Slutt.. Hva nå?

[AnonymDiskusjon]

Da var det slutt med eksen.. Igjen.. Etter seks månder opp og ned, har hun fått meg til og glemme alt, at hun var eneste fokus. Elsker hun betydelig mye.. Kunne aldri hatt det mer perfekt desverre.. Men n sliter psykisk pga tidligere ting som har skjedd. Så ting har vært litt vanskelig med tiden, men jeg holdt ut med hn pga hva jeg følte.

 

Men nå tokk det slutt. Vi var ikke sammen nå, men drev på for fult, siden begge ville.. Og etter en samtale i helgen om at hun ville ha meg, og ville prøve såmgjorde vi akkurat dette..malt gikk flott på mandag, aldri følt mer levende mellom oss, mente hun også, samt igår.. Nesten, men tokk slutt.. Etter nå to uker at vi har hatt det utrolig flott sammen igjen og ting kunne ikke gått det bedre..nhadde hun funnet ut at en fra skolen som hadde sagt han liker henne litt, har hun tydeligvis ditcha meg.. Hun kjenner han ikke, snakker sikkert med han mer nå, vet ikke jeg. Men tingen er, hun ville virkelig ha meg i helgen, hun gren på tlf pga jeg hadde først gitt opp pga noe greier som skjedde. Men nå ditcha hun meg plutselig for han og sier at det er over mellom oss. Og at jeg må komme meg videre.. Noe jeg sliter med, siden hun sier at jeg er det beste hun har hatt, hun elsker meg av hele sitt hjerte, men enda gjør hun dette.. Spør henne hvorfor, så sier henne at hun bare vil ha meg som venn..

 

Men det kan jeg ikke tru på, når hun blir sjalu pga jeg har snakket med andre i hele tatt.. Og klikker for det, da er det følelser i bilde såppas vet jeg.. Dette er det første serøiøse forholdet jeg har hatt så dette er veldig tungt.. Skjønner ikke hvordan hun kan elske meg, ditche meg, og bare vil ha meg som venn.. Selv om hun har visst at hun vil ha meg mer enn noe annet.. Er rart og vanskelig og forstå for meg.. Når jeg spør hvorfor hun ikke kan være med meg svarer hun med "vet ikke" og dette er jeg så lei..

 

Hun sliter av manisk deprisjon av ett slag, ikke noe piller for det eller noe, men har tydigvis vært grunnen i fortiden til at vi har endt som vi har gjort med at hun ikke ville snakke med meg nesten på en hel dag osv..

 

Hva mener dere? Hvorfor trur dere hun dropper meg sånn for en fyr hun nesten ikke kjenner når hun føler det hun gjør..?

 

Hva skal Jeg gjøre, er helt knust.. Hun var alt, selv om hun var mitt første ordentlige forhold er dette virkelig følelser.. Første jenta jeg faktisk har elska...

 

Trenger råd og tips. Og hva trur dere om saken?

 

Hjertlig takk for svar

 

Anonym poster: a14d0387c45d8ff85b47868106fe19f1

[vidor]

Psykologisk sett kan personer vippe mellom to ekstreme poler hvor man enten forguder noen eller hater dem. Det kalles en idealisering/devaluering. Personer som veksler mellom dette fører til mye ubehag og forvirring for den som må forholde seg til det. Opp og nedturer skjer i alle forhold, men når det blir ekstremt blir det ofte en større belastning. Personlig tror jeg det er lurt å legge dette bak seg og komme seg videre, selv om det svir. Det kan også være lurt å holde henne ute av livet ditt, ellers går det bare i langdrag. Halvveis-greier funker ikke og er dessuten feigt. Det er skjevt å at man elsker noen som bare vil være venn eller ha noen å falle tilbake på, så der er det du som må sette grenser og ikke være naiv.

Endret 5. juni 2013 av vidor

[B25S]

Det er nå du venter. Ignorer henne. Ikke ta kontakt! Ikke send melding. Ikke ring. Hun kommer til å ta kontakt, og hun kommer til å komme tilbake. Og da, det er da du bestemmer deg for om du skal være tolmodig nok til å gidde mer. Det er tydelig at hun her kanskje prøver å straffe deg for noe, da det har vært opp og ned med dere i et halvt år - tipper dere har kranglet en god del. Jeg er helt sikker på at hun godter seg over at du er knust, kanskje hun trenger dette for å føle seg bra, å se hvordan hun påvirker deg.

 

Å være i et forhold med en som er psykisk syk er virkelig en prøvelse, men om du elsker henne høyt nok så klarer du å være tolmodig og jobbe for å få det til å fungere.

 

Hvis du er kald/kynisk/barnslig nok til å virkelig kjøre spillet så svarer du bare med samme mynt. Kom deg ut, treff andre jenter, gjør henne sjalu, men for all del ikke PRØV å gjøre henne sjalu. Det som er best er å få henne sjalu uten at du prøver. Er veldig lett å gjennomskue folk som prøver å gjøre andre sjalu, og da blir de sett på som ganske desperate/tafatte.

[AnonymDiskusjon]

Skjønner hva dere mener. Når jeg prøver og fortelle det med st st hun ikke kan elske meg og være venner.. Så blir henne litt hissig, samme med når jeg dier at hun vil være med meg... For det vet jeg egentlig.. Men virker som hun benekter dette. Har aldri gjort henne noe vondt, jeg er vell den ekstremt snille typen som går etter for alt, hvor dette er noe jeg prøve og endre meg på, og har kommet langt på vei.

 

 

Tenkte det at jeg burde prøvde og gi faen og ikke snakke til henne på en stund?. Men er så vanskelig og ikke sende henne en sms ellerno.. Prøver for harde livet, nesten då jeg teller timene jeg ikke har hatt noen kontakt.. Så ille er det.. Blitt en vane at vi snskker på face feks dagen lang.. Vært sånn vær dag i over ett halvt år.. Så er uvant.. Og ganske vanskelig..

 

Virker jo som jeg har bedre nytte av og snakke med henne og hvise hvor mye jeg vil ha henne.. Men dere mener at jeg burde bsre vente og bryte sll kontakt, intil hun gjør noe?

 

Anonym poster: a14d0387c45d8ff85b47868106fe19f1

[B25S]

Skjønner hva dere mener. Når jeg prøver og fortelle det med st st hun ikke kan elske meg og være venner.. Så blir henne litt hissig, samme med når jeg dier at hun vil være med meg... For det vet jeg egentlig.. Men virker som hun benekter dette. Har aldri gjort henne noe vondt, jeg er vell den ekstremt snille typen som går etter for alt, hvor dette er noe jeg prøve og endre meg på, og har kommet langt på vei.

Kanskje det er dette som er litt av problemet, at du er så forutsigbar og trygg at det blir til det kjedelige. Sier ikke at det ikke er feil å være snill, men det er feil å sette jentene på pidestall. Det virker som om du har satt denne jenta på en pidestall.

 

Tenkte det at jeg burde prøvde og gi faen og ikke snakke til henne på en stund?. Men er så vanskelig og ikke sende henne en sms ellerno.. Prøver for harde livet, nesten då jeg teller timene jeg ikke har hatt noen kontakt.. Så ille er det.. Blitt en vane at vi snskker på face feks dagen lang.. Vært sånn vær dag i over ett halvt år.. Så er uvant.. Og ganske vanskelig..

Vær sterk og la være.

Hver morgen du står opp og tenker på at du ikke tok kontakt med henne dagen før er virkelig en godfølelse, fordi det er en bra ting!

 

Virker jo som jeg har bedre nytte av og snakke med henne og hvise hvor mye jeg vil ha henne.. Men dere mener at jeg burde bsre vente og bryte sll kontakt, intil hun gjør noe?

Det skal du ikke gjøre. Da er løpet kjørt, og du vil bare bli oppfattet som ekstremt whiny.

Ja, bryt all kontakt. Hvis hun tar kontakt over FB eller SMS, svar kort, men allikevel bry deg - ikke vær care - men svar kort, ikke begynn å skrive flere setninger og kanskje A4 sider med whining om hvordan du vil ha henne tilbake og hvor glad du er i hennes osv. Da er alle sjanser blåst for alltid!

 

Prøv å sette henne på pinebenken ved å slutte å ta kontakt og nesten ignorere henne.

[Djevelen Marcus]

Det du skriver er til stor hjelp! Virkelig! Føler egentlig ikke at jeg har trangen til og snakke til henne for øyeblikket så får bare vente og se!

 

 

Flere inskudd er hjertligvelkommen!

[Thor.]

Jeg har vært i et forhold med ei som led av ADD, Bipolar og Manisk depresjon. ADD-delen fungerte fint, men bipolar og manisk depresjon tok knekken på meg. Bipolar gjør at personen kan svinge mellom gulv og tak (med humøret). Og Manisk gjør at personen kan være nedstemt i flere dager og plutselig føle seg som en superhelt som rekker alt på en dag.

