Rett og galt

[Andromeda§]

Døden er fravær, det er ikkje noko. Så døden er fravær av verdi. Nemlig det å oppleve og eksistere.

Døden er verdifull sett objektivt fordi det gir nytt liv rom til å vokse. "The circle of life"

Vi snakker om en objektiv verdi, hva som er verdifullt for deg er ikke relevant.

 

Den er ikkje kun forbehold mennesker, men mennesket har høgare verdi enn andre skapningar.

Nei du har ikke forklart dette.

Hvorfor er jeg eller mitt liv av mer verdi enn en sjimpanse?

[Gjest medlem-141789]

Døden er verdifull sett objektivt fordi det gir nytt liv rom til å vokse. "The circle of life"

Vi snakker om en objektiv verdi, hva som er verdifullt for deg er ikke relevant.

 

Døden er ikkje verdifull på nokon måte, det som er har verdi er det at nytt liv blir til. Men ikkje det at nokon dør, det er desverre noko som må komme. Det som har verdi for deg er jo også relevant, det at du lever og liker det er jo grunnen til at ingen skal gjøre noko med deg f.eks. Alt er jo med i bildet.

[Andromeda§]

Døden er ikkje verdifull på nokon måte, det som er har verdi er det at nytt liv blir til. Men ikkje det at nokon dør, det er desverre noko som må komme. Det som har verdi for deg er jo også relevant, det at du lever og liker det er jo grunnen til at ingen skal gjøre noko med deg f.eks. Alt er jo med i bildet.

Har tar du veldig feil.

Vi snakker om en objektiv verdi, og en objektiv moral. Ingen av dele finnes. At død for deg ikke er av verdi er subjektivt.

For naturen er dette er prosess. Din døde kropp vil bli til jord og på ny gi nytt liv. Det er verdi satt i system. Enten du liker det eller ikke, er døden en del av systemet.

 

 

Nei du har ikke forklart dette.

Hvorfor er jeg eller mitt liv av mer verdi enn en sjimpanse?

Jeg venter fortsatt på svar.

[Gjest medlem-141789]

Har tar du veldig feil.

Vi snakker om en objektiv verdi, og en objektiv moral. Ingen av dele finnes. At død for deg ikke er av verdi er subjektivt.

 

Vel, det at du eksisterer er jo ganske objektivt og det at det er noko bra det at du lever og har det godt er jo ganske objektivt. Så igjen at folk gjør noko galt med deg er jo ganske objektivt galt vil eg sei. Om dette med kva som er godt eller vondt for eit menneske ikkje skal være ein del av virkeligheten vil det sjølvsagt ikkje være nokon verdi i noko eller rett og galt.

 

For naturen er dette er prosess. Din døde kropp vil bli til jord og på ny gi nytt liv. Det er verdi satt i system. Enten du liker det eller ikke, er døden en del av systemet.

 

Vel, spørst i kva grad dette er nødvendig. Trur vi ikkje har noko problem med det at kroppene våre ikkje blir til næring for gras osv. med det første. Så du kan nok ta det med ro når det gjelder det. Så døden er for tiden framleis noko vondt og har ingen verdi. Det er fravær av det.

 

Jeg venter fortsatt på svar.

 

Livet ditt er meir verd enn ein sjimpanse fordi du eksisterer på ein anna måte enn den. Du kan nå sjølv tenke deg eit liv der du så vidt kan hugse eller noko som helst kognitivt, følelsene er vel sikkert ikkje like gode heller. Det er vel ikkje ein gong sikkert at vi kan kalle det ein lik eksistens som mennesket eller om dei ein gong har noko inni seg, då tenker eg på noko som opplever det som blir sansa og alt anna.

[Andromeda§]

Livet ditt er meir verd enn ein sjimpanse fordi du eksisterer på ein anna måte enn den. Du kan nå sjølv tenke deg eit liv der du så vidt kan hugse eller noko som helst kognitivt, følelsene er vel sikkert ikkje like gode heller. Det er vel ikkje ein gong sikkert at vi kan kalle det ein lik eksistens som mennesket eller om dei ein gong har noko inni seg, då tenker eg på noko som opplever det som blir sansa og alt anna.

1.Hvordan eksisterer jeg på en annen måte enn sjimpansen?

2.Hva er det som utgjør at min eksistens er mer verdifull?

Dette er genuine spørsmål.

 

 

 

At noe har verdi i seg selv innebærer at det ikke kan begrunnes ut i fra noe annet. Det er kausalt selvbestemt og kausalt uavhengig av ytre faktorer.

Objektive verdier må derfor være uavhengige av et observerende subjekt.

 

Siden ingenting i vårt begripbare univers kan sies å være absolutt, objektiv eller evig, kan ingenting ha en verdi i seg selv. Det er menings­løst.

I en religiøs virkelighetsforståelse hevdes det at noe kan ha egenverdi.

[Gjest medlem-141789]

1.Hvordan eksisterer jeg på en annen måte enn sjimpansen?

2.Hva er det som utgjør at min eksistens er mer verdifull?

Dette er genuine spørsmål.

 

Prøv å sett deg inn i korleis det vil være å f.eks. nesten ikkje være kapabel til å hugse, og så videre og videre. Så kan du nesten sjå at du har ein bedre eksistens enn det eit dyr har og har dermed meir verdi. Om man kan kalle det å eksistere akkurat det mange dyr gjør.

 

At noe har verdi i seg selv innebærer at det ikke kan begrunnes ut i fra noe annet. Det er kausalt selvbestemt og kausalt uavhengig av ytre faktorer.

Objektive verdier må derfor være uavhengige av et observerende subjekt.

 

Vel, om dette skal stemme må du nok hive ut all kunnskapen din, fordi alt du har lært er observert av deg eller andre folk. Så den ubegrunna påstanden din kan du gjerne fortsette med i dagliglivet ditt, så kan vi sjå korleis det vil gå.

 

Siden ingenting i vårt begripbare univers kan sies å være absolutt, objektiv eller evig, kan ingenting ha en verdi i seg selv. Det er menings­løst.

I en religiøs virkelighetsforståelse hevdes det at noe kan ha egenverdi.

 

Kvifor skal alt være så absolutt, objektivt og evig eigentleg? Eg vil nå i vertfall hevde at eg begrunna mine tankar ganske godt for deg, og forståelig. Om du fremdeles vil fare med idèane dine om at etikk og moral berre er det som blir sett på som hensiktsmessig, men i praksis veit eg det at nesten ingen tenker slik. Dei fleste oppfører seg skikkelig fordi at dei forstår at det er bra og riktig, men nokon desverre bryr seg ikkje. Slik blir det og slik har det alltid vært.

[Andromeda§]

Prøv å sett deg inn i korleis det vil være å f.eks. nesten ikkje være kapabel til å hugse, og så videre og videre. Så kan du nesten sjå at du har ein bedre eksistens enn det eit dyr har og har dermed meir verdi. Om man kan kalle det å eksistere akkurat det mange dyr gjør.

Så du mener at vår verdi som mennesker er høyere basert på vår evne til kognitiv tenkning?

 

Vel, om dette skal stemme må du nok hive ut all kunnskapen din, fordi alt du har lært er observert av deg eller andre folk. Så den ubegrunna påstanden din kan du gjerne fortsette med i dagliglivet ditt, så kan vi sjå korleis det vil gå.

Hva mitt personlige dagligliv angår er totalt uinteressant i denne diskusjonen. Jeg er forøvrig vegetarianer og generelt engasjert i frivillighetsarbeid, om det skulle skåre noen "etiske poeng" hos deg.

Det forandrer fortsatt ikke det faktum at moral ikke er "absolutt"

 

Kvifor skal alt være så absolutt, objektivt og evig eigentleg? Eg vil nå i vertfall hevde at eg begrunna mine tankar ganske godt for deg, og forståelig. Om du fremdeles vil fare med idèane dine om at etikk og moral berre er det som blir sett på som hensiktsmessig, men i praksis veit eg det at nesten ingen tenker slik. Dei fleste oppfører seg skikkelig fordi at dei forstår at det er bra og riktig, men nokon desverre bryr seg ikkje. Slik blir det og slik har det alltid vært.

Ja, de fleste "oppfører seg" fordi det føles riktig, helt enig i det.

Det finnes fortsatt ingen objektiv fullstendig moral i horisonten. Rett og galt er ikke støpt i stein.

Det vil alltid være skiftende til samfunnets og artens beste/overlevelse.

Endret 19. juni 2013 av Andromeda§

[Gjest medlem-141789]

Så du mener at vår verdi som mennesker er høyere basert på vår evne til kognitiv tenkning?

 

Basert på "the ways of your existence".

 

Hva mitt personlige dagliglivet angår er totalt uinteressant i denne diskusjonen. Jeg er forøvrig vegetarianer og generelt engasjert i frivillighets arbeids, om det skulle skåre noen "etiske poeng" hos deg.

 

Eg synes det er bra alt det der, det står det respekt av.

 

Det forandrer fortsatt ikke det faktum at moral ikke er "absolutt"

 

Jo, basert på at etikk er læra om kva som er rett og galt, og det er noko som faktisk er galt er det ein absolutt moral Sjølv om vi ikkje skal vite om den. Det er heile poenget mitt, den er der sjølv om vi ikkje finn ut av det.

 

Ja, de fleste "oppfører seg" fordi det føles riktig, helt enig i det.

Det finnes fortsatt ingen objektiv fullstendig moral i horisonten. Rett og galt er ikke noe som er støpt i stein.

Det vil alltid være skiftene til samfunnets og artens beste.

 

Den vil alltid forandre seg, det er sikkert. Men poenget mitt er berre det at det faktisk er noko som er rett eller galt. Og om det stemmer må det nesten være slik eg skriver.

[Andromeda§]

Den vil alltid forandre seg, det er sikkert. Men poenget mitt er berre det at det faktisk er noko som er rett eller galt. Og om det stemmer må det nesten være slik eg skriver.

 

Troen på moralske absolutter er ofte knyttet til oppfatningen om at slike prinsipper er intuitive eller selvinnlysende. Noe det ikke er!

Dette byr på uendelig mange problemer, først og fremst moralsk uenighet. Hvis den moralske plikten er så innlysende og klar, hvorfor har forskjellige folk og samfunn uforenelige oppfatninger? Det er lett å anta at hvis det virkelig fantes intuitive moralske absolutter, da ville det ha vært lite etisk uenighet, hvis det da fantes i det hele tatt?

 

 

 

Jeg synes forøvrig ditt argument for "verdi" faller til grus, og er overrasket over at du ikke ser det selv.

 

Ja, du føler at ditt liv er av mer verdi enn sjimpansen sitt fordi din hjerne er mer utviklet? Livet i seg selv er eksistens, ikke hjernens funksjon. Er du ikke enig?

Hvis ikke, da må vel psykisk tilbakestående mennesker være mindre verdt enn deg? Sjimpansen vil da også være mer verdt enn det tilbakestående menneske da den har en mer funksjonell hjerne.

 

 

At du som menneske synes mennesker er mer verdifulle enn andre arter er din subjektive mening. Det betyr ikke at mennesker er det.

Naturen, planeten og universet anser ikke livet ditt som mer verdifullt enn sjimpansens.

[Gjest medlem-141789]

Troen på moralske absolutter er ofte knyttet til oppfatningen om at slike prinsipper er intuitive eller selvinnlysende. Noe det ikke er!

Dette byr på uendelig mange problemer, først og fremst moralsk uenighet. Hvis den moralske plikten er så innlysende og klar, hvorfor har forskjellige folk og samfunn uforenelige oppfatninger?

 

Fordi at enkelte samfunn og folkeslag har høgare forståelse enn andre, og nokon virkelig ikkje bryr seg.

 

Det er lett å anta at hvis det virkelig fantes intuitive moralske absolutter, da ville det ha vært lite etisk uenighet, hvis det da fantes i det hele tatt?

 

Det begynner å bli mindre og mindre om du følger med i verden, slike ting har begynt å konvergere. Men det treng jo ikkje å være den absolutte moral den konvergerar mot, men eg synes samfunnsmoralen er ganske god.

 

Jeg synes forøvrig ditt argument for "verdi" faller til grus, og er overrasket over at du ikke ser det selv.

 

Ja, du føler at ditt liv er av mer verdi enn sjimpansen sitt fordi din hjerne er mer utviklet? Livet i seg selv er eksistens, ikke hjernens funksjon. Er du ikke enig?

 

Jo, men poenget mitt er kva eksistens.

 

Hvis ikke, da må vel psykisk tilbakestående mennesker være mindre verdt enn deg? Sjimpansen vil da også være mer verdt enn det tilbakestående menneske da den har en mer funksjonell hjerne.

 

Folk som er tilbakeståande er ikkje mindre verd, og det meinar eg fordi eg i vertfall veit at dei har sjel også. Men dyr derimot er eg meir usikker på, det kan godt hende at dei er helt tomme inni, altså det er ingen ting som opplever det som auga sansar osv., det er kun ein slags maskin. Men dette er jo ganske usikkert.

 

At du som menneske synes mennesker er mer verdifulle enn andre arter er din subjektive mening. Det betyr ikke at mennesker er det.

Naturen, planeten og universet anser ikke livet ditt som mer verdifullt enn sjimpansens.

 

 

Naturen, planeten og universet lever ikkje så dei anser ikkje noko som helst. Eg synes at eg har gode grunnar for å synes at mennesker er meir verdifulle enn andre skapningar, men sjølvsagt synes eg at dyr ikkje er verdilause. Eg ville aldri gjort noko galt mot dyr. Om det eksisterer fantastiske romvesen som lever på eit høgare nivå enn mennesket, er dei kanskje meir verd enn oss...

[GeirGrusom]

Det begynner å bli mindre og mindre om du følger med i verden, slike ting har begynt å konvergere. Men det treng jo ikkje å være den absolutte moral den konvergerar mot, men eg synes samfunnsmoralen er ganske god.

Hvorfor skal man trenge å konvergere når det finnes en absolutt moral? Den er der, det er bare at ingen følger den? Er det den moralen som hevder at man må gifte seg med de man voldtar, eller betaler faren deres? Eller er det den vi er vandt til hvor individet blir satt til side til fordel for samfunnet?

Hva er den absolutte moralen? Hvor kommer den fra?

[Andromeda§]

Folk som er tilbakeståande er ikkje mindre verd, og det meinar eg fordi eg i vertfall veit at dei har sjel også. Men dyr derimot er eg meir usikker på, det kan godt hende at dei er helt tomme inni, altså det er ingen ting som opplever det som auga sansar osv., det er kun ein slags maskin. Men dette er jo ganske usikkert.

 

 

 

 

Naturen, planeten og universet lever ikkje så dei anser ikkje noko som helst. Eg synes at eg har gode grunnar for å synes at mennesker er meir verdifulle enn andre skapningar, men sjølvsagt synes eg at dyr ikkje er verdilause. Eg ville aldri gjort noko galt mot dyr. Om det eksisterer fantastiske romvesen som lever på eit høgare nivå enn mennesket, er dei kanskje meir verd enn oss...

 

Hvordan vet du at dyr ikke har en sjel?

Hvordan vet du at mennesker i det hele tatt har en sjel, og at tilbakestående mennesker har en sjel?

Hvordan kan du vite at kraftig sengeliggende multifunksjonshemmede tilbakestående mennesker har en sjel? Hva i alle dager er i isåfall sjel? Og enda viktigere, hvordan VET du dette?

 

Du hoppet fra kognitiv tenkning til "sjel" fordi spørsmålet om verdi og eksistens ble for vanskelig å svare på.

 

Du har en håpløs påstand som jeg ikke kan argumentere mot, fordi den er basert på tro og fantasi.

Endret 19. juni 2013 av Andromeda§

[Amatus]

Prinsippet om å ivareta livet er helt riktig, for individet selv, og OM det er hensiktsmessig for den gitte situasjonen og arten.

Det er lite hensiktsmessig for menneske eller dyret å ikke drepe hverandre fordi det trenger mat for å overleve. Smerte er en viktig del av livet, det er også døden. Død gir liv til andre, det er naturens gang.

 

Det er naturens gang slik som vi kjenner den, ja. Men det er noe i oss som likevel ikke er helt tilfredse med vår verden slik den nå er; ellers hadde vi ikke sett noe lys i alle de kraftanstrengelsene som blir gjort for å gjøre verden til et "bedre sted" med økt fred og harmoni (som f.eks. hjelpeaksjoner, miljøvern, dyrevern, rettferd- og fredsforkjemping, osv.). Vi liker å tro at vi aksepterer "den sterkestes rett" som et gyldig og legalt livsprinsipp; men dette prinsippet i praksis betyr krig og forbyr rettferd, harmoni og fred; og det er det sistnevnte vi ønsker og strever mot i praksis!

 

Poenget mitt er at døden, lidelsen, smerten og urettferdigheten er en del av livet som vi kjenner det; men vi lengter etter noe bedre. Hvorfor? Jeg tror det er fordi det finnes noe bedre enn "den sterkestes rett", og at vi ikke finner vår sanne identitet i konkurransen, kaoset, striden og disharmonien, men i fred, harmoni og altruismen.

 

Det må finnes èn hva?

 

Man kan kalle det mye forskjellig: En uuttømmelig Kilde, en evig Kraft, en ubegrenset Livsånd, et ultimat Vesen, en Gud... Poenget her er ikke hva man kaller det; poenget er Hva eller Hvem dette som vi lengter etter er i sin egen karakter og natur. Ser man på det umettelige behovet som vi har for godhet både på det fysiske, psykiske og åndelige/moralske plan, samt utilfredsheten i oss mennesker med vår verden, med hverandre og med oss selv -- med andre ord, hvordan vårt grenseløse behov ikke kan dekkes av det vi har rundt oss, -- så virker det opplagt at det må finnes Noe (med stor N) som er helt annerledes i natur enn oss og vår verden full av begrensninger, og som kan møte og tilfredsstille det ellers uforklarlige, grenseløse behovet vårt for godhet / det gode i alle sine dimensjoner.

 

"Bevisbyrden" ligger, slik jeg ser det, i så fall på den som hevder det ikke finnes Noe som kan imøtekomme denne indre utilfredsheten vår og realisere dette grenseløse godhetsbehovet.

Endret 19. juni 2013 av Mennesket

[Andromeda§]

Det er naturens gang slik som vi kjenner den, ja. Men det er noe i oss som likevel ikke er helt tilfredse med vår verden slik den nå er; ellers hadde vi ikke sett noe lys i alle de kraftanstrengelsene som blir gjort for å gjøre verden til et "bedre sted" med økt fred og harmoni (som f.eks. hjelpeaksjoner, miljøvern, dyrevern, rettferd- og fredsforkjemping, osv.). Vi liker å tro at vi aksepterer "den sterkestes rett" som et gyldig og legalt livsprinsipp; men dette prinsippet i praksis betyr krig og forbyr rettferd, harmoni og fred; og det er det sistnevnte vi ønsker og strever mot i praksis!

 

Poenget mitt er at døden, lidelsen, smerten og urettferdigheten er en del av livet som vi kjenner det; men vi lengter etter noe bedre. Hvorfor? Jeg tror det er fordi det finnes noe bedre enn "den sterkestes rett", og at vi ikke finner vår sanne identitet i konkurransen, kaoset, striden og disharmonien, men i fred, harmoni og altruismen.

Nei. Her tar du veldig feil. Du kan ikke snakke på vegne av 7 milliarder mennesker.

En stor del av jordens befolkning lever under fattigdomsgrensen hvor livsviktige ressurser, som næring, husrom og klær er langt i fra en selvfølge.

I 2005 var tallet på mennesker i verden som lever under fattigdomsgrensen ca 20%. Det vil si ca 1.24 milliarder mennesker.

Utover dette lever selvsagt store deler av verdens befolkning under fattige og elendige levevilkår på forskjellige nivåer.

Poenget mitt er at denne "driven/søken i oss" som du snakker om etter noe bedre, rett og slett er et godt innprentet overlevelses instinkt.

 

 

Man kan kalle det mye forskjellig: En uuttømmelig Kilde, en evig Kraft, en ubegrenset Livsånd, et ultimat Vesen, en Gud... Poenget her er ikke hva man kaller det; poenget er Hva eller Hvem dette som vi lengter etter er i sin egen karakter og natur. Ser man på det umettelige behovet som vi har for godhet både på det fysiske, psykiske og åndelige/moralske plan, samt utilfredsheten i oss mennesker med vår verden, med hverandre og med oss selv -- med andre ord, hvordan vårt grenseløse behov ikke kan dekkes av det vi har rundt oss, -- så virker det opplagt at det må finnes Noe (med stor N) som er helt annerledes i natur enn oss og vår verden full av begrensninger, og som kan møte og tilfredsstille det ellers uforklarlige, grenseløse behovet vårt for godhet / det gode i alle sine dimensjoner.

 

"Bevisbyrden" ligger, slik jeg ser det, i så fall på den som hevder det ikke finnes Noe som kan imøtekomme denne indre utilfredsheten vår og realisere dette grenseløse godhetsbehovet.

 

Feil. Du kan fortsatt ikke snakke på vegne av hele verdens befolkning. Veldig mange mennesker er lykkelige og tilfreds, veldig mange mennesker og samfunn forsøker kun å overleve. Dette er vår "driv" eller "søken" og er det som holder oss i live og utvikler oss framover - for å overleve individuelt og som art.

 

(skrivefeil)

Endret 20. juni 2013 av Andromeda§

[Gjest medlem-141789]

Hvordan vet du at dyr ikke har en sjel?

Hvordan vet du at mennesker i det hele tatt har en sjel, og at tilbakestående mennesker har en sjel?

 

Vel, menneske må ha sjel, sidan vi alle kan vite at vi eksisterer.

 

Hvordan kan du vite at kraftig sengeliggende multifunksjonshemmede tilbakestående mennesker har en sjel? Hva i alle dager er i isåfall sjel? Og enda viktigere, hvordan VET du dette?

 

Ei sjel er det eg i vertfall vil karaktrisere som det som opplever det kroppen sanser og som styrer den og tankene.

 

Du hoppet fra kognitiv tenkning til "sjel" fordi spørsmålet om verdi og eksistens ble for vanskelig å svare på.

 

Eg meinar at kognitiv tenking og sjel er begge viktige. Eg orkar ikkje å diskutere verdi og eksistens lenger, fordi vi uansett ikkje kjem til å komme lenger med det virkar det som. Eg synes i vertfall at vesen med indre eksistens har høg verdi og at dei har det sjølv om evolusjonen skulle stemme. Noko den sikkert gjør.

 

Du har en håpløs påstand som jeg ikke kan argumentere mot, fordi den er basert på tro og fantasi.

 

Den er ikkje basert på tru, om det så skulle være feil er det i vertfall fantasi. Men eg vil likevel hevde at det eg seie er riktig. Og eg kan sikkert få med meg mange andre på dette, kanskje med ulik begrunnelse, men likevel at alle mennesker har verdi, samt andre levande vesen (utanom planter osv.).

[Gjest medlem-141789]

Hvorfor skal man trenge å konvergere når det finnes en absolutt moral? Den er der, det er bare at ingen følger den? Er det den moralen som hevder at man må gifte seg med de man voldtar, eller betaler faren deres? Eller er det den vi er vandt til hvor individet blir satt til side til fordel for samfunnet?

Hva er den absolutte moralen? Hvor kommer den fra?[/size]

 

Den kjem fra observasjonar og forståelse av verda vi lever i. Eg baserar ingen ting av dette på kristendommen, men eg må sei at eg synes mykje av den er bra. Den absolutte moral er ein handlingsmåte som respekterer vesen av lik verdi som deg, ut fra enkel forståelse.

[Andromeda§]

Vel, menneske må ha sjel, sidan vi alle kan vite at vi eksisterer.

Jeg synes du skal tygge litt på den setningen. Det gir ingen mening.

 

Ei sjel er det eg i vertfall vil karaktrisere som det som opplever det kroppen sanser og som styrer den og tankene.

Dette kalles en hjerne.

Og det var derfor jeg brukte et multi-tilbakestående menneske for å få deg til å forstå at dette ikke er et argument.

Hvis man ikke har en funksjonell hjerne, da har man i følge deg ikke en sjel.

Da har ikke "hjernedøde" mennesker en sjel.

 

Eg meinar at kognitiv tenking og sjel er begge viktige. Eg orkar ikkje å diskutere verdi og eksistens lenger, fordi vi uansett ikkje kjem til å komme lenger med det virkar det som. Eg synes i vertfall at vesen med indre eksistens har høg verdi og at dei har det sjølv om evolusjonen skulle stemme. Noko den sikkert gjør.

Så nå er det plutselig forskjell på "kognitiv tenkning" og "sjel"?

Det synes jeg er forvirrende. Hvis du leser din beskrivelse av sjel lenger opp, går nemlig disse hånd i hånd.

 

Jeg synes forøvrig det er trist om du ikke "orker" å diskutere dette lenger, da jeg synes vi har kommet en bit.

Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke er ute etter å "avkristne" eller "avtroe" (jeg vet at det ikke er et ord) noen, jeg vil bare forstå argumentene dine - noe som er vanskelig da jeg ikke tror du forstår dem selv.

[Gjest medlem-141789]

Dette kalles en hjerne.

Og det var derfor jeg brukte et multi-tilbakestående menneske for å få deg til å forstå at dette ikke er et argument.

Hvis man ikke har en funksjonell hjerne, da har man i følge deg ikke en sjel.

Da har ikke "hjernedøde" mennesker en sjel.

 

Det kalles ikkje hjerne, du kan være svært skade i hode uten å miste denne formen for eksistens. Og uansett om sjelen befinner seg i hjernen, gjør ikkje dette hjernen til ei sjel. Dette er den innerste eksistens, og som gjør at det faktisk er noko som opplever verden, og ikkje kun er tom masse.

 

Så nå er det plutselig forskjell på "kognitiv tenkning" og "sjel"?

Det synes jeg er forvirrende. Hvis du leser din beskrivelse av sjel lenger opp, går nemlig disse hånd i hånd.

 

Det å være smart er ikkje det samme som det å ha god sjel. For sjelv det har alle mennesker, det har null og niks med kognisjon.

 

Jeg synes forøvrig det er trist om du ikke "orker" å diskutere dette lenger, da jeg synes vi har kommet en bit.Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke er ute etter å "avkristne" eller "avtroe" (jeg vet at det ikke er et ord) noen, jeg vil bare forstå argumentene dine - noe som er vanskelig da jeg ikke tror du forstår dem selv.

 

Eg kan ikkje sei at eg nokon gong har vert så kristen, sjølv om eg kanskje vil karaktrisere meg som ein. Argumenta mine forstår eg godt, men sidan dette er så vanskelig å uttrykke, samt at du brukar eit "røykteppe" for å prøve å vinne diskusjonen blir det vanskelig. Mykje av det du skriver er kun for å understreke at ting er vanskelig å vite.

[Andromeda§]

Det kalles ikkje hjerne, du kan være svært skade i hode uten å miste denne formen for eksistens. Og uansett om sjelen befinner seg i hjernen, gjør ikkje dette hjernen til ei sjel. Dette er den innerste eksistens, og som gjør at det faktisk er noko som opplever verden, og ikkje kun er tom masse.

 

Hvilken form for eksistens? Det er nettopp det du ikke klarer å beskrive annet enn:

"Ei sjel er det eg i vertfall vil karaktrisere som det som opplever det kroppen sanser og som styrer den og tankene."

 

Nei, det som gjør at du opplever og sanser verden er hjernen din.

Hva i all verden er den innerste eksistens uten en hjerne?

 

1.Om vitenskapen i fremtiden ville gjort det mulig å utføre en hjernetransplantasjon, ville du og jeg kunne byttet sjel da?

2.Hva hadde skjedd under selve transplantasjonen når begge våre hodeskaller lå der tomme å ventet på en ny hjerne - ville vi da vært sjelløse for en liten stund?

Dette er et genuint spørsmål.

 

 

Du sier at du vet at vi har en sjel, da burde du også vite nøyaktig hva denne sjelen er og innebærer.

Om du heller hadde vært av den oppfatning at "jeg liker å tro/håpe på at vi har en sjel, men muligheten for at det ikke er tilfellet eksisterer også" hadde saken vært annerledes.

Det er den bastante holdningen til slike pseudovitenskaplige holdninger jeg ikke liker mer enn akkurat passe - og det er derfor jeg ikke blir tilfredsstilt av dårlige forklaringer som i tillegg er noe selvmotsigende.

[Gjest medlem-141789]

Hvilken form for eksistens? Det er nettopp det du ikke klarer å beskrive annet enn:

"Ei sjel er det eg i vertfall vil karaktrisere som det som opplever det kroppen sanser og som styrer den og tankene."

 

Nei, det som gjør at du opplever og sanser verden er hjernen din.

Hva i all verden er den innerste eksistens uten en hjerne?

 

Du vil dø og du trenger hjernen din for å leve, men du er ikkje sjølv hjernen din nødvendigvis. I vertfall er du ein viss del eller det som ein eller anna plass er det som gjør at du opplever verden og ikkje kun at kroppen er tom masse. Det er du som er sjela, eigentlig.

 

1.Om vitenskapen i fremtiden ville gjort det mulig å utføre en hjernetransplantasjon, ville du og jeg kunne byttet sjel da?

2.Hva hadde skjedd under selve transplantasjonen når begge våre hodeskaller lå der tomme å ventet på en ny hjerne - ville vi da vært sjelløse for en liten stund?

Dette er et genuint spørsmål.

 

Det veit eg ikkje, eg veit du kun det eg merker når det gjelder meg sjølv.

 

Du sier at du vet at vi har en sjel, da burde du også vite nøyaktig hva denne sjelen er og innebærer.

Om du heller hadde vært av den oppfatning at "jeg liker å tro/håpe på at vi har en sjel, men muligheten for at det ikke er tilfellet eksisterer også" hadde saken vært annerledes.

Det er den bastante holdningen til slike pseudovitenskaplige holdninger jeg ikke liker mer enn akkurat passe - og det er derfor jeg ikke blir tilfredsstilt av dårlige forklaringer som i tillegg er noe selvmotsigende.

 

Eg veit kva som er sjelen og kva det innebærer. Men igjen dette er kva eg vil kalle ei sjel, eg veit ikkje kva som er deifinisjonen i offentligheten. Det er ikkje akkurat pseudovitenskap, det er jo eit ganske kjent faktum dette vil eg tru, problemet er å finne ut kva som skaper det.

Endret 20. juni 2013 av medlem-141789