Samfunnsøkonomi 2 - Monopol

[Husam]

Har hatt mye om konsumentoverskudd og produsentoverskudd. I boken vi bruker fra gyldendal står det følgende: "Under fullkommen konkurranse har produsenten ingen makt. Under monopol har produsenten ALL makt." Så akkurat det er tatt direkte fra boka, så sensor kan vel ikke si i mot meg på det?

 

Uten at jeg kjenner konteksten det står i, så kan jeg bare si generelt at det høres rart ut. Monopolisten kan jo ha enda mer makt enn i det eksempelet du bruker, for eksempel ved perfekt prisdifferensiering. I det tilfellet kan monopolisten ta forskjellige priser fra alle konsumentene, og setter prisen for hver enkelt konsument til det de er villige til å betale.

[yeidof]

Da utelukker jeg akkurat det punktet. Kartell er med i pensum ja, men blir ikke det litt utenfor oppgaven?

 

Jo. Svar bare på ting som angår fullkommen konkurranse og monopol. Det kan være greit å nevne en kort setning om det, bare for å vise at du har forståelsen, men starter du å snakke avsnitt etter avsnitt om det blir du trukket ned fordi du har misoppfattet oppgaven.

[€uropa]

Da utelukker jeg akkurat det punktet. Kartell er med i pensum ja, men blir ikke det litt utenfor oppgaven?

 

Som yeidof sier, så er det ikke meningen at du skal bruke mye tid på det, men det kan være greit å nevne at flere produsenter kan "jukse" seg til monopolmakt i et kartell.

[Mladic]

Har hatt mye om konsumentoverskudd og produsentoverskudd. I boken vi bruker fra gyldendal står det følgende: "Under fullkommen konkurranse har produsenten ingen makt. Under monopol har produsenten ALL makt." Så akkurat det er tatt direkte fra boka, så sensor kan vel ikke si i mot meg på det?

Den har ikke all makt. Den kan ikke bestemme etterspørselen til konsumentene.

[the_last_nick_left]

 

 

Har hatt mye om konsumentoverskudd og produsentoverskudd. I boken vi bruker fra gyldendal står det følgende: "Under fullkommen konkurranse har produsenten ingen makt. Under monopol har produsenten ALL makt." Så akkurat det er tatt direkte fra boka, så sensor kan vel ikke si i mot meg på det?

 

Ingen eller all makt til å sette pris.. Som nenvt har de for eksempel ikke mulighet til prisdiskriminering, så de har slett ikke all makt generelt. Og selv med prisdiskriminering kan de ikke nekte deg å ikke kjøpe, så selv da har de ikke all makt.

[Mladic]

^

Geografisk monopol kan vel drive prisdiskriminering. I tettsteder der de bare har en frisør, har frisørbedriften muligheten til å nekte kundene til å ta en lavere pris hvis de for eksempel er en voksen person.

[Henholland1]

Den kan jo på en måte bestemme etterspørselen og. Setter de prisen ned vil etterspørselen naturlig nok også øke, men med tanke på eksamenen er det vel irrelevant om det som står i boken faktisk stemmer, da det er den boken sensor går ut i fra, og alt jeg finner der er fasit i hans øyne uansett?

[Husam]

Den kan jo på en måte bestemme etterspørselen og. Setter de prisen ned vil etterspørselen naturlig nok også øke.

 

Det du nevner her er ikke å endre etterspørselen, det er å tilpasse seg et annet sted på etterspørselskurven. Stor forskjell på det. Monopolisten kan ikke endre etterspørselskurven.

[Henholland1]

Har nå endret litt angående makt til monopolisten, dette er hva jeg skrev nå: "Monopolistens marknadsmakt avhenger av kor sterke etablerings-hindringar som føreligg. Om det ikkje eksisterar absolutte etablerings-hindringar, må monopolisten ta hensyn til at det lett kan dukke opp konkurrentar dersom fortenesteforholda er gode."

 

Veldig lite informasjon om ulike typer monopol. Mener at det sto i økonomi og leiing boken jeg hadde, men den har jeg allerede levert inn. Står ingenting om det i samf.øko boken.

