Er jeg kontrollerende? Psykopat?

[MrZ00P]

Vel, det er jo tydelig at dere begge to har et problem her. Om dene ene fikset problemet, så vil jeg se for meg at det blir mer en midlertidig løsning. Det KAN være greit å ta en tur innom noen som har litt bedre greie på slike problemer.

 

Ja, om det altså ikke hjelper å ha et konstruktivt "møte"/prat hvor dere kan bli enige om å ta visse kompromisser. Noen er ikke like karismatiske og logiske, og da kan det være greit med en tredjepart som foreteller henne at hun også kan ha et problem. Ja, da tenker jeg spesielt siden hun er irritert av at du skal fortelle henne ting in the first place.

 

Tror det er best å bare gå videre asså.... Hvis ikke de elsker hverandre så mye at de kommer til å takle samlivshjelpen.

[AnonymDiskusjon]

Og du skriver fortsatt om det på diskusjon.no kl. 0100 på natta, du hadde fint rukket den filmen, men du ville ikke pga poenget.

 

Det var en helt annen kveld. Jeg er forøvrig heller ikke i norge, det er ikke 0100 her.

 

Hun måtte legge seg fordi HUN må opp hver dag klokken 6 for å komme til jobb, jeg jobber hjemmefra og trives med det. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

[AnonymDiskusjon]

Dette kommer til å høres iskaldt ut, men jeg kan godt gå videre.

Jeg er dog, blitt veldig glad i A, og vil gjøre alt for at dette skal lykkes.

 

Jeg er litt avstumpet når det kommer til følelser. Jeg gråter ikke når personer nær meg dør, jeg brukte en time på å være over eksen(4 år langt forhold), og så videre.

 

Det er vell også grunnen til at jeg prøver meg her, er jeg psykopatisk?

Jeg vet at jeg alltid har vært litt avstumpet/merkelig, men jeg har aldri tenkt at jeg er psykopatisk.

 

Er mine forsøk på å "passe på henne" egentlig at jeg kontrollerer henne?

Jeg tror delvis ja, men jeg tror også hun tar seg ekstra nær av alt jeg sier. Har vært i 2 andre langvarige forhold, og ingen av dem har reagert som dette.

 

Vi får se hva som skjer når hun våkner, hun har pakket alt og sa hun ville flytte ut i morgen ettermiddag. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

[AdNauseam]

Akkurat når det gjelder biler så kan det bli dyre skader (selv om det er snakk om små riper), og er det f.eks. sand eller skitt på bilen kan det skrape.

 

Men når folk forteller "ikke gjør det", "slik fungerer verden" osv. så kan det fort høres ut som at vedkommende er "bedreviter". Jeg synes selv det kan være veldig provoserende, men det er forskjellige måter å håndtere alt på.

 

A i dette tilfelle er voksen og kan ta valg selv, så om hun vil ta på roser og stryke på biler så er det forsåvidt hennes sak. Om noen reagerer på dette så er det bare til å beklage.

 

 

 

Det er faen meg ikke normalt å gå rundt å ta på andre folks eiendom som biler o.l.

 

Det er greit nok at barn gjør dette, som ikke vet bedre, men voksne? Selv har jeg aldri sett at noen har tatt på andres biler, sånn helt uten videre.

Som om "voksne mennesker" oppfører seg så sinnsykt "voksent" hele tiden... Det er mange barn som oppfører seg bedre!

 

Du får det til høres ut som at hun går og tramper uten respekt på andres ting. Angående blomsten, så var det det nok bare for å lukte/se på den. Altså ikke ille ment.

 

 

 

Din jævla pyse.

Ja vell? Dersom kona di kom i vanskligheter så ville du ikke tatt hennes parti?

Dersom sønnen din kom i vanskligheter, så ville du ikke støttet han opp?

 

Du er en liten jypling fra 93, gå å spill cod eller hva kidsa driver med om dagen. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

Dette er et perfekt eksempel på kommunikasjon som starter krangler. Hvordan man sier ting, slik det høres ut og oppfattes, og hva motreaksjonen er. Og er det virkelig noe galt i å være pyse? Alle har visse områder de er pysete på, noen verre enn andre... Finnes verre egenskaper å ha.

 

Men, mitt inntrykk av situasjonen er at enten ting sies på feil måte, eller så tar A det som en selvfølge at B er ute etter å kritisere, eller være "MR. bedreviter". Kanskje så har du en tendens til å fortelle folk "hvordan ting henger sammen", og derfor kan det fort oppfattes sånn i andre tilfeller også.

 

 

Sarkasme har malt mange ord og uttrykk svart, slik at hvis man sier dem i en setning som er godt ment så kan det høres frekt eller surt ut. Og det å ha meninger og ikke la seg tråkke på er ofte en unskyldning for folk å være frekke eller sarkastiske og "snakke høyt". Det er ikke en positiv ting i mine øyne. Det burde gå an å kommunisere på en fredlig og rolig måte, uavhengig av situasjon eller hvem som har gjort hva.

 

 

Men jeg synes uansett at det burde gå an å sette seg ned å diskutere dette rolig. "Diskusjon" og "krangling" er ikke synonymer dog. Forklar hva du tenker, hvordan du føler situasjoner eskalerer på unødvendig vis.

Endret 18. juni 2013 av Stian Aarskaug

[oophus_3do]

Er mine forsøk på å "passe på henne" egentlig at jeg kontrollerer henne?

Kort svar, ja.

 

Når det er gått så langt at hun ønsker å gå fra deg grunnet dine kommentarer så er det jo åpenbart at du har nevnt kun noen få promille av eksempler på ting som du nevner til hun her. Og jeg tipper du kun nevner de eksemplene som du trur setter deg selv i best mulig lys blant oss her inne.

 

Hvorfor må du nevne alt som du ikke liker? Du rakker jo rett og slett ned på en voksen person som nå på dette tidspunkt burde vite forskjell på rett og galt. Det at hun stryker hendene på en bil/blomst er jo strengt tatt ikke farlig.

 

Prøv å sett deg inn i hennes situasjon. Hvordan hadde du likt at hun hadde rakket ned på deg hver gang du gjorde noe hun ikke likte? Det du gjør er jo å sette disse unødvendige eksemplene på de små tingene hun gjør. Hva er sjansen for at hun riper opp bilen og dere må betale for det?

Endret 18. juni 2013 av oophus_3do

[AnonymDiskusjon]

[/size]

Og jeg tipper du kun nevner de eksemplene som du trur setter deg selv i best mulig lys blant oss her inne.

 

De eksemplene jeg har ramset opp her de hun brukte mot meg i dag. De har skjedd den siste uken.

 

Jeg kan selvsagt nevne flere; Jeg påpekte at hun må ikke skylle den tykke oljen fra steika ned vasken, det vil bli tett over tid (har skjedd en gang før).

 

Hun tok ut søpla i sinne, og ble enda sintere fordi jeg ikke "stoppet henne" og sa "jeg skal ta ut søpla når jeg går i butikken".

 

 

Jeg har inget behov for å bli satt i et godt lys her, jeg prøver helt dønn ærlig å komme til bunns i saken. Jeg vil endre meg litt da jeg vet at jeg er ganske problematisk til tider. Jeg er ren logikk, og følelsemessig prat går ofte over hodet mitt. Jeg vil prøve å gi mer faen som noen forklarte tidligere, men jeg må også vite til hvilken grad det jeg som lager alle problemene. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

[Andrull]

Jeg har også merket meg at det er de som har rimelig sterke meninger om hva man skal og ikke skal, som da igjen er basert på en logisk oppfatning av normer. Ja, slik man gjerne får når man blir eldre. Men om man er yngre og har såpass kraftig fokus på slikt, så kan det virke litt "veslevoksent", og virke mot sin hensikt på flere.

 

Om man har hatt strenge foreldre, og ikke bodd for seg selv så lenge, så kan jeg se for meg at noen får en trang til å leve litt på grensen. Strekke grensene litt mer enn da man hadde foreldre som sa nøyaktig hva man kunne og ikke kunne. Det er veldig normalt, og for noen rett og slett nødvendig for å bli voksen. Hvis det er slik så vil du kunne høres ut som en forelder (ja det høres jo nettopp ut som om du er faren hennes).

