Det å være noens første og eneste

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Det er noen tanker jeg har gått med en stund... For noen måneder siden ble jeg sammen med en fantastisk fyr, og vi har det utrolig bra. Alt tyder på at dette er noe som kan vare i lang, lang tid.

 

Problemet er at han aldri før hadde kysset eller gått på date med en jente. Vi er 19 år. Det jeg frykter er at han senere vil føle trangen til å slå seg løs, om ikke ligge rundt, så hvertfall føle litt på dette med å dra på fester som singel og gå på dater med nye mennesker. Jeg har jo gjort dette siden jeg var 17 og føler ikke det behovet, føler jeg har opplevd nok til å slå meg til ro, men jeg er redd for at han vil føle et behov eller en lyst til dette. Kanskje ikke nå, men om et halvt år eller lignende.

 

Har du vært noens første eller har du kun vært med en person, uten unntak? Er det paranoide tanker jeg har, eller har jeg et poeng? Vurderer å ta det opp med denne gutten, men litt redd for hvordan han skal tolke det, da jeg selvsagt ikke tror at han vil være utro mot meg. Anonym poster: 65d8cbce0738e7223f084eb3f9ceda89

[BadCat]

Virker som du er eiesyk. Det er fritt frem for ham til dere er gift og selv da eier du ham ikke.

[AnonymDiskusjon]

Har da aldri hevdet å eie ham. Håper heller på noen seriøse svar i denne tråden. Anonym poster: 65d8cbce0738e7223f084eb3f9ceda89

[wampster]

Virker som du er eiesyk. Det er fritt frem for ham til dere er gift og selv da eier du ham ikke.

For et fantastisk idiotisk svar.

 

Til TS. Jeg hadde ikke tenkt noe på det. Hvis man (han/dere) har funnet den personen som er riktig/en har lyst til å leve videre med har man ikke lyst/behov/tanker om å prøve andre. Det du gjør er å ta sorger på forskudd, og det er aldri en god ting/egenskap. Blir som å slå opp idet man har blitt sammen med noen uten å gi det en sjanse bare fordi man er redd det ikke skal fungere...

[Isbilen]

Tror ikke det å pule rundt og "kjenne vinden i håret" er noe medfødt behov hos mennesket, hvis det oppstår er det plantet. Flere i min slekt og familie er sine første og siste, uten at det har bydd på slike problemer. Når forhold går i oppløsning er det nok mer grunnet manglende vilje til å jobbe med det, kombinert med forventninger om evig, gratis lykke, enn et behov for å skjære flere hakk i sengestammen.

[Hugo_Hardnuts]

En av mine barndomsvenner møtte sin kone nåværende kone da de begge var 16. De har nå vært sammen i 15 år og er gift på 4. året.

[felicity]

Min nåværende kjæreste er min første og eneste ordentlige forelskelse, og jeg har ingen tanker om å gå fra ham til fordel for andre behov.

[BadCat]

Har da aldri hevdet å eie ham. Håper heller på noen seriøse svar i denne tråden. Anonym poster: 65d8cbce0738e7223f084eb3f9ceda89

 

Det var et seriøst svar og hvis du ikke var eiesyk hadde du ikke brydd deg. Kjærligheten er et sjansespill hvor man gjør seg sårbar. Du er bra ute og kjøre hvis det første du tenker på er hvor raskt han kan komme til å dra ut og pløye andre jorder.

Endret 12. juni 2013 av BadCat

[felicity]

Det var et seriøst svar og hvis du ikke var eiesyk hadde du ikke brydd deg.

Det hadde vært umenneskelig i en forelskelse å ikke ønske å beholde kjæresten sin.

[BadCat]

For et fantastisk idiotisk svar.

 

Til TS. Jeg hadde ikke tenkt noe på det. Hvis man (han/dere) har funnet den personen som er riktig/en har lyst til å leve videre med har man ikke lyst/behov/tanker om å prøve andre. Det du gjør er å ta sorger på forskudd, og det er aldri en god ting/egenskap. Blir som å slå opp idet man har blitt sammen med noen uten å gi det en sjanse bare fordi man er redd det ikke skal fungere...

 

Det blir ikke et idiotisk svar av at du ikke skjønner hva jeg skriver. Siden du må ha det inn med skje så mente jeg at enten stoler man på partneren og er villig til å satse på kjæligheten, eller så gjør man det ikke. Man kommer ingen vei med å prøve å eie den andre.

Endret 12. juni 2013 av BadCat

[BadCat]

Det hadde vært umenneskelig i en forelskelse å ikke ønske å beholde kjæresten sin.

 

Hvis det var en aktuell situasjon, ja. Det blir for dumt å ta opp med en kjæreste at han kan komme til å gjøre noe en gang fremover. "Jeg stoler ikke på at du greier å ta det riktige valget hvis en situasjon kommer, men jeg elsker deg."

Endret 12. juni 2013 av BadCat

[Antatra]

Du fremstiller det alt for ensidig.

 

Kommunikasjon er det viktigste i et forhold. Det å snakke om de følelsene man har er sentralt. At TS frykter for dette scenarioet er reelt og ikke ubegrunnet. Å ta dette opp kan gjøre at hun roer seg og slutter å tenke på det. Uten å snakke om dette kan TS frykt få konsekvenser for forholdet.

 

Det å bekrefte hverandres kjærlighet er uansett en god ting. Så det å nevne dette vil jo bare vise at du bryr deg om kjæresten din. Ser ikke at kjæresten skulle tatt dette ille opp, såfremt det gjøres på en riktig måte.

[wampster]

Virker som du er eiesyk. Det er fritt frem for ham til dere er gift og selv da eier du ham ikke.

Siden du må ha det inn med skje så mente jeg at enten stoler man på partneren og er villig til å satse på kjæligheten, eller så gjør man det ikke. Man kommer ingen vei med å prøve å eie den andre.

Ja det går jo soleklart frem av det du skrev i den informative, innfløkte og velskrevne førsteposten din. Det er jammen et svar du må ha brukt lang tid på å formulere...

Etter hva jeg leser så er det absolutt ikke noe eietrang/eiesyke i det personen skriver i første post. Så da er vi fortsatt tilbake at det var en idiotisk kommenter/et idiotisk svar. At du ikke klarer å se det sier mer om deg enn oss andre "idioter".

 

Hvis det var en aktuell situasjon, ja. Det blir for dumt å ta opp med en kjæreste at han kan komme til å gjøre noe en gang fremover. "Jeg stoler ikke på at du greier å ta det riktige valget hvis en situasjon kommer, men jeg elsker deg."

Hvordan du får dette til å handle om å stole på om at en person tar det "riktige" valget i fremtiden er interessant. Hva mener du er det riktige valget i så fall.. Det som er riktig for person A kan være helt feil for person B og så videre.

 

Hvis du ikke skjønte essensen i innlegget til ts skal jeg skrive det sort på hvitt.

 

Det personen lurer på er om det er noe vits i å satse på et forhold hvor en har erfaring (mye/noe?) og den andre ikke har noe, eller om det i lengden av den grunn ikke kommer til å funke. Personlig mener jeg at er man ikke villig til å satse på et forhold uansett forutsetninger kan man like gjerne la det være. Det må være 100% fra begge parter.

 

Som så mye annet i livet kan forhold enten funke eller ikke. Det er ikke hvilke forutsetninger man tar med inn som er avgjørende, men hva man gjør med dem. Får bare ønske ts lykke til videre, så får du se bort ifra de (etter min mening) velformulerte og kompetente svarene fra BadCat fremover.

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for alle svar og lykkeønskinger. Koselig å lese om andre som har fått det til. Jeg bare gleder meg til å leve livet med ham, og forhåpentligvis så vil det vare lengelenge. *dødsforelsket*

 

Hilsen TS! Anonym poster: 65d8cbce0738e7223f084eb3f9ceda89

[johanf]

*popcorn*

[BadCat]

Jeg kommenterer sjelden saker hvor jeg ikke har relevant erfaring.

 

Jeg var sammen med ei dame på TS alder som pratet med menn som fisket etter knull. Jeg tror ikke hun mente noe vondt med det. Hun var antakelig ute etter vennskap og jeg vet ikke om hun selv så at de fisket etter noe annet. Jeg synes det var ubehagelig, spesielt siden hun bar en ring med mitt navn inngravert. Det kom frem senere at iallefall en av disse mennene faktisk var ute etter noe mer enn vennskap.

 

Du fremstiller det alt for ensidig.

 

Kommunikasjon er det viktigste i et forhold. Det å snakke om de følelsene man har er sentralt. At TS frykter for dette scenarioet er reelt og ikke ubegrunnet. Å ta dette opp kan gjøre at hun roer seg og slutter å tenke på det. Uten å snakke om dette kan TS frykt få konsekvenser for forholdet.

 

Det å bekrefte hverandres kjærlighet er uansett en god ting. Så det å nevne dette vil jo bare vise at du bryr deg om kjæresten din. Ser ikke at kjæresten skulle tatt dette ille opp, såfremt det gjøres på en riktig måte.

 

Det er ubegrunnet så lenge kjæresten ikke har gjort noe som gir henne grunn til å ta opp noe slikt.

 

Det blir veldig kleint for ham om hun fremlegger sin bekymgring og at han på tro og ære skal betrygge henne om at han skal være trofast og at det er henne han vil ha. Kommuniserer dere i forholdet, og hvis ja, hvorfor har du en slik situasjon? En slik mistillit er mer enn god nok grunn til å avslutte forholdet. Hun må spørre seg selv hva hun ønsker å oppnå med å konfrontere kjæresten med at hun er bekymret for at han kan komme til å søke andre jenter fordi han er uerfaren.

Endret 12. juni 2013 av BadCat

[Antatra]

Bedre føre var, enn etter snar.

 

Du bruker ord som "konfrontere" og "misstillit" som er negativt ladet. Jeg ville betegnet det som konstruktiv samtale om forholdet.

 

Hun krever ikke at han skal love noe som helst, men bare snakke om forholdet og veien videre på bakgrunn av de tanker hun har gjort seg. For alt vi vet vil også kjæresten snakke om slikt. Han er som en "blomst" å regne, som ikke har erfaring bare tanker.

 

Det har gått noen måneder i forholdet. Hvis ikke partene har snakket noe særlig om hvordan de står og hva de vil, kan det være en fordel å ta en helt uformell og ufarlig prat. Man behøver ikke gjøre det dramatisk.

[BadCat]

Hvilke mann med respekt for seg ønsker å være i et forhold hvor man blir sett på som "guilty til proved innocent"?

 

Endret 12. juni 2013 av BadCat

[Leo_]

Han som ikke vet at han blir sett sånn på.

[Dassen]

Jeg er 23 år og er fremdeles i starten av livet. De av dere med lang livserfaring og flere ekskoner på samvittigheten vil nok le og si "bare vent du" når de leser denne posten. Uansett, her er min erfaring.

 

Jeg har jeg vært sammen med kjæresten min i over 6 år. Før vi ble sammen hadde jeg kysset på andre jenter, men aldri hatt sex. Selvfølgelig har tanken slått meg at jeg kanskje går glipp av noe ved å ikke "prøve ut" andre jenter. Når sjansen har bydd seg har det selvfølgelig vært fristende å hoppe på toget. Det er de naturlige lystene om å prøve noe nytt og spennende og ikke minst ønsket om bekreftelser på at man "har draget" som er drivende faktorer.

 

Det ville vært å lyve om jeg hadde sagt at jeg aldri har funnet andre jenter attraktive, men det har aldri vært følelser involvert. For meg ville det vært utenkelig å være med ei jente jeg ikke hadde følelser for. Jeg ville hatet meg selv for å bryte tilliten til personen jeg elsker. Kjæresten min er midtpunktet i livet mitt og jeg vil gjøre alt jeg kan for å bevare og styrke det vi har sammen. Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan si... La forholdet deres utvikle seg naturlig, ikke forhast deg med å vise mistillit til kjæresten din før han gir deg grunn til det. Er det ekte kjærlighet, så blir det dere to.