Barnevernet,staten og annsvar ved brudd på barns rettigheter.

[Ruarcs]

http://www.aftenpost...ml#.UbGQGvkvjIc

 

Hva skal man si om sånt? Hvorfor er det så vanskelig å få stil folk til annsvar for sine handlinger i Norge? Det virker nesten umulig vist det gjelder "rett folk".

 

Jeg håper virkelig den sosiallederen er fjernet fra systemet vist ikke ho allerede har gått av med pensjon. Og hva med sittende fylkesmann? Vist ikke man kan straffe disse pampene med bøter og fenglser for dette, så burde man jo slå karrieren vekk fra føttene på de i alle fall.

 

Dette er en tidslinje slik barnevernet i Sør-Odal har beskrevet situasjonen i søstrenes liv i fosterfamilien, hentet fra et internt notat i sosialavdelingen i kommunen:

Juli 1993: Barnevernet engasjerer seg i søstrenes biologiske familie, med tilsammen fem søsken.

Februar 1994: Barnas mor og de fire yngste søsknene blir plassert i beredskapshjem.

Mars 1994: Barnevernet overtar omsorgen.

Mai 1994: Et ektepar fra Åsnes i Hedmark søker om å bli fosterforeldre for søstrene. Søstrene introduseres for det kristne ekteparet.

September 1994: Ekteparet blir søstrenes fosterforeldre.

Oktober 1996: Barnevernet registrerer at Sigrun er deprimert og lei seg i fosterhjemmet.

Desember 1998: Sigrun viser tegn til å være innesluttet og taus.

April 1999: Fostermor blir sendt på kurs om barn som utsettes for seksuelle overgrep.

Juni 1999: Barnevernet ønsket psykologvurdering av familien. Det lot seg ikke gjennomføre.

September 1999: Barnevernet registrerer at Sigrun og fostermoren ikke går overens. Tilsynsbesøk. Fosterfaren beskriver Sigrun som opponerende og at hun ødelegger hyggelige stunder. De ønsket ingen tiltak i familien.

Desember 1999: Tilsynsbesøk, snakket med Sigrun alene, som sa at alt var bra.

Mars 2000: Barnevernet ville ha psykologvurdering. Ikke gjennomført. Dramatiske konflikter med gråt og store humørsvingninger.

April 2000: Psykolog varsler at det ikke lar seg gjøre å foreta en vurdering. Familien ble pålagt å samarbeide med psykolog. Uttalt bekymring for at jentene led overlast.

Mai 2000: Sosiallederen i Sør-Odal kommune noterer at hun ble kontaktet av fylkesmannen og bedt om å innstille hjemmebesøk hos fosterfamilien fordi familien følte seg plaget. Barnevernet gjennomførte likevel tilsynsbesøk, noterte seg at søstrene satt tett inntil fostermoren og at de var svært redde for fosterfaren. Fosterfaren skrek, tilsynsbesøket ble avsluttet. Barnevernet sendte brev til fylkesmannen med bekymring for situasjonen. Fylkesmannen ber barnevernet beskrive bekymringen eller la familien være i fred.

Juni 2000: Barnevernet sender brev til fylkesmannen, der den ber fylkesmannen bekrefte at kommunen ikke skal utføre sin besøks- og kontrollfunksjon.

August 2000: Fylkesmannen svarer at han ikke mener i instruere kommunen om å la familien være i fred.

Juli 2001: Fosterfaren blir pågrepet, siktet for overgrep.

September 2002: Fosterfaren blir dømt til to år og fire måneder i fengsel for overgrep.

 

Dette burde da være straffbart, ellers får regjeringen snarest gjøre det straffbart å feile så åpenbart i jobben sin, de styrer tross alt over "liv og død" for å sette det på spissen

Endret 7. juni 2013 av Ruarcs

[The Avatar]

Det som er vanskelig her er å finne ut korleis dette kunne vært ungått på generell basis.

 

Hadde det vært betre å kutte ut ordninga med fosterfamilier og heller opprette barneheimer for barn som ikkje kan bu hos sine foreldre?

 

Ein kunne sjølvsagt ha krevd at barnevernet skal bedrive omfattande overvåkning av alle fosterforeldre, men det vil ikkje være heilt uproblematisk det heller.

 

 

 

Barnevernet er ein instutisjon som har ein svært vanskelig jobb. Det er svært skjeldan at dei får skryt for arbeidet som dei utfører.

Enten så får dei kjeft for å ha gjort for dårlig jobb og at dei har vært for passive slik som i denne saka, eller så får dei kjeft for å blande seg for mykje inn i famileforhold der foreldra ikkje har gjort noke galt.

[Ruarcs]

Det som er vanskelig her er å finne ut korleis dette kunne vært ungått på generell basis.

 

Hadde det vært betre å kutte ut ordninga med fosterfamilier og heller opprette barneheimer for barn som ikkje kan bu hos sine foreldre?

 

Ein kunne sjølvsagt ha krevd at barnevernet skal bedrive omfattande overvåkning av alle fosterforeldre, men det vil ikkje være heilt uproblematisk det heller.

 

 

 

Barnevernet er ein instutisjon som har ein svært vanskelig jobb. Det er svært skjeldan at dei får skryt for arbeidet som dei utfører.

Enten så får dei kjeft for å ha gjort for dårlig jobb og at dei har vært for passive slik som i denne saka, eller så får dei kjeft for å blande seg for mykje inn i famileforhold der foreldra ikkje har gjort noke galt.

 

Men her gikk det jo opp for noen i barneværnet at noe var galt allerede i 1999. Da skal jo det følges opp selv om saksbehandler får inntrykk av at familien fredes fra høyere hold. De har en jobb å gjøre, har de ikke? De greide jo å ta ungene fra biologiske mor uten videre grunnlag, men når ting blir vanskelig i fosterhjemmet så ble ting bare lagt under teppe.

 

Jeg er klar over at barneværnet har en vanskelig jobb, men jeg begynner rett og slett å lure på om det er psykisk syke, sosiopater o.l som tar seg jobb som sosionomer, enten av lysten på makt eller det å hjelpe andre for selv å føle seg bedre. De vet selvsagt også hva som er best for gud og en hver mann. Og slike mennesker har ingenting i en slik jobb å gjøre.

 

Barneværnet virker rett og slett inkompetente til jobben de skal gjøre. Fjerner unger i hytt og pine, der det er åpenbart at barnet har det best hos biologiske mor og far, mens andre blir forsømt og bortgjemt. Det burde være obligatorisk med psykisk skjekk og oppfølgning av forsterforeldre

Endret 7. juni 2013 av Ruarcs

[del_diablo]

Det er både og. Lurer på hvordan samfunnstillingene og vennesirkelen var i denne saken.