Teisters intense ønske om å redusere ateisme til tro

[Gjest Bruker-95147]

Ja, jeg er forsåvidt ikke uenig, men jeg har noen erfaringer som sier noe viktig. Og det er at å "være gjennomsyret av troen" betyr at jeg vil sammenligne det med å gå bort til en nybakt mor, og si; hvor har du kjøpt den apekatten der?

 

Garantert å få eksplosjon, og ingen vettuge personer gjør sånt.

 

Men nå er ikke tro det samme som et barn, hva gjelder "beskyttelsesbehovet" - den må kunne kritiseres, så klart. Men likevel er det for meg et faktum at det "fenomenet" finnes hos endel troende, og det vises ikke på utsiden. Ganske kinkig, og sannsynligvis derfor jeg selv velger å være på grensen til overforsiktig noen ganger.

 

Så etter man har fått eksplosjonene, så kommer jo resten hulter til bulter - men jeg ville ikke dømme disse for å være forrykte sånn uten videre, men heller se på det som en logisk og naturlig reaksjon på at ubehaget ble for stort. Og når jeg merker sånt, bruker jeg automatisk å gi meg, og heller vente til folk har fått igjen pusten, fordi jeg vil jo så gjerne vite mer

[LiamH]

Jeg er klar over alt dette, men det som jeg står fast på er at hvis noen har et enormt behov for å beskytte sin religion eller deres livssyn fra kritikk og spørsmål, så vil mitt råd være:

 

Forvill deg nå for guds skyld (no pun intended) ikke inn på et diskusjonsforum for religion!

 

Litt ansvar for eget liv er vel ikke for mye å forvente. Er man ikke klar eller interessert i andres syn på saken, så styr unna. Det må være et visst åpenrom for diskusjon der, men det er klart at åpenhet og rom for meninger går begge veier, både for troende og ateister.

Endret 7. juni 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Det betyr at de fleste velger å være på sine særskilte forumer, hvor de deler med likesinnede. Og den formen for lukkethet, liker jeg veldig dårlig. Tro skal være frihet - og ikke innavles i spesielle sekter

 

Men sånn er jo verden

 

 

Edit: takk til trådstarter for at man fikk lov å være litt ot

Endret 7. juni 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

Tro er for mange ikke frihet. Det er et fengsel. Dette kommer mye av frykt, både innenfra og fra religiøse ledere/instanser.

 

Det er ikke ukjent at religion dyrkes og ansees som fredet. Det er en grunn til at det er blitt slik.

 

Bare det at diskusjon rundt religion kan finne sted her er ganske utrolig hvis man ser litt rundt i verden og man skal ikke langt tilbake i tid før "blasfemi-kortet" ble spilt ut hver gang noen påpekte noe som skurret i svovel-predikantenes taler.

 

Derfor står jeg fast på at diskusjon skal fremmes og at ytringsfriheten skal utøves. Tåler ikke noen det, så hold avstand. Det betyr på samme tid, at hvis man vil ha folk her inne som diskuterer sin tro, så må ateistene forstå at de angriper noe sårbart og at mange trenger, som tidligere nevnt, tid på bli varm i trøya før de angripes for fullt og at man samtidig lar folk bli bedre på diskusjon og argumentering uten at de blir behandlet som idioter etter 5 innlegg her.

 

Det krever likevel at troende klarer å diskutere sitt livssyn, fremfor at deres "personlige behov" skal låse religioner til lukkede grupper der "alle er enige" og tanker/følelser ikke utfordres. Det er ikke frihet. Det er å stenge seg selv inne i sin egen frykt og det er nettopp det jeg opplever at de fleste troende gjør. På samme tid angriper de ateister for å være for lite åpensinnede og sneversynte. Det er noe der som skurrer for meg...

Endret 7. juni 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Så du tror at den fornærmede mor er redd eller noe sånt - du tror ikke heller at hun vil beskytte barnet mot de fæle som tror barnet er unnfanget i nærmeste dyrehage?

 

Tror du at muslimene er redd når noen angriper det de er gjennomsyret av?

 

Dette tror jeg ikke er frykt

[LiamH]

Din sammenligning mellom religion og et barn er ikke spesielt god. De ubevisste tankene bak er helt forskjellige og bygger på ulike behov.

 

Moren beskytter heller ikke barnet. Hun beskytter seg selv og sine følelser. Det er dette som er poenget. Som du sier selv, så er det hos en selv reaksjonen ligger, ikke i omgivelsene. Hvis ikke moren føler seg støtt, så vil hun ikke reagere med sinne eller avsky. Ungen lider ingen skade av en slik replikk. Det er moren dette dreier seg om til syvende og sist.

 

Det er krenkede følelser fordi man får høre noe man ikke liker. HVORFOR man ikke liker det man hører kommer av ulike årsaker. Når noen har et behov for at noe MÅ eller SKAL være på en spesiell måte, så er det fordi man trenger det. Religion "besvarer" store spørsmål i livet, og ikke minst døden. Det er derfor religion er opium for folket. Tar man bort en snill farsfigur i skyene som tar vare på deg, både i livet og etter døden, så står man rimelig alene tilbake og man må faktisk ta til seg at man faktisk dør og blir borte.

 

Skaper ikke det frykt? Religion bygger på frykt. Den skaper frykt i form av evig død/helvete/ og så "temmer" den frykten med at "det ordner seg" HVIS man gjør som religionen krever. Det er dette som er det geniale med religion.

 

Jeg er litt overrasket over at du ikke ser frykt i samspill med religion. Frykt utspiller seg ofte gjennom sinne. Det er "kjemp" eller "flykt" reaksjoner som settes i gang. De som kjemper blir ofte sinte eller hysteriske, mens de som flykter de springer unna, eller går i lås og distanserer seg mentalt.

Endret 7. juni 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tror mor i likhet med denne faren, trigges av barnets uskyld og "renhet" (samme som troen) - og vil derfor beskytte barnet om så livet skal settes til. Dette er vel instinkt og en rasjonell følelse, eller

 

Og hva med muslimene. De har Allha på sin side, tror ikke de går rundt å er redd - Gud er jo for dem allmektig, og selv om de dør, så vinner de likevel - det motsatte av frykt, slik jeg forstår det

 

Edit: Hva selve ordet frykt angår, så er det mer et "verktøy" som ulike makter kan bruke for å tenne massene - si eks: God is with us ...

Endret 7. juni 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

Foreldrene føler seg støtt fordi noen snakker negativt om deres avkom, kombinert med en forventing av at "slikt sier man da ikke" og at det kun skal sies at babyer er søte. Det er flere mekanismer/tanker i sving her, men det som ligger i bunn er følelsen av å beskytte det som er "sitt eget", altså sin egen "eiendom" som man mener er "helt spesiell", rett og slett fordi den er deres.

 

Muslimene er redd Allah. De er redd hvis Allah eksisterer og de er redd hvis han ikke gjør det. Hvis Allah finnes, så ligger det en fare for straff der. Hvis han ikke finnes, så ligger det ingen belønning der, altså død og ingen beskytter i skyene. Begge sider av saken fremkaller frykt.

 

Man må se på hva som appellerer til religion til å begynne med. Det man lokkes med er ofte det gode sidene. Evig liv, himmelen, hjelp igjennom bønn etc. Disse fyller tomrom i livet. Når disse tomrommene er fylt, så fremkalles det ubehag gjennom frykt hvis noen prøver å tømme dem igjen.

 

Noen indoktrineres derimot gjennom svovel-predikanter som truer med evig pine etc. Altså frykt.

 

Belønning og straff er essensen av religion. Får du ikke belønningen, så venter heller straffen. Skal man ha belønning, så må man være gudfryktig og følge gudens krav. Frykt, frykt, frykt...

Endret 7. juni 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Javel, det får bli din vurdering - jeg har omgåttes endel folk og miljøer etter hvert, og tror jeg har over gjennomsnitt evne til å vurdere de jeg knytter selv forbigående relasjoner med. Og ingen av de troende jeg har vært borti, har fått det til å vibrere i egne mentale alarmsystemer, hva angår fryktfølelsen (den er veldig lett å "lese") Man både ser og føler når frykt er tilstede. De har heller vist seg å være over gjennomsnittet balanserte, sånn jeg minnes

 

Kanskje det er så enkelt at du er veldig skremmende ..

