Rett og galt

[Andromeda§]

Du missforstår. Det er riktig for folk å ivareta andre sine liv, fordi dei ser dette har ein verdi i seg sjølv. Og det å gjøre galt er vondt i seg sjølv. Vi har ein forståelse for dette, noko vi kaller for etikk og moral. Eg ser på det som riktig å ikkje gjør andre noko galt i det heile tatt, men betyr det at eg alltid vil være snill og grei? Nei, fordi eg ikkje alltid er det. Det er mange situasjonar der eg finner det riktig å kalle folk stygge ting (helst provosert), men det betyr ikkje det at eg ser det er riktig å gjøre det. Men hensiktsmessig var det sikkert.

Nei. Det er ikke alltid "riktig" for folk å ivareta andre sine liv nei. Overhode ikke.

I vårt samfunn har vi dog et system som tilsier dette, fordi det ganger oss kollektivt i 2013.

I 2213 kan dette se veldig annerledes ut.

[Gjest medlem-141789]

Nei. Det er ikke alltid "riktig" for folk å ivareta andre sine liv nei. Overhode ikke.

I vårt samfunn har vi dog et system som tilsier dette, fordi det ganger oss kollektivt i 2013.

I 2213 kan dette se veldig annerledes ut.

 

Det er ikkje alltid riktig å ivareta andre sine liv for deg sjølv. Men det er noko bra i seg sjølv å ta vare på andre, fordi folk har ein verdi i seg sjølv. Det kan vi forstå. Det er ein forskjell fra å finne hensiktsmessig av eigen egoisme og det å sjå er riktig eller galt. Og kva som er det som faktisk er riktig og galt vil alltid være det samme, det er berre vi som ikkje har full forståelse.

Endret 19. juni 2013 av medlem-141789

[Andromeda§]

Mennesket er ikkje ein skapning som vil overleve for ein kvar pris, slik kanskje man kan få inntrykk av gjennom evolusjonsteorien (sjølv om den ikkje seie det sjølvsagt).

På individ nivå riktig, men kollektivt veldig feil. Menneskeheten har alltid forsøkt å overleve, noe evolusjonen beviser.

 

Moral handler om ein forståelse av andre (enten følelsesmessig eller tankemessig) som har ingen ting å sei med det hensiktsmessige.

Ja moral handler om forståelse. Det du glemmer er at denne "forståelsen" varierer utifra mange faktorer, etter hva som er hensiktsmessig i den gitte situasjonen, tiden, eller hva det nå enn måtte være.

[Gjest medlem-141789]

På individ nivå riktig, men kollektivt veldig feil. Menneskeheten har alltid forsøkt å overleve, noe evolusjonen beviser.

 

Individ nivå bli nøyaktig det samme som kollektivt. Samfunnet består av individ etter det eg forstår.

 

Ja moral handler om forståelse. Det du glemmer er at denne "forståelsen" varierer utifra mange faktorer, etter hva som er hensiktsmessig i den gitte situasjonen, tiden, eller hva det nå enn måtte være.

 

Det du ser er at forståelsen er forskjellig til ein kvar tid og det folk finner hensiktsmessig varierer. Det gjør ikkje etikk og moral forskjellig fra år til år. Det er mennesket som ikkje gjør det som er riktig eller ikkje forstår det.

[Andromeda§]

Det er ikkje alltid riktig å ivareta andre sine liv for deg sjølv. Men det er noko bra i seg sjølv å ta vare på andre, fordi folk har ein verdi i seg sjølv. Det kan vi forstå. Det er ein forskjell fra å finne hensiktsmessig av eigen egoisme og det å sjå er riktig eller galt. Og kva som er det som faktisk er riktig og galt vil alltid være det samme, det er berre vi som ikkje har full forståelse.

Hva i alle dager innebærer dette? "å ha en verdi i seg selv" Er det liv generelt? Du sa isted at planter er døde for deg. Er det bevissthet du mener er av verdi? Er dette forbehold kun mennesker?

[Andromeda§]

Det du ser er at forståelsen er forskjellig til ein kvar tid og det folk finner hensiktsmessig varierer. Det gjør ikkje etikk og moral forskjellig fra år til år. Det er mennesket som ikkje gjør det som er riktig eller ikkje forstår det.

Selvfølgelig er dette tilfellet. Ta en titt på historien. Tror du virkelig at menneskenes oppfattelse av "riktig og galt" vil være det samme om 500 år?

[Andromeda§]

Mennesket er ikkje ein skapning som vil overleve for ein kvar pris, slik kanskje man kan få inntrykk av gjennom evolusjonsteorien (sjølv om den ikkje seie det sjølvsagt). Moral handler om ein forståelse av andre (enten følelsesmessig eller tankemessig) som har ingen ting å sei med det hensiktsmessige.

Dette kan være tilfellet for hvert enkelt individ, men menneskeheten som helhet ønsker selvsagt å overleve. Eller har du en annen oppfattelse?

[Gjest medlem-141789]

Hva i alle dager innebærer dette? "å ha en verdi i seg selv" Er det liv generelt? Du sa isted at planter er døde for deg. Er det bevissthet du mener er av verdi? Er dette forbehold kun mennesker?

 

Å ha verdi i seg sjølv er at noko er godt eller at ein ser er viktig/verdifult sjølv om det ikkje er for noko anna eller har det for deg sjølv personlig. Det eg meinar har verdi er det å kunne oppleve verda vi lever i, eksistere med mulighet om å forstå og mykje anna. Planter vil eg ikkje sei lever på ein måte som er godt for dei sjølve, og eg har også ein liten følelse at dei ikkje lever på samme måte som oss innvendig. Nemlig det at dei liksom er innvendig i kroppen sin, om du forstår. Det er trulig helt tomt, ingen sjel om du vil kalle det for det. Dyr har nok dette slik som mennesket, men dei kan ikkje tenke eller noko som helst. Så dera liv er ikkje like verdifult som f.eks. eit menneskeliv.

 

Selvfølgelig er dette tilfellet. Ta en titt på historien. Tror du virkelig at menneskenes oppfattelse av "riktig og galt" vil være det samme om 500 år?

 

Nei, oppfattelsen er sikkert ulik, men det som er riktig og galt er alltid det samme. Det er berre vi som ikkje bryr oss eller ikkje forstår.

 

Dette kan være tilfellet for hvert enkelt individ, men menneskeheten som helhet ønsker selvsagt å overleve. Eller har du en annen oppfattelse?

 

Eg trur at samfunnet består av individ og eg trur ikkje at menneskeligheten i seg sjølv vil overleve nødvendigvis. Men det er bra at mennesket overlever.

[Andromeda§]

Og kva som er det som faktisk er riktig og galt vil alltid være det samme, det er berre vi som ikkje har full forståelse.

Du påstår at det finnes en objektiv moral, men at vi ikke evner å forstå eller se dette enda.

Da lurer jeg veldig på, hvordan i alle dager vet du dette?

Du vet at dette finnes bare fordi du vet det? Du vet at rett og galt finnes fordi du bare vet det? Du har bestemt deg for det, derfor må det være slik?

Rett og galt vil alltid være det samme fordi du bare vet det? Dette kalles tro.

Da er det ingen ting mer å diskutere..

[Andromeda§]

Å ha verdi i seg sjølv er at noko er godt eller at ein ser er viktig/verdifult sjølv om det ikkje er for noko anna eller har det for deg sjølv personlig. Det eg meinar har verdi er det å kunne oppleve verda vi lever i, eksistere med mulighet om å forstå og mykje anna. Planter vil eg ikkje sei lever på ein måte som er godt for dei sjølve, og eg har også ein liten følelse at dei ikkje lever på samme måte som oss innvendig. Nemlig det at dei liksom er innvendig i kroppen sin, om du forstår. Det er trulig helt tomt, ingen sjel om du vil kalle det for det. Dyr har nok dette slik som mennesket, men dei kan ikkje tenke eller noko som helst. Så dera liv er ikkje like verdifult som f.eks. eit menneskeliv.

Da er vi ekstremt uenige i dette. Liv i seg selv er ikke verdifullt.

Liv er en del av en uendelig stor prosess, hvor død er en like stor del og en like viktig faktor som det å leve er.

Det er mennesker som gir livet en verdi, mennesker som bestemmer moral, derfor er rett og galt menneskeskapte begreper i stadig forandring - det finnes ingen objektiv moral i naturen

[Spartapus]

Hvordan kan noe ha en verdi i seg selv? Hvordan skal man påvise det? Man kan mene, tro og være helt overbevist om det personlig, men det er ikke det samme som å ha påvist det empirisk. Det samme gjelder hvorvidt dyr har en mindre egenverdi enn mennesker; resonnementet som bygger på at dyr har svakere kognitive egenskaper forutsetter at dette skal være et kriterium for såkalt verdi, men på hvilket grunnlag kommer man frem til at det er et egnet kriterium for å måle en størrelse som i seg selv er rent subjektiv?

[Gjest medlem-141789]

Du påstår at det finnes en objektiv moral, men at vi ikke evner å forstå eller se dette enda.

Da lurer jeg veldig på, hvordan i alle dager vet du dette?

Du vet at dette finnes bare fordi du vet det? Du vet at rett og galt finnes fordi du bare vet det? Du har bestemt deg for det, derfor må det være slik?

Rett og galt vil alltid være det samme fordi du bare vet det? Dette kalles tro.

Da er det ingen ting mer å diskutere..

 

Da ein kan sjå det at andre kan ha det vondt, og du like godt kunne vært andre sin sko og forstår det at det å leve og ha det godt er bra. Forstår du også at det både du og andre opplever har verdi. Livet har verdi for kvar ein av oss, og det at andre folk lever og har det godt har likevel ein verdi her i verden sjølv om du ikkje kan oppleve det gode dei opplever. Forstår du også det at det er noko som er rett og galt. Alt handlar om forståelsen av menneskeverdet eller verdien til alle skapninger med eksistens som oss. Moral er berre ein forståelse av virkeligheten vi lever i og den kommer ut av denne. Om du forstår at det å bli slått er ilt, vil du også forstå det at å slå andre er galt av deg. Uansett om det får nokre konsekvensar for deg eller ikkje. Sidan vi forstår det at enkelte ting rett og slett er noko som er feil. Og dersom det er noko som rett og slett er galt (negativt for andre vesen med samme eksistens som deg og som kjem ut av dine handlingar), betyr det at det er ein universell moral. Fordi det er noko som faktisk er galt, må det være noko som kan betegnast som faktisk galt herav ein universell moral. Dette er ein lett tankerekke, som eg synes i vertfall holde mål. Nokon kan sikkert forklare det bedre enn meg, så du får ta det opp med besteforeldra dine eller foreldra. Dei veit det sikkert betre enn meg, sidan dei har levd lenger.

[Gjest medlem-141789]

Da er vi ekstremt uenige i dette. Liv i seg selv er ikke verdifullt.

Liv er en del av en uendelig stor prosess, hvor død er en like stor del og en like viktig faktor som det å leve er. Det er mennesker som gir livet en verdi, mennesker som bestemmer moral, derfor er rett og galt menneskeskapte begreper i stadig forandring - det finnes ingen objektiv moral i naturen

 

Så du synes ikkje det har nokon verd i seg sjølv det å eksistere? I forhold til det å ikkje? Liv er ikkje ein del av ein uendelig stor prosess, det er ein del av vesen sine valg, og av eit opphav ukjent for oss. Det er eit stort mysterium eg kan garantere vi ikkje har funne det virkelige svaret på. Du glømmer også det at begrepet etikk og moral er ein betegnelse på noko, slik som at andre er snill mot deg. Det er rett og slett ein betegnelse på noko vi har forstått. Akkurat som vi forstår gravitasjon eller kallar jorda for jorda. Det kjem berre ut av at vi lever i lag med andre vesen og er siviliserte nok til å forstå dei.

[Gjest medlem-141789]

Hvordan kan noe ha en verdi i seg selv? Hvordan skal man påvise det? Man kan mene, tro og være helt overbevist om det personlig, men det er ikke det samme som å ha påvist det empirisk. Det samme gjelder hvorvidt dyr har en mindre egenverdi enn mennesker; resonnementet som bygger på at dyr har svakere kognitive egenskaper forutsetter at dette skal være et kriterium for såkalt verdi, men på hvilket grunnlag kommer man frem til at det er et egnet kriterium for å måle en størrelse som i seg selv er rent subjektiv?

 

Spør deg sjølv: Er det bedre å leve enn å ikkje ha eksistert i det heile? Er ikkje dette noko godt? Jo eg vil hevde det at det er ein evighet bedre å ha fått eksistensen, enn det å for alltid ikkje være noko. Så dermed har livet verdi, både sitt eige, og andre sitt fordi dei får oppleve det også. Det har ein verdi akkurat som din har for deg. Det er noko bra det at andre får oppleve livet også, slik du får og dermed har det ein verdi i seg sjølv. Dette er grunnen til at folk meinar at livet har verdi. Ganske lett altså. Dyr har mindre verdi enn menneske fordi deira liv er meir som å ikkje eksistere i det heile, dei forstår ingen ting og kan så vidt tenke. Livet deira har verdi også, om vi legger til grunn ein antagelse om at dei eksisterer på samme måte som oss. Men ikkje like høg som mennesket. Alt er forresten subjektivt, ingen kunnskap er ikkje subjektiv.

Endret 19. juni 2013 av medlem-141789

[Andromeda§]

Da ein kan sjå det at andre kan ha det vondt, og du like godt kunne vært andre sin sko og forstår det at det å leve og ha det godt er bra. Forstår du også at det både du og andre opplever har verdi. Livet har verdi for kvar ein av oss, og det at andre folk lever og har det godt har likevel ein verdi her i verden sjølv om du ikkje kan oppleve det gode dei opplever. Forstår du også det at det er noko som er rett og galt. Alt handlar om forståelsen av menneskeverdet eller verdien til alle skapninger med eksistens som oss. Moral er berre ein forståelse av virkeligheten vi lever i og den kommer ut av denne. Om du forstår at det å bli slått er ilt, vil du også forstå det at å slå andre er galt av deg. Uansett om det får nokre konsekvensar for deg eller ikkje. Sidan vi forstår det at enkelte ting rett og slett er noko som er feil. Og dersom det er noko som rett og slett er galt (negativt for andre vesen med samme eksistens som deg og som kjem ut av dine handlingar), betyr det at det er ein universell moral. Fordi det er noko som faktisk er galt, må det være noko som kan betegnast som faktisk galt herav ein universell moral. Dette er ein lett tankerekke, som eg synes i vertfall holde mål. Nokon kan sikkert forklare det bedre enn meg, så du får ta det opp med besteforeldra dine eller foreldra. Dei veit det sikkert betre enn meg, sidan dei har levd lenger.

Du må fortsatt definere denne verdien du snakker om. Hvorfor er den forbehold menneske og ikke alle vesener som lever på jorden?

 

Hva skal jeg lære av min bestefar sier du?

Han levde i en tid med en helt annen (kvinneundertrykkende) moral enn vi har i dag - noe som illustrerer mitt poeng

[Gjest medlem-141789]

Du må fortsatt definere denne verdien du snakker om. Hvorfor er den forbehold menneske og ikke alle vesener som lever på jorden?

 

Den er ikkje kun forbehold mennesker, men mennesket har høgare verdi enn andre skapningar.

 

Hva skal jeg lære av min bestefar sier du?

Han levde i en tid med en helt annen (kvinneundertrykkende) moral enn vi har i dag - noe som illustrerer mitt poeng

 

Det har aldri eksistert nokon kvinne undertrykking. Alt som var tankt var det at kvinner passa best til ditt og datt og ikkje det. Men i dag når vi har det så godt var det på sin plass at kvinnene fekk utfolde seg også, og slik vart det. Og det hadde uansett skjedd. Du kan nok lære meir enn du aner av bestefaren din. Folk før var av eit helt anna kaliber enn det vi har i dag, kun smålige tilbakeståande idiota som går rundt nå for tida.

Endret 19. juni 2013 av medlem-141789

[Andromeda§]

Så du synes ikkje det har nokon verd i seg sjølv det å eksistere? I forhold til det å ikkje? Liv er ikkje ein del av ein uendelig stor prosess, det er ein del av vesen sine valg, og av eit opphav ukjent for oss.

Jo, jeg personlig finner mitt liv verdifullt for meg. Noe som er min subjektive mening. Hva jeg føler er uinteressant i denne sammenhengen. Livet i seg selv er ikke mindre verdifullt sett objektivt enn døden selv. Døden er like verdifull som livet.

[Gjest medlem-141789]

Jo, jeg personlig finner mitt liv verdifullt for meg. Noe som er min subjektive mening. Hva jeg føler er uinteressant i denne sammenhengen. Livet i seg selv er ikke mindre verdifullt sett objektivt enn døden selv. Døden er like verdifull som livet.

 

Døden er fravær, det er ikkje noko. Så døden er fravær av verdi. Nemlig det å oppleve og eksistere.

[Andromeda§]

Den er ikkje kun forbehold mennesker, men mennesket har høgare verdi enn andre skapningar.

Basert på hva? Hvilken verdi snakker du om? Jeg skjønner ikke..

 

 

Det har aldri eksistert nokon kvinne undertrykking. Alt som var tankt var det at kvinner passa best til ditt og datt og ikkje det. Men i dag når vi har det så godt var det på sin plass at kvinnene fekk utfolde seg også, og slik vart det. Og det hadde uansett skjedd. Du kan nok lære meir enn du aner av bestefaren din.

Ja. Moralen forandrer seg etter samfunnet, rett og feil forandrer seg etter hva som er hensiktsmessig for samfunnet.

Klart jeg kan lære av min bestefar. Han kan også lære av meg.

[Gjest medlem-141789]

Basert på hva? Hvilken verdi snakker du om? Jeg skjønner ikke..

 

Det har eg sagt om og om igjen, så det orker eg ikkje å gjenta.

 

Ja. Moralen forandrer seg etter samfunnet, rett og feil forandrer seg etter hva som er hensiktsmessig for samfunnet.

Klart jeg kan lære av min bestefar. Han kan også lære av meg.

 

Det var likevel moralsk feil å ikkje la kvinner utfolde seg, men det var nok ingen direkte undertrykkelse. Så nei, det er ikkje slik at moral forandrer seg, det er mennesket sine tanker om det eller lyst til å følge det som forandrer seg.

Endret 19. juni 2013 av medlem-141789