Klarer ikke slappe av

[AnonymDiskusjon]

God dag.

 

Jeg velger å plassere denne under helse, da det gjelder min mentale helse.

 

Dealen her, er at jeg klarer ikke slappe av.

 

Jeg kan vise til eksempler:

 

- Jeg klarer ikke ta meg en pils på en lørdags ettermiddag for kosens skyld, fordi jeg tenker "Hva om jeg må/vil ut å kjøre etterpå?" (Av en eller annen grunn da, så klart.)

 

- Jeg klarer ikke sitte å se på veldig lange filmer, da jeg enten føler at jeg kaster bort flere timer, som jeg ègentlig kaster bort på piss uansett. Jeg vet at det er teit tankegang, men i praksis så smeller dette som bare rakkern.

 

- Jeg føler ikke for å bruke tiden min på folk / aktiviteter som gjør meg utilgjengelig, jeg føler jeg må være delvis-tilgjengelig hele tiden, ikke aner jeg hvorfor, men jeg vet at det er utrolig slitsomt å ikke gjøre ting som kunne vært greit til tider, pga "Hva om jeg" tanken.

 

Hvorfor klarer jeg ikke slappe av? Er det noen som føler det samme? Som ikke klarer å bare ta det helt med ro, gjøre noe i full ro og med god samvittighet? Anonym poster: 8d7859768bfdcaa86c82477f6f6d5638

[Eloquent]

Har mange spørsmål du kan tenke litt på:

 

- Føler du en konstant trang til å være produktiv?

- Hva gjør du i hverdagen?

- Har du noen hobbyer/interesser?

- Har du nylig stått nær en ulykke/død (familie, venner, bekjent eller omså tilfeldig som fikk deg til å tenke)?

- Hvor lenge har du hatt det sånn?

- Hvordan går det når du tar en lørdagspils? Klarer du å slappe av når du vet at du ikke har mulighet til å kjøre mer resten av dagen?

- Går dette utover det sosiale? I så fall, i hvilken grad?

[Gjest Bruker-95147]

Du lar deg bare forstyrre av dine egne tanker, og jo mer oppmerksomhet du gir til tankene, jo verre blir det. Så du må rett og slett bare la tanker være tanker, og konsentrere deg om noe annet - eks det som foregår rett rundt forbi deg og i nuet. I nuet ligger også fornuften.

 

Tanker er bare ville hester, og ville hester liker å springe, men de stopper etter en liten stund, hvis de ser at ingen jager etter dem ...

 

[Jofred]

Føler meg litt som ts, enn om ikke like mye. Har du barn? Jeg er redd jeg vil bli værre med tiden, når flere ting kan skje.

 

For min del handler det mest om å være tilgjengelig for de viktigste rundt meg, samboer, familier og så videre. Jeg har ikke et videre behov for å sosialisere meg, se film som du nevner, fordi jeg føler jeg 'kaster bort tid' som jeg kan trenge dersom noe skjer.

 

Jeg føler dog at dersom jeg sitter i en kinosal, så mister jeg kontakt med omverden og jeg blir rastløs. Hva om noen prøver å kontakte meg, går jeg glipp av noe annet?

 

edit: Selv om vi har samme tankegang, vil jeg dog påstå at jeg slapper av. Jeg slapper av når jeg er tilgjengelig for mine nære. Dersom jeg går på fest blir jeg stresset, selv om det er en fin fest med gode venner og lystig lag.

Det er slitsomt i lengden da den bedre halvdel gjerne vil sosialisere meg, men jeg aller helst vil sitte hjemme.

 

Blir det noe av det samme som seg?

Endret 19. juni 2013 av Jofred

[Luske_Ludvig]

Planlegg dagen i forveien. Dersom du trener i en time, så kan du belønne deg selv etterpå. Du trenger å slappe av innimellom. Jeg tar noen lange flyturer av og til i jobbsammenheng. Er så demotiverende å sette seg på et fly og vite at der skal du være de neste 8 timene.

 

Kjenner meg selv noe igjen i deg med å være rastløs. Nøkkelen er: Planlegging og stick to the plan!

[Gjest Bruker-95147]

Og jeg sier det motsatte av forrige post. Minst mulig tvang og kontroll på deg selv og din bevissthet - lær deg heller til å lytte til hva din kropp og din bevissthet egentlig vil - og spill på samme laget

 

Å utvikle seg til å bli flink med å legge rigide planer for en fremtid du verken kan styre eller burde forsøke engang, er å bestille mye unødig stress

 

Til slutt har du lagd deg et perfekt fengsel, og du vil ikke engang tro hvem sin skyld det nå en gang var

 

[Hugo_Hardnuts]

Støtter den helsprø skya over her. Å begynne med planlegging for å imøtekomme angsten din, vil bare gjøre vondt værre. Det kan i værste fall utvikle seg til en tvangslidelse.

 

For det høres ut som en form for angst det her - redselen for å ikke gjøre det rette. Det finnes en del selvhjelpsbøker som retter seg mot dette, som tar utgangspunkt i kognitiv terapi. Det er en terapiform hvor man jobber med å endre på tankemønstrene sine, som igjen gjør at man bedre evner å regulere følelsene sine. Her er en forholdsvis lettfattet intro: http://www.kognitiv.no/filarkiv/File/Tankens_kraft_-_illustrert_versjon.pdf

[Gjest medlem-141789]

Det du kan begynne med er å spør deg kvifor du synes f.eks. det er så viktig å gjør ditt og datt i staden for det du gjør nå. Kva skal du ut å kjøre for seinare, ingen ting nemlig. Det er kjekkast å ta ein pils med venner, kan du kanskje komme fram til. Du kan også berre tenke deg kva du liker best og gjør det og ikkje fundere så mykje, det er jo berre ein lita del av tida du har uansett. Du kan alltids finne på noko artig neste helg eller ein anna dag. Høres ut for meg at dette kan være angst for å ikkje ha tid til å gjøre noko du vil, men det er jo ikkje noko gale som kan skje uansett som gjør at du ikkje får tid til å gjøre det du eigentleg vil. Det kan også være lurt å være svært bevist på dine tanker og prøve å forstå litt av kva du eigentleg holder på med. Stoppe litt etter du har hatt ein av situasjonane du har nevnt ovanfor og prøve å sjå litt kva du eigentleg tenkte og kva idear som førte til at du tenkte det du tenkte.

Endret 20. juni 2013 av medlem-141789