 

Edit: Jeg kunne ha utbrodert hvor forbasket ignorante noen av oss gode nordmenn er i møte med andre religioner, og skikk og bruk, og vanlig vett og forstand. Hadde lyst til å gå rett ut av zen, der og da, og er ikke sikker på om jeg hadde klart å skamme meg grundig nok ... Det var et seriøst opplegg fra en større mediaaktør i nærheten. Lurer på om de folka røyker crack sånn til vanlig ...

Endret 7. juni 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

Javel, det får bli din vurdering - jeg har omgåttes endel folk og miljøer etter hvert, og tror jeg har over gjennomsnitt evne til å vurdere de jeg knytter selv forbigående relasjoner med. Og ingen av de troende jeg har vært borti, har fått det til å vibrere i egne mentale alarmsystemer, hva angår fryktfølelsen (den er veldig lett å "lese") Man både ser og føler når frykt er tilstede. De har heller vist seg å være over gjennomsnittet balanserte, sånn jeg minnes

 

Kanskje det er så enkelt at du er veldig skremmende ..

 

Skal man trigge frem frykten, så må man ned til roten av saken og det tar tid å komme tid. De fleste utsetter seg ikke for det, i motsetning til de som kommer inn hit. Legg likevel merke til at mange av de som kommer hit, kommer hit med lukkede ører. Heller ikke tilfeldig.

 

De fleste avbryter samtalen lenge før den når et slikt punkt og den du snakker med vil nok fremvise en rimelig aggressiv tone hvis du pirker borti med innfallsvinkler og fakta-kunnskap som kan rotet til livssynet hans, slik at han får deg unna før du rekker å si noe han ikke vil høre.

 

Dette er heller ikke bare min vurdering. Det er ganske mye forskning på dette.

 

Jeg tror heller ikke du utsetter deg selv for en posisjon der du bryter disse grensene med folk, så det er ikke så rart at du ikke opplever det. Religiøse går heller ikke rundt og skjelver. Det fungerer ikke sånn. De klamrer seg til hvor fantastisk deres tro er, samtidig som de er svært lite lydhør for de som mener noe annet. Det er, igjen, en grunn til at religion har vært, og fortsatt er, så fredet på denne planeten. Folk tåler ikke at noen sier imot deres religion og det settes i gang store følelsesreaksjoner når du roter i livssynet til de fleste. Hvorfor? Fordi de trenger det. Hvorfor trenger de det? Fordi det gir dem trygghet, men det ligger alltid straff eller tvil på lur som fremkaller frykten. Enten fordi straffen er grusom eller fordi tvilen gir følelse av tomhet, meningsløshet, dødsangst etc.

 

Jeg er, igjen, overrasket over at ikke dette er triviell kunnskap. Religion, i form av behov og frykt for at behovene ikke dekkes, har vært tema i flere hundre år.

Endret 7. juni 2013 av LiamH

[RWS]

Javel, det får bli din vurdering - jeg har omgåttes endel folk og miljøer etter hvert, og tror jeg har over gjennomsnitt evne til å vurdere de jeg knytter selv forbigående relasjoner med. Og ingen av de troende jeg har vært borti, har fått det til å vibrere i egne mentale alarmsystemer, hva angår fryktfølelsen (den er veldig lett å "lese") Man både ser og føler når frykt er tilstede. De har heller vist seg å være over gjennomsnittet balanserte, sånn jeg minnes

 

Kanskje det er så enkelt at du er veldig skremmende ..

Da har du rett og lett dårlig absorberingsevne... At frykten ikke kmmer til overflaten hos religiøse som den drivkraften det er må jo være innlysene, det er klart at folk ikke kan leve med den frykten de føler den guden de tror på representerer, de MÅ jo finne noe positivt å støtte seg på isteden og det er jo det du ser...

 

Hva trodde du egentlig, at du ville finne mennesker som satt og skalv i krokene. livredde for den guden de tror vil straffe dem skulle dukke opp personlig?

 

Dødsfrykt er jo næringen i all religion, tanken på at man MÅ ære så mye verdt at man fortjener evig liv bare man sliker bken til den guden man tilfeldigvis tror på godt nok... Gudsfryktighet må vite, det er jo tingen, mn bak den gudsfryktigheten ligger straffen de innbiller seg at de får, og beløinningn de tror de vinner bare de bøyer seg langt nok ned i støvet for den guden de tror på..

