Teisters intense ønske om å redusere ateisme til tro

[Gjest Bruker-95147]

Hørte en interessant faktaopplysning her om dagen. En fersk undersøkelse av "registrerte" buddhister, viste at bare halvparten av dem omtalte seg selv innenfor den "boksen" - utsagn som "hater organisert religion" - tror på budskapene, men vil holde seg utenfor all organisering. Det samme gjelder de andre religionene - det er en hel masse folk som går rundt å tror ... men de vil helst slippe å bli idiotforklart hver gang de åpner munnen, så derfor holder dem seg borte. Men slike møter jeg hver bidige gang jeg har litt tilfeldig kontakt - det rekker gjerne å spørre et godt spørsmål, så hører du hvor de dras mot - og er man da helt åpen selv, så åpner de seg litt etter litt.

 

260 000 -.hvor mange diskuterende religiøse? 1, kanskje 2 ...?

 

[LiamH]

Hele tråden eller mesteparten av den, baserer seg på ad hominem, av det kan man aldri få en fruktbar debatt.

 

Hvis du leser over tråden så ser du at det ikke stemmer. Skill også på når en bruker ER saken og når noen prøver å tilbakevise argumenter med å heller gå løs på personen bak argumentet.

 

260 000 -.hvor mange diskuterende religiøse? 1, kanskje 2 ...?

 

Sier det deg ingenting religion og religiøse? Er det ateistenes feil?

Endret 5. juni 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Sier det deg ingenting religion og religiøse? Er det ateistenes feil?

 

Jeg bruker dette forumet som eksempel, og har mine egne erfaringer fra både forumet og irl, når jeg sier:

 

Det er en håndfull så kalte ateister som kjemper en "kjempestor og kjempeviktig kamp mot noe så kjempestort som to enslige så kalt religiøse"...., og det sier meg ingenting om religioner eller religiøsitet generelt.

 

Så jeg tror det er en innbilt kamp mot en innbilt fiende, skapt i deres egne hoder.

[hopp1a]

Det var jeg klar over før du sa et, men tkk likevell...

 

Når man dør så er man dør da, hvorfor innbille seg noe annet når alt peker på at det er nettopp det som kommer til å skje?

 

Ville se reaksjonen.

[RWS]

Ville se reaksjonen.

Og hva fikk du se?

[hopp1a]

Og hva fikk du se?

 

Det jeg forventet.

 

Men som Jeff Jefferies har sagt, er det egentlig ikke noe minus.

[LiamH]

Jeg bruker dette forumet som eksempel, og har mine egne erfaringer fra både forumet og irl, når jeg sier:

 

Det er en håndfull så kalte ateister som kjemper en "kjempestor og kjempeviktig kamp mot noe så kjempestort som to enslige så kalt religiøse"...., og det sier meg ingenting om religioner eller religiøsitet generelt.

 

Så jeg tror det er en innbilt kamp mot en innbilt fiende, skapt i deres egne hoder.

 

Hvor får du tallet "en eller to" religiøse fra? Det er da flere religiøse enn som så her inne.

 

Etter at IHS, lenge5 og Mr.K roet ned, så har det blitt veldig mye roligere og det er for meg like greit, men det er flere andre religiøse her enn bare disse tre.

 

Folk kommer og går her inne. Jeg har hatt opphold på opptil 2 måneder av gangen, spesielt når fundamentalistene er på sitt mest aktive og spammer tråder med det samme og med forkynnelse. Det som er saken for meg, er at jeg tar heller en reflektert, saklig, søkende religiøs person enn 50 fundamentalister.

 

Vi hadde en sak for ikke så lenge siden med en muslim her som startet tråder om Islam. Han var reflektert og tok til seg spørsmål som han ikke svarte på med mindre han visste hva han snakket om. Han var hyggelig, åpen-sinnet og villig til å diskutere. Hva skjedde? Jo, religiøse bombarderte han med PM'er og trusler slik at han forlot forumet. Var det da atistene som var "fienden". Nei, det var andre troende.

