"Vanskelige" spill.

[Winfernal]

Det er forskjell på om spillet er vanskelig pga god AI eller pga "cheats" som AI'n får (fordi spillutviklerene er mer opptatt av grafikk).

 

Dette er sant!

 

Foreks. så ser jeg ikke på bossfights i et spill hvor bossen bare har uendelig mye HP, og lite variasjon/dåli design på selve bossfighten som vanskelig. Det er bare irriterende.

 

Ødelagte mechanics er heller ikke vanskelig, men igjen, irriterende.

[Okapi]

Dark Souls er ikke så vanskelig, men det krever tålmodighet. I spill som Mirror's Edge kan man hoppe i døden så mange ganger man vil, ettersom spillet flommer over av checkpoints. I Dark Souls kan man risikerer å måtte spille en lengre sekvens om igjen, noe som gjør at man må være langt mer forsiktig. En forskjell er forsåvidt at i Dark Souls kan man få hjelp av andre spillere, noe som gjør det betrakelig lettere, og man beholder også alle sakene man finner, selv om man dør.

 

Uansett, knallspill, ha et moro og lykke til, og prøve å ikke rive ut alt håret når du støter på bueskytterne (vel, er vel nærmere harpunskyttere) i Anor Londo.

[radiohodet]

Etter 20 år med gaming så har man vel merket seg at det som før var ansett som normal vanskelighetsgrad nå er definert som hard.

 

Det som var definert som easy vanskelighetsgrad er nå definert som hard, mener du vel.

 

Spill skal være vanskelige. Noe av det morsomste med spill er jo å feile, og så prøve igjen, og lære av sine feil og så klare det. Det er jo dette som er tilfredsstillende.

 

Jeg tror dagens generasjon kanskje ikke er vant til utfordringer, og har urealistiske forventninger til hva de er i stand til. Derfor liker de best at de kan runde spill med å trykke på en knapp her og der, for da "koser" de seg med spill, noe som er et veldig brukt begrep på Gamer.

 

Selv (mange av) anmelderne til Gamer ser helst at spill er lette, og det verste jeg ser er når de kritiserer spill for å være for vanskelige, eller ikke kritiserer spill for å være for lette.

 

Kan vel nevne Hotline Miami fra i fjor som et spill som er veldig bra nettopp pga den høye vanskelighetsgraden.

[Okapi]

Forøvrig, XCOM kan være verdt å nevne, spesielt om man spiller på Ironman. Dette er en Dark Souls-aktig setting der man spiller med én save, som man ikke har kontroll på. Spillet lagrer i ett sett, og gjør du et dumt valg må du leve med det. Det er ganske demoraliserende å se hele laget utslettet fordi du gjorde noen tabber under forberedelse eller utøvelse av oppdraget, men utrolig tilfredsstillende når ting funker.

[g.i.r.l.]

Spill har for meg alltid handlet om å dra på eventyr og oppleve en fremmed, ukjent verden. Derfor har høy vanskelighetsgrad alltid vært mer et hinder enn noe positivt, da det hindrer meg i å få oppleve disse inntrykkene.

 

Samtidig må det ligge en utfordring bak. Opplevelsen skal ikke kom helt av seg selv. Derfor jeg liker best spill som Final Fantasy, Metal Gear Solid, Silent Hill, Resident evil (alle før RE6), Tomb Raider (1-4), Zelda og andre spill i disse sjangerne. Spill som ikke går på automatikk, som krever en viss form planlegging, evne til å orientere seg, og som setter krav til refleksene, men som ikke er vanskelige for å være vanskelige.

Endret 4. juni 2013 av g.i.r.l.

[Thoto79]

Forøvrig, XCOM kan være verdt å nevne, spesielt om man spiller på Ironman. Dette er en Dark Souls-aktig setting der man spiller med én save, som man ikke har kontroll på. Spillet lagrer i ett sett, og gjør du et dumt valg må du leve med det. Det er ganske demoraliserende å se hele laget utslettet fordi du gjorde noen tabber under forberedelse eller utøvelse av oppdraget, men utrolig tilfredsstillende når ting funker.