 

Belønning og frykt er hva som er hovedingrediensene i gudetro, ikke ønsket om å gjøre mest mulig for flet mulig, den blir innbilt senere i form av bønn...

[Gjest Bruker-95147]

Når man står i en lei knipe sammen med kanskje bare en person til, mot x ant illsinte og rusa villmenn, og de da er "rett i ryggen", er min forskning på frykt hos troende, og dermed det grunnlaget jeg har for det jeg sier

 

Men jeg har hørt mye, det har jeg også - og jeg tror ikke så mye som du kanskje tror

 

 

duex fluer i en smekk

 

Edit: så først nå, den derre splitternye "absorberingsevne" ... vært på jobb?

Endret 7. juni 2013 av Bruker-95147

[RWS]

den derre splitternye "absorberingsevne" ... vært på jobb?

Jepp, har jobbet alt for meget overtid denne uken med ting som brått og plutselig haster fælt og som trenger en som kan få ting til å gli......

[Imlekk]

Først, beklager at jeg hopper litt tilbake i diskusjonen, men det var et punkt jeg følte for å kommentere.

 

Jeg bruker dette forumet som eksempel, og har mine egne erfaringer fra både forumet og irl, når jeg sier:

 

Det er en håndfull så kalte ateister som kjemper en "kjempestor og kjempeviktig kamp mot noe så kjempestort som to enslige så kalt religiøse"...., og det sier meg ingenting om religioner eller religiøsitet generelt.

 

Så jeg tror det er en innbilt kamp mot en innbilt fiende, skapt i deres egne hoder.

 

Religiøse personer forkynner konstant. De gjør av og til forsøk på å skjule det, mens andre er noe mer åpenbare. For eksempel har du de som går rundt og oppsøker folk på gata. Eller så har man arrangement som Skepsisuka ved Universitet i Oslo, hvor stort sett normal mennesker plutselig vandret rundt og forkynte på Blindern, samtidig som de reklamerte for deres arrangement - et kristen arrangement, sådan. Jeg syns navnet på arrangementet var litt ironisk.

 

Poenget mitt er at det er mange religiøse som forkynner, men det er så stuerent at man ikke tenker over det. Dersom noen ateister tar samme tilnærming mot religion... Vel, det hadde nok ført til en del reaksjoner.

[Civilix]

Så det er ingen som ønsker å diskutere tema?

 

4 sider med LiamH som prøver å være aksepterende(er det ett ord?) og Vanvittige sky som prøver å provosere reaksjoner er ikke helt hva jeg forventet når jeg startet å lese.

[Gjest Bruker-95147]

Indikasjon på at det jeg påstår, stemmer

 

Hvor ble det av krigen, fillern forsvant jo ...

 

[LiamH]

Så det er ingen som ønsker å diskutere tema?

 

4 sider med LiamH som prøver å være aksepterende(er det ett ord?) og Vanvittige sky som prøver å provosere reaksjoner er ikke helt hva jeg forventet når jeg startet å lese.

 

Jeg er litt i tvil om hva "aksepterende" betyr, ja.

 

Indikasjon på at det jeg påstår, stemmer

 

Alt tyder på det, ja.

Endret 10. juni 2013 av LiamH

[Lemongrass]

Uansett hvordan man vrir og vender på det så er man, i universets perspektiv, kun en dott med celler som ikke vil ha noen betydning for den videre syklusen av universet. Det er ikke en tro, men et vitenskapelig faktum frem til eventuell ny vitenskap motbeviser dette.

Endret 10. juni 2013 av Mos Def

[cuadro]

Det utsagnet er fullstendig meningsløst...

[jegersåmongo]

Det er det jeg lurer på, fordi; utenfor dette debattstedet (ute i det vanlige livet) finner jeg at nesten 90% av de jeg er i kontakt med, viser seg å være enten troende, eller "søkende".

 

Hva mener du med "troende"? Norges befolkning er jo så og si bare ateister, så det er noe pussig med disse 90% du påstår. Enten er det noe med din omgangskrets, eller så er det noe med dine definisjoner.