Endret 6. juni 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Jeg er ikke ute etter å finne feil eller skyldige, bare undre litt over at så få gidder å være med på dett "kjøret"

 

De jeg ellers treffer ute i det så kalt vanlige livet har ingen sånne sperrer, og med litt høflighet og tålmodighet, og ikke den derre holdningen; DU SKAL FORKLARE ALT SLIK AT JEG BLIR FONØYD

kommer tankene av seg selv, og det går an å både lære og korrigere hverandre på en behagelig måte. For jeg tror ikke det er sånn at alle er skråsikre og dermed må beskytte seg eller troen sin, men at det heller er "ubehaget" som snakker når vi setter umulige krav til hverandre.

 

Åsså vet jeg at dette er et diskusjons-sted og at folk kan tåle litt, men hvis det er slik at folk reagerer i flokk, så er det fryktelig ubehagelig å få samlet press mot seg.

 

En troende som du ber om å dele noe med deg, og som dermed gjør det, må behandles som det han er, nemlig et menneske som har åpnet hjertet sitt og sagt: se hvor rent det er

 

Klart man kan ha innsigelser til hans eller hennes påstand om rent hjerte, men ta det nå heller på alvor at de faktisk legger frem sitt innerste vesen med alle de rene og alle de ikke fullt så rene bitene, og vær passelig snill med dem

 

Nå snakker jeg vel over eller under hodene på noen, men det er i hvert fall min oppriktige mening.

 

Noen av de som har vært her inne og fått dødsstøtene, har jeg heller på facebook - og det er synd at disse fine typene fikk nok her inne. Til slutt er det ingen som vil dele noe som helst, og det tror jeg er litt verre enn noen få litt bestemte meninger og personlige sannheter

[LiamH]

Jeg er ikke ute etter å finne feil eller skyldige, bare undre litt over at så få gidder å være med på dett "kjøret"

 

De jeg ellers treffer ute i det så kalt vanlige livet har ingen sånne sperrer, og med litt høflighet og tålmodighet, og ikke den derre holdningen; DU SKAL FORKLARE ALT SLIK AT JEG BLIR FONØYD

kommer tankene av seg selv, og det går an å både lære og korrigere hverandre på en behagelig måte. For jeg tror ikke det er sånn at alle er skråsikre og dermed må beskytte seg eller troen sin, men at det heller er "ubehaget" som snakker når vi setter umulige krav til hverandre.

 

Åsså vet jeg at dette er et diskusjons-sted og at folk kan tåle litt, men hvis det er slik at folk reagerer i flokk, så er det fryktelig ubehagelig å få samlet press mot seg.

 

En troende som du ber om å dele noe med deg, og som dermed gjør det, må behandles som det han er, nemlig et menneske som har åpnet hjertet sitt og sagt: se hvor rent det er

 

Klart man kan ha innsigelser til hans eller hennes påstand om rent hjerte, men ta det nå heller på alvor at de faktisk legger frem sitt innerste vesen med alle de rene og alle de ikke fullt så rene bitene, og vær passelig snill med dem

 

Nå snakker jeg vel over eller under hodene på noen, men det er i hvert fall min oppriktige mening.

 

Noen av de som har vært her inne og fått dødsstøtene, har jeg heller på facebook - og det er synd at disse fine typene fikk nok her inne. Til slutt er det ingen som vil dele noe som helst, og det tror jeg er litt verre enn noen få litt bestemte meninger og personlige sannheter

 

At troende kommer inn her og åpner sitt rene hjerte, er din versjon og den er svært rosa-malt. Det er ikke mine erfaringer.

 

Jeg skjønner poenget ditt, men her fremstiller du de troende i en offer-rolle og som uskyldige lam i en arena full av løver. Det er ikke tilfellet.

 

Jeg har flere ganger prøvd å tilnærme meg troende med spørsmål og som oppriktig søkende etter kunnskap og bedre forståelse, men det ender som oftest opp i enten at det ender i aggressiv adferd og forsvarstaler. Hvorfor? Fordi spørsmålene ikke passet. Da bør man ikke stille seg i en posisjon der slike spørsmål er dømt til å komme og er en helt naturlig del av prosessen.

 

Hva skjedde med at dette dreier seg om ulike menneske-typer på begge sider av saken? Det jeg savner mest fra religiøse er evnen til å si at "joda, dette henger ikke helt på greip" eller "jeg vet ikke" e.l. Det virker som om det er den hardeste tingen for en troende å si.

 

Det å bli overkjørt av flere er ikke behagelig for noen, hverken ateister eller troende, men du sær-stiller troende til å alltid være offer i slike sammenhenger. Tro meg, troende kan være mye mer aggressive enn ateister. Mitt syn på det er at troende har mer følelser og personlige motiver investert i dette enn atister. Der har ateister og troende mye å lære hvis en kommunikasjon skal finne sted. Ateister må forstå at troende er i forsvar fra første stund, mens troende må forstå at de faktisk forkynner saker som vil få en del kritiske spørsmål fra utenforstående.

 

Du fremstiller, i mine øyne, troende som glorifiserte mennesker med rent hjerte, men hva er ateistene (svake eller sterke) for deg?

Endret 6. juni 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Du fremstiller, i mine øyne, troende som glorifiserte mennesker med rent hjerte, men hva er ateistene (svake eller sterke) for deg?

 

Jeg skiller ikke mellom mennesker, det være seg troende eller ateist eller andre typer. Det som gjør det spesielt her, og som man selvfølgelig legger merke til under diskusjonene, er at den ene siden er trygt plassert i vitenskapen (lukket hjerte, men klart hode), mens den andre siden har sin store møye med å få det ene til å passe det andre (åpent hjerte, men litt uklart hode) - og sånt forklares med at: Vi er på et diskusjonsforum og da må alle vite at de kan bli stilt til veggs og sånn er det bare .... - Og skal du diskutere med oss må du være i de boksene vi er mest vant med og godkjenner (buddhist, kristen, muslim, hindu osv), eller skal vi mobbe deg til du gjør som vi sier

 

Dette skaper et klima hvor ingen våger dele, og de mest påståelige vil aldri vike fra sine halstarrige meninger, og det tror jeg er fordi vi ser ikke mennesket bak ordenen, og respekterer ikke vedkommende.

 

Det blir til slutt en kamp mellom de samme litt slitne egoer, som forfølger hverandre fra den ene tråden etter den andre, og til og med mellom forskjellige forumer under andre avatarer.

[LiamH]

Beklager, Vanvittige Sky, men her er du veldig unyansert i dine beskrivelser.

 

Ateister sitter ikke med "lukket hjerte" fordi vi ikke hiver oss på eller lar oss forføre av alt som "føles" på den ene eller andre måten. Mange ateister ser på følelser på en helt annen måte og, etter min mening, mer slik de faktisk bør tilnærmes. Følelser kommer ikke fra "hjertet" og de kommer heller ikke fra en gudommelig sfære. De kommer fra ubevisste tanker og de er høyst irrasjonelle. De ødelegger livet til folk hvis de får herje fritt. Det samme gjelder med intuisjon. Den stemmer ikke bestandig, på langt nær, men likevel så skal guder og overnaturlige krefter tilskrives denne egenskapen.

 

Det er helt tydelig for mange ateister at religion er en hvilepute for mange og at det brukes til å dempe angst og uro for bl.a. døden. Dette bekreftes gang på gang med religiøses behov for at noe "bare må få være sånn" eller når ting vris så langt ut på viddene at den troende selv nesten må være gudommelig for å kunne innha både informasjonen og opplevelsene som fremlegges.

 

Det å bli stilt til veggs kommer ofte som en konsekvens av at det ender opp i forkynning fremfor meningsutveksling. Forkynning og preiking krever en taus forsamling og det finner man ikke her. Kombiner dette med falske påstander og meninger uten tanke bak, som legges frem som sannheter og realiteter, så vil man møte motstand.

 

Som man roper i skogen får man svar, men det er helt rett at enkelte ateister her inne ikke fremviser folkeskikk fra første stund og er raskt ute med å kutte tråden for en videre hensiktsmessig kommunikasjon. De behandler troende som dritt fra første post og det er ikke greit. Dette er likevel ikke bare representativt for ateistene, men jeg skal møte deg på at ateistene er over-representert på dette her inne.

