Tap av livslyst og alvorlig depresjon

[AnonymDiskusjon]

Hvor skal jeg begynne? At jeg egentlig ikke vil leve og at alt som omgir meg virker fjernt og surrealistisk? Jeg klarer ikke å se noe annet enn svart. Det er som om jeg står ute å ser på en verden hvor jeg ikke hører til, en verden jeg ikke fortjener å være en del av. Jeg orker ingenting. Eneste jeg venter på er kvelden, så jeg kan svelge sovepillene mine og forhåpentligvis få en pause fra tankekaoset. Innholdet i tankene mine blir stadig fattigere og fattigere, føles som at jeg går tom for ord. Feit, ekkel, ubrukelig, stygg. Ordene som gjentar seg ofte, og jeg vil ikke mer egentlig. Jeg er så sliten. Har vært hos legen, mange ganger og forklart problemet. Prøvd flere typer antidepressiva og angstdempende medikamenter, men uten at noe hjalp. Ikke en gang alkohol klarer å dra med ut av mørket.

 

Alt er alltid mørkt og jeg føler meg dårlig hele tiden. Det er øyeblikk hvor jeg er mindre dårlig, men det er ytterst sjelden å oppleve. Jeg kan være "rasjonelt glad", altså smile og le hvis anledningen tilsier at jeg burde gjøre det, men jeg kan ikke føle det. Mer eller mindre i 6 år har jeg latet som alt er ok. Jeg snakket aldri om hvordan jeg egentlig følte meg til noen og jeg sitter igjen med dårlig samvittighet og altfor mange løgner. For omtrent to år siden møtte jeg en fantastisk person som jeg har kunne åpne meg for og som betyr mer for meg enn noe annet. Likevel har ikke åpenhet hatt noe å si for meg, selv om det er godt å være ærlig med noen, endelig. Jeg har ikke blitt noe bedre av å snakke om følelsene mine og jeg gåter meg veldig ofte i søvn. Som jeg ser det har jeg gått tom for alternativer til døden. Vil jeg noengang kunne leve? Anonym poster: 0e93a1ef0e34cf38a71da0d54de4f932

[Deluze]

Har du vært hos psykolog eller lignende og hatt terapi? Åpenhet og ærlighet er én ting, men å jobbe med lidelsen er noe ganske annet.

 

"Vil jeg noensinne kunne leve?"

Dette er et spørsmål jeg har stilt mange ganger selv. Svaret mitt til meg selv er "vet ikke, men jeg får se hva som skjer". En ting er sikkert, jeg vil ikke bli bedre og dermed "kunne leve" med mindre jeg tar tak i problemene. Dette vil jeg anta at gjelder også deg.

 

-Deluze