 

Ja det var mer befriende enn frustrerende å kjøre Ironman Classic, litt sånn godt-vondt Det gjør jo også at spillet varte 10 ganger lengre enn når man kjørte igjennom på Normal, en av fordelene med høye vanskelighetsgrader.

[Winfernal]

Spill har for meg alltid handlet om å dra på eventyr og oppleve en fremmed, ukjent verden. Derfor har høy vanskelighetsgrad alltid vært mer et hinder enn noe positivt, da det hindrer meg i å få oppleve disse inntrykkene.

 

Samtidig må det ligge en utfordring bak. Opplevelsen skal ikke kom helt av seg selv. Derfor jeg liker best spill som Final Fantasy, Metal Gear Solid, Silent Hill, Resident evil (alle før RE6), Tomb Raider (1-4), Zelda og andre spill i disse sjangerne. Spill som ikke går på automatikk, som krever en viss form planlegging, evne til å orientere seg, og som setter krav til refleksene, men som ikke er vanskelige for å være vanskelige.

 

Jeg er helt enig. Det viktige er at det ligger en slags dybde i spillet. Og at selgepunktet til spillet ikke BARE er at det er vanskelig. Metal Gear Solid er jo en klassiker, og en personlig favoritt.

[Bahamut]

*host* *host* Resident Evil 3 synes jeg også var dårlig, samme med Raccon City og Revelation men jeg er fan av historien bak hele spillet og at vi stadig kommer over nye deler av den. Men selve gameplayet er dårlig og veldig utdatert og ikke minst er spillene IKKE skummele i d hele tatt lengre. Husker enda tilbake til 1'eren og 2'eren når vi spilte det på kveldene.

 

Uansett, ingen spill, altså INGEN spill kommer noen gang til å ha en så komplett og gjennomført historie som den vi finner i MGS serien, ifra første stund til siste del. Dette er det eneste spillet som faktsik har rørt meg (sett bort ifra FF7) på en så gjennomført måte.

 

 

Har flere ganger bare lest igjennom den komplette historien som man får som app (MGS) på iPhone fordi ja, det er en spennende historie å lese om. 187 sider! Det synd å se at dette spillet aldri ble en realitet på filmlerretet da jeg tror at den kunne blitt en kjempe suksess (en miniserie over 10 episoder f.eks). En ting er sikkert og det er at jeg er uendelig glad for at Konami løy når de sa at MGS4 var d siste spillet i serien

 

 

Alle spill som kommer nå er bygget så simpelt opp og kombinert med at de ikke er særlig vanskelige/krevende og ikke minst korte så mister jeg raskt interessen.

 

PS: Er det noen som vet hvor i historien neste MGS spillet havner?

Endret 4. juni 2013 av Bahamut

[KenSkog]

Fortell oss gjerne om flere spill som er på den "vanskelige" og dype siden i denne tråden!

 

Merker jeg begynner å bli gammel og sær.

 

En hel haug av svært enkle, og for min del helt uaktuelle, spill blir nevnt som vanskelige i denne tråden. Spillene trådstarter nevner er enkle FPS, hakket mer komplisert enn det enkleste på markedet, men fortsatt flaut enkle spill. Og disse spillene selger knapt fordi de er "for kompliserte for massene".

 

Jeg har ikke alltid vært sånn, for 10-15 år siden, når jeg var i tenårene, kunne jeg spille det meste, når jeg var yngre enn det hadde jeg knapt kritisk sans og tok fornøyd det jeg fikk servert. Men med tiden har smaken snevret seg inn, på et punkt merker man at spill egentlig aldri blir bedre. Selv om et spill som blir gitt ut i dag er mer avansert teknisk sett, blir ikke spilleren som spiller det mer lykkelig enn en spiller som spilte et, den gang nytt, spill for 8 år siden.