 

Det er likevel viktig å være obs på at grensen for mobbing/trakassering er svært ulik for mange og dess mer tynnhudet man er, dess fortere vil man gjemme seg bak påstanden om at man er utsatt for mobbing eller trakassering. For mange skal det ikke mer til en et spørsmål som ikke passet dem, mens andre oppriktig opplever drittslenging for ingenting eller på grunn av sin tro.

 

Du sier likevel at du ikke skiller mennesker i form av tro og at du er ikke ute etter å finne feil eller skyldige, men her snakker du ikke på vegne av enkelt-brukere eller enkelt-individer. Du snakker på vegne av troende, med den agenda å forsvare de troende mot ateistene.

Endret 6. juni 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Du sier at du ikke skiller mennesker i form av tro, men her snakker du ikke på vegne av enkelt-brukere eller enkelt-individer. Du snakker på vegne av troende, med den agenda å forsvare de troende mot ateistene.

 

Jeg forsøker å forstå det mennesket som sitter bak tastaturet og skiver alt dette rare, og tenker meg grundig om hva jeg kan og bør skive, hvis jeg i det hele tatt skal skrive noe ... Fordi at hvis jeg konsekvent velger å behandle mennesket med rare tanker, som bare det, altså en idiot, misser jeg kanskje en mulighet for å lære noe nytt, når man har fått bedre kontakt. Eller det som er enda verre: ende opp med at den overlegent logiske og korrekte formuleringen som jeg gruset den diskusjonen og den brukeren med, ble den siste spikeren i kista for det mennesket.

 

Ja det er mye rart, og spesielt innenfor livssyn, og derfor velger jeg å være ekstra forsiktig, selv om man da også kan ende opp med å bli lurt. Og hvorfor er det så voldsomt viktig å vinne diskusjoner, eller stoppe noen, eller noe annet - hvorfor er det ikke like greit å si; jaja, du tar vel til vettet etter hvert, det skal i hvert fall ikke stå på meg

 

Der kom en sånn typisk pussig skrue innom buddhistforumet i dag. Han presterte å si noe mer enn bare pussig, men måten han blir behandlet av alle brukerne på det forumet gjør meg glad. Klart han kan være et troll, men troll kan behandles på andre måter enn å bare drepe de så fort som mulig. Jeg tror det trollet kommer til å gi opp spillet sitt snart, og be om unnskyldning, og da har trollet også lært noe, samt at brukerne har vist seg som oppegående omtenksomme medmennesker .

 

Mulig jeg tar feil, men jeg kan jo passe på å si fra her, siden det nå pågår i dette øyeblikket.

 

[LiamH]

Det å si "jaja, du tar vel til vettet etter hvert, det skal i hvert fall ikke stå på meg" er vel mer nedlatende og arrogant enn mye av det jeg har lest her inne, men jeg skjønner poenget ditt.

 

Jeg forsøker også å forstå hva mennesket bak tastaturet tenker, men ofte ender det dessverre opp i at man faktisk ser hva de tenker og spesielt hva de IKKE tenker. Jeg har opparbeidet meg null-tolleranse for forkynnere som legger ut sine prekener i diskusjonsdelen. Jeg er drittlei av det. Det er ingen kunnskap å hente der og det kan kun brukes som glidemiddel til religions-onani av egen, og allerede eksisterende, tro.

 

Noen ateister har som motiv å spre sitt livssyn, i likhet med troende. For meg er ikke dette plassen å gjøre det, men skal det skje, så ta det i Prekestolen.

 

Du mener at det å vise forståelse og alltid snu det andre kinnet til er det som fungerer. Vel, jeg har levd lenge nok til å erfare at den ideologiske tanken ikke er like reel i det virkelige liv, selv om ideen er god. Det betyr likevel ikke at man skal være på krigsstien hele tiden, men at man trekker en grense når ting har nådd et visst punkt og all kommunikasjon viser at dette bare blir tull.

 

Jeg har tøyd meg langt med enkelte brukere som har kastet bort tiden min så til de grader og det når et punkt der det å jatte med bare er å spille skuespill og å lyve.