 

Selv så synes jeg det ville vært slitsomt å eksakt følge normene som mine foreldre ville gjort. Ja, da kan man føle at det å bo for seg selv blir litt bortkastet, når man ikke får frihetsfølelsen.

Dette kan jo da inkludere litt hvor man går, hva man kan ta på, når man skal legge seg osv.

 

Kort sagt: Henne er nok ikke så moden og kan med fordel få litt trening i å kanskje få til noen kompromisser, og mer forståelse om at man ikke kan gjøre akkurat hva man vil i et forhold. Det hjelper dog ikke at du er strake motsetningen, og høres langt mer ut som en streng pappa, enn en kjæreste.

Spørs å se om dette er noe som lar seg kombinere gitt. Mitt tips er som sagt profesjonell hjelp. Dog la meg understreke at dere begge to nok er et problem her. Hun har behov for ekstra frihet, og du behov for å passe på, samt følge normer og regler til et ytterpunkt (regelrytter?).

 

Jeg kan se at du har lyst til å passe på henne, og at det er viktig å respektere andre. Men det kan være vell så viktig å kunne bryte litt regler/normer i ny og ne. Ta noen sjanser, se konsekvenser. Ingen av disse tingene er unormale, men ikke noe som går særlig bra i et forhold. Det er jo litt klassisk for noen som skal være litt opprørsk. Som regel da mot foreldre, men siden du oppfører deg som en, ja så blir det samme kanskje gjeldene i deres situasjon.

 

Det er ikke slik at du ser for deg at du kanskje kunne "sluppet deg litt mer fri". Hvis ikke så ser jeg helt ærlig at forholdet går mot kanten av et stup.

Endret 18. juni 2013 av Andrull

[AnonymDiskusjon]

Du får det til høres ut som at hun går og tramper uten respekt på andres ting. Angående blomsten, så var det det nok bare for å lukte/se på den. Altså ikke ille ment.

 

Men jeg synes uansett at det burde gå an å sette seg ned å diskutere dette rolig. "Diskusjon" og "krangling" er ikke synonymer dog. Forklar hva du tenker, hvordan du føler situasjoner eskalerer på unødvendig vis.

 

Ja jeg tror aldri hun har planer om å ødelegge noe, og ja jeg er nok mer påpasselig en de fleste. Så mye at det blir et problem, jeg forstår det. Jeg er bare veldig redd hun skal gjøre dette alene en dag, og komme over feil person.

Var det min bil, hadde jeg garantert sagt i fra til vedkommende (dersom jeg såg deg).

 

Jeg synes også det. Men det er kanskje måten jeg prater på? Hun blir irritert når jeg prøver å være logisk. Hun sier "Ja du har rett men jeg vil gjøre det likevell, fatter du ikke det?!"

Og helt ærlig, nei, jeg fatter ikke det. Viss hun er enig i at jeg har rett, altså at det ikke er lurt, hvorfor gjør hun det?

 

Hun blir veldig aggressiv dersom jeg prøver å fremme mitt synspunkt, og sa "Jeg bryr meg ikke om det er feil, jeg gjør det slik likevell".

Og da høres jeg sikkert ut som en blære som prøver å belære henne om hvorfor det er feil. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

[oophus_3do]

De eksemplene jeg har ramset opp her de hun brukte mot meg i dag. De har skjedd den siste uken.

Det må jo være mer bak historien hvis hun faktisk har nevnt at hun ikke gidder dette mer.

 

Hvis mesteparten av kommunikasjon mellom deg og henne er deg som retter henne på noe, så blir det jo automatisk negativt i lengden.

Hva er greia da? Er hun rett og slett under gjennomsnittet intelligent? Hvis hun gjør alt feil i følge deg?

 

Det siste du skrev handler kun om kvinne-logikk. ^^

Har opplevd slikt selv også.

 

"Hvorfor kan du ikke bare kjenne meg så godt at du vet hva jeg tenker!!?"

