Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Hei,

 

Hadde aldri trodd denne dagen skulle komme da jeg faktisk ønsket barn, men hun jeg var sammen med ikke ønsket det. Har alltid trodd det ville bli omvendt. Det er vel slik det pleier å være? Mannen ønsker ikke, mens hun ønsker? Jeg har gjennom livet tenk at å leve mitt liv er viktigere en å få barn. Men nå har situasjonen snudd.

Jeg begynner å bli eldre. Over 30. Hun jeg er sammen med er ikke nådd 30 enda. Hun er veldig adventures, veldig glad i å reise og ønsker ikke sette seg fast med et barn. Hun er en nydelig og fantastisk jente, og det er vel også en av grunnene til at jeg faktisk ønsker barn med nettopp henne. Vi har vært sammen i over 3 år. Men har vært forelsket i henne i en del år før vi ble sammen. Har vel hintet en del frampå at jeg ønsker barn med henne i over et år nå. Noe fantastisk vi kan skape sammen, uten at det har kommet noen vei.

Men i de siste dagene har alt blitt litt formye for meg. De fleste av mine venner også yngre venner har allerede fått barn eller får barn. Og føler at det tynger enda mer på mitt ønske. Har diskutert dette med henne. Men hun står på sitt og ønsker ikke barn nå. En gang i framtiden kanskje, sier hun.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Det har toppet seg så mye nå, at jeg har lyst å heller gjøre det slutt med henne og prøve å kanskje finne noen som ønsker det med meg. En å fortsette i et forhold der jeg ikke får noe mer ut av det en kjærlighet. Etter min mening er vel livets mening og være lykkelig og viderebringe våre gener. Sjangsen for at vi får barn er jo også mindre jo lengre tiden går.

Hjelp meg, hva skal jeg gjøre? Anonym poster: 7aa51a4951eb73fb32348488b796ade0

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tror du må snakke mer med henne, si at "en gang i fremtiden kanskje" blir for vagt for deg. Så får du vurdere hvor lenge du føler du kan vente. Alt etter hvor langt hun har igjen til 30 kan man vel til en viss grad forstå henne også.

 

Du må huske det at dersom hun sier "om 3 år" så tar det deg fort like lang tid å finne en ny, like god og deretter komme så langt i forholdet at det blir snakk om å flytte sammen ogfå barn sammen (selv om slike ting har en tendens til å gå fortere jo eldre man blir)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja, gode poeng. Min statistikk har vist at hver gang det har blitt slutt så har det gått dobbelt så lang tid mellom hvert forhold, før jeg ble sammen med ei ny. Så neste gang vil det i følge den, ta over 4 år. Og da er jeg ikke langt fra 40. Hun er ikke lang fra 30 i dag. Finnes det noen fertilitets graf som viser hvor mye mindre sjangse en har å få barn jo eldre en blir? Prøvde å google, men fant ingen gode. Anonym poster: 7aa51a4951eb73fb32348488b796ade0

Lenke til kommentar

Tror du må snakke mer med henne, si at "en gang i fremtiden kanskje" blir for vagt for deg. Så får du vurdere hvor lenge du føler du kan vente.

 

Kan også nevne at jeg har prøvd å spørre henne om dette. Men de vil hun ikke gi meg noe svar på. Hun sier bare at hun ikke vet når hun vil være klar for det. Anonym poster: 7aa51a4951eb73fb32348488b796ade0

Lenke til kommentar

Finnes det noen fertilitets graf som viser hvor mye mindre sjangse en har å få barn jo eldre en blir?

 

Hvis flere kvinner i slekten hennes har fått barn etter 40, kan sannsynligvis hun det samme. Men hvis det ligger til slekta med tidlig overgangsalder (før fylte 40), ville jeg tatt det som et dårlig tegn. Er vel ganske sjelden med så tidlig overgangsalder, da.

Lenke til kommentar

Du kan jo fryse ned spermen din?

 

Jeg ønsker at jeg ikke vil være en gammel gubbe sammen med mine barn. Og at mine barn kan være jevnaldrene med mine venners barn. Og en mann mister ikke fertiliteten sin med alderen nevneverdig mye. Men en kvinne gjør det. Anonym poster: 7aa51a4951eb73fb32348488b796ade0

Lenke til kommentar

Snu rundt på argumentasjonen - det må være bedre å ha unger i 10 års alderen når man bikker 30 enn når man bikker 45... Selv skulle jeg gjerne ventet lenger, samtidig vil jeg ikke være for gammel når ungene mine vokser til. Når jeg er 50 vil jeg gjerne ha huset for meg selv igjen...

Lenke til kommentar

Har selv tenkt på det samme.

Ved å utsette barneløpet har man bedre økonomi og større frihet som ung. Man har og gjerne bedre økonomi og mer ordnede forhold når barnet kommer.

 

Selv fikk jeg mine ved 28 og 32, noe som jeg er happy med.

 

På andre siden misunner jeg litt de som får huset igjen som 40-45-åringer og kan leve ut sin andre ungdom da.

 

Her er endel poeng:

http://www.klikk.no/foreldre/article529556.ece

 

Generelt sett er vel kroppen mer klar jo tidligere det skjer (til ett visst nivå selvsagt).

Lenke til kommentar

Ja, gode poeng. Min statistikk har vist at hver gang det har blitt slutt så har det gått dobbelt så lang tid mellom hvert forhold, før jeg ble sammen med ei ny. Så neste gang vil det i følge den, ta over 4 år. Og da er jeg ikke langt fra 40. Hun er ikke lang fra 30 i dag. Finnes det noen fertilitets graf som viser hvor mye mindre sjangse en har å få barn jo eldre en blir? Prøvde å google, men fant ingen gode. Anonym poster: 7aa51a4951eb73fb32348488b796ade0

 

Hvis jeg husker rett så begynner man å få hastverk når man er fylt 30, og at det blir vanskeligere og vanskeligere når man har fylt 35 år.

 

Er ikke lett å være kvinne.. Tick, tack, tick fricking tack.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

 

 

Hva skal det være godt for? Trådstarter vil nok produsere sperm i mange år til, mye lenger enn dama hans vil produsere egg.

For å være pirkete produseres ikke eggene, de ligger i eggstokkene og modnes når de slippes :p

Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

I går gjorde hun det slutt med meg. Etter 5 år som samboere. Så da var jeg virkelig på bare bakke. Og snart 40 år og uten barn. Føler meg som en fullstendig taper. Hun sier hun ønsker barn mindre nå, en for noen år siden og jeg ønsker fortsatt barn så føler hun at jeg burde finne noen andre. Det er nok bare toppen av isfjellet da det var mange flere grunner. Men nå har jeg det helt forjævlig. Tror jeg kommer til å havne i en dyp depresjon av dette.



Anonymous poster hash: 9e7d1...c39
Lenke til kommentar

hvorfor skal du føle deg som en taper som ikke har fått barn?

Gjør som meg: bli sammen med en dame og ha masse sex uten kondom.

Ikke spør henne om p-piller eller noe. Plutselig er hun gravid... Problemet er at den ungen ikke er nøkkelen til din lykke her i livet... Der er jeg faen meg helt sikker på.

Jeg for min del ble ikke noe lykkeligere av å bli pappa. Forholdet gikk i dass, og kid¨'en ser jeg bare en-to ganger i uka.

 

Du må slutte å se på de andres facebook oppdateringer der de bare legger ut bilder av de smørblide drittungene sine, og aldri tar med oppdateringer av stinkende drittbleier, barnegråt hele natta igjennom, ødelagt sexliv, ødelagt søvn, øyekatarr og all den andre dritten og endeløse sutringen.

 

Du må slutte å tenke at en unge er nøkkelen til din lykke, helt seriøst...

