Når mannen er utro

[Dragavon]

Dragavon: Du har kanskje rett!... Jeg tenker vel litt sånn selv også. Har lest litt om utroskap i dag. Utrolig mange som fortsetter forholdet til tross for utroskap.

 

For meg er det veldig slik at mennesker som ikkje viser meg den respekt eg synest eg fortjener de kan ryke og reise til hælvete. Alle mennesker fortjener mere respekt enn typen din viser deg når han er utro 4 ganger på ett år.

[grovetussen]

Dette er et komplisert spørsmål. Selvsagt er dette håpløs oppførsel, og som mange sier over er det beste å pakke sakene å reise. Men med barn i bildet er jo saken litt annerledes, og med hus og alt mulig er det enda vanskeligere. Ved å reise vil det oppstå en rekke andre komplikasjoner, hvor skal du bo, har du råd til leilighet/hus, hvordan blir det for barna, og så videre. Når han blir tatt for det 4 ganger så er det tydelig at han ikke klarer/gidder å la være. Da er spørsmålet om du kan leve med det eller ikke.

 

Veier det positive i forholdet/samlivet opp for det han driver med? Hvis nei, er jo løsningen enkel. Men hvis det positive veier opp for dette er det jo en annen sak...

 

Det er ikke det verste å ha en utro samboer, han kunne ha vert morder, voldtektsmann, kriminell, narkoman eller verre ting. Kunne ha tatt opp stort lån på dere begge og spilt/rotet bort pengene, osv.

[krikkert]

Moderatormelding

181920 innlegg offtopic i form av sirkelwanking og e-peniskonkurranse forsvant, inkludert i dette er også en evinnelig krangel mellom en hobbypsykolog og en hobbyalfamann.

For nye brukere på forumet minner vi om at moderatormeldinger ikke skal kommenteres i tråden.

Endret 3. juni 2013 av krikkert

[Sviktet]

Nei, det positive veier vel ikke akkurat opp for dette.

I går snakket vi på tlf og jeg forklarte hva jeg følte. Alt dette ble veldig vanskelig når jeg ikke blir undt oppmerksomhet en gang. han sier det er oss to, at utrogreiene aldri var ment for å bytte meg ut, vi kan gifte osv osv... Men han er for sliten til å gi meg oppmerksomhet... Han klikker snart sier han... Det er for mye mas, for mye med husbygginga, for mye på jobben (som han har stort ansvar, driver eget selskap) og for mye dårlig samvittighet på han... Hmmm... Ville det ikke hjelpe på samvittigheten og gjøre noe som han visste at ville bety noe for meg? Neeeei... Så han er altså ikke villig til å prøve å gi meg litt oppmerksomhet. Det er rett og slett for mye jobb...

 

Grovetussen: Det handler mye om hva jeg skal gjøre nå. Hvor skal jeg gjøre av meg og ungene? Vi bor på et lite sted hvor hus og leiligheter ikke florerer... Ikke er det økonomisk fett å være alenemor heller så der synker jo utvalget på boliger betraktelig...

 

Livet er lett å gjøre venskelig...

[krikkert]

Basert på hvordan du ordlegger deg i siste innlegg virker det som om du allerede har tatt avgjørelsen om å bryte, du prøver bare å finne gjennomføringsmuligheter.

[Sviktet]

Krikkert: Noe sånt ja!

[1245112654122755325882462]

Det at han har vært utro er jo pågangsmot for gjennomføring, eller føler du at du trenger mer?

[Sviktet]

Priim:

Det hadde vært lett som bare det om vi ikke hadde barn og ikke stod og bygde et hus til 5 mill. Huset må gjøres ferdig selv om vi ikke skal bo der... Det må da selges når det er ferdig. Mye jobb, mye styr og helt sikkert mye kjeft og drit å få...

Huset får vi ladri solgt til den prisen vi bygger for. Så sitter jeg også der med masse gjeld og uten tak over hodet... er ikke noe fristende med dette...

Jeg har unger å ta vare på.. Jeg må tenke på dem.

[EvilSeagull]

om du fortsatt vil være sammen med han synes jeg du skal gjøre det, men du må huske på at da kommer andre til å miste respekten for deg

[Budeia]

En mellomløsning kan være å "reise hjem til mor" en periode, og se hvordan han reagerer på det. Eller siden du må gå på jobb, er det kanskje mulig å bo en tid i (billig) campingvogn?

Da vil han ikke tro at alt går på skinner.

 

Det høres ut som denne samboeren ikke har kontroll på livet sitt i det hele tatt. Huset må sikkert bygges ferdig, men du må vel ikke være i huset mens det skjer.

Hvis byggingen ikke har kommet så langt, går det kanskje an å avslutte, og betale tilbake lånet.

[Snylter]

Da jeg startet å lese var jeg sikker på at dette var dama til en bekjent av meg.. Så så jeg alderen på ungene, og da stemmer det ikke.

