Gå til innhold

? Du blir ikke varm på øret av mobilstråling


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

nye telefoner bruker mikrobølger, samme som i mikrobølgeovnen men ikke så mye rippel i som der, telefoner har for det meste veldig ren bølge lengde.

 

mikrobølger kan være veldig farlig og kan ikke være så farlig men alt som kroppen vår ikke er vant til vil ha en effekt, så det kan gjøre hjernen vår stressa men sånn som det er nå er det ikke ett stort problem. du kan ikke skylde på telefon selskapene at du gjor dårlig på eksamen men du kan bli forsker og gjøre forskning og kanskje finne ut mer om det og kanskje finne ut en måte at vi ikke blir stressa.

 

det er helt logisk at vi blir stressa av radio signaler, de var ikke mye av det i steinalderen men som sakt. ting som kroppen er ikke vant til de siste 70 000 årene vil ha en effekt

Lenke til kommentar

nye telefoner bruker mikrobølger, samme som i mikrobølgeovnen men ikke så mye rippel i som der, telefoner har for det meste veldig ren bølge lengde.

 

mikrobølger kan være veldig farlig og kan ikke være så farlig men alt som kroppen vår ikke er vant til vil ha en effekt, så det kan gjøre hjernen vår stressa men sånn som det er nå er det ikke ett stort problem. du kan ikke skylde på telefon selskapene at du gjor dårlig på eksamen men du kan bli forsker og gjøre forskning og kanskje finne ut mer om det og kanskje finne ut en måte at vi ikke blir stressa.

 

det er helt logisk at vi blir stressa av radio signaler, de var ikke mye av det i steinalderen men som sakt. ting som kroppen er ikke vant til de siste 70 000 årene vil ha en effekt

 

Tydelig at du bader i radiosignaler ;-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det de her nissene fra FELO burde gjøre er å ta seg et fysikkurs. Radiobølger er elektromagnetisk stråling, på samme måte som lys. Altså om man blir dårlig av den lille svake strålingen fra en mobil, så burde man jo få enorme problemer om man får lys på seg.

 

Dårlig påstand.

 

Ja, radiobølger er stråling, men å si at de har samme egenskaper som lys bare fordi de begge er elektromagnetisk stråling er feil.

 

Mikrobølger og UV-stråling er også elektromagnetisk stråling, men den ene varmer opp middagen din og den andre gjør deg solbrent.

 

Du sier at det er lite og svak stråling fra en mobil, og om en reagerer på den så burde en "få store problemer om man får lys på seg". Dette tolker jeg som at du tror at det er mengden stråling som avgjør hvilken type stråling det er (dvs. stråling fra mobil eller synlig lys). Feil. Det er bølgelengde og frekvens som avgjør egenskapene og hvordan de eventuelt vil kunne påvirke et menneske.

 

Right?

 

EDIT: Så at du tydeligvis har litt kunnskap om emnet allikevel, men påstanden er fortsatt ganske ræva.

Endret av LemonNinja
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er forskjellen på bølgelengde som i hovedsak avgjør om man får skader eller ikke. I tillegg kan man få varmeskader på vev dersom effekten er høy nok og nær, ved bruk av f.eks mikrobølgeovn.

 

Ved korte bølgelengder som ved sollys, røntgen etc så vil dette kunne påvirke atomstruktur og f.eks gi oss hudkreft. Mikrobølger har ikke denne egenskapen, men er til gjengjeld effektive til å varme opp vev. Effekten som brukes ved mobiler og wifi er for svake til å gi mye varme hos et menneske. Selv med mobilen klistret til øret, så vil man trolig ikke oppnå mer enn økning på 0,1 grad en kort stund. Dette er ikke engang en mild feber og dermed temmelig harmløst slik jeg ser det.

Lenke til kommentar

Det sier seg jo nesten selv, at jo nærmere du står foran en strålingskilde jo mer stråling mottar du.

 

Mobiltelefon holder du inntil kroppen og bærer inntil kroppen (ganske ofte).

 

En sender vil være skadelig jo nærmere du kommer. F.eks. er en av de tallerkenene som har litt tjukkelse (en mikrobølge sender for kommunikasjon) som man ofte ser i toppen av master og på bygg, kunne gi brannskader om du klatrer opp og står en meter eller fem i fra.

 

Så er det jo også forskjeller på strålingsintensitet alt etter hvilken bølgelengde..

 

Dessuten sier Einstein at en partikkel ikke kan hjelpe en annen partikkel til å løfte elektroner ut i en eksitert tilstand. Det vil derfor avhenge av bølgelengde og slike ting om strålingstypen er ioniserende.

 

Ioniserende stråling kan påvirke vevet i kroppen slik at man tar skade.

 

 

Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at en forskernasjon innen radioaktivitet som Norge ikke har en nynorsk artikkel om ting som nøytroner, og kanskje en del andre ting. Man har tross alt valgt å støtte nynorsken, men den ser ut til å være nedprioritert. Ikke det at jeg bryr meg så mye. Og kanskje staten Norge ikke annerkjenner Wikipedia som er en utenlandsk kilde som huser bokmål og nynorsk fargede artikler?

 

Radioaktivitet er jo mye farligere:

 

Rekkjevidda av alfastråling i luft er nokre få centimeter, i vatn og biologisk vev nokre hundredels millimeter. α-stråling kan stansast av noko så tynt som papir, men har høg energi og kan vere svært øydeleggjande om dei radioaktive atoma held til inni kroppen. Russaren Alexander Litvinenko, til dømes, døydde av &aplha;-stråling frå det radioaktive stoffet polonium-210 som skal ha blitt blanda i teen hass.

 

Nøytronstråling er noko mindre skadeleg pr. partikkel enn alfastråling

 

- alfastråling

- nøytronsstråling

- betastråling

- gammastråling

 

 

Mot nøytronstråling hjelper det ikkje med blykappe då nøytrona ikkje vekselverkar med ladde partiklar, men berre kan slakkast ned gjennom ei rekkje elastiske kollisjonar.

 

Tunge atomkjernar har ein tendens til å fange opp langsame nøytron og vert ofte sjølv radioaktive.

 

 

 

- røntgenstråling (x-ray) har lengre bølgelengde enn gammastråling og er derfor en god del hakk mindre skadelig, selv om den nok også kategoriseres som ioniserende.

 

500px-X-ray_applications.svg.png

Endret av G
Lenke til kommentar

Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at en forskernasjon innen radioaktivitet som Norge ikke har en nynorsk artikkel om ting som nøytroner, og kanskje en del andre ting. Man har tross alt valgt å støtte nynorsken, men den ser ut til å være nedprioritert. Ikke det at jeg bryr meg så mye. Og kanskje staten Norge ikke annerkjenner Wikipedia som er en utenlandsk kilde som huser bokmål og nynorsk fargede artikler?

 

Uhm.. Du er klar over at Wikipedia ikke er skrevet av "staten Norge", men av frivillige som meg og deg?

Om du synes noe mangler, står du helt fritt til å opprette en artikkel og opplyse oss om temaet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

Siden det er vanskelig å påvise skader fra ikke-ioniserende stråling er det nå populært blant bekymrede eloverfølsomme å si at signalene/modulasjonen forstyrrer kroppen. De advarer om at TETRA som modulerer med 16Hz forstyrrer hjertet, dette er samme frekvens som den elektriske jernbanen har brukt i snart 100 år uten klager.

 

Likevel er det vanskelig å helt utelukke påvirkning av svake signaler, det er jo dokumentert at blinkende lys kan utløse epilepsianfall hos de som er disponert for dette, og allergiske reaksjoner mot ufarlige stoffer kan være kraftige selv ved ubetydelige mengder.

 

 

Jeg kan være enig i det med varmeaspektet ved det hele. Jeg bruker å ha mobilen min i bukselommen, men liker generellt lite å snakke i telefon. Så jeg foretrekker korte samtaler og slå på speaker hvis jeg er uforstyrret, eller i støyende omgivelser.

 

Bruker nesten aldri headset, og bruker noe av bluetooth muligheten i bilstereoen.

 

Men, jeg mener sånn helt helt subjektivt sett at langvarig bruk av mikrobølgeutstyr per porsjon, vil framkalle en nummenhet. Og denne nummenheten har jeg nevnt før å ha opplevd, og jeg subjektiv sett klarer ikke å relatere den følelsen til noe som helst omkring varmeaspektet ved mobilbruk.

 

Mulig jeg har en helt spesiell hodeskalle, ikke vet jeg. Og selv om man neppe klarer å placebokontrollere seg selv, så mener jeg sånn helt subjektivt sett at jeg klarer å kjenne denne nummenheten om jeg sitter lenge i telefonen.

 

Jeg tror ikke jeg er spesiellt hypokonder-aktig i forhold til mobilbruk. Og jeg skulle gjerne ha sovet med WiFi-routeren under hodeputen jeg, om det ikke var fordi det har lite for seg, men helst fordi den er firkantet og har skarpe hjørner, noe jeg tror ville gitt en dårlig puteopplevelse.

 

Jeg bruker forresten en slik magnetpute som man får kjøpt i helsekostbutikker. Det går helt greit. Og jeg har selv google't meg fram til at det er litt pseudo-greier med magnetbruk til å skape helsefremmende effekt. Men, jeg tenkte jeg skulle prøve det ut. Mulig jeg har brent av noen hundrelapper der til lite nytte. Det er uansett ikke lett å komme til bunns i mange ting.

 

Og slik tror jeg det også er med mikrobølger, at vitenskapen kan si litt sånn og sånn om det, men at det skorter for hva de egentlig greier å teste ut. Skal bli spennende å lese om de har funnet ny kunnskap om det, dersom jeg når fram i alder til sykehjemmet.