 

Geografisk monopol, naturleg monopol, statleg monopol er hva jeg har til nå. Er det andre typer monopol som er viktig å ta med, og evt noen som kan forklare veldig kort hva de går ut på?

[Mladic]

Hvilken bok har du? I Samfunnsøkonomi 2 - Gyldendal på side 51 står det godt hvilke type monopoler som finnes og hvordan de oppstår.

[Henholland1]

Har den boken du nevnte, men ser ingenting om de forskjellig type monopolene? Det står hvordan ett monopol oppstår, men ikke spesifikt hva ett naturlig monopol er, hva ett geografisk er og hva ett statlig er?

[Mladic]

Har du prøvde å tolke det som står på side 51? Lokal monopol er det samme som geografisk monopol. Naturlig monopol finner man ved å google. Og statlig monopol står også på side 51 (siste punkt).

[Henholland1]

Får sitere selv, jeg klarer ihvertfall ikke å forstå HVA ett geografisk, naturlig og statlig monopol er ved hjelp av denne teksten:

 

" Monopolet setter altså en bedrift i en særstilling. Men en bedrift kan ikke uten videre beholde sitt monopol. Vanligvis ligger det en eller annen form for barriere rundt bedriften, som hindrer andre bedrifter i å etablere seg på det aktuelle markedet.

 

Det finnes ikke så mange store monopoler som dekker et helt land. Men det finnes en god del lokale monopoler, som for eksempel kabel-TV i en by eller en bensinstasjon i en bygd. Det finnes også en del eksempler på monopoler som oppstår når en bedrift utvikler et helt nytt produkt. Den første bedriften som produserte et snøbrett, en terrengsykkel eller den første butikken i byen som leide ut DVD-filmer, hadde monopol en stund. Men etter hvert etablerer flere seg på markedet, og prisene begynner å synke. De viktigste grunnene til at det oppstår monopoler, er at:

 

- en bedrift har patent på en var

- flere bedrifter har inngått samarbeid om priser og andre omsetningsvilkår

- bedriftene på et marked har slått seg sammen i en stor enhet

- en bedrift har kjøpt opp konkurrentene

- en bedrift har konkurrert ut resten av bedriftene

- det offentlige ønsker kontroll med produksjonen eller omsetningen av en vare.

[yeidof]

Lokal monopol handler om at du har monopol innenfor et geografisk avgrenset område. Har du et lite tettsted oppe i Nord-Norge som er relativt avgrenset fra resten av befolkningen, vil en frisør ha monopol, nemlig fordi det kanskje ikke finnes andre her.

 

Naturlig monopol er vel den formen det er mest hensiktsmessig å trekke inn på eksamen. Det handler om at man har stordriftsfordeler. Stordriftsfordeler handler om at de totale gjennomsnittskostnaden (ATC) synker ved økt produksjon. Disse stordriftsfordelen vil man ha frem til ATC starter å stige igjen. Det kan ta lang tid før de starter å stige, og derfor vil det være lønnsomt for bedriften å produsere mer og mer. Da vil man kunne oppnå monopol - som vi da kaller naturlig monopol. Det kan du se i figuren nedenfor. ATC vil alltid ha sitt bunnpunkt der ATC krysser MC (marginale kostnader = tilbudskurven). Til venstre for dette krysspunktet vil en bedrift altså ha stordriftsfordeler og dermed mulighet for monopol.

 

 

Statlig monopol er monopol regulert av staten. Eksempel på dette er Vinmonopolet.

[Henholland1]

Takk så mye! Eksempler på naturlig monopol er da f.eks jernbanestasjon?

[yeidof]

Takk så mye! Eksempler på naturlig monopol er da f.eks jernbanestasjon?

 

Ja. Man vil ikke komme langt hvis man bare legger togskinner halve strekningen. Andre kan være forskningsinstitusjoner - to hoder tenker klokere enn ett!

[Henholland1]

Nå er jeg (forhåpentligvis) så og si ferdig med presentasjonen. Skal ordne med animasjoner og slikt, men utover det - er det noe dere mener som mangler som er viktig å ha med? Eller er det noe jeg har tatt med som jeg IKKE burde ha tatt med? Håper å få brukt morgendagen til å pugge og lære meg resten av boken, men vil være helt ferdig med presentasjonen før jeg begynner på det.

 

https://www.box.com/s/zz5e055ardh6xf0yfxfv

 

Setter veldig stor pris på at dere tar dere tid til å hjelpe meg!

Endret 17. juni 2013 av Henholland1

[yeidof]

Du har også nevnt at dere har aktørenes overskudd som pensum. Dette er veldig sentralt innenfor samfunnsøkonomi og handler om hvor effektivt markedet er. Regner med at du dermed får trekk dersom du ikke nevner noe om dette. Konsumentoverskuddet (KO) sier noe om hva tilpasningen i markedet tjener for konsumentene. Produsentoverskuddet (PO) sier noe om hva produsentene tjener på tilpasningen. Det samfunnsøkonomiske overskuddet (SO) sier noe om hva samfunnet tjener på tilpasningen, og hva som er mest effektivt for samfunnet sett under ett. SO=KO+PO.

 

Det mest sentrale er at ved fullkommen konkurranse er det størst effektivitet i markedet. Da er det størst samfunnsøkonomisk overskudd. Ved monopol minker derimot det samfunnsøkonomiske overskuddet og konsumentoverskuddet, mens produsentoverskuddet øker. Monopol er derfor noe man ikke ønsker, nemlig fordi det er mindre effektivt for samfunnet. Konsumentene ender opp som de store taperne, mens produsentene ender opp som vinnerne. Det kan du se i figuren nedenfor, der markedstilpasningen til venstre er ved fullkommen konkurranse, mens tilpasningen til høyre er ved monopol.

 

 

Ved fullkommen konkurranse er PO=ABC, KO=CBD og SO=ABD.

Ved monopol er PO=EFG, KO=GFH og SO=EFH.

Her ser du at grensekostnadskurven og etterspørselskurven er like i begge markedene, men overskuddet til aktørene er vidt forskjellige. Det skraverte området i grått ved monopoltilpasningen illustrerer det tapte samfunnsøkonomiske overskuddet. Dette illustrerer altså tapet i effektiviteten i markedet.

 

Husk å nevne det med at de totale gjennomsnittskostnadene minker ved økt produksjon innunder stordriftsfordelene. Det er nemlig poenget med naturlig monopol.

 

EDIT: ser at oppgaven ikke spør om dette direkte. Forøvrig greit å vite til spørsmålsrunden etter presentasjonen!

Endret 17. juni 2013 av yeidof

[yeidof]

Hei

 

Skal opp til eksamen på tirsdag i samfunnsøkonomi 2.

 

Her er problemstillingen jeg fikk: Gjer greie for skilnaden på prisdanning under fulkomen konkurranse og monopol, og drøft i kva grad vi finn desse marknadsformene i den verkelege økonomien.

 

Har skrevet mye om fullkommen konkurranse og hvordan prisdanningen er der med tabeller osv - men sliter med å finne ut hvilke modeller jeg skal bruke når det kommer til monopol?

 

Hvordan gikk det?

[Henholland1]

Presentasjonen gikk veldig bra, og jeg klarte så og si alle spørsmål fra sensor, men så klarte LÆREREN min å ødelegge for meg ved å stille spørsmål som han vet jeg er svakest i og har slitt mest med igjennom året. Hadde en av dere stått og sett på som en flue på veggen hadde dere trodd læreren var sensor og motsatt. Veldig hyggelig sensor som stilte veldig greie spørsmål som jeg klarte lange svar på.. fikk derimot bare spørsmål om diagram, og skulle tegne nytt diagram og sette inn ny etterspørsel når det blir innført avgifter blant annet av læreren. Fikk 3 men er overbevist om at jeg hadde klart minst 4-5 om LÆREREN min ikke grillet meg.

 

Takk for hjelp til alle som har hjulpet meg her og god sommer!