Astrid E. Saltveit Skrevet 16. juni 2013 Del Skrevet 16. juni 2013 (endret) Dette bildet taler jo for seg - triste greier og veldig godt formidla. Kjenner at jeg får litt klump i magen når jeg betrakter det. Den enslige vesle skikkelsen. Ledningene på gulvet. Den fint strøkne skjorta. Profilen som en skåren siluett mot den lyse veggen. For ikke å snakke om lyset som skinner inn og barnet plassert på en stol i halvskyggen… stirrende på en skjerm…. Det treffer egentlig mer enn akkurat den situasjonen det beskriver, dette bildet. Endret 16. juni 2013 av Astrid E. Saltveit Lenke til kommentar
tomsi42 Skrevet 18. juni 2013 Del Skrevet 18. juni 2013 Jeg er enig at det er et godt bilde som formidler en kjent sitausjon. Jeg synes dog det ikke utrykker tristhet; men heller den kjedsomgheten som man opplever som barn når det var store familieselskap som konfirmasjon, bryllup osv. Men den jeg var barn, gang hadde vi ikke TV-spill, så da gikk tiden enda tregere ... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg