Når mannen er utro

[felicity]

Verden er ikke laget slik at du i alle tilfeller kan slippe unna alt som gjør eller har gjort deg vondt, og i dette tilfellet er man faktisk nødt til å forholde seg til sine barns far resten av barnas liv.

Det kan da ikke være en plikt man har.

[Zenzer]

Det kan da ikke være en plikt man har.

Å forholde seg til barnefar er en del av det å ha barn. Men heldigvis kan man holde dette til et minimum.

Håper ts finner sin egen vei her, går videre, viser seg selv den selvrespekt hun forventer av sin mann, og tar ansvar for eget liv.

 

Noe kan man tilgi, men dette er jo en vedvarende prosess av utrohet.

 

Håper virkelig hun kommer sg vekk fra denne parasitten av en mann, og får til det beste for seg og sine barn.

Advokat kan være et rimelig brukbart hjelpemiddel.

[medlem-124997]

Har det vært samme dama hver gang?

[felicity]

Å forholde seg til barnefar er en del av det å ha barn.

Min mor har aldri forholdt seg til min far.

[krikkert]

Det kan da ikke være en plikt man har.

 

Barnet har krav på "omsut og omtanke" fra begge foreldre når begge har foreldreansvar. Det innebærer en fordømt plikt til å forholde seg til hverandre, eller gå til sak for å få foreldreansvar alene.

[felicity]

Barnet har krav på "omsut og omtanke" fra begge foreldre når begge har foreldreansvar. Det innebærer en fordømt plikt til å forholde seg til hverandre, eller gå til sak for å få foreldreansvar alene.

Jeg stemmer for sistnevnte.

[Sviktet]

Nei, to forskjellige... Som jeg vet om....

[Gjest Bruker-95147]

Det kan da ikke være en plikt man har.

 

Jeg vil sånn personlig si at det er så absolutt en plikt man har, fordi: Hvis vi fjerner alle andre aspekter ved far og det å være en god far, hva nå det er... Så står vi tilbake med det viktigste grunnaspektet, og det er at barnet hadde ikke blitt til uten den aktøren. Så for at barnet skal ha mulighet til å respektere seg selv fullt ut, så er det veldig essensielt at h*n aksepterer/respekterer den formen for opphav.

 

Min mening ...

 

[Budeia]

Det er prisverdig at man ikke er deprimert fordi man vokste opp uten en far, men det er et stykke derfra til å hevde at alle barn greier seg godt uten fedre...

[medlem-124997]

Er han villig til å prøve feks parterapi?

[medlem-124997]

Angående det med å ikke ha kontakt med barnefaren;

jeg hadde selv en far som fløy rundt og drev hor, og kan skrive under på at det er ikke er noe hyggeligere for ungene enn det det er for mor. Spesielt ikke når andre unger i klassen begynner å få nyss i ting og kommer for å fortelle deg det.

Nå vet ikke jeg hvor mye disse barna vet om hva som foregår, men i fall dere prøver å holde det skjult så regn med at ungene skjønner tegninga selv etter en stund. De er sikkert fullstendig klare over at noe ikke er som det skal! Jeg forstod hva som foregikk i ett halvt år før mora mi fortalte meg noe.

Det endte i skillsmisse og at jeg og søstra mi flytta fra huset uten å se oss tilbake. "Elskerinnen" kom inn i huset 5 dager etter at vi dro...

(Vår situasjon var kanskje noe anderledes, da elskerinnen ringte og sendte meldinger både til mamma og meg til alle døgnets tider. Hun trakkaserte, rakket ned på, stjal og spionerte. Fortalte at "nå er pappan din hos meg" osv.)

 

Etter årevis med ustabil kontakt med faren min satte jeg han opp til veggen og spurte han rett ut om han ville ha noe med meg å gjøre eller ikke. Da han sa at han ikke følte at han "trengte meg" kutta jeg all kontakt.

Selv ikke om han ligger på dødsleie skal jeg besøke han, og han er fullstendig klar over at går jeg i grava før han så er han ikke velkommen i kirka..

Jeg har hatt det mye bedre etter at han forsvant 100% ut av livet mitt og slapper mye mer av nå enn før.

Ikke har jeg hatt noe stefar som erstatter han heller. Det å ha bare èn forelder er faktisk ikke så forbasket ille.

Det er mye bedre å ha en lykkelig forelder å forholde seg til, enn å ha to som ikke er på talefot eller krangler over den minste ting.

 

 

Nå som jeg er voksen selv kan jeg med sikkerhet si at dersom jeg noen gang havner i den situasjonen min mor var i og som du er i nå, som kommer jeg ikke til å nøle. Jeg tar ungene og jeg stikker med en gang. Mamma gav pappa enda flere sjanser enn det du har gitt din mann så langt, og det kom ikke noe godt utav det.

Slik jeg ser det har han allerede valgt bort familien sin og ungene sine.

Spar deg selv lidelse og kom deg videre. Han er ingenting å spare på.

Mamma brukte mange år på å komme over pappa, og du kommer til å bruke lang tid på å komme over mannen din og stole på andre du også. Det er bare å begynne.

 

Jeg har ikke unger og jeg er ikke gift sjøl, men jeg vet akkurat hvordan ting ser ut fra barnas side i en slik situasjon. Du må jo prioritere dem siden barnefaren tydeligvis ikke gjør det.

Send gjerne en PM om du vil snakke

Endret 9. juni 2013 av medlem-124997

[AnonymDiskusjon]

Huff jeg føler sånn med deg ts. Det gjør så ubeskrivelig vondt å bli sviktet sånn. Helt forferdelig.

Jeg fikk sykemelding (han var utro mot meg flere ganger på 1 år, i ettertiden oppførte han seg pil råttent).

 

Jeg var helt ute av stand til å eksistere. Hadde jeg hatt barn hadde det nok vært lettere, for da hadde jeg sett ungene mine hver dag etc.

 

Kom deg unna denne mannen for din egen helse, person, ungene dine. Sett alt dette høyere.

Han vil ikke forandre seg ts. Det er bedre å innse det nå enn senere (som jeg måtte gjøre).

 

Nå er jeg sånn at jeg kan begynne å gråte av at noen er genuin "snill" med meg. Føler så stor glede av at noen er snill... helt utrolig.

Har troa på at jeg kommer meg opp igjen - men først måtte jeg styre unna de delene (livssituasjon) som ødela for all positivitet og bedring. Anonym poster: b251ce7496997075e95df4a559ee2c11

[norskgoy]

Ta med deg dine to barn, og flytt vekk!

 

Den mannen er ikke verdt 5 flate ører.. 4 ganger er sykt! Du betyr desverre meget lite for din mann, og det er ikke verdt om forsette med. Den 5 gangen er nok rett rundt hjørnet.

 

Lykke til!

 

Hvorfor skal barna automatisk med mor mener du?

[subramanian]

Jeg kan ikke få uttrykkt hvor utrolig sint jeg ble da jeg leste dette og jeg føler veldig med deg!! Det er helt åpenbart at du fortjener så mye bedre og han mannen din er en stor idiot!!!! (skulle gjerne gitt ham en omgang juling!!). Høres ikke ut som at du har noe valg, du er bare nødt til å ta et oppgjør med ham og gjøre det slutt så fort som mulig. Kan ikke fatte hvor egoistiske folk kan være, virker ikke som om han bryr seg en dritt om deg, bare når det er han til gagn i såfall.

