Når mannen er utro

[Sviktet]

Hei dere!

Jeg har funnet veien inn hit kun for å spørre dere gutta om utroskap!

 

Jeg har en samboer og to felles barn, samt at han har en sønn fra før. Vi bygger hus og han jobber vekk i ukene.

 

Nå har jeg tatt han for utroskap for fjernde gang på under ett år... Han lover bot og bedring selvfølgelig.... Akkurat som alle de andre gangene.

 

Er det sånn at "en gang utro, alltid utro"...?... eller kan man faktisk forandre seg?

Sviket jeg føler er helt ubeskrivelig! Jeg har gått ned mange KG, og tenker på dette konstant!

Jeg har sakt at jeg vil forsøke å glemme dette og fortsette. Han har nå helt åpen facebook så jeg kan logge inn der når jeg vil... Men jeg ser jo ikke tlf han når han ikke er hjemme....

Kan jeg stole på han?

[Rudde]

Om du kan stole på han? Må vi VIRKELIG svare på det for deg?!

[Dingdongdata]

Hvis ikke du forlater han, vil du ende opp som idioten i forholdet. Det er jo klart at han ikke kan stoles på etter fire utroskap. Det gjelder å sette seg inn i situasjoner også, tror du virkelig han ikke vil være utro igjen? Du har også tatt han for utroskap fire ganger, hvor mange ganger har han ikke blitt tatt?

[Kalkunkrøll]

Nei du kan ikke stole på han per nå. Spørsmålet er , er et noe du kan gjøre annerledes for at han bare vil holde seg til deg?

[Sviktet]

Hmmm... Klare svar der altså!... Har tenkt på akkurat det dere sier begge to... Men jeg vil så gjerne at det skal fungere... Det er ikke så lett når man har barn sammen og gjeld og hus under oppføring... I tillegg er jeg tilflytter og har "ingen".... Andre en to små barn da... Hvordan "overlever" man det?

 

Hører gjerne fra folk med erfaring på området...

 

Kalkunkrøll: Det har jeg spurt om før... Han mener jeg må smile mer... Ikke så jævla lett det for å si det rett ut... Han jobber vekk fem dager i uka, er ikke intressert i å være sammen med ungene. Han er alltid sliten, men likevel "ADHD" i oppførselsen...

Endret 3. juni 2013 av Sviktet

[goggen92]

Gå fra han, og ta huset Han forandrer seg nok ikke vil jeg tro. Man kan ikke drite seg ut 4 ganger og bli tatt for det og fortsatt ha tillit.

 

Jeg ser gjerne at det går an å bli tilgitt hvis dette hadde skjedd en gang, men han er tydeligvis ikke til å stole på i det hele tatt.

 

edit: ser at jeg kanskje fremstilte det som om det var greit med en gang, men det mener jeg absolutt ikke! du skulle ha forlatt han ved første hendelse.

 

du har ikke mulighet til å reise tilbake hvor du flyttet fra?

Endret 3. juni 2013 av goggen92

[knust90]

Ta med deg dine to barn, og flytt vekk!

 

Den mannen er ikke verdt 5 flate ører.. 4 ganger er sykt! Du betyr desverre meget lite for din mann, og det er ikke verdt om forsette med. Den 5 gangen er nok rett rundt hjørnet.

 

Lykke til!

[Gloria]

Hva så om dere har barn? Noe som heter delt omsorg

[Sviktet]

goggen92; Jeg kan ikke flytte tilbake... Jeg har i grunn ikke noen der heller. Har søsken, men skal jeg bo der må jeg få meg ny jobb og det er heller ikek så lett. Har en god jobb nå som jeg gjerne vil beholde. Men det viktigste er at ungene har fått en tilhørighet her nå. Den eldste er 8 år og minsta er snart 6. Jeg vil lissom ikke rive alt vekk fra de heller...

[Sviktet]

Høres ut som ingen av dere kunne tenke dere å være utro?... Er det sånn at noen bare ER sånn? Og andre kan ikke tenke seg til det uansett pokker?