 

Basert på mine personlige erfaringer så velger jeg å unngå forhold med personer som lider av psykiske plager som enten er livsvarige eller der personen vil slite med det i mange år. Ikke fordi jeg ikke vil men fordi jeg ikke tåler det psykisk. Det har nå gått to år snart og jeg kjenner fortsatt en svak bismak av forholdet en sjelden gang iblant. Slikt kan det ta lang tid å bygge seg over.

[Djevelen Marcus]

Jeg takler det, alltid gjort fra dag en. Elsker henne så utrolig mye.

 

Fant ut idag tidlig at hun plutselig hadde unblokka meg på face igjen.. Så trur hun vurderer og skrive til meg igjen egentlig.. siden må være en grunn til at hun unblokker meg.

 

Så bare vente og se

[Djevelen Marcus]

Noen flere inspill vær så snill? Føler meg borte.. Lyst til og gjøre skremmende ting..

[B25S]

Fortsett å ikke ta kontakt. Prøv å tenk på noe annet/glem henne.

 

Husk at hvis du tar kontakt så ødelegger du sannsynligvis alle sjansene dine. Tenk på dette hver gang du er fristet til å ta kontakt.

[Gjest Bruker-95147]

Noen flere inspill vær så snill? Føler meg borte.. Lyst til og gjøre skremmende ting..

 

uffda ... jeg har lest tråden din, og sett hvilke tilbakemeldinger som gis, og du fortsetter å be om mer ... så kommer du med det jeg har uthevd ... Vet du at det er en soleklar trussel du kommer med? Og den gir du til de som hjelper deg, eller gjør sitt beste for å forstå og gi gode og nyttige råd. Ikke forkast gode råd, fordi de ikke smaker godt nok for deg nå - jeg er helt enig med de som sier at DU MÅ ROE DEG!!

 

Fordi jeg synes det er litt uklart hvem som er manisk, du eller henne eller begge to ... Det som er uthevd, sier i hvert fall meg at du er litt manisk, og hvis du fortsetter å presse deg selv og andre, så blir det bare verre og verre og verre og ..... hva da???

 

Verden er sånn at den gir aldri det man ønsker seg, og presser man verden til å følge sine egen ønsker, så må det gå galt. Klart man kan være heldig å få noe fint av verden, men det er bare flaks.

 

Noe du kan tenke litt på, er hva ligger mellom deg og objektet? (deg og henne). Den åpne spacen mellom deg og henne, er også hvordan du ser for deg hvordan planene skal ende. Så hvilke konkrete stikkord har du lagt i det rommet?

 

 

Lykke til, og ro deg ned nå

 

[hazerd]

Fortsett å ikke ta kontakt. Prøv å tenk på noe annet/glem henne.

 

Husk at hvis du tar kontakt så ødelegger du sannsynligvis alle sjansene dine. Tenk på dette hver gang du er fristet til å ta kontakt.

 

ENIG. Ta og la vær med og ta opp kontakten, jeg har vært igjennom en ganske så ligenende situasjon for noen år siden!

 

Egentlig er situasjonen jeg var i nesten helt lik. Det du når burde gjøre er og være kald. Ikke ta opp kontakten, lev livet, heng med venner ha det gøy. Det er utrolig vanskelig, men hva pokker tjener du på og vente på henne?

 

Du sitter i håp om at hun "kanskje" kommer tilbake, det gjorde jeg og før jeg innså hva vitsen med at du har det forferdelig og hun prøver nye ting, men har deg og falle tilbake på, ikke la det skje. Jeg lot det ikke skje, jeg gikk videre. Noe av det siste jeg sa til henne var, Ditt valg men det nytter ikke og komme krypende tilbake til korset. Hun kom krypende tilbake, jeg var dønn ferdig, selv om du tenker, kan det fungere? Jeg holdt meg i skinnet, og har den dag i dag 0 kontakt aldri pratet med personen siden. Jeg har aldri angret et sekund på at jeg gjorde det. Lærte så utrolig mye.

 

Der og da tror du at du aldri kommer til og finne noen som er like bra.. Eller jeg trodde ikke jeg kom til og finne noen i denne delen av landet, jeg tok feil til de grader. Jeg lærte utrolig mye av situasjonen, som har hjulpet meg i ettertid og i andre situasjoner

 

Det er så mange der ute før du vet ordet av det

Endret 7. juni 2013 av hazerd

[Djevelen Marcus]

Skjønner hva dere sier, hun kom tilbake igår.. begynte og snakke med meg.. ble usikker sa hun igjen, siden hun ville ha meg mer.. var med henne ett par timer og hun ble veldig usikker.. kommer hjem, og hun sier at det er for mitt eget beste at vi ikke er sammen osv.. Fikk meg faen til og ville ha henne tilbake mer.. Tokk ikke kontakten.. Men nå er det nok.. skal ignorere henne nesten 100% og håpe hun virkelig kommer tilbake for fult..

 

Hun sa hun hadde savna og snakke med meg de siste dagene, og ville kutte seg selv.. pga hun savna meg.. noe henne gjorde også, så jeg.. Men nå vil henne ikke snakke en gang. Så da gir jeg simpel tenn faen, og håper på at ting blir fiksa av seg selv.

 

Takk for innspillenene! føler meg mye bedre, begynt og snakke med noen andre jenter også, sa det til henne igår bare for og liksom hvise at jeg vil ha henne mer en noen andre, ved og si at jeg har liksom to andre muligheter enn henne, men er henne jeg vil ha.. Da ble henne dritsur og sjalu.. merka jeg.

 

Så ja.

[Thor.]

Du har gjort det bra! Stå på og ikke gi henne oppmerksomhet. Hun bruker selvskading som press for å få oppmerksomhet, og hun fikk det ikke. Derfor sluttet hun å snakke.

 

Jeg har selv måttet avvise en slik "Buhu, du mener familien min er stygg. Jeg har bare lyst til å hoppe ned fra et hustak og dø" melding fra eksen. Og det er ikke lett. Har fortsatt lyst til å snakke med henne etter 8 måneder men jeg har fortsatt latt det være med tanken.

 

Husk å spør deg selv hvorfor du vil kontakte henne. Ofte kan du oppleve at det er Kropp/nær -kontakt som er motivasjonen og det kan du få av så mange andre som er mye bedre enn henne.

[Djevelen Marcus]

Du har gjort det bra! Stå på og ikke gi henne oppmerksomhet. Hun bruker selvskading som press for å få oppmerksomhet, og hun fikk det ikke. Derfor sluttet hun å snakke.

 

Jeg har selv måttet avvise en slik "Buhu, du mener familien min er stygg. Jeg har bare lyst til å hoppe ned fra et hustak og dø" melding fra eksen. Og det er ikke lett. Har fortsatt lyst til å snakke med henne etter 8 måneder men jeg har fortsatt latt det være med tanken.

 

Husk å spør deg selv hvorfor du vil kontakte henne. Ofte kan du oppleve at det er Kropp/nær -kontakt som er motivasjonen og det kan du få av så mange andre som er mye bedre enn henne.

 

 

Tenker nå.. hvorfor jeg vil ha henne enda etter alt dette.. og vet ikke om det er følelsen av og være alene som skremmer meg, eller at hun var det første ordentlig forholde jeg hadde som gjør det litt spesiellt.. Vanskelig og si egentlig.

[Thor.]

Følelsen av å være singel etter det første skikkelige forholdet er en hard og brutal overgang som jeg har opplevd, men som jeg ikke klarer å beskrive skikkelig. Jeg følte meg plutselig ensom og mistet motivasjon til å gjøre ting jeg burde gjort som helt normalt husarbeid. Mistet den nærheten jeg aldri hadde før og jeg følte jeg aldri kom til å oppleve det igjen.

[Djevelen Marcus]

Akkurat hva du sier her, kjenner jeg meg igjen i. Virkelig.. Faktisk lettelse at noen andre føler noe av det samme som jeg gjør her nå egentlig.

 

Endte med at jeg dro til en gammel kompis i oslo denne helga for og komme meg bort fra dette stedet, og alle minnene der fra.

[Thor.]

Minnene kommer til å sitte. Huset hennes, gamle minner på gata, navnet hennes osv.. Og når de dukker opp så føles det som å få en stein over seg. Men bra du klarer å komme deg til noen kompiser og slappe av litt. Det gjør alltid godt.

[Djevelen Marcus]

Jah.. hun snakker til meg nå, hun vil at vi skal være venner.. men fra mine øyner skjer ikke det. Også prøver hun og få meg til og si at jeg savner henne.. ender med at jeg svarer med "idc honestly". Og hun tar av nesten, nyter seriøst dette her litt.. haha.

[hazerd]

Jah.. hun snakker til meg nå, hun vil at vi skal være venner.. men fra mine øyner skjer ikke det. Også prøver hun og få meg til og si at jeg savner henne.. ender med at jeg svarer med "idc honestly". Og hun tar av nesten, nyter seriøst dette her litt.. haha.

 

Det med og være "venner" burde du bare drite i. Uvenner trenger dere for all del ikke og være men, og holde på noe vennskap kommer bare til og være vanskelig for deg, alle minnene, og alt som følger vil ligge i baktankene hele tiden. Så du tjener bedre på og ikke være venn med henne.