 

Evnen til å la seg begeistre over samme opplevelse om og om igjen, tror jeg det det er mange av oss som ikke har. Det blir fort meningsløst og intetsigende (*hva er det jeg gjør med livet mitt*) å fly på autopilot uten motstand. Det er nok noe som gjelder hakket mer i min generasjon enn i yngre generasjoner, vi rundet UFO: Enemy unknown og Zelda: A link to the past - før vi kunne engelsk eller guider internett eksisterte.

 

Sånn er det egentlig med alt, smaken utvikler seg konstant og blir mer sofistikert med alder. Man liker andre bøker og filmer som barn enn det man gjør i tenårene, og man er ofte flau over sin tenårings-smak som voksen.

 

Personlig spiller jeg kun for tiden (det siste året) HOI3 i multiplayer eller CM: Battle for Normandy i multiplayer nå og da, ser sånn halveis frem til Europa Universalis 4 og prøver nye spill som ser interessante ut innimellom - ender med få unntak i skuffelse, jeg er ikke i målgruppen.

[KenSkog]

Merker jeg begynner å bli gammel og sær.

 

En hel haug av svært enkle, og for min del helt uaktuelle, spill blir nevnt som vanskelige i denne tråden. Spillene trådstarter nevner er enkle FPS, hakket mer komplisert enn det enkleste på markedet, men fortsatt flaut enkle spill. Og disse spillene selger knapt fordi de er "for kompliserte for massene".

 

Jeg har ikke alltid vært sånn, for 10-15 år siden, når jeg var i tenårene, kunne jeg spille det meste, når jeg var yngre enn det hadde jeg knapt kritisk sans og tok fornøyd det jeg fikk servert. Men med tiden har smaken snevret seg inn, på et punkt merker man at spill egentlig aldri blir bedre. Selv om et spill som blir gitt ut i dag er mer avansert teknisk sett, blir ikke spilleren som spiller det mer lykkelig enn en spiller som spilte et, den gang nytt, spill for 8 år siden.

 

Evnen til å la seg begeistre over samme opplevelse om og om igjen, tror jeg det det er mange av oss som ikke har. Det blir fort meningsløst og intetsigende (*hva er det jeg gjør med livet mitt*) å fly på autopilot uten motstand. Det er nok noe som gjelder hakket mer i min generasjon enn i yngre generasjoner, vi rundet UFO: Enemy unknown og Zelda: A link to the past - før vi kunne engelsk eller guider på internett eksisterte.

 

Sånn er det egentlig med alt, smaken utvikler seg konstant og blir ofte mer sofistikert med alder. Man liker andre bøker og filmer som barn enn det man gjør i tenårene, og man er ofte flau over sin tenårings-smak som voksen.

 

Personlig spiller jeg kun for tiden (det siste halvannet året) HOI3 i multiplayer eller CM: Battle for Normandy i multiplayer nå og da, ser sånn halveis frem til Europa Universalis 4 og prøver nye spill som ser interessante ut innimellom - ender med få unntak i skuffelse, jeg er ikke i målgruppen.

[Skjeggape]

PS: Er det noen som vet hvor i historien neste MGS spillet havner?

 

MGS 5 er i 2 "deler", som du ser i trailerne så er "Phantom Pain" ifra når Big Boss våkner fra koma på sykehuset og flukten derfra, mens hoveddelen i MGS 5, "MGS 5", er blant annet på øya hvor du skal infiltrere basen og frigjøre Chico.

 

Spillet er satt like etter Peace Walker hendelsen (du hører dem snakke om hvordan Paz ble reddet opp av vannet i 10-minutters traileren).