 

Har du ikke noe hobbyer, noe annet du kan brenne for?

Hva jobber du med?

Hun jeg fikk unge med var forresten nærmere 40 og hadde ingen fra før, så det er aldri for seint TS. Hun var det man kan kalle en cougar...

Endret av ragge_jz
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Takk ragge_jz, tror faktisk jeg trengte å høre det. Gjorde i alle fall godt å lese innlegget ditt.

Mine yngre søsken har barn, og de er noen villstyringer, heller ser jeg broren min nesten ikke, nettopp pga barn krever så mye tid. Og angående oss så tror jeg at jeg nok var mye mer forelsket i henne en hun var i meg. Og kanskje jeg håpet at et barn ville være limet som holdt oss sammen. Hun var utrolig pen også, så en kopi av henne hadde nok ikke vært meg i mot heller. Uansett gutt eller jente selvfølgelig. Men var selvfølgelig ikke bare derfor. Jeg har jo også begynt å tenke på det å bli gammel å ikke ha noen barn. Ensomhet skremmer meg. Bare nå når hun flyttet ut og huset ble tomt fikk jeg helt panikk. Men det går bedre nå. Gode venner og familie har gitt meg mye støtte. Takk og lov for dem. Jeg må nok bare svelge klumpen i halsen å prøve å se framover.



Anonymous poster hash: 9e7d1...c39
Lenke til kommentar

det høres ut som du har eget hus og jobb, i manges damer er du attraktiv da.

Glem dine søsken, folk som lar barna "eie" livene deres, de gjør det feil.

Man skal ha sitt eget liv, barn eller ei, kjæreste eller ei. Det er det eneste som virker uansett hva som skjer.

Hun jeg fikk unge med nå, har konstant dårlig nattesøvn, fordi kid'en sover i hennes seng (noe jeg aldri synes var greit og nektet da vi var sammen). Hvordan tror du det påvirker? Sexliv, er ikke-eksisterende, på den måten. man får ALDRI privatliv. Bare det var grunn nok for meg til å ikke holde ut i det forholdet, faktisk.

Så er det all den dårlige søvnen, all sykdommen (oppkast, kvalme, diare, alt har kid'en hatt nå). Han bæsjet ut og spøy ned hele senga deres her om dagen. Midt på natta, veldig gøy....

 

internett er bare en ting: skryt. Så jeg anbefaler deg og bruke ekstremt lite tid på slikt som facebook TS.

Drit i all skrytet til andre, og du føler deg bedre med en gang. Så tar du det derfra.

 

Og er du villig til å reise jorda rundt for å oppnå noe, så vil du finne det "next door"... (gammelt buddhist ordtak).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg kjenner meg igjen i det TS skriver. Jeg vil ikke være ensom på julaften når jeg er 80.

 

Det er mye glede med barn også, ellers hadde ingen giddet å lage de, rett og slett. Det er mer enn spy, dritt, tårer, sutring og hyling. De bildene som ligger ute på Facebook må jo nødvendigvis være knipset fra faktiske hendelser, og alle skjønner jo at det ikke er et perfekt glansbilde å ha en familie hver dag.

Lenke til kommentar

Det er mye glede med barn også, ellers hadde ingen giddet å lage de, rett og slett. Det er mer enn spy, dritt, tårer, sutring og hyling.

 

Selvfølgelig blir det feil å late som bleieperioden varer hele livet. Den gjorde kanskje det før, da folk fikk sju-åtte barn. Da ble det mye av slike ting, i mange år.

 

Det negative med vår tid er at man ikke får snakke fritt med sine egne barn. Ansatte i barnehage og skole overvåker samspillet dere imellom. Selvsagt mener jeg ikke at barn stadig skal behandles respektløst, men i dag har man gått til den motsatte ytterligheten der barn er gjort til "småkonger" på en litt uheldig måte.

Som forelder må man alltid være enig med det offentlige.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...