 

Det å ta livsløgnen fra folk er det verste man kan gjøre siden man tar fra dem alt, men ansvar for eget liv er dessverre kun ens eget og valser man inne i et diskusjonsforum med den tro at man er den første som legger frem sine synspunkter, så blir man overrasket. De fleste her inne har hørt de samme ugyldige argumentene hundrevis av ganger før og det går dessverre ut over "profesjonaliteten" som forum-bruker. Man går lei til slutt og man ønsker fremgang i debatten. Der er religion svært frustrerende siden det ikke er fremgang å finne og man går lei av tankefeil, selektivitet, sirkel-argumentasjon, faktafeil etc. etc. som alltid kommer opp på nytt.

 

Kanskje det trengs et nytt og friskere knippe med brukere her? Det må i så fall alle "gamle" brukere være med å tiltrekke, både troende og ateister, slik at folk får bli litt varm i trøya før de møter argumentasjon fra alle kanter som de kanskje ikke var forberedt på. Jeg understreker likevel at det å skulle senke "standarden" for troende her inne ikke er løsningen, men at det å la brukere få en mer glidende overgang og en litt varmere velkomst kanskje er en god ide.

 

Det nytter ikke at ateistene sitter på gjerdet og er klar til å jakte ned enhver nykommer her inne, i likhet med at det ikke nytter at enhver ny troende kommer inn å behandler dette som sin kirke og alle brukerne som sin menighet.

Endret 6. juni 2013 av LiamH

[cuadro]

LiamH har et godt poeng: Fra nå av vil jeg forsøke å få med meg om det er en ny bruker som kommer med de samme gamle, oppbrukte og tilbakeviste påstandene. Isåfall kan jeg bare linke tilbake, fremfor å gå i en ny ond sirkel hvor man bare ender opp med å bli mer og mer frustrert.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg har tøyd meg langt med enkelte brukere som har kastet bort tiden min så til de grader og det når et punkt der det å jatte med bare er å spille skuespill og å lyve.

 

Vi er stort sett enige om det meste i denne saken, og som du sier så er det krevende å vende det andre kinnet til, bestandig. Du løser det på den vanlige måten, og jeg på den måten jeg er nødt til for å holde meg selv på den stien jeg går. Så for meg handler det ikke bestandig være så snill med den uvennelige motparten, men heller få fred selv - man slåss jo ikke med den andre, man sloss jo med seg selv, ikke sant, selv om man kan si at den andre var da jaggu til god hjelp ...!?

 

Hørte en fin liten similie fra dhammaen her om dagen, den var sånn:

 

Det er ikke støyen som forstyrrer deg, det er du som forstyrrer støyen

 

Jeg måtte grunne litt på den, før den satt - ser du poenget i det visdomsordet?

 

Endret 7. juni 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

[/size]

 

Vi er stort sett enige om det meste i denne saken, og som du sier så er det krevende å vende det andre kinnet til, bestandig. Du løser det på den vanlige måten, og jeg på den måten jeg er nødt til for å holde meg selv på den stien jeg går. Så for meg handler det ikke bestandig være så snill med den uvennelige motparten, men heller få fred selv - man slåss jo ikke med den andre, man sloss jo med seg selv, ikke sant, selv om man kan si at den andre var da jaggu til god hjelp ...!?

 

Hørte en fin liten similie fra dhammaen her om dagen, den var sånn:

 

Det er ikke støyen som forstyrrer deg, det er du som forstyrrer støyen

 

Jeg måtte grunne litt på den, før den satt - ser du poenget i det visdomsordet?

 

 

Jeg er innforstått med denne mentaliteten og er klar over at alt kommer fra en selv. Det er ikke hva man føler eller opplever, det er hvordan man håndterer det etc.

 

Den "vanlige" måten å løse slike ting på tror jeg ikke eksisterer. Den varierer i stor grad og ingen har like lang lunte. Jeg har oppriktig prøvd å sette meg inn i ulike troendes tanke/følelses-liv, men jeg kommer som regel inn i et minefelt som er styrt med stort forsvar og mange ikke-tema. Det blir litt som å komme inn i et diktatur. En person bestemmer hvordan alt er og de som ikke er enig eller stiller spørsmål får represalier umiddelbart.

 

Det er dette som er interessant for meg. Menneskets evne til å lage seg sin egen, lille virkelighet som de beskytter for alt det er verdt, og de kjemper med nebb og klør for at ingen skal komme inn å endre på noe slik at ubalanse oppstår for dem. Skjer det, så går de enten går de i lås eller så angriper de for fullt. Når det skjer, så faller alle glorier og zen-tilstander helt i grus.

 

Blir det ikke på noe tidspunkt tydelig at man tilnærmer seg ikke "sannheten". Man låser seg bare mer og mer inn i sin egen, lille sannhet fordi man trenger at den skal stemme. De som virkelig er ute etter sannhet er åpensinnet og utfordrer seg selv. Troende er for meg det stikk motsatte. De tviholder på sitt og er ikke interessert i å høre noe annet enn det de trenger skal være rett. Er ikke det en livsløgn, så vet ikke jeg...

 

LiamH har et godt poeng: Fra nå av vil jeg forsøke å få med meg om det er en ny bruker som kommer med de samme gamle, oppbrukte og tilbakeviste påstandene. Isåfall kan jeg bare linke tilbake, fremfor å gå i en ny ond sirkel hvor man bare ender opp med å bli mer og mer frustrert.

 

Jeg tror i allefall det er lurt å gi folk en litt varmere velkomst her inne. Det kommer nye brukere hele tiden inn hit og for mange ateister med flere års trening i både diskusjon og argumentasjon, så er mange troende et lett bytte. Ikke nødvendigvis fordi ateister alltid har rett, men pga lang erfaring, nødvendige kilder som ligger klar, opplagrede mot-argumenter og filosofiske teorier osv. Man lærer mye av å diskutere og man blir klokere av det hvis man tar til seg lærdommen. Diskusjon er en teknikk som man blir bedre i dess mer man gjør det, og jo mer reflektert de man diskuterer med er, dess mer utvikler man seg i en positiv retning.

 

Brukere som har diskutert her i flere år har allerede gått på sine smeller og de har tråkket i salaten flere ganger og lært av det. De vet hva man burde si og ikke si, hva som er gyldige påstander, hvordan man tilbakeviser den ene og det andre, samt hvordan man holder "ryggen sin fri" i diskusjoner. Alt dette er likevel kommet over tid og det er nok lurt å la nye brukere også få tråkke i salaten og lære av sine feil noen ganger før man biter av dem hodet.

 

Det er nok slik at respekt og vennlighet begynner å bli en mangelvare her. Det er mange "garvede" brukere som har noen år i felten på dette forumet. Skal det bli flere slike brukere, så må folk få sjansen til å begå samme feil som vi andre har gjort før. Det tar tid før man kan diskutere på et "høyt nivå" og den lære-prosessen tror jeg mange ikke rekker å begynne på før de blir skremt vekk herfra av alt for aggressive brukere med lang fartstid.

 

Jeg understreker likevel at det å bli møtt på en vennlig måte, krever at man selv er vennlig og villig til å lytte/lære. Kommer man inn hit å fremviser en vedvarende arrogant og uspiselig holdning fra første post, så får man passet sitt fort påskrevet og det er vel fortjent.

Endret 7. juni 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Skjer det, så går de enten går de i lås eller så angriper de for fullt. Når det skjer, så faller alle glorier og zen-tilstander helt i grus.

 

Før jeg ser på resten, så stoppet jeg litt opp ved denne uthevingen - og da fikk jeg det for meg at du har en eller annen mening med denne, og at den meningen ikke kommer klart nok frem - stemmer det

 

Tenker du kanskje på vårt forrige møte?

 

[LiamH]

[/size]

 

Før jeg ser på resten, så stoppet jeg litt opp ved denne uthevingen - og da fikk jeg det for meg at du har en eller annen mening med denne, og at den meningen ikke kommer klart nok frem - stemmer det

 

Tenker du kanskje på vårt forrige møte?

 

 

Nei. Jeg har diskutert med et par andre buddhister før.

 

Jeg bare skiller adferden jeg møter fra buddhismen og fra de tre store monoteistiske religionene, da i form av enten en "glorie" (kristendommen/islam/jødedommen) eller en "indre ro"/zen-tilstand (buddhismen).

