kan man leve lykkelig med en kvinne resten av livet ?

[fgdvsdfgdfgvws]

mange men\kvinner velger feil person å slå seg sammen med. Enten tenker de bare på utseendet og ignorerer det at de ikke har noe til felles med vedkommende, eller så bare tar de til med noen fordi de er redd for å være alene.

 

At to personer har genuine\ekte følelser for hverandre og elsker hverandre like høyt ser ut til å nesten ikke eksistere.

 

Som oftest har den ene ekstremt sterke følelser, mens den andre bare spiller med og "ser hvordan det går.

 

 

Et spørsmål til personer som er gift lenge

 

-Føler dere det samme for kona\mannen som dere gjorde da dere var kjærester ?

 

er jo ganske uvanlig at en mann\kvinne som har vært gift i 5-10år sender hverandre søte sms meldinger osv..?

[Prusk]

Søte meldinger holdes til et minimum. Jeg kan ikke se for meg at jeg ville sendt kose-fjase-meldinger om jeg var singel heller nå (30 år).

[Spagettimonsteret]

Følelsen av å være hodestups forelsket forsvinner jo relativt raskt, leste et sted at det rett og slett var forankret i kroppens kjemi og kunne mer eller mindre datostemples.

 

Det er veldig veldig veldig mange komponenter som skal falle på plass for å få et eventyr forhold som varer livet igjennom. Jeg vet ikke engang om det noen gang har skjedd selv om endel påstår det utad.

Man skal ha noenlunde samme intelligens, interesser, humor, inntekt, fremtidsplaner, verdigrunnlag, sexuelle preferanser...... osv osv. inn i det uendelige.

Kjærlighet er en form for midlertidig galskap, du må velge en partner som du kan være beste venn med resten av livet. Helst en du har lyst til å feie over herfra til gamlehjemmet. Ikke så lett med andre ord.

 

Dine spørsmål....

 

1- Nei ikke i det hele tatt, det har tatt en helt annen form. Kona er en veldig kjær venn jeg elsker fordi vi har vært igjennom alt mulig rart de siste 10 årene. Vi er på veldig mange måter lagkamerater og vi hadde nok og har ofret veldig mye for hverandre.

 

2- Søte smser kommer ofte fra henne, jeg har aldri vært veldig søt av meg. Jeg passer på å fortelle at jeg elsker henne og at jeg er glad for det vi har sammen.

 

Vet ikke helt hva du vil med dette, men det er slik jeg ser på det.

[Den utvalgte]

Svar til trådtittel; Ja.

[Gjest Bruker-95147]

Svar: I hvert fall i 30 år, and still counting .... men ingen vet hva fremtiden bringer så klart ...

Mitt/vårt beste råd til de som vil forsøke "ørkenvandringen" sammen:

 

La aldri solen gå ned over din vrede - la soverommet være et sted hvor bare to ting får skje, nemlig; glede og hvile

[henrikwl]

Hvis man forventer at et ekteskap skal være som å flyte på en rosa sky resten av livet vil man bli skuffet. Forelskelsen legger seg, og selv om den vil kunne flamme opp igjen med jevne mellomrom er det viktigste å ha et fundament i et godt vennskap og godt lagarbeid mot et felles mål.

 

Man må rett og slett bestemme seg for om man vil leve med denne personen med alle fordeler og ulemper det måtte medføre, eller om man heller vil være singen med de fordeler og ulemper det medfører.

 

Å vente på "den rette" eller forvente en dans på roser vil ikke føre til annet enn skuffelse.

[Skandinav]

Svar til trådtittel; Ja.

Nei

[kattungen]

Jeg mener man kan leve lykkelig med en partner resten av livet, så lenge man har funnet den rette partneren. Det er min personlige oppfatning. Jeg sier ikke at hver dag vil være full av glede og lykke, jeg sier ikke at det ikke vil være tunge, tøffe og vanskelige stunder, men jeg tror fullt og helt på at de gode stundene og lykkelige øyeblikkene vil veie opp for summen av vanskeligheter. Det handler om hvilken vektskål som er tyngst når alt måles opp.

[sofokles]

Søte meldinger kommer og går. Et ekteskap er lagarbeid. Innimellom glemmer man seg bort og tar ting for gitt, så kommer en liten krise, og så husker man at det er viktig å gi anerkjennelse og søte meldinger.

 

Å føle det samme, hva mener du med det ? Livet er langt og omskiftelig, det er ikke den samme berusende forelskelsen som rår lenger, men min dypfølte respekt og beundring for kona øker år for år. Mindre enn noensinne kunne jeg tenkt meg å være henne foruten.

 

Forøvrig har jeg i følge madammen vært gift i atten år.

Endret 14. juni 2013 av sofokles

[Aiven]

Herlig tråd. Takk til den som stilte spørsmålet og til bidradsyterne så langt

[Auto Asmodeus]

Jeg er av typen som ikke klarer å slå meg til ro. Alt kjeder meg i det lange løp. Unødig å utdype at antall partnere har vært deretter, både faste og løse, og jeg har aldri hatt tro på dette med familie, barn og lange samliv med en kvinne.

 

Allikevel klarte jeg å begynne å styre med en av jentene i venneflokken til alles forundrelse - ingen trodde jeg ville styre med noen jeg kjente, og ingen trodde hun kunne være seriøs ved å prøve seg på noe med meg siden jeg bare var ute etter en ting.

Jeg oppdaget fort at vi var skikkelig på bølgelengde som et par også, og hun ga meg det albuerommet jeg trengte for å gjøre hva jeg enn vil utenom henne (ikke å rote med andre damer da). Samtidig ble vi bare bedre og bedre kompiser.

I dag venter vi barn nummer to, har vært sammen i ti år og har fortsatt det samme gode vennskapet, jeg synes fortsatt hun er verdens meste sexy vesen og jeg er utrolig glad i henne. Jeg passer alltid på at hun har det bra, og jeg holder fortsatt oppe dører, skyver stolen inn for henne etc som en true gentleman.

 

Vi passer på å sende hverandre kosete mailer, vi sier ofte at vi elsker hverandre uten at det er et pliktløp rundt det og det går noen sms'er også av og til. Ihvertfall når vi er fra hverandre.. Hadde vi ikke gjort dette tror jeg forholdet hadde visnet fort..

[Staketten]

Ja, så lenge det er jenta som er djupt forelska. Då er ein trygg på at ho ikkje pular utanom.

[Skjeggape]

Tar 2 for å danse tango.

[Gjest Slettet+56132]

Jeg vil tro at "like barn leker best" er ekstremt essensielt her.

[DaddyYankee]

Har stor tro på det med bestevenn. En bestevenn er en du kan dele alt med, og en som har akseptert deg for å være deg selv. Det gjør alt så mye enklere av og til, føler jeg..

[Den utvalgte]

Nei

 

Utdyp.

[Skandinav]

Utdyp.

Nei

[Konto brukes ikke]

Selvfølgelig kan man det.

[Skandinav]

Utdyp.

Selvfølgelig kan man det.

Nå må jeg først sortere litt. TS spør; a): kan man leve lykkelig med en kvinne resten av livet ?, og b): Føler dere det samme for kona\mannen som dere gjorde da dere var kjærester ?

Svar a: Hvis vi først antar at "resten av livet" er det samme som største delen av det giftasvoksne livet. Største delen i denne sammenhengen må vel være mer enn 51%, hvorfor jeg mener 2/3-deler, altså 66,6%, er rimelig.

Giftasvoksen alder er fra 18 til 81 (gjennomsnittlig levealder), altså 63 år til å være gift. 66,6% av 63 år er ca lik 42 år. Resten av det livet i ekteskap er da her rimelig å spekulere i å være fra 39-81 års alder. Jeg mener da som svar på spørsmål a, at de aller færreste er konstant lykkelige med sin ektefelle i denne tidsperioden. Faktisk tør jeg å påstå at det er et særdeles stort unntak hvis noen kan si at de har vært det. Derfor er mitt svar Nei!

Svar b: Vi vet vel alle sammen at det er en grunnleggende forskjell mellom kjæresteforelskelse og ekteskapelig kjærlighet. Den som føler det samme for sin ektefelle ved 81 års alder, uten avbrudd siden de traff hverandre 42 år tidligere, enten; ljuger, er dement, eller har hatt følelsesmessige avbrudd under veis i ekteskapet for å så "nyoppdage" ektefellen. Altså; plausibelt Ja.

 

Nuff' said.

Endret 18. juni 2013 av TOMpsy

[Gjest Slettet+56132]

Det er fullt mulig å leve lykkelig sammen nesten hele livet, for det gjorde mine besteforeldre. Hun var 18 år og han var 26 år og de var sammen i over 45 år inntil han døde på slutten av nittitallet. Dette er den eneste mannen bestemoren har hatt, og nå har hun vært singel i ca. 15år.