Arcturus2 Skrevet 9. juni 2013 Forfatter Del Skrevet 9. juni 2013 Eg kan forstå det at eit anna menneske får liv er ein meining, men kvifor er dette du skriver meiningar i seg sjøv? Intimitet, unødvendig og sjukdomspredande. Seksualitet, sjukdomsspredande og flaut. Kjærlighet, kva er poenget? Omsorg, ok dette kan være bra. Forelskelse, poengløst. "Hvorfor" er vel kanskje feil spørsmål. Bevisbyrden ligger vel egentlig på "hvorfor ikke"? Det er i mine øyne såpass klart og overtydelig at kjærlighet og sosiale møter er i kjernen for oss mennesker. For øvrig kan man trekke inn teori om hjernevasking. Det er faktisk veldig enkelt. Total sosial isolasjon for så å innprinte nye ideer. Det er nå i alle fall vitenskapen bak det. Det sier sitt om hvor sosiale dyr vi faktisk er. Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789 Skrevet 9. juni 2013 Del Skrevet 9. juni 2013 (endret) "Hvorfor" er vel kanskje feil spørsmål. Bevisbyrden ligger vel egentlig på "hvorfor ikke"? Det er i mine øyne såpass klart og overtydelig at kjærlighet og sosiale møter er i kjernen for oss mennesker. Sosiale møter er bra, men i alle samanhengar må nok bevisbyrden ligge på "for" siden i staden for "mot". Du skal ikkje motbevise at ein person er skyldig eller motbevise at jorda er flat. For øvrig kan man trekke inn teori om hjernevasking. Det er faktisk veldig enkelt. Total sosial isolasjon for så å innprinte nye ideer. Det er nå i alle fall vitenskapen bak det. Det sier sitt om hvor sosiale dyr vi faktisk er. Dette handler om redsel og slikt, for så å prøve å overtale ein person til noko. Folk har ein redsel for det å være aleine fordi da er man mindre trygg, og ved å isolere folk i lengre tid vil vi dermed ha lettare for å tru på nye idear fordi du liksom vil bli med i ein familie igjen. Slik at du slepper å være aleine. Det handlar ikkje at vi er sosiale dyr, men heller rasjonelle vesen. Sjølvsagt er det tryggare å være med andre og samarbeide. Det er også bra i seg sjølv å ha sosial kontakt med andre, av mange grunnar. Så det har null og niks med at vi liksom har ein trengsel for å være med andre, men heller er det idear som ligger bak. Endret 9. juni 2013 av medlem-141789 Lenke til kommentar
Raven_Heart Skrevet 9. juni 2013 Del Skrevet 9. juni 2013 Fysisk nærhet, som f eks en klem eller lignende, frigir oxytocin, som blant annet er stressdempende, påvirker aggresjonsnivå, velfølelse og moral (faktisk), og bidrar til å knytte sosiale bånd. Man har også indikasjoner på at denne mekanismen ikke kan aktiveres på egen hånd, og at fysisk kontakt med andre må til. Så om det ikke er "nødvendig" ser det iallfall ut til å være fordelaktig. Lenke til kommentar
IQ84 Skrevet 9. juni 2013 Del Skrevet 9. juni 2013 (endret) Det handlar ikkje at vi er sosiale dyr, men heller rasjonelle vesen. Sjølvsagt er det tryggare å være med andre og samarbeide. Det er også bra i seg sjølv å ha sosial kontakt med andre, av mange grunnar. Så det har null og niks med at vi liksom har ein trengsel for å være med andre, men heller er det idear som ligger bak. Tror alle er enig i at det er mer eller mindre bevisste motiver og et ønske om egen vinning som står bak sosialisering, men at det ikke er et grunnleggende behov er jeg uenig i. Hvordan forklarer du at ensomme har større sjangs til å bli deprimert? At enkelte deler av hjernen får økt aktivitet når en snakker med en karismatisk person? At intimitet har leggende evner? At emosjonell inteligens er en stor faktor for en persons velvære? At å bli utstøtt eller mobbet er noe av det værste en kan oppleve? Og, ikke minst, at isolisasjon er en form for tortur? Endret 9. juni 2013 av IQ84 Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789 Skrevet 9. juni 2013 Del Skrevet 9. juni 2013 (endret) Tror alle er enig i at det er mer eller mindre bevisste motiver og et ønske om egen vinning som står bak sosialisering. Var ikkje akkurat det eg mente at det trengde nødvendigvis være eit ønske om eige vinning. Kan like godt være at du synes at det er viktigare å ta vare på andre enn kun deg sjølv og at du føler at dine handlingar er betre når du kan hjelpe andre enn kun nødvendigvis deg sjølv. Slik trur eg dei fleste tenker. Millionar forskjellige grunnar til sosialisering. Hvordan forklarer du at ensomme har større sjangs til å bli deprimert? Fordi at du verdsetter andre sitt syn og dersom dei synes du er ok og vil være i lag med deg, vil du tenke med deg sjølv at du kanskje er ein grei person. Og dermed føle at du er ok også. Det er vel ein følelse av akseptanse og meir meining dersom man kan dele tida si med andre. Så man vil kanskje synes at man er i ein betre situasjon når man ikkje er ensom. Det motsette vil sjølvsagt være situasjonen når du er einsom. At enkelte deler av hjernen får økt aktivitet når en snakker med en karismatisk person? Fordi at man tenker noko om denne personen som ikkje du gjer andre gongar kanskje. At intimitet har leggende evner? Dette er vel den ytterste formen for akseptanse trur eg og samhold. Dermed tenker du at det er ein god situasjon og stressnivået går ned osv. Altså noko som kan gjøre at du slapper av og kroppen kan da lege sine ulike problem lettare. Den vil da kunne bruke energi på det legende. At emosjonell inteligens er en stor faktor for en persons velvære? Fordi at da har du større forståelse både for deg sjølv og andre. Som gjør at kvardagen går meir smertefritt. At å bli utstøtt eller mobbet er noe av det værste en kan oppleve? Fordi det er galt å bli utstøtt av mange grunnar, samt at du verdsetter andre sine syn. Og du vil da tenke meir negativt om deg sjølv. Og, ikke minst, at isolisasjon er en form for tortur? Det kan det nok kanskje være. Fysisk nærhet, som f eks en klem eller lignende, frigir oxytocin, som blant annet er stressdempende, påvirker aggresjonsnivå, velfølelse og moral (faktisk), og bidrar til å knytte sosiale bånd. Man har også indikasjoner på at denne mekanismen ikke kan aktiveres på egen hånd, og at fysisk kontakt med andre må til. Så om det ikke er "nødvendig" ser det iallfall ut til å være fordelaktig. Dette har nok med at du synes at alt er meir alright. Svarte på mykje av det samme ovanfor. Endret 9. juni 2013 av medlem-141789 Lenke til kommentar
Djn Skrevet 10. juni 2013 Del Skrevet 10. juni 2013 Så kjem vel det siste spørsmålet: Kvifor skal menn virkelig ha kvinnefolk i førsteomgang? Eg driter personlig i det nå og sikkert seinare og. La meg være evig ungkar, så får det være greitt. Sånn på vegne av den skjevere andelen, så er det helt ok med mannfolk også ... og de virker litt enklere å ha med å gjøre (så lenge du unngår de mest dramatiske). Lenke til kommentar
BadCat Skrevet 10. juni 2013 Del Skrevet 10. juni 2013 En god del av de som er desperat på å få kjæreste ønsker det av helt feil årsak og burde ordne opp i eget liv først isteden for å innbille seg at å få en kvinne inn i livet er "det som mangler" for at alt skal blit super-dupert over natten. 6 Lenke til kommentar
Skjeggape Skrevet 10. juni 2013 Del Skrevet 10. juni 2013 (endret) En god del av de som er desperat på å få kjæreste ønsker det av helt feil årsak og burde ordne opp i eget liv først isteden for å innbille seg at å få en kvinne inn i livet er "det som mangler" for at alt skal blit super-dupert over natten. +1 Utan unnatak? Kva for ei verd er det du lever i? Den virkelige verden. Slå deg løs på fest og vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg, så vil du oppleve jenter få et øye for deg. Så er det bare å ikke la sjansene fly forbi deg, men ta tak i dem og utnytt sjansene. Endret 10. juni 2013 av Deldy 2 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 10. juni 2013 Del Skrevet 10. juni 2013 Så er det bare å ikke la sjansene fly forbi deg, men ta tak i dem og utnytt sjansene. Det som jeg personlig tror er problemene for mange gutter og menn er at de ikke ser mulighetene de egentlig har. Var en sånn tulling selv på ungdomskolen,mest pga. elendig selvtillit,mobbing og elendige forhold hjemme. Var jo en drøss med jenter som prøvde seg på han sjenerte,snille ,høflige veltrente og mørkhårede karen,men han la hverken merke til det,eller trodde ikke at noen var interessert i den stygge tufsen. *Da jeg senere traff igjen jenter fra den tiden så fikk jeg høre fakta ofte,blant annet at jeg ble sett på som en vanskelig type av kvinnfolkene. Så mitt råd er at man får orden på både perspektiver og hvem man egentlig er før man bare for eks. kjøper seg nye klær og trener,er så mye bedre på lengre sikt at man funker før man skal være sammen med andre. Det er tungt å jobbe med seg selv,da det krever både endring av tankegang, en skikkelig titt i speilet, øving på sosiale situasjoner og at man forstår hvordan andre ser på deg(har gått gjennom alt dette selv og vet hvor tungt det er). Anonym poster: 11c0906514e0b6622b821a1698780db2 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå