Sliter deprimerende mye sosialt

[AnonymDiskusjon]

Får starte med å si at jeg er 15 år (går i 10. klasse). Helt til slutten av barneskolen var jeg ofte med venner. Så fulgte en to års periode da jeg stort sett ikke hadde noen, og bare satt hjemme på dataen. Hadde én venn som da ikke hadde en eneste venn. Jeg tok kontakt og var mye med ham, noe som ga ham bedre selvtillit. Hva var takken? Han ditchet meg totalt til fordel for de nye, populære vennene sine, og jeg hater ham for det.

Da jeg begynte på ungdomsskolen ble vi spleiset sammen med en annen skole, og jeg ble kjent med to nye venner, og har fra den gang vært sammen med hverandre hver dag på skolen. Han ene er en kar jeg liker veldig godt, men han andre er en kjedelig person jeg misliker sterkt, og han føler jeg meg nesten tvunget sammen med siden jeg ikke har vært i stand til å få nye venner. Jeg er fortsatt aldri med noen etter skolen. Forrige gang en venn ringte på døra må vel ha vært for rundt fire år siden.

 

De siste to årene føler jeg at jeg har forbedret meg veldig. Jeg har opparbeidet en mye bedre selvtillit, og føler meg egentlig mye bedre til å holde hyggelige samtaler og omgås med andre. Likevel blir det aldri mer enn hyggelige samtaler, og jeg går hjem alene som vanlig. Føler også humoren min har visnet siden jeg så sjeldent er med folk, og lurer kanskje på om det er derfor folk virker så uinteresserte i meg. Folk virker fornøyde med de vennene de har, og er visst ikke interessert i å danne nye vennskap. Har invitert noen hjem i forbindelse med prosjekter eller lignende, hvor det som regel har blitt mest av spilling, men jeg har aldri blitt invitert tilbake. Føler alltid det er JEG som må ta initiativet. Siden det er så lenge siden jeg var med noen er jeg også usikker på hva man skal finne på når jeg har inviter noen hjem? For årevis satt vi egentlig bare å spilte, men jeg er usikker på om mye har forandret seg siden da. "Å chille" er et helt ukjent fenomen for meg.

 

I sommer flytter jeg til nord-Norge og begynner på videregående der. Jeg kjenner absolutt ingen der oppe, utenom familien. Kanskje dette vil bli en ny start, eller kanskje jeg vil bli sittende der oppe mer venneløs enn noen gang?

 

Føl deg fri til å kommentere en liten del av posten, da den ble overraskende stor.

 

Anonym poster: d9b5eb004736e2960832aea9540d6997

[Dellers]

Jeg tror ikke det er så dumt å flytte nordover. Mitt inntrykk er at nordlendinger er litt mer inkluderende enn de som bor lenger sørover, og det burde kunne bli en fin ny start. Oslo-folk f.eks. er jo omtrent like inkluderende som Kim Jong-un, for å sette det litt på spissen.

 

Uansett, du må bare presse deg med på ting. Er det noe folk er flinke til er det å overse de som sliter litt sosialt, da de (folk flest) ironisk nok ikke evner å se det. Man blir litt "ute av syne, ute av sinn", og det er kanskje derfor man alltid selv må ta initiativet.

[Madridista1212]

ja nordlendinger er mer inkluderende enn osloensere generelt.

hvor i nord norge skal du flytte ?

[Madridista1212]

mulig jeg må flytte til oslo i høst på grunn av jobb, må vel være noen oslofolk som er litt mer utadvendt enn andre

sikkert de som har skylden for at nordmenn oppleves som "kalde" av utlendinger

[felicity]

Hva med en fritidsaktivitet?

[fiskerdigg]

Skal ikke fortelle deg hvordan du skal tenke. Men prøv å se på situasjonen din og trekk ut positive ting, f.eks:

 

"I nordnorge er folk mer imøtekommende"

"I nordnorge får jeg en ny mulighet"

 

Så går du over til å bestemme deg for hvilke ting du skal gjøre for at dette blir bra:

 

"I Nordnorge skal jeg ikke sperre meg selv inne foran datamaskinen"

"I Nordnorge skal jeg gjøre alt for å unngå det livet jeg har nå, og hater"

"I nordnorge skal jeg gå ut av skallet mitt og engasjere meg i andre mennesker"

 

Dette er bare eksempler, men så lenge du ikke oppfører deg som en hoven "Søring" der oppe så kan jeg love deg at livet ditt vil ta en oppsving. Vær forberedt på at du kommer til å bli skjenka og latterliggjort i ettertid av nevnte skjenking, men så lenge du tar dette med en god latter og en solid dose baller så kommer du til å passe finfint inn.

[AnonymDiskusjon]

Takk, oppmuntrende å lese det dere skriver! Får vel prøve å bare hoppe i det, selv om det egentlig ikke har vært noen suksess hittil.

 

Hva med en fritidsaktivitet?

 

Går på karate, men der går jeg bare sammen med voksne. Tenkte å begynne på tae-kwon-do etter jeg har flyttet.

 

Skal ikke fortelle deg hvordan du skal tenke. Men prøv å se på situasjonen din og trekk ut positive ting, f.eks:

 

"I nordnorge er folk mer imøtekommende"

"I nordnorge får jeg en ny mulighet"

 

Så går du over til å bestemme deg for hvilke ting du skal gjøre for at dette blir bra:

 

"I Nordnorge skal jeg ikke sperre meg selv inne foran datamaskinen"

"I Nordnorge skal jeg gjøre alt for å unngå det livet jeg har nå, og hater"

"I nordnorge skal jeg gå ut av skallet mitt og engasjere meg i andre mennesker"

 

Dette er bare eksempler, men så lenge du ikke oppfører deg som en hoven "Søring" der oppe så kan jeg love deg at livet ditt vil ta en oppsving. Vær forberedt på at du kommer til å bli skjenka og latterliggjort i ettertid av nevnte skjenking, men så lenge du tar dette med en god latter og en solid dose baller så kommer du til å passe finfint inn.

 

 

 

Selv om det kanskje var det som forårsaket det hele, føler jeg ikke noe sug mot å spille data lenger. Nå gjør jeg det egentlig bare fordi det ikke er annet å gjøre. Hva mener du med "skjenking"?

 

Anonym poster: d9b5eb004736e2960832aea9540d6997

[Chillin123]

Opplevde akkurat det samme som deg. Nesten som om jeg skulle forklart det selv, da jeg leste det du skrev. Men ALT snudde, og ble bedre for meg når jeg startet på videregående, og kom i en klasse med helt nye folk. Nå ca 2-3 år etter ungdomskolen, lever jeg et nytt liv. Så det gjelder bare å komme over veggen.

 

En av de tingene som har hjulpet meg mest er å gi faen, for å si det sånn. Før brydde jeg meg, og tok til meg alt det negative folk slang i trynet på meg. Nå har jeg lært meg å drite i det, er jo ikke vits å kaste bort tid på det?

Endret 11. juni 2013 av Chillin123

[Madridista1212]

Opplevde akkurat det samme som deg. Nesten som om jeg skulle forklart det selv, da jeg leste det du skrev. Men ALT snudde, og ble bedre for meg når jeg startet på videregående, og kom i en klasse med helt nye folk. Nå ca 2-3 år etter ungdomskolen, lever jeg et nytt liv. Så det gjelder bare å komme over veggen.

 

En av de tingene som har hjulpet meg mest er å gi faen, for å si det sånn. Før brydde jeg meg, og tok til meg alt det negative folk slang i trynet på meg. Nå har jeg lært meg å drite i det, er jo ikke vits å kaste bort tid på det?

 

veldig enig med deg, det må å gi faen !

[fiskerdigg]

Selv om det kanskje var det som forårsaket det hele, føler jeg ikke noe sug mot å spille data lenger. Nå gjør jeg det egentlig bare fordi det ikke er annet å gjøre. Hva mener du med "skjenking"?

 

Anonym poster: d9b5eb004736e2960832aea9540d6997

 

Med skjenking mener jeg at noen kommer til å få deg særdeles drita på hjemmebrent i en luguber kjeller, og det kommer til å bli jævlig artig

 

Edit: Så fremst du velger å delta i dette selv. Mener absolutt ikke at det er et krav for å passe inn, men i nordnorge er det definitivt den letteste veien å gå. Hilsen tidligere nordlending som drakk sin første hjemmebrent som 13-åring.

Endret 14. juni 2013 av fiskerdigg

[AnonymDiskusjon]

Tenk over ordet Tankemønster. Blir du ikke litt dratt ned av å ha et tungt tankemønster?

 

Eks: humoren min visner. (Hva så. Det skjer hele tiden. Av og til har jeg skikkelig dårlig humor, er i dårlig humør, passer ikke inn) poenget er at det trenger ikke å spille en rolle.

 

Jeg kommer ingen vei i livet eller med humoren min hvis jeg dør hver gang jeg feiler, visner, ikke passer inn.

 

Tenk heller: Hva kan jeg egentlig gjøre nå da? Kanskje det går over hvis jeg gjør flere ting som interesserer meg og gjør noe positivt med meg? Jo mer sosial trening man får, jo lettere er det å være sosial. Jo mer man isolerer seg og er lite sosial, jo vanskeligere blir det (for absolutt ALLE av oss). Se på det som at man faktisk må trene håndball, trene hjernen for sjakk, etc.

 

Du må trene deg sosialt og trene tankemønsteret feks. Anonym poster: 35aa3a4b4761f602d7bbcbba2cb5b9c6