 

Det er bare en billedlig-gjøring av hva representanter for ulike religioner fremviser eller belærer sine meningsmotstandere i gitte situasjoner og hvilke påtatte "egenskaper" som slår sprekker hvis man utfordrer deres tro. Man ser da fort at mye av det mange troende gjemmer seg bak er et luftslott som ikke tåler så mye som de fremviser. De er plutselig ikke så mye "helligere" enn oss andre.

 

Den var ikke spesifikt myntet på deg.

Endret 7. juni 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Javel, ok, og jeg for min del har enda ikke truffet en person, jeg ikke også kunne tirre helt til det sprakk for vedkommende - det er bare å pirke på samme stedet, helt til smerten blir uutholdelig. Leste om Karsten Ishacsen, som fikk møte Dalai Lama, og pirket litt i ham - jeg tror det var fire ganger med pirk, og da eksploderte det. Ikke Dalai Lama, men oppasseren hans bjeffet til fordi han mistet litt av sin mindfullness, og oppførte seg som det vi alle er, uavhengig av hvilken tro eller ideologi vi følger.

 

Alt er mulig for en flittig faen ...

[LiamH]

Javel, ok, og jeg for min del har enda ikke truffet en person, jeg ikke også kunne tirre helt til det sprakk for vedkommende - det er bare å pirke på samme stedet, helt til smerten blir uutholdelig. Leste om Karsten Ishacsen, som fikk møte Dalai Lama, og pirket litt i ham - jeg tror det var fire ganger med pirk, og da eksploderte det. Ikke Dalai Lama, men oppasseren hans bjeffet til fordi han mistet litt av sin mindfullness, og oppførte seg som det vi alle er, uavhengig av hvilken tro eller ideologi vi følger.

 

Alt er mulig for en flittig faen ...

 

Jeg tror poenget mitt her er at det er ikke snakk om å pirke i ett til folk sprekker. Det skjer uhyre fort, og etter min erfaring, så er det nesten i gang før samtalen starter.

 

Det som da blir veldig tydelig for meg er at disse religiøse/filosofiske "ferdighetene" og "egenskapene" stort sett bare fungerer som fasade og faller som korthus. Bak disse sitter det ikke enormt kunnskapsrike mennesker med masse kunnskap og visdom. De har heller ingenting "guddommelig" over seg. Ingenting av det fasaden tilsier viser seg å stemme og det viser seg at denne fasaden er mer som et skjold.

 

Denne fasaden/skjoldet blir derfor en livsløgn, og når denne slår sprekker og ens egen, tillagede virkelighet blir påvirket av virkeligheten utenfor, så går hjernen i kamp-modus for å tette lekkasjer og blokkere spørsmål/kritikk som kan ødelegge fasaden, slippe en del aspekter med virkeligheten inn og avsløre hva som ligger bak, eller rettere sagt, hva som IKKE ligger bak.

 

Det blir en veldig stusselig måte å overleve på og jeg får vondt i meg når jeg ser hvor hardt mange troende stritter imot, dog sjanseløs mot de åpenlyse realiteter som venter utenfor deres religiøse sfære. Skal da den som står utenfor klandres, eller er det personene selv som må ta ansvar for den tilstand de har ført seg selv oppi?

 

Det blir vel litt av problemstillingen her. Er det ateistene som er for "harde" eller er det de troende som har for stort behov for "spesial-behandling"?

 

Det slår meg om og om igjen at troende faktisk sjelden skjønner at ateister også, for det meste, skulle ønsker at de kunne leve i all evighet med sin kjære. Jeg tror ikke de heller ønsker ikke å bare råtne bort i all evighet, fremfor å leve i sus og dus i paradis med sine barn, foreldre, slektninger, venner og samlivs-partnere. De finner bare ikke disse fortellingene spesielt troverdige og de har nok gått noen runder med seg selv for akseptere at dette livet sannsynligvis er det som er. De er ikke kalde, kyniske mennesker som ikke bryr seg og som ikke har følelser og de har ikke "lukket hjerte". De er bare ikke overtroiske.

Endret 7. juni 2013 av LiamH