Uansett om du finner en ny mann eller ikke så må da alt være bedre enn den belastningen det er å bli bedratt gang på gang av den ene personen som burde gjøre alt for at du skulle hatt det bra! Uansett hva som står i veien for å ta avgjørelsen om å dra i fra ham (hus, barn, etc etc.) så vil jeg oppfordre deg til å ta utfordringen, jo lenger du fortsetter å leve på denne løgnen desto lenger er det til du kan få orden på livet ditt. Jeg ønsker deg lykke til!! Håper virkelig alt det beste for deg

[Red Frostraven]

Jeg kan forstå det å tilgi en person EN gang, dersom vedkommende oppriktig angrer.

 

Men når personen gjør det gjentatte ganger, så er det fordi vedkommende liker utroskap så godt at vedkommende prioriterer det OVER eventuelle konsekvenser.

 

Da burde denne personen være singel, ikke i et forhold.

 

Spørsmålet er , er et noe du kan gjøre annerledes for at han bare vil holde seg til deg?

-1

Endret 19. juni 2013 av Red Frostraven

[knust90]

 

Hvorfor skal barna automatisk med mor mener du?

 

Med en far som oppfører seg som en horebukk og er utro hver gang sjansen byr seg, så er det vell åpenbart at barna burde bli hos mor?

[Gjest Bruker-95147]

Med en far som oppfører seg som en horebukk og er utro hver gang sjansen byr seg, så er det vell åpenbart at barna burde bli hos mor?

 

Nå var den tilstanden betinget av at den samme horebukken var sammen med denne bedratte, og det betyr ikke annet enn at de to ikke fant tonen sammen, men det igjen betyr ikke at den mannen eller horebukken, er bare nettopp det. Han er sannsynligvis like bra nå, som han var når den bedratte kvinnen ble glad i ham, og hvor han var helt trofast mot den ene.

 

Og en ting til - ikke straffe barnet for det mor eller far gjør av feil. Barnet har like stort krav på den ene som den andre

Endret 20. juni 2013 av Bruker-95147

[Sviktet]

_{Ja, mange meninger her om hva som bør gjøres... Ta med barna og flytte vekk er ikke et alternativ. Selv om jeg ser "hora" i byen fra tid til annen... Det er her jeg har flest venner. Her jeg har jobben min og økonomi til å bo...}

_{Ungene vil ikke være hos han uansett. Og ikke har han tid til å være sammen med de heller. Han jobber vekk 5 dager i uka og når han er hjemme så er ikke ungene det han er intressert i. Eller feil og si at han ikke er intressert, men det må være på hans premisser...}

_{Jeg har forsøkt å snakke med han nå, men det nytter ikke. Han vil ikke snakke mer om det. Sier at han er ferdig med det og orker ikke at vi gnager mer om det nå. Det forstår jeg selvfølgelig... Men jeg har også et behov for å snakke om det for å finne ut hva som egentlig har skjedd. Hva gjør jeg feil?... Jeg sliter i dag med dette og jeg kommer til å slite i morgen også... Men jeg har besemt meg for å la dette "skure og gå", men gjøre det beste ut av det til huset står ferdig. Og ta den endelig avgjørelsen da. Jeg får tlf lister fra telenor hver mnd og har tilgang til facebook`n hans. Skjer det igjen, så er det helt slutt og det kommer ikke til å være noen som helst kommunikasjon fra min side. Jeg gjør dette kun for min egen del. Jeg må sikre meg selv økonomisk. Det gjør jeg ikke ved å droppe ut nå. Husket står der halvferdig og vi er full av gjeld pga. det. Det kan ikke selges som det står...}

[norskgoy]

Med en far som oppfører seg som en horebukk og er utro hver gang sjansen byr seg, så er det vell åpenbart at barna burde bli hos mor?

 

Tenk, tenk en gang til. Og tenk for tredje gang hva du faktisk skriver her. Og så prøv igjen.

[1245112654122755325882462]

 

 

Med en far som oppfører seg som en horebukk og er utro hver gang sjansen byr seg, så er det vell åpenbart at barna burde bli hos mor?

 

Fordi at?

 

Endret 20. juni 2013 av Priim