ChuckBass^ Skrevet 6. juni 2013 Del Skrevet 6. juni 2013 Hei. Vi trenger hjelp med en oppgave som omhandler skilsmisse og oppgjør. Her er oppgaven: Jacob og Kaja skal skilles etter 6 års ekteskap. De eier sammen en leilighet, kjøpt for 6 år siden for kr 4.000.000. Finansiert slik: Felles lån kr 2.000.000, høyrentekonto Jacob kr 600.000, høyrentekonto Kaja kr 1.400.000. Pengene hadde de med seg inn i ekteskapet. Leilighetens verdi i dag, kr 6.000.000. Verdistigningen skyldes utelukkende markedssituasjonen på boligmarkedet. Lånesaldo i dag, kr 800.000. Jacob har en bil, kr 300.000 og Kaja har en bil, kr 200.000. Jens ́ særeie: Hytte, verdi kr 1.500.000. oppussingslån hytte, kr 100.000. Hvordan blir det økonomiske oppgjøret mellom Jacob og Kaja, dersom partene krever det de kan etter loven? Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119 Skrevet 6. juni 2013 Del Skrevet 6. juni 2013 Det man tar inn tar man ut. Leilighet verdi 6000000-800000: 5200000. Kaja får tilbake sine 1400000, igjen 3800000 Jacob får sine 600000 igjen, igjen 3200000 Bilene avhenger om de eide dem før eller etter ekteskapet, men antar de ble kjøpt etter. 300000+200000 = 500000,- totalt 3700000 Så tok de opp lån på 100000, igjen 3600000 Dette deler de seg imellom, 1800000 hver. Den ene kan da kjøpe ut den andre med den summen, eller at de selger alt og deler pengene. Mulig det er feil men det er slik jeg ville gjort det. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 7. juni 2013 Del Skrevet 7. juni 2013 (endret) Hvordan du ville gjort det er vel strengt tatt helt irrelevant, Ankh. Det relevante er hva som står i ekteskapsloven. Særeiet skal ikke skiftes. Lånet brukt på oppussing av særeiet trekkes først fra verdien på særeiet, og siden det gir netto verdi så er alt greit. (jf § 58 tredje ledd litra b) Neste spørsmål er hvordan verdien av huset skal fordeles. Utgangspunktet er at alt deles likt, jf.§ 58, men § 59 inneholder et viktig unntak: Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Når det har skjedd bare én transaksjon, kjøp av hus ved bruk av høyrentekonto, og verdien på huset har økt, så er verdien "klart i behold". Spørsmålet er om man også kan skjevdele verdistigning. Har man ved kjøp av hus ment at ektefellene skal få en andel av huset delt etter forhldstallet mellom egenkapitalen de skjøt inn? Svaret følger ikke klart av lovteksten. Enten trekker man fra resten av lånet, og fordeler resten med 30% til Jacob og 70% til Kaja. Eller så trekker man fra resten av lånet, 600 000 til Jacob og 1 400 000 til Kaja, og fordeler resten med 50/50. Hvilken av de to løsningene man velger må bero på hvordan opplegget har vært i løpet av ekteskapet. Har de betalt like mye på lånet kan det argumenteres for at sameiebrøkene var forutsatt å være 50/50. Men da får man spørsmålet om hva de egentlig mente skulle følge av at Kaja stilte med såpass mye mer egenkapital. Siden det ikke står noe annet antar jeg bilene er kjøpt i løpet av ekteskapet. Verdien skal dermed deles likt. Endret 7. juni 2013 av Herr Brun Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119 Skrevet 7. juni 2013 Del Skrevet 7. juni 2013 Det var igrunn dårlig skrevet. Mente bare at slik jeg leste oppgaven mente jeg det var riktig. Synes vu har svart det samme, du med tekst og jeg med tall. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 7. juni 2013 Del Skrevet 7. juni 2013 Det var igrunn dårlig skrevet. Mente bare at slik jeg leste oppgaven mente jeg det var riktig. Synes vu har svart det samme, du med tekst og jeg med tall. Forskjellen er ikke tekst og tall. Forskjellen er at du skriver at "slik ville jeg gjort det", mens jeg henviser til ekteskapsloven. Det er en ganske viktig forskjell. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå