Nedbetaling av lån eller spare

[omp9]

Hei. F.eks hvis man har 1 million i lån og 1 million på konto, hvor mye billigere blir det å nedbetale lånet, kontra det å ha det på høyrentekonto. Årlig inntekt ligger på 500.000 før skatt.

Endret 20. juni 2013 av omp9

[Mez]

Det spørs jo på renten på kontoen, samt renten og gebyrene på lånet.

[Ustedalen]

Det vil i 99% av tilfellende lønne seg å betale ned lånet.

 

Men, jeg betaler ikke noe mer enn jeg er nødt til på studielånet hvor jeg har 2,1% rente, og velger heller å spare på høyrente hvor jeg har 3,55% rente.

[Q&A]

Lån vs. sparekonto, så bør lånet nesten alltid prioriteres.

Men hvis du har lav rente på lånet, så kan det jo tenkes at sparing i fond vil lønne seg. Men fond går jo litt opp og ned.

 

Selv er jeg jordnær og prioriterer lån.

[Herr Brun]

Det lønner seg som de over sier nesten alltid å betale ned på lånet (med noen unntak, f. eks. studielån som man bør betale ned saktest mulig), og alltid de dyreste lånene først. Har du kredittkortgjeld, forbruksgjeld, billån etc. så er det ALLTID lurt å betale ned på. Å få ned belåningen på boligen til "behagelig" område er også stort sett alltid lurt, men når den begynner å nærme seg ~50% så kan det ofte være gunstig å investere litt i andre aktiva også, f. eks. fond.

[Q&A]

Når det gjelder studielån, så kan det vel ellers nevnes at hvis du dør, så strykes lånet. Så mtp arven videre bør du prioritere andre lån i det minste (selv om du kanskje driter i det når du er død )

[Mythos]

Jeg har et ikke altfor stort huslån og også endel penger i fond og aksjer. Jeg kunne ha betalt ned lånet, men håper at jeg kan få bedre avkastning på mine investeringer enn lånerenten. Det er selvsagt en risiko involvert, og ikke noe jeg uten videre vil anbefale til andre.

 

Enhver får vurdere om man vil leve økonomisk trygt eller ta en viss risiko. Ønsker man høyere avkastning enn bank må man være villig til å ta en risiko for å tape.

[nojac]

Har du lån i Statens Pensjonskasse, Husbanken eller de billigste bankene (f. eks, Skandiabanken over 2 mill) kan du fremdeles få høyere rente på sparepengene dine i de beste bankene (opp til 3,71 % effektivt). Da er det ikke noe poeng å betale ned lånet (hvis du ikke øker forbruket når du har sparepenger tilgjengelig)

 

Investeringer i aksjer etc kan jo gå bra. Men mange har brent seg.

Endret 23. juni 2013 av nojac

[rabs]

Jeg har et ikke altfor stort huslån og også endel penger i fond og aksjer. Jeg kunne ha betalt ned lånet, men håper at jeg kan få bedre avkastning på mine investeringer enn lånerenten. Det er selvsagt en risiko involvert, og ikke noe jeg uten videre vil anbefale til andre.

 

For å snu litt på logikken din. Ville du ha lånt penger på huslånet ditt for å investere i fond? Det er jo i praksis det du gjør når du velger å ikke innkassere fondene dine for så å bli gjeldsfri.

[Mythos]

 

 

For å snu litt på logikken din. Ville du ha lånt penger på huslånet ditt for å investere i fond? Det er jo i praksis det du gjør når du velger å ikke innkassere fondene dine for så å bli gjeldsfri.

Jeg skrev at det er en risiko og at jeg ikke vil anbefale det. For mitt vedkommende er det også mye skatt å betale om jeg realiserer alle fondsandelene nå. Det er litt forskjell på å låne til fond, og å la være å selge de jeg allerede har. Jeg solgte noen i forbindelse med boligkjøp, og fikk 40.000 i restskatt.

[Investorman]

Det å låne penger for å investere er en god måte å bli rik på. Det som er viktig er at gjelden ikke er større enn det en kan tåle. Avkastningen på investeringene må selvfølgelig være høyere enn lånekostnaden skal det være noe poeng. Plasseres pengene i trygge investeringer som bankinnskudd eller i pengemarkedet vil avkastningen ofte være lav. Det kan likevel være lønnsomt hvis en har spesielt gunstige lån. Studielån og boliglån i SPK er så billige at det åpenbart er bedre å investere penger enn å betale inn ekstra. Boliglån på over 2.000.000 innenfor 60 % av boligverdien har i noen tilfeller lavere rente enn en god høyrente konto. Er du villig til å ta noe risiko vil langsiktige investeringer i fond gi høyere avkastning enn lånekostnadene. Selv har jeg ikke boliglån men investerer i fond som jeg lånefinansierer og tjener mye penger. Ved å lånefinansiere investeringer i fond trenger jeg bare komme opp med 20-30 % i egenkapital og låner resten. hadde jeg hatt mulighet til å bruke boliglånet til å investere så hadde jeg gjort det. Men det forutsetter at en er langsiktig og at en er villig til å ta risiko.

[rabs]

Det å låne penger for å investere er en god måte å bli rik på.

 

Det er også en god måte å bli gjeldsslave på.

[Investorman]

Det er også en god måte å bli gjeldsslave på.

Det å låne for å investere gjør bedrifter hver eneste dag. Det er helt vanlig forretningsvirksomhet. Det å styre sin egen økonomi må man se på som å lede en hvilken som helst annen bedrift. Det er alltid en risiko for at ting går galt. gjør man det riktig kan den risikoen reduseres betraktelig. Gjeldslave blir en oftest av å ha et for høyt forbruk, invester i dårlige prosjekter eller tar ekstremt høy risiko der en satser alt på et kort. Dersom gjelden ikke er høyere enn at en kan betjene den med den lønnen en har er det lite risiko for å bli gjeldsslave. Får man i tillegg en god rente på lånet og foretar fornuftige investeringer vil det normalt også være lønnsomt.

 

Jeg har nå i en periode lånefinansiert investeringer i verdipapirer. Jeg angrer ikke. Jeg har også tidligere hatt en lang periode med lånefinansiering. Min erfaring er at når jeg låner og kjøper verdipapirer så tjener jeg på det. Når jeg i holder tilbake og "motstår" fristelsen har jeg alltid angret.

 

Det som holder meg igjen er at jeg må holde gjelden totalt på et akseptabelt nivå. Det er også krav om egenkapital som må oppfylles. Dette gjør at jeg ikke får investert så mye jeg skulle ønsket. Det er synd for nå har jeg over 100 % i årlig avkastning på egenkapitalen. Risikoen er at en blir overbelånt og at verdipapirer blir tvangssolgt. Faller kursene mye og papirene ikke blir solgt raskt nok kan en teoretisk tape mer enn egenkapitalen. Den risikoen reduserer en ved å investere i ETF eller fond. Følger en nøye med har en mulighet til å selv selge ut eller sette inn mer penger. Det er derfor i realiteten bare deler av egenkapitalen en risikerer å tape. Det blir man ikke gjeldsslave av.

[frevild]

Klart man kan låne for å investere. Det er i realiteten det man gjør når man velger å bruke ledige midler på investering i f.eks. fond, sprekonto e.l. fremfor nedbetaling av lån. Den eneste forskjellen ligger i at pengene man investerer, ikke stammer fra lånet. Risikomessig og økonomisk er dette imidlertid identisk med at man tar opp lån for å investere.

 

Og det er helt sant at det i næringslivet er helt vanlig å låne for å investere. De fleste investeringer er vel finansiert ved lån helt eller delvis. Problemet er imidlertid at menigmann låner og investerer for egen regning, og det gjør han uten å være kompetent investor. Dermed er risikoen mye større enn når et selskap investerer: Risikoen blir liggende i selskapet, og de ansatte er gjerne økonomer/analytikere med spisskompetanse innenfor sitt felt.

[Mathiasman]

Det er nok ingen fasitsvar på dette. Det er mange variabler å ta hensyn til, men med tanke på uforutsette utgifter og fare for oppsigelse så er nok en god ordning å ha en liten reserve (f.eks. 1-2 månedslønner), og alt utover det betales inn på lånet. Da antar jeg at forventet avkastning på investering er lavere enn effektiv rente. Hvis du mot formodning har høyere rente på sparekontoen din enn effektiv rente, tjener du faktisk på å spare mest mulig.

[Q&A]

Jeg er jo ingen investeringsfyr, men har noe fond som jeg sjekket nå. På fem år har det gitt en avkastning som, hvis vi regner om til årsrenter (på første inskuddet mitt på 5000kr) som utgjorde 13,3%.

Dette overgår langt renten på huslån og studielån.

 

Nå har jeg like ufortrødent betalt avdrag på lånene fordi jeg er ingen risikotaker, men det viser at regnestykket til de som anbefaler sparing holder mål.

 

Men vitsen blir borte om du f.eks. har 3% rente i lån og 5% på fastrentekonto. Da blir det for liten margin til at det er noe poeng.

Endret 26. juli 2013 av Quevaal

[PanserJohan]

Hovedregel er vel å betale lån først. Og andre hovedregel er å betale de dyreste lånene aller først.

 

Dvs at prioriteringsrekkefølgen bør være 1. forbrukslån, 2. billån, 3. boliglån, 4. studielån.

 

Har regnet på å legge huslånet over 30 år i stedet for over 20, og spare mellomlegget i fond. Men det lønnte seg ikke, samtidig som jeg er temmelig risikoavers. Om man regner en boligrente på 3.7%, og en avkastning på 8% over 10 år i et gitt fond.

[Knut Lavngard]

Men vitsen blir borte om du f.eks. har 3% rente i lån og 5% på fastrentekonto. Da blir det for liten margin til at det er noe poeng.

 

Kva? Det er jo rein arbitrasje, kvifor skulle det ikkje vere noko poeng med det?

[Knut Lavngard]

Og andre hovedregel er å betale de dyreste lånene aller først.

Dvs at prioriteringsrekkefølgen bør være 1. forbrukslån, 2. billån, 3. boliglån, 4. studielån.

 

Jess, og som eit supplement kan det seiast at noko gale må ein ha gjort prioriteringsmessig om ein i det heile har tatt opp forbrukslån, så det bør ein unngå.

 

Tilsvarande med billån, det bør halda å ta av sparepenger eller ta det på bustadlånet.

[Mathiasman]

Kva? Det er jo rein arbitrasje, kvifor skulle det ikkje vere noko poeng med det?

 

Helt rett. Folk snakker om hovedregler som om det er type produkt som er altavgjørende. Dette er enkel matte. Om man kan få en høyere rente på innskudd enn den effektive lånerenten, er man tjent med at man sparer de få kronene man har til overs på slutten av måneden.