 

Men jeg har altså en bekjent som holder på slik, han har alltid 3-4 damer på si.. Stort sett uten at hun han bor sammen får vite om det..

 

Sånne folk er ikke verdt noe som helst egentlig.

 

Kom deg ut!

Det er ofte en grunn til at enkelte har barn fra før også.. Hvorfor tok det slutt med mora til den første?

[Sviktet]

Reise hjem til mor er nok ingen løsning da jeg ikke har særlig kontakt med henne og hun bor såpass langt vekk at jeg måtte ha tatt eldste gutten ut av skolen...

 

Snylter:

Ang det forste forholdet så sier han at hun er "kokko"... Noe som forøvrig stemmer.... Men jeg er jo også i gang med å bli Kokko så det er vel kanskje en fellesnevner her?... Mye som tumler rundt i hodet mitt akkurat nå!

 

Det hadde vært utrolig deilig å rett og slett bare falt for en annen mann! Hatt støtte og god- ord i ryggen. Noen som er single her? LOL...

[Snylter]

Der har du utfordringen vettu, nå har du unger og er således mindre attraktiv på markedet.

Særlig når det er en tulling av en barnefar med i bildet.

 

Men du bør seriøst bare komme deg ut snarest.

Et godt råd kan være å ta kontakt med en jurist for å komme deg ut av det så godt som mulig økonomisk.

[Sviktet]

Godt tips! Jeg har i grunn sakt og han har lovet at jeg skal eie 50% av aksjene han har i selskapet han driver... Men jeg har det ikke på papiret.... Og det blir kun med en intensjonsavtale vil jeg tro... Jeg kan ikke selge aksjene til vhem som helst

[krikkert]

Reise hjem til mor er nok ingen løsning da jeg ikke har særlig kontakt med henne og hun bor såpass langt vekk at jeg måtte ha tatt eldste gutten ut av skolen...

 

Generelt sett er det de praktiske tingene som er vanskelige. Som en nyttig tankeøvelse kan du jo erstatte "kan jeg leve med ham?" med "kan jeg bo med ham?" - et platonisk bofellesskap, mens ungene vokser litt mer til?

 

Snylter:

Ang det forste forholdet så sier han at hun er "kokko"... Noe som forøvrig stemmer.... Men jeg er jo også i gang med å bli Kokko så det er vel kanskje en fellesnevner her?... Mye som tumler rundt i hodet mitt akkurat nå!

 

Hvis du som mann beskriver flere enn én av dine ekser som "koko" er det tydelig hva som er fellesnevneren mellom eksene, i alle fall...

 

Det hadde vært utrolig deilig å rett og slett bare falt for en annen mann! Hatt støtte og god- ord i ryggen. Noen som er single her? LOL...

 

Beklager. For øvrig bør det påpekes at menn som er single gjerne er single for en god grunn, og den grunnen er gjerne ikke "har ikke blitt oppdaget ennå"...

[felicity]

Generelt sett er det de praktiske tingene som er vanskelige. Som en nyttig tankeøvelse kan du jo erstatte "kan jeg leve med ham?" med "kan jeg bo med ham?" - et platonisk bofellesskap, mens ungene vokser litt mer til?

Hvordan skal man kunne bo med noen som gjør en vondt? Utroskap er det vondeste som finnes, man skal ikke være nødt til å forholde seg til kilden til så mye smerte i ettertid.

[krikkert]

Verden er ikke laget slik at du i alle tilfeller kan slippe unna alt som gjør eller har gjort deg vondt, og i dette tilfellet er man faktisk nødt til å forholde seg til sine barns far resten av barnas liv.

[Gjest Bruker-95147]

Han er alltid sliten, men likevel "ADHD" i oppførselsen...

 

Jeg kan ikke svare på selve spørsmålet ditt om du skal gi opp eller ikke (det er det bare du eller dere som kan, men alt er mulig ...) - men vet at hvis man er konstant sliten, så tenker man ikke klart, og siden dere er i en sånn presset situasjon, vil enda mer press skape enda mer frustrasjon og "adhd"-oppførsel. Det du kan vurdere er å finne tid og rom for at dere begge får hvilt skikkelig - bruk så mange dager som skal til, og se om tingene da blir litt tydeligere for dere begge.

[ambisjon]

Gret du når du seier til han korleis du kjenner deg? Er det sterke kjensler i stemma di? Syner du klart og tydeleg at du har det låkt? Eg trur sånne ting er viktig for å få han til å angre...

 

Det er elles ei veldig trist historie du har

[Sviktet]

Om jeg griner?... Nei, det er tomt for tårer... Bare en enorm skuffelse og følelsen av uretferdighet og svik. Og et aller så lite ønske om en eller annen form for hevn...

 

Jeg er "kald" av meg... Jeg snakker og snakker, men viser vel ikke så mye følelser annet enn sinne...

 

Jeg tror ikke han har evnen empati...