Den har jeg fått mot meg, så den ligger jo litt i samme gata.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har også merket meg at det er de som har rimelig sterke meninger om hva man skal og ikke skal, som da igjen er basert på en logisk oppfatning av normer. Ja, slik man gjerne får når man blir eldre. Men om man er yngre og har såpass kraftig fokus på slikt, så kan det virke litt "veslevoksent", og virke mot sin hensikt på flere.

 

Om man har hatt strenge foreldre, og ikke bodd for seg selv så lenge, så kan jeg se for meg at noen får en trang til å leve litt på grensen. Strekke grensene litt mer enn da man hadde foreldre som sa nøyaktig hva man kunne og ikke kunne. Det er veldig normalt, og for noen rett og slett nødvendig for å bli voksen. Hvis det er slik så vil du kunne høres ut som en forelder (ja det høres jo nettopp ut som om du er faren hennes).

 

Selv så synes jeg det ville vært slitsomt å eksakt følge normene som mine foreldre ville gjort. Ja, da kan man føle at det å bo for seg selv blir litt bortkastet, når man ikke får frihetsfølelsen.

Dette kan jo da inkludere litt hvor man går, hva man kan ta på, når man skal legge seg osv.

 

Kort sagt: Henne er nok ikke så moden og kan med fordel få litt trening i å kanskje få til noen kompromisser, og mer forståelse om at man ikke kan gjøre akkurat hva man vil i et forhold. Det hjelper dog ikke at du er strake motsetningen, og høres langt mer ut som en streng pappa, enn en kjæreste.

Spørs å se om dette er noe som lar seg kombinere gitt. Mitt tips er som sagt profesjonell hjelp. Dog la meg understreke at dere begge to nok er et problem her. Hun har behov for ekstra frihet, og du behov for å passe på, samt følge normer og regler til et ytterpunkt (regelrytter?).

 

Jeg kan se at du har lyst til å passe på henne, og at det er viktig å respektere andre. Men det kan være vell så viktig å kunne bryte litt regler/normer i ny og ne. Ta noen sjanser, se konsekvenser. Ingen av disse tingene er unormale, men ikke noe som går særlig bra i et forhold. Det er jo litt klassisk for noen som skal være litt opprørsk. Som regel da mot foreldre, men siden du oppfører deg som en, ja så blir det samme kanskje gjeldene i deres situasjon.

 

Det er ikke slik at du ser for deg at du kanskje kunne "sluppet deg litt mer fri". Hvis ikke så ser jeg helt ærlig at forholdet går mot kanten av et stup.

 

Takk, dette hjalp meg stort. Jeg vil påstå (spørs om A er enig) at dette treffer spikeren på hodet. Jeg har levd selvstendig siden jeg var 16, og er nå 28. vedkommende bor for første gang utenfor sine foreldres fire vegger. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

[Andrull]

Ja jeg tror aldri hun har planer om å ødelegge noe, og ja jeg er nok mer påpasselig en de fleste. Så mye at det blir et problem, jeg forstår det. Jeg er bare veldig redd hun skal gjøre dette alene en dag, og komme over feil person.

Var det min bil, hadde jeg garantert sagt i fra til vedkommende (dersom jeg såg deg).

 

Jeg synes også det. Men det er kanskje måten jeg prater på? Hun blir irritert når jeg prøver å være logisk. Hun sier "Ja du har rett men jeg vil gjøre det likevell, fatter du ikke det?!"

Og helt ærlig, nei, jeg fatter ikke det. Viss hun er enig i at jeg har rett, altså at det ikke er lurt, hvorfor gjør hun det?

 

Hun blir veldig aggressiv dersom jeg prøver å fremme mitt synspunkt, og sa "Jeg bryr meg ikke om det er feil, jeg gjør det slik likevell".

Og da høres jeg sikkert ut som en blære som prøver å belære henne om hvorfor det er feil. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

Vel, problemet er jo nettopp at du skal være så logisk. Noen ganger er det mer logisk å være ulogisk om du ser hvor jeg vil. Altså, man er jo forskjellig, og noen synes det blir for mye av det gode om man slavisk skal følge alle normer og regler.

 

At hun blir aggresiv er nok fordi hun føler seg litt presset i hjørnet. Da av verden som dikterer nøyaktig hva man skal og ikke, ja spesielt litt banale og dumme ting som du nevnte. Og så har du foreldre som sier det samme, og nå tilslutt deg.

 

Ta heller å gjør noe dumt med henne, være litt "crazy". Da får du kanskje respekten hennes, og hun slipper å føle det som om du er en forelder.

 

"Its good to be bad". Var det vel et eller annet spill som sa (husker ikke hvor jeg har det fra. )

Endret 18. juni 2013 av Andrull

[AnonymDiskusjon]

[/size]

Det må jo være mer bak historien hvis hun faktisk har nevnt at hun ikke gidder dette mer.

 

Hvis mesteparten av kommunikasjon mellom deg og henne er deg som retter henne på noe, så blir det jo automatisk negativt i lengden.

Hva er greia da? Er hun rett og slett under gjennomsnittet intelligent? Hvis hun gjør alt feil i følge deg?

 

 

Hun har ikke bare nevnt det, hun har sagt det flere ganger. Nei, jeg vil påstå at det ikke er mer til historien. Det er disse tingene, gjentatte ganger.

Kanskje jeg korrigerer på noe hver dag, kanskje 2 ganger på en dag, jeg vet ikke - men ofte på den samme tingen.

Som nevt fra andrull, jeg føler meg som min far, helt ærlig. En far som snakker til en person i trassalderen.

 

Hun tar en master grad, og får konstant A, smart må hun være.

Hun er fra en annen kultur opprinnelig (asia ).

 

Hun gjør vell bare ting annerledes, eller tenker ikke over konsekvenser.

Hun 'mistet' alle pengene sine i et skadeoppgjør som hun ikke hadde noe med (mange år før meg, jeg har sett papirene).

Jeg tror hun vil at verden skal være et vakkert sted hvor alt er fint, men det er ikke slik i mitt hode.. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

[Andrull]

[/size]

Det siste du skrev handler kun om kvinne-logikk. ^^

Har opplevd slikt selv også.

 

"Hvorfor kan du ikke bare kjenne meg så godt at du vet hva jeg tenker!!?"

Den har jeg fått mot meg, så den ligger jo litt i samme gata.

Kvinner kan nesten tenkes å ha en egen logikk ja, men som regel så ligger det en hel del behov og ting som mange mannfolk ikke er særlig gode til å forstå. At det er de jenter som ikke er så god på å formulere disse følelsene over til det mer logiske plan (forkalre det på en strukturert og gjennomtenkt måte) kan sikkert bli et problem.

 

Det blir jo ikke noe lettere at jenter ofte finner seg gutter eldre enn dem selv, og selv om man matcher modenheten på visse nivåer, så kan det bli full bom på andre.

MEN! Det betyr ikke at det ikke finnes en logisk grunn bak det hele. Man må bare prøve å bryte ned saken og kanskje bygge opp problemene på en annen måte.

[AnonymDiskusjon]

Takk for gode svar, jeg hadde ikke mye håp om at denne tråden skulle hjelpe meg.

 

Jeg vil oppdatere denne tråden dersom hun forblir min, da jeg tror jeg kan ha godt av å prate om ting som skjer, og kanskje det vil holde meg mer "obs" på hva jeg sier og ikke sier.

 

Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

[AdNauseam]

Jeg vil prøve å gi mer faen som noen forklarte tidligere[/i]

Dette burde du fortelle henne, faktisk det meste du sier her er noe dere burde snakke om. Hvis hun ikke hører deg si det så tar hun for gitt at du ikke tenker det. Det man uttrykker er det som blir tolket.

 

 

Kort sagt: Henne er nok ikke så moden og kan med fordel få litt trening i å kanskje få til noen kompromisser, og mer forståelse om at man ikke kan gjøre akkurat hva man vil i et forhold.

Hva er det som får deg til å si at hun kanskje ikke er så moden?

 

Bare slik at det er sagt så er jeg enig med 95 % av innlegget ditt, er ikke derfor jeg kommenterte det.

 

 

 

Ja jeg tror aldri hun har planer om å ødelegge noe, og ja jeg er nok mer påpasselig en de fleste. Så mye at det blir et problem, jeg forstår det. Jeg er bare veldig redd hun skal gjøre dette alene en dag, og komme over feil person.

