har allerede nevnt pumping av vann opp til reservoaret for et vannkraftverk. Såvidt jeg vet er dette den eneste løsningen som er i kommersiell bruk. Andre aktuelle løsninger inkluderer store haller med trykkluft, oppvarming av veske og kjemiske batterier. Scientific American hadde en artikkel om dette for en stund siden - cirka to år siden om jeg ikke husker feil.

[Simen1]

Det er noen "grid storage"-prosjekter på gang, men det er egentlig bare pumpevannkraft jeg har noe særlig tro på. Et vanlig vannmagasin har så enormt mye større energikapasitet enn det er økonomisk og praktisk mulig å se for seg i form av batterier eller svinghjul. En annen ting er at kapasiteten i et pumpevannkraftverk er tilnærmet gratis. Det er turbiner som koster, ikke damkapasiteten. Prisen for en batteristasjon eller svinghjulstasjon stiger nesten proporsjonalt med kapasiteten. Vannkraftverkene er geografisk begrenset, mens batterier og svinghjul kan settes over alt. I flatlandet der det er svært langt til mulige vannkraftverk kan det muligens bli lønnsomt med andre løsninger. Varmelagring i bakken under hver småforbruker kan være en mulighet.

[Ekko]

Norge har litt bedre rutiner for såkalt sluttstrøm enn andre europeiske land: