Inndrivelse av skyldt leie fra utkastet leieboer - enkelt?

[Ekko]

Halvypotetisk spørsmål.

 

Man har et leieforhold med kontrakt med utkastelsesklausul, men ingen depositum.

 

Leieboer bestemmer seg for å flytte ut ved å ikke betale leie helt frem til han blir kastet ut.

 

Man sender skritflig varsel om utkastelse med 14 dagers frist og ingenting skjer.

Man "søker" utkastelse hos namsmannen og dette tar 14 dager++ før blir gjennomført.

 

Man står da igjen med 18 000 i skyldte leieinntekter + gebyrer til namsmannen.

 

 

Hvor "enkelt" er det å drive disse pengene inn? Jeg har forstått det som at namsmannen også kan gjøre denne inndrivelsen, men at det er en annen prosess enn utkastelsen.

Tiden det tar er ikke et tema, men om man får pengene sine til slutt. Og kan man også kreve leieboer for gebyrene man har måttet betale?

[Herr Brun]

Dersom ikke leietaker har et rettslig grunnlag for å nekte å betale, men bare "ikke vil", så får man pengene til slutt ja. Det kan ta noe tid (varierer ganske mye avhengig av hvor boligen er, altså hvilket forliksråd/hvilken domstol som skal behandle saken), men du vil i utgangspunktet få tilkjent saksomkostninger og i tillegg både skyldte leieinntekter med forsinkelsesrenter samt gebyrer til tvangsfravikelse. En rettskraftig dom er tvangsgrunnlag, og da må du via namsnammen på nytt for å få inndrevet pengene. Gebyrer til den inndrivingen vil du også få dekket.

 

Dersom han kan påberope seg mangler eller andre grunnlag for å gjøre fradrag i leien, kan det være verre.

 

Dette forutsetter selvfølgelig også at motpart faktisk er søkegod.

[Ekko]

Takk for svar.

 

Gitt at det ikke foreligger noen mangler med leiligheten, ihvertfall ingen som utleier er kjent med eller leietaker har informert om, hvor sent kan man bringe slike elementer på banen?

 

Søkegod, ikke et ord jeg kjenner. Betyr det at motparten eier nåla i veggen og litt til?

[Herr Brun]

Det betyr at vedkommende faktisk eier verdier nok til at man ved realisasjon av disse faktisk får inn pengene.

 

Hva gjelder påberopelse av mangler, så har vi en reklamasjonsregel i husleieloven § 2-8 som i så måte vil være ganske viktig:

Leieren taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom det ikke er gitt melding til utleieren om at mangelen påberopes, innen rimelig tid etter at leieren burde oppdaget den. Dette gjelder likevel ikke dersom utleieren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro.

 

Dersom situasjonen er at vedkommende er flyttet ut, og har holdt tilbake leie fram til han flyttet ut, så har han nok tapt sin rett til å påberope seg mangler. Men loven oppstiller ikke formkrav, så dersom leietaker har klaget på noe kan dette etter omstendighetene anses som en reklamasjon.

 

Dersom det ikke foreligger mangler (eller ett eller annet erstatningsgrunnlag, uten at jeg i farta kommer på hva det skulle være) så er jo saken grei. Spørsmålet man bør stille er: Hva skjer dersom det foreligger mangler, men huseier ikke visste om disse.

 

Etter § 2-4 har husleier en opplysningsplikt som inkluderer det han "måtte" kjenne til (men den er relevant bare dersom leietaker kunne forvente å få opplysningen, og den kan antas å ha virket inn på avtalen). Dette er en temmelig høy terskel, og må vurderes såpass konkret at det er vanskelig å si noe mer generelt.

 

§ 2-2 stiller også opp et generelt krav som kan fravikes til avtale:

Er ikke annet avtalt, skal husrommet med tilbehør ved overleveringen være ryddet, rengjort og i vanlig god stand.

 

Dersom det for eksempel er et latent problem med rør e.l. som manifesterer seg i en skade, så kan dette være en mangel etter § 2-2 (eller forsåvidt etter § 2-5 selv om boligen er leid ut "som den er", selv om terskelen her er høyere) som verken huseier eller leietaker hadde noen forutsetning for å kjenne til fra før. Det kan fortsatt være en mangel. Men dersom leietaker ikke reklamerer temmelig fort etter at han burde fått vite om mangelen, taper han sitt krav.

Endret 11. juni 2013 av Herr Brun