Var det min bil, hadde jeg garantert sagt i fra til vedkommende (dersom jeg såg deg).

 

Jeg synes også det. Men det er kanskje måten jeg prater på? Hun blir irritert når jeg prøver å være logisk. Hun sier "Ja du har rett men jeg vil gjøre det likevell, fatter du ikke det?!"

Og helt ærlig, nei, jeg fatter ikke det. Viss hun er enig i at jeg har rett, altså at det ikke er lurt, hvorfor gjør hun det?

 

Hun blir veldig aggressiv dersom jeg prøver å fremme mitt synspunkt, og sa "Jeg bryr meg ikke om det er feil, jeg gjør det slik likevell".

Og da høres jeg sikkert ut som en blære som prøver å belære henne om hvorfor det er feil.

Jeg vet ikke, men er mulig at du sier ting med en alvorlig "fy fy-tone", kanskje drar du inn sarkasme eller "du må vel forstå at man ikke kan gjøre slik" osv. Slik er irriterende og den som blir rettet på vil få

 

La oss si at jeg hadde gjort det samme på din bil, strøket forsiktig over lakken. Hva hadde du sagt? Og med hvilken tone?

 

 

At hun uttrykker at hun vet at du har rett, men vil gjøre det alikevel kan virke litt ignorant og respektløst. Kanskje hun bare gjør det i protest fordi hun ikke liker å bli fortalt hva hun skal gjøre?

 

 

Men jeg synes du bør gi litt mer faen, ja. Og ikke ta sosiale normer så høytidelig, med mindre det faktisk gjør noe skade og det påvirker andre eller andres ting på en negativ måte. Folk reagerer ofte sterkt på ting som ikke går igjen i samsunnsmønsteret. Du kan ikke lage pannekaker om natten, spise middag til frokost, male huset stripete, drikke midt på dagen osv. Gjør folk ting annerledes lager folk fort fordommer.

[Andrull]

Hun gjør vell bare ting annerledes, eller tenker ikke over konsekvenser.

Hun 'mistet' alle pengene sine i et skadeoppgjør som hun ikke hadde noe med (mange år før meg, jeg har sett papirene).

Jeg tror hun vil at verden skal være et vakkert sted hvor alt er fint, men det er ikke slik i mitt hode.. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

Vel ja, det er nok sånn en del tenker. At det rett og slett er FOR mye regler (og der er jeg helt enig), og at hun selv sikkert ikke hadde hatt noe problem ved at andre satte pris på blomstene, bilen eller andre ting som var hennes. Hun viser da hva HUN synes burde være mulig. Ja, eller så er det bare på trass, eller en kombinasjon.

 

Er det de samme tingene om og om igjen, så kanskje det blir bedre om du rett og slett bekrefter det ved å gjøre som henne. Ta på blomstene sammen, stryk over bilen. Hun vil kanskje at du skal se poenget her, nettopp at det ikke burde være så farlig om man var livredd for sine gjenstander hele tiden. Ja, kanskje har hun rett i noe? At folk burde være mindre opptatt av hva som er deres eiendeler og at man ikke kan være litt runde. Typisk det at noen naboer skal være grinete fordi den ene tåa di krysser linja til hans tomt.

[Andrull]

Dette burde du fortelle henne, faktisk det meste du sier her er noe dere burde snakke om. Hvis hun ikke hører deg si det så tar hun for gitt at du ikke tenker det. Det man uttrykker er det som blir tolket.Hva er det som får deg til å si at hun kanskje ikke er så moden?

 

Bare slik at det er sagt så er jeg enig med 95 % av innlegget ditt, er ikke derfor jeg kommenterte det.

Tja, det var egentlig fordi jeg synes hennes reaksjon ikke var særlig moden, og at om dette var snakk om en helt moden person, så ville hun vært tydeligere i HVA det er som plager henne. Ikke bare det som er overflatisk, for deretter bli aggressiv. Dette har ikke vært noe problem på modne jenter av min erfaring i hvert fall. ^^

[Gjest medlem-141789]

Det er jo helt klart at ingen skal gå rundt og ta på biler eller blomster. Heller ikkje på nokon andre sin eigentdom. Om nokon hadde begynt å tatt på min bil eller noko lignade helt ut av det blå hadde eg trudd at det var noko særdeles gale med personen. Ikkje det at eg ville sagt noko eller synes det var verdt det å prate til nokon. Men det er ikkje vanlig å gjere slike ting, det er prat om respekt. Ikkje at nokon er så redd for at ting skal bli ødelagt, men man får eit bilde av personen som respektløs eller tanketom.

Endret 19. juni 2013 av medlem-141789

[AnonymDiskusjon]

Det er desverre ikke første gang hun sier hun vil forlate meg på grunn av dette, dog har ingenting skjedd da hun roer seg og kommer tilbake til virkeligheten. Da er hun en pusekatt og forteller meg at hun er lei seg fordi hun var 'så slem' mot meg.

 

Dette er dog første gang hun har pakket en koffert og sagt hun reiser i morgen, så jeg vet ikke hva som vil skje.

 

Jeg har nok spilt "jeg forstår hva du mener" kortet uten å faktisk helt forstå henne. Hun vil ikke høre på meg når hun er sint, alt jeg sier blir feil.

 

Eksempelvis igjen:

A: Jeg vil ikke bo med deg lenger, i morgen drar jeg!

B: Mener du virkelig det? At du vil flytte?

A: Er det no galt med hvordan jeg sier det også?!

 

Jeg prøver ikke å stille henne i et dårlig lys, jeg er stolt av og glad i A.

Jeg sier ting som jeg har sagt her. Jeg prøver å forklare meg, men jeg vet ikke om hun hører det.

Dersom jeg prøver å si det når hun har roet seg neste dag, så blir hun sint igjen og vil ikke prate om det da hun sier det vil ende i krangling.

 

 

Jeg skal prøve mitt beste å legge frem saken igjen, men alt står på hva hun gjør i morgen. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

[AdNauseam]

Kvinner kan nesten tenkes å ha en egen logikk ja, men som regel så ligger det en hel del behov og ting som mange mannfolk ikke er særlig gode til å forstå. At det er de jenter som ikke er så god på å formulere disse følelsene over til det mer logiske plan (forkalre det på en strukturert og gjennomtenkt måte) kan sikkert bli et problem.

Jeg ville heller sagt at folk er dårlige på å kommunisere, få ut hva de føler. Og det blir antatt at folk tenker ditt og tenker datt, basert på hva de ikke uttrykker. Det er fordommende å si at menn og kvinner har hjerner som tenker annerledes. Nettopp denne holdningen om at kvinner har en helt fjern logikk gjør ikke saken bedre, spesielt ikke når folk flest har denne oppfatningen og går inn i samtalen med dette i bakhodet.

 

For å ta et eksempel, fra filmen "The Break-Up" som jeg tror mange har sett (link til

, om du ikke har sett den). Her er problemet, mangel på kommunikasjon. Ikke "Mars og Venus", kjønn fra to forskjellige planeter. Det som skjer er at hun kommer inn, mens han spiller og spør om han kan hjelpe til med oppvasken. Han sier ja, men om de ikke kan gjøre det imorgen. Hun insisterer, og han kommer opp med en "okei da-holdning", hun reagerer på dette med å si at "han kan la være" "hvis det skal være sånn" og sier at hun ønsker at han skal gjøre oppvasken. Han sier "hvorfor skal jeg ville gjøre oppvasken?!". Hun vil jo åpenbart at han skal gjøre dette fordi han selv vil hjelpe til, ikke fordi hun sier at han skal gjøre det. Hun vil at han skal gjøre slike ting som å gjøre oppvask og kjøpe blomster på eget initiativ fordi han selv ønsker å gjøre noe fint. Jeg er enig i synspunktene, men uenig i måten det blir uttrykket på. For dette er krangling og ikke diskutering (fra begge parter), og jeg har hørt såpass mye krangling at det er jeg ikke i tvil om. Bittesmå ting kan blåse en liten diskusjon opp til 3. verdenskrig, selv om det ikke har noen ting med temaet å gjøre.