Endret av G
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at en forskernasjon innen radioaktivitet som Norge ikke har en nynorsk artikkel om ting som nøytroner, og kanskje en del andre ting. Man har tross alt valgt å støtte nynorsken, men den ser ut til å være nedprioritert. Ikke det at jeg bryr meg så mye. Og kanskje staten Norge ikke annerkjenner Wikipedia som er en utenlandsk kilde som huser bokmål og nynorsk fargede artikler?

Uhm.. Du er klar over at Wikipedia ikke er skrevet av "staten Norge", men av frivillige som meg og deg?

Om du synes noe mangler, står du helt fritt til å opprette en artikkel og opplyse oss om temaet.

 

 

Jo det er sikkert sant. Men, jeg synes likevel det er et dårlig statlig engasjement. Det tar sikkert ikke lange tiden å oversette en artikkel for en som evt. måtte være tilknyttet Kjeller, Halden eller for den saks skyld en fysikklærer ved en hvilken som helst videregående skole.

 

 

 

 

Sånne magnetputer, madrasser, armbånd osv. går under "snake oil" og er virkningsløse.

De har dog en virkning, de gir penger i kassa for de som selger dem.

 

Jepp. Det har jeg selv greid å google fram. Så får vi se om det er like mye snakeoil rett før jeg går i graven..

 

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Magnet_therapy#Efficacy

 

 

 

Unbiased studies of magnetic therapy are problematic, since magnetisation can be easily detected, for instance, by the attraction forces on ferrous (iron-containing) objects; because of this, effective blinding of studies (where neither patients nor assessors know who is receiving treatment versus placebo) is difficult.[12]

 

Det forklarer hvorfor jeg kunne føle magnetputa når jeg prøvde den ut første gangen. Så det er ikke kun en placebofølelse. Det er godt å få en avklaring på!

 

 

Mayo Clinic om bruk av nyere magnet terapi mot depresjon. En lidelse mange sliter med. Derfor er den ekstra aktuell å komme til bunns i.

 

Risiko:

 

Risks

By Mayo Clinic Staff

Transcranial magnetic stimulation (TMS) is the least invasive of the brain-stimulation procedures used for depression. Unlike vagus nerve stimulation or deep brain stimulation, TMS doesn't require surgery or implantation of electrodes. And, unlike electroconvulsive therapy (ECT), it doesn't cause seizures or require complete sedation with anesthesia. However, TMS does have some risks and can cause some side effects.

 

Common side effects

 

TMS often causes minor short-term side effects. These side effects are generally mild and typically improve after the first week or two of treatment. They can include:

 

Headache

Scalp discomfort at the site of stimulation

Tingling, spasms or twitching of facial muscles

Lightheadedness

Discomfort from noise during treatment

Uncommon side effects

 

Serious side effects are rare. They can include:

 

Seizures

Mania, particularly in people with bipolar disorder

Hearing loss due to inadequate ear protection during treatment

More study is needed to determine whether TMS may have any long-term side effects.

 

Endret av G
Lenke til kommentar
Mulig jeg har en helt spesiell hodeskalle, ikke vet jeg. Og selv om man neppe klarer å placebokontrollere seg selv, så mener jeg sånn helt subjektivt sett at jeg klarer å kjenne denne nummenheten om jeg sitter lenge i telefonen.

Det er fult mulig å placeboteste seg selv. Du trenger bare en schrødingers katt type testmetode. For eksempel legge telefonen og en like tung gjenstand i to identiske bokser, lukke igjen, blande de sammen så du ikke vet hvilken som er hva. Så legger du bort den ene og har den andre nært deg. Så gjetter du på om om du har den med telefonen eller ikke, skriver ned gjettingen, og etterpå avslører innholdet. Før statistikk over hvor riktig du gjetter. Resultatskalaen bør gå fra 50% som er ren placebo til 100% som er riktig oppdagelse av hvor telefonen befinner seg hver gang.

 

Det samme kan du gjøre med magnetputer og allskens andre lurium for å teste om de virker på akkurat deg. Jeg husker ikke formelen for konfidensintervall (nøyaktighet), men mange tester gir mer nøyaktig resultat.

 

Dette er en vitenskapelig metode som fungerer godt selv om det ikke finnes tekniske instrumenter som kan måle de påståtte effektene. Det er gjort omfattende studier på denne måten tidligere og samtlige jeg har sett har fått samme resultat: ingen statistisk sammenheng mellom det folk påstår de kjenner på ulike vis og faktisk tilstedeværelse av mobilsignaler.

Lenke til kommentar

Skjønner. Men, hvordan kan man skille ut tilfeldighetenes resultater fra de andre nyttige resultatene. For dersom det ikke finnes noen grunnlag for å si at .. - så må vel resultatene gi en tilnærmet 50/50 pott til hver side, om man holder på med tilstrekkelig mange gjentakelser i forsøket ?

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...