[cannibalguppy]

MGS 5 er i 2 "deler", som du ser i trailerne så er "Phantom Pain" ifra når Big Boss våkner fra koma på sykehuset og flukten derfra, mens hoveddelen i MGS 5, "MGS 5", er blant annet på øya hvor du skal infiltrere basen og frigjøre Chico.

 

Spillet er satt like etter Peace Walker hendelsen (du hører dem snakke om hvordan Paz ble reddet opp av vannet i 10-minutters traileren).

 

Snakker dere om metal gear cutscene nå? jeg elsket det fram til mgs 3 kom ut. Da døde det for meg.

[Licht]

Synest det var litt dårleg representasjon av "tunge" grand strategy-spel i tråden (med KenSkog som heiderleg unntak). Det er jo ein klassisk, PC-spesifikk nisje av spel som eit flertal spelarar opplever som "vanskelege", fordi dei ikkje er umiddelbart tilgjengelege og gjerne krev litt innsats for å få noko ut av.

 

Crusader Kings 2 er ein publikumsfavoritt i sjangeren, men det meste Paradox har laga i seinare tid (Europa Universalis 3, EU: Rome, Victoria 2, Hearts of Iron 3) er også veldig gode spel. Eg ser fram til TW: Rome 2 fordi, vel, korleis kan ein ikkje, men det hadde vore fullstendig uinteressant målt opp mot eit eventuelt EU: Rome 2 i motoren som CK2 og EUIV (August) køyrer på.

[Winfernal]

Synest det var litt dårleg representasjon av "tunge" grand strategy-spel i tråden (med KenSkog som heiderleg unntak). Det er jo ein klassisk, PC-spesifikk nisje av spel som eit flertal spelarar opplever som "vanskelege", fordi dei ikkje er umiddelbart tilgjengelege og gjerne krev litt innsats for å få noko ut av.

 

Crusader Kings 2 er ein publikumsfavoritt i sjangeren, men det meste Paradox har laga i seinare tid (Europa Universalis 3, EU: Rome, Victoria 2, Hearts of Iron 3) er også veldig gode spel. Eg ser fram til TW: Rome 2 fordi, vel, korleis kan ein ikkje, men det hadde vore fullstendig uinteressant målt opp mot eit eventuelt EU: Rome 2 i motoren som CK2 og EUIV (August) køyrer på.

 

Har hørt mye bra om Crusader Kings 2. Rikelig med dybde og strategi! Og i tillegg er det rom for mods.

 

Hvis jeg kan sammenligne med et annet strategispill jeg gjerne spiller litt når jeg orker, Wargame. Jeg vet ikke om du har prøvd det, men... hvordan blir CK2 i forhold til Wargame når det gjelder læringskurve? Vanskeligere, lettere eller ca. det samme?

 

Jeg har ikke spilt Wargame så utrolig mye, men det virker som om læringskurven er ganske så høy (Stemmer ikke nødvendigvis, har ikke tatt meg tiden til å sette meg inn i det skikkelig.). Og jeg vurder et CK2 kjøp i nærmeste fremtid!

[UriasX]

Har du noen forslag til vanskelige spill? Og kunne du lært meg litt world of tanks? jeg er heeeelt useless i det

 

Du får hoppe inn på World of Tanks tråden på forumet. Mange dyktige folk som er innom der, kanskje kan du finne en å kjøre platoon med som kan gi deg noen tips?

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1313959&st=6940

[cannibalguppy]

Du får hoppe inn på World of Tanks tråden på forumet. Mange dyktige folk som er innom der, kanskje kan du finne en å kjøre platoon med som kan gi deg noen tips?

 

http://www.diskusjon...1313959&st=6940

 

Tusen takk! du er awesome!

[Winfernal]

Tok meg råd til å kjøpe Crusader Kings 2. Så får vi se da! Tror jeg må lese meg opp via guides etc. Evt bare prøve & feile!

 

Virker bra så langt ivertfall.

 

Europa Universalis IV ser også lovende ut!

Endret 6. juni 2013 av Winfernal