Ønsker barn

[Friluftskar]

 

 

Hvis jeg husker rett så begynner man å få hastverk når man er fylt 30, og at det blir vanskeligere og vanskeligere når man har fylt 35 år.

Blir vel egentlig annbefalt å starte før 30, spessielt med første barn. Etter 26 - 28 år øker faren hvert år, med problematisk fertilitet. Og for hvert år, øker også faren for missdannelser, komplikasjoner, mongolisme, autisme, m.m.

 

Og venter en til 35 - 40 da er sjansen mye større, for bl.a. overnevnte problemer. Så det er ikke bare aldren en kvinne kan få ban som gjelder, de fleste har vel også et håp om friske barn.

[kaaasen]

Det er mange faktorer, men å få barn bare for å få barn er jo ikke direkte bra.

 

Jeg forstår fint at mange mennesker blir stresset, men akkurat det med når man vil ha barn er jo veldig individuelt. Noen vil ha de når man er ung, har mye overskudd. Fordelene med det er jo at man får levd lenger for barna sine (ingen garanti selvsagt). Ulempen er jo at man må gi avkall på masse, man har stort sett dårligere økonomi og dårligere bosituasjon enn når man er eldre.

 

Snur man på flisa og venter med barn til man er etablert har man jo som oftest bedre økonomiske forutsetninger, men barna får jo ikke beholde en så lenge. Og hvis man begynner å bli litt oppi åra vil det sikkert føles mer slitsomt med små barn også vil jeg anta. Når det gjelder sykdom på foster er det jo større sjanse for syke barn når kvinner nærmer seg 40, og det er jo også en faktor man må ta med i stykket.

 

Jeg, personlig, har akkurat fylt 31 og har to barn. Håper på et tredje og siste nå om få år. Jeg er fortsatt under utdanning, men vi har bolig, og jeg føler at for meg vil det være mer rett å bli ferdig med barn før fylte 35 i det minste.

 

Det er klart, økonomisk har vi ikke muskler til å stille opp i like stor grad som noen som "har alt på plass", men økonomi spiller faktisk ikke så stor rolle oppi alt dette her.

 

Det ble en ganske lang monolog dette her, men TS: ikke stress. Vær deg selv, vær bevisst på hva slags kvinnfolk du dater, vær ærlig fra starten av (de som blir skremt bort er ikke noe å samle på likevel i denne sammenhengen.

 

Ting kan skje fort når man møter rett person, og man har like mål i livet

[Leo_]

TS, om du ønsker barn og din kjære ikke kan komme med noe konkret svar mener jeg du bør gå litt i tenkeboksen. Snu litt på flisa, la oss si at dama ikke vil ha barn, eller kanskje vil vente 10 år, vil hun da fortelle deg dette, når hun vet at du antageligvis vil ende forholdet? Jeg tror på å gå etter det man ønsker seg og ikke tasse rundt og håpe. Om du er på det stadiet i livet at du ønsker å etablere deg med barn, og ellers ser sånn ca. normal ut er du attraktiv for damer i samme stadie. VELDIG mange damer som ønsker seg fast forhold og barn sliter med karer som ikke ønsker slike forpliktelser, så jeg kan over hodet ikke tenke meg at du trenger å bruke mange år på å finne noen som er på samme sted i livet som deg. JEG vil råde deg til å være åpen og ærlig med dama di. Fortell henne hvor mye dette betyr for deg og vær gjerne åpen om at dersom hun er langt fra dette så bør hun nok finne seg en annen. Jeg tror en direkte og konkret prat om dette kan avklare mye, spesielt om du har prossesert dette såpass at du kan være klar for å gå videre, og er klar og tydelig på dette. Det er ikke snakk om å presse henne til noe hun ikke selv vil, men være klar og tydelig på hva du ønsker deg og hva du er villig til å gjøre for å få det livet du vil ha. Lykke til

[AnonymDiskusjon]

Takk til dere alle for støttende kommentarer. Dere hjelper meg mer en dere tror. Jeg får bare ta tiden til hjelp.

Anonymous poster hash: 9e7d1...c39

[Snicker]

Det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket i det hele tatt. - Alfred Tennyson

[aomt]

Hei,

 

Hadde aldri trodd denne dagen skulle komme da jeg faktisk ønsket barn, men hun jeg var sammen med ikke ønsket det. Har alltid trodd det ville bli omvendt. Det er vel slik det pleier å være? Mannen ønsker ikke, mens hun ønsker? Jeg har gjennom livet tenk at å leve mitt liv er viktigere en å få barn. Men nå har situasjonen snudd.

Jeg begynner å bli eldre. Over 30. Hun jeg er sammen med er ikke nådd 30 enda. Hun er veldig adventures, veldig glad i å reise og ønsker ikke sette seg fast med et barn. Hun er en nydelig og fantastisk jente, og det er vel også en av grunnene til at jeg faktisk ønsker barn med nettopp henne. Vi har vært sammen i over 3 år. Men har vært forelsket i henne i en del år før vi ble sammen. Har vel hintet en del frampå at jeg ønsker barn med henne i over et år nå. Noe fantastisk vi kan skape sammen, uten at det har kommet noen vei.

Men i de siste dagene har alt blitt litt formye for meg. De fleste av mine venner også yngre venner har allerede fått barn eller får barn. Og føler at det tynger enda mer på mitt ønske. Har diskutert dette med henne. Men hun står på sitt og ønsker ikke barn nå. En gang i framtiden kanskje, sier hun.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Det har toppet seg så mye nå, at jeg har lyst å heller gjøre det slutt med henne og prøve å kanskje finne noen som ønsker det med meg. En å fortsette i et forhold der jeg ikke får noe mer ut av det en kjærlighet. Etter min mening er vel livets mening og være lykkelig og viderebringe våre gener. Sjangsen for at vi får barn er jo også mindre jo lengre tiden går.

Hjelp meg, hva skal jeg gjøre? Anonym poster: 7aa51a4951eb73fb32348488b796ade0

 

Snakk med ho. Finn ut om hun vil ha barn senere i livet? Om barn er "must" for deg, men hun vil absolutt ikke ha barn, er det ikke vits å fortsette forholdet, syns jeg.

Kan hende hun går med på å få barn, fordi hun elsker deg/vil beholde deg. Men det er nokså stor sjanse at hun vil ikke elske barna. Da vil det gå både utover unga, hun, deg og forholdet deres.

Om hun vil ha barn - prøv å finne ein realistisk "dato". "Senere i livet" er ingen svar.

 

PS: Det er ikke noe krise for ein mann å få barn senere. Går som regel ganske bra