Problemer med å gi av meg selv.

[iloveitt]

(Ignorer det veldig useriøse navnet mitt her, 6 år gammel bruker)

Etter at min første kjærlighet og meg ble slutt for litt over et halvt år siden har jeg slitet med å åpne meg for nye gutter. I alle fall på den måten jeg vil, og jeg setter veldig fort opp "Vegger" og tar veldig avstand når jeg blir usikker. Og dette plager meg veldig. Det er mange ganger jeg har lyst til å for eksempel sende melding til en gutt jeg liker nå, men jeg tenker "Nei, kan ikke det..da vil han syntes jeg er masete og miste interessen."

(Fucked up tankegang ja!)

 

Jeg holdt på med en fyr for en stund siden, vi var veldig gode venner og det ble følelser, men jeg pushet han vekk hele tiden.. Også angret jeg etterpå. (Men han ga meg god grunn til å bli usikker, så no hard feelings der)

 

Nå er det helt over, og jeg har møtt en kjempe bra fyr som jeg vil bli kjent med, for en gang skyld vil jeg klare å få noe ekte..

Merker at han ikke er like på, og da blir jeg usikker og tenker at han ikke vil mer. Er en jente med generelt bra selvtillit, men når det kommer til en jeg blir veldig interessert i så bare er det akkurat som om noe inni meg bare sier at jeg må holde meg unna. Jeg tror kanskje jeg burde snakke med noen profesjonelle om dette senere, men må høre først her.

 

Så et spm til dere GUTTER, når du er interessert i en jente, holder du noen gang tilbake? Kan du plutselig bare miste interessen?

 

Det ble mye greier! Haha, men jeg trengte virkelig å få det ut til noen som ikke kjenner meg.

Endret 12. juni 2013 av giveashit2

[vidor]

Det er veldig mye som spiller inn her. Det sier jo seg selv at naturen er ganske utspekulert når den gjennom hormoner ved forelskelse kaster all rasjonalitet ut vinduet for å forme et par. Det er jo det som i stor grad gjør at man aksepterer hverandre i starten.

Man bruker alltid de tidligere erfaringene til å bedømme forhold, og har de vært dårlige så er det lettere å bli mer reservert til å gå inn i nye forhold. Det kan være riktig i mange tilfeller fordi man har en tendes til å trekke til seg samme type mennesker som ofte har de samme problemene som de man tidligere var sammen med, noe som kalles psykologiske mønster. Hvis man er klar over dette vet man jo hva man skal se etter. Det som føles riktig er ikke alltid det man trenger men det man er komfortabel med.

En annen ting er balansen mellom nærhet og distanse. Det som er helt i starten av et potensielt forhold er at man ikke kjenner hverandre men lager seg en forestilling om hvordan personen er. Dette blir etterhvert mer fylt ut av realiteten, men reaksjonene du får er jo også i forhold til utspillene du velger å gjøre. Det som er riktig å gjøre er jo egentlig å være åpen om hva du vil, sånn at vedkommende kan vurdere om det er en god match over tid. Blir det for mye forskjeller så er jo forholdet ganske dømt uansett og hvorfor skal du da investere mye innsats i noe som ikke har potensiale. Når det er sagt så vil jo de fleste vise seg fra sin beste side i starten og holde alt det negative mest mulig tilbake for så å over tid vise det mer fram. De fleste har jo sine flaue hemmeligheter og mørke sider.

Det kan også være lurt å sjekke litt rundt med folkene personen henger med. Det synet du har på vedkommende kan være ganske forskjellig fra de som kjenner vedkommende godt.

Det at du skal holde deg unna kan være alt fra at du ikke ønsker å bli såret og at du trenger tid til å balansere deg selv til at du føler du ikke er bra nok i forhold til de sinnsyke idealene som media selger deg. Her må du gå litt i deg selv for å finne svar. Tenk igjennom ulike ting og se om det er noe som vekker resonans i deg. Da vet du i alle fall hvor det kommer fra og kan ta tak i det på den måten.

Endret 7. september 2013 av vidor

[jevli]

23år gammel mann her.

 

Jepp, jeg holder tilbake og prøver å time det best mulig hvis jeg prøver å bli sammen med noen. Men nå det er sagt, så blir jeg veldig glad dersom jenta viser veldig interesse for å bli sammen med meg. Det skal ganske mye til for at det blir for mye, hvis du skjønner

Ja, jeg kan plutselig miste interressen. Det har skjedd, men det var for at det gikk opp for meg at vedkommende ikke var rett for meg. Hvis du er deg selv (klisjè klisjè) og han fyren liker den du er, så er det bare å kjøre på

 

Lykke til

Endret 12. juni 2013 av StAkkarr

[Klossmajoren]

Jeg holder ALLTID tilbake.....

[Dragavon]

Å våge er å miste fotfestet en liten stund. Å ikkje våge er å miste seg sjølv.

[Leo_]

38 år gammel, det skal innsats til fra damen for å komme innpå meg. Jeg kan miste interessen, men det skjer definitivt om jeg ikke føler at motparten legger litt innsats i det, da gidder jeg rett og slett ikke.

[AnonymDiskusjon]

Hei, jente på straks 25 her.

 

Har litt samme erfaring som deg, bare at vi aldri ble sammen. Møtte en fyr og det sa BANG, ting gikk fort og vi hadde det helt nydelig hver gang vi var sammen. Jeg holdt ikke tilbake, han var litt mer tilbakeholden på noen områder. Han kunne ligge og bare betrakte meg og ga meg tonnevis med komplimenter og på mange områder vil jeg fortsatt si at vi er en ekstremt god match.

Så trakk han seg mer og mer unna, sa han var usikker og tenkte for mye på ting. Endte med at han konkluderte med at selv om han likte meg ekstremt godt og blablabla så var han ikke forelsket, og da var det ikke riktig lengre. Jeg ble jo såklart veldig lei meg og såret.

Han gir meg fremdeles lange blikk hver gang vi møtes og har sagt til venninnene mine at han har angret flere ganger, men at det var det riktige å gjøre.

 

Nå har jeg møtt en annen og jeg merker at den forrige situasjonen spiller veldig inn på hvordan jeg oppfører meg nå. Det er min tur til å tenke for mye, og sammenligne med hvordan det var sist. Type overtenker og gir meg selv angst .

Men men.... er jo jente, så jeg er for dum til å ikke prøve (her er det vel 90% følelser og 10% logikk, ouch!). Går det bra så er det fint, og hvis det ikke går bra... så går det også bra (etter en stund hvertfall).

 

Send melding om du har lyst til det - men det er forskjell på fem meldinger på rad, eller et par meldinger om dagen når det "passer" seg. Hvis personen faktisk er interessert så syns de bare det er hyggelig å få melding som regel. Men ikke gjør deg selv til en stakkar og ofre alt for ham heller - ha ditt eget liv, gjør dine egne ting, og ikke sitt rundt og vent på at han skal komme til deg . Den feilen har jeg gjort, og heldigvis lært av. Anonym poster: c8f0b2c43635bfbe1a496a8889331644

[iloveitt]

Tusen takk for mange seriøse og fine svar! Virkelig!!

 

Hei, jente på straks 25 her.

 

Har litt samme erfaring som deg, bare at vi aldri ble sammen. Møtte en fyr og det sa BANG, ting gikk fort og vi hadde det helt nydelig hver gang vi var sammen. Jeg holdt ikke tilbake, han var litt mer tilbakeholden på noen områder. Han kunne ligge og bare betrakte meg og ga meg tonnevis med komplimenter og på mange områder vil jeg fortsatt si at vi er en ekstremt god match.

Så trakk han seg mer og mer unna, sa han var usikker og tenkte for mye på ting. Endte med at han konkluderte med at selv om han likte meg ekstremt godt og blablabla så var han ikke forelsket, og da var det ikke riktig lengre. Jeg ble jo såklart veldig lei meg og såret.

Han gir meg fremdeles lange blikk hver gang vi møtes og har sagt til venninnene mine at han har angret flere ganger, men at det var det riktige å gjøre.

 

Nå har jeg møtt en annen og jeg merker at den forrige situasjonen spiller veldig inn på hvordan jeg oppfører meg nå. Det er min tur til å tenke for mye, og sammenligne med hvordan det var sist. Type overtenker og gir meg selv angst .

Men men.... er jo jente, så jeg er for dum til å ikke prøve (her er det vel 90% følelser og 10% logikk, ouch!). Går det bra så er det fint, og hvis det ikke går bra... så går det også bra (etter en stund hvertfall).

 

Send melding om du har lyst til det - men det er forskjell på fem meldinger på rad, eller et par meldinger om dagen når det "passer" seg. Hvis personen faktisk er interessert så syns de bare det er hyggelig å få melding som regel. Men ikke gjør deg selv til en stakkar og ofre alt for ham heller - ha ditt eget liv, gjør dine egne ting, og ikke sitt rundt og vent på at han skal komme til deg . Den feilen har jeg gjort, og heldigvis lært av. Anonym poster: c8f0b2c43635bfbe1a496a8889331644

 

Det er rart det der, hvordan tidligere kjærlighet eller flammer kan forme oss i forhold til hvordan vi blir med de nye. Og jeg syntes nesten det er ille at mine nye flammer må gå igjennom en ekstremt vinglete person på grunn av dust av en eks. Nå ligger det jo litt i naturen for oss jenter, som du sier .. hehe.

Vi overtenker og analyserer veldig mye . "her er det vel 90% følelser og 10%" - ha ha. Der har du meg og. Men denne nye gutten min, han sier at han også er en slik og derfor blir jeg nesten mer usikker.. HÅPLØST. Mye mulig han sitter som meg nå og tenker det samme som jeg. Hvorfor gir hun ikke mer av seg selv? Har hun mistet interessen? Jeg tror jeg virkelig bare skal go for it nå, jeg kan jo ikke gå rundt hele livet å være vettskremt for å bli såret igjen! Skal ta meg et dypt pust og sende han melding i morgen, så får det gå som det går videre, har egentlig ingenting og tape!

 

Takk for fine svar, bare å fortsette å skrive her.. Kommer nok til å sjekke litt i morgen og for å ta meg selv litt sammen!

[AnonymDiskusjon]

Det er rart det der, hvordan tidligere kjærlighet eller flammer kan forme oss i forhold til hvordan vi blir med de nye. Og jeg syntes nesten det er ille at mine nye flammer må gå igjennom en ekstremt vinglete person på grunn av dust av en eks. Nå ligger det jo litt i naturen for oss jenter, som du sier .. hehe.

Vi overtenker og analyserer veldig mye . "her er det vel 90% følelser og 10%" - ha ha. Der har du meg og. Men denne nye gutten min, han sier at han også er en slik og derfor blir jeg nesten mer usikker.. HÅPLØST. Mye mulig han sitter som meg nå og tenker det samme som jeg. Hvorfor gir hun ikke mer av seg selv? Har hun mistet interessen? Jeg tror jeg virkelig bare skal go for it nå, jeg kan jo ikke gå rundt hele livet å være vettskremt for å bli såret igjen! Skal ta meg et dypt pust og sende han melding i morgen, så får det gå som det går videre, har egentlig ingenting og tape!

 

Takk for fine svar, bare å fortsette å skrive her.. Kommer nok til å sjekke litt i morgen og for å ta meg selv litt sammen!

 

Er meg som svarte over her igjen.

 

Ja, men heldigvis lærer vi av tidligere erfaringer. Hvertfall litt . Jeg er som sagt dum og åpner for å gå i fella gang på gang.

Merker at denne gangen er det jeg som er veldig usikker. "er det riktig, har jeg de riktige følelsene, passer vi sammen sånn og sånn..." . Sukk. Jeg syns ikke logikk har så mye med å blande seg inn i følelsene mine å gjøre, er enklere å bare stupe hodeløst inn i ting, hehehe!

 

Har du sendt melding enda, da? Anonym poster: c8f0b2c43635bfbe1a496a8889331644

[iloveitt]

Er meg som svarte over her igjen.

 

Ja, men heldigvis lærer vi av tidligere erfaringer. Hvertfall litt . Jeg er som sagt dum og åpner for å gå i fella gang på gang.

Merker at denne gangen er det jeg som er veldig usikker. "er det riktig, har jeg de riktige følelsene, passer vi sammen sånn og sånn..." . Sukk. Jeg syns ikke logikk har så mye med å blande seg inn i følelsene mine å gjøre, er enklere å bare stupe hodeløst inn i ting, hehehe!

 

Har du sendt melding enda, da? Anonym poster: c8f0b2c43635bfbe1a496a8889331644

 

Jo, noen ganger gjør man det! Hehe :-) Jeg har en vane for å falle for de samme type guttene.. Men jeg håper at han her er litt annerledes og ikke spiller spill med det forvirra hodet mitt. hehe

 

Ja, vi snakket litt i går, men .. jeg vet ikke om det blir noe seriøst ut av dette. Jeg vet at en gutt som virkelig er interessert i jenta vil som regel ikke legge skjul på det.. Men jeg får bare se!!

 

Hvordan er det med deg og din?

[AnonymDiskusjon]

Dette var som å lese om meg selv, men jeg klarer ikke å sette så gode ord på det som deg/dere. Var litt godt å høre at man ikke var den eneste (de fleste på min alder møter den første store langvarige kjærligehten sin NÅ og har ikke opplevd å kræsje sånn enda). Litt ensom på det punktet.

 

Føler at hele hjernen min har vært påkjørt en stund når det gjelder kjærlighet, og har vansker med å sitte å digge tanken på å få den påkjørt igjen. Anonym poster: fbce49d4adbaeb5c3295cac3e8975885

[Klossmajoren]

Dette var som å lese om meg selv, men jeg klarer ikke å sette så gode ord på det som deg/dere. Var litt godt å høre at man ikke var den eneste (de fleste på min alder møter den første store langvarige kjærligehten sin NÅ og har ikke opplevd å kræsje sånn enda). Litt ensom på det punktet.

 

Føler at hele hjernen min har vært påkjørt en stund når det gjelder kjærlighet, og har vansker med å sitte å digge tanken på å få den påkjørt igjen. Anonym poster: fbce49d4adbaeb5c3295cac3e8975885

 

Ikke rush ting... ikke stress med å få deg dame/mann..

Endret 16. juni 2013 av speedskater

[Skjeggape]

Ikke rush ting... ikke stress med å få deg dame/mann..

 

Går aldri bra. Har selv brent meg her.

Bedre å leve etter beste evne, studer det du vil eller skaff deg en jobb.

 

Resten kommer når det kommer.

 

Og en hobby eller 3 er bare bra.

[Kammizez]

Ikke rush ting... ikke stress med å få deg dame/mann..

Men det hjelper heller ikke å sitte på ræva og vente på at en perfekt dame/mann faller ned i fanget ditt. Det hjelper ikke å tenke at ting kommer når det kommer. Om 5 år sitter du kanskje på samme sted og tenker hvorfor det ennå ikke har kommet.

[iloveitt]

Dette var som å lese om meg selv, men jeg klarer ikke å sette så gode ord på det som deg/dere. Var litt godt å høre at man ikke var den eneste (de fleste på min alder møter den første store langvarige kjærligehten sin NÅ og har ikke opplevd å kræsje sånn enda). Litt ensom på det punktet.

 

Føler at hele hjernen min har vært påkjørt en stund når det gjelder kjærlighet, og har vansker med å sitte å digge tanken på å få den påkjørt igjen. Anonym poster: fbce49d4adbaeb5c3295cac3e8975885

 

Det er kjedelig å ha det sånn altså, men jeg håper at dette er en midlertidig ting, en fase i livet hvor det rett og slett kommer til å være sånn en stund. Men når det varer lenge så begynner man å tenke, og jaa.. det blir den dårlige sirkelen jeg fant meg selv i en god stund, og gjør fortsatt! Men jeg kjenner at det begynner å løsne litt... Prøver å jobbe med tankemønsteret mitt, fordi jeg vet det har utrolig mye å si.

 

Jeg tror det i bunn og grunn ligger i frykten for å falle igjen og deretter bli skikkelig avvist, noe jeg ble med min eks, så ja. Lang historie kort. Ventet på han i ett år, han kom hjem, vi var sammen en stund, sluttet å prate - kort tid etterpå hadde han funnet seg en ny en. Så jeg merker at jeg er veldig skjør når det kommer til konkurranse, da sier alt inni meg, kom deg vekk - det kommer ikke til å bli deg uansett. Ganske ille å tenke sånt med alt! Haha.