[goggen92]

Jeg tror nok noen har mye mer anlegg for å være utro enn andre, jeg tror det går på livserfaringer, hvor høyt en person setter tillit i forhold mellom mennesker, hvor mye forholdet betyr for personen osv.

 

Noen par mener også at det ikke er utroskap om det foregår i en annen by foreksempel, men da må slike ting være klart på forhånd. Dette har jeg hørt av folk som ikke er så etablerte som deg, og da er det åpenhet om det osv.

 

For meg virker det som om han ikke respekterer deg i det hele tatt.

 

Man må selvfølgelig sette barna høyt i en sånn situasjon, men det er nok mer usunt for dem å lære seg at man kan være respektløs ovenfor mennesker slik som din mann er kronisk.

med tanke på at barna bare er 6 og 8 år, ville jeg ikke bekymret meg så mye for at dem ikke vil klare seg i en ny klasse osv. unger snakker med unger når de treffer på hverandre uansett.

 

Ikke for å presse deg, men med tanke på at de fortsatt er så unge, kan dette være den lette veien ut.

 

Jeg er bare 21år, så jeg håper folk som har vert i din situasjon, eller har erfaring på området kan delta og hjelpe deg.

 

gogg

[Dragavon]

4 ganger på ett år?

 

Håpløs fyr, du gjør det bare værre for deg sjølv jo lenger du holder på ham.....

[felicity]

Utrolig vondt å høre. Gå fra ham.

[Notatblokk]

Høres ut som grunnene dine til å bli i forholdet er kun de praktiske tingene (jobb, hus etc).

Barn finner seg nye venner, og har det bedre uten foreldre som lever sammen i et dårlig forhold. Du kommer til å føle deg mye bedre om du ikke gjør deg selv avhengig av en slik fyr også. Bare det at han ikke vil være sammen med barna i helgene burde være nok til at det ringer noen bjeller!

[Klossmajoren]

Jeg ville ikke stolt på han

[Sviktet]

Hehe... Kan ikke annet enn å le!

Nei, det er HAN som er heldig. Jeg har mange rundt meg som har forslått "konebytte". Mange som sier at han ikke vet hvor heldig han er... Mange som sier at jeg må ha en voldsom tollmodighet. Og dette er hans venner...

Når det gjelder mine grunner til å være sammen med han så er det klart at det praktiske og ungene kommer langt opp på lista! En annen ting er han sine foreldre som er fantastiske med ungene. Selv har jeg knapt kontakt med min mor.

Jeg skal innrømme at jeg også er redd for ikke å finne en ny person å dele livet mitt med. Jeg setter samliv utrolig høyt og det er så viktig. Jeg har ikke lyst til å være alene! Men jeg vet jo det at det er ikke lenge til jeg er ødelagt av dette. Kjenner sviket i magen 24 timer i døgnet!

Selvfølgelig er jeg glad i han også! Vi har over 10 år sammen.

Og til slutt vil jeg innrømme at jeg nesten har lyst til være utro tilbake!!! Lyst pga hevn... Men det ligger ikke for meg å gjøre sånn! Man må tross alt finne en å være utro med også! Bare det kan ikke være enkelt!

[Gjest]

Tja, du kan jo stole på at han er en drittsekk.

[Dragavon]

Jeg skal innrømme at jeg også er redd for ikke å finne en ny person å dele livet mitt med. Jeg setter samliv utrolig høyt og det er så viktig. Jeg har ikke lyst til å være alene! Men jeg vet jo det at det er ikke lenge til jeg er ødelagt av dette. Kjenner sviket i magen 24 timer i døgnet!

Selvfølgelig er jeg glad i han også! Vi har over 10 år sammen.

 

Alvorlig talt, skjerp deg.

 

Fyren pisser på deg og viser deg ingen respekt når han driver på sånn. Syns du virkelig ikkje at du fortjener noe bedre?

 

Eg kan ikkje med min beste vilje skjønne at det er bedre å fortsette enn å bryte ut.

[Sviktet]

Dragavon: Du har kanskje rett!... Jeg tenker vel litt sånn selv også. Har lest litt om utroskap i dag. Utrolig mange som fortsetter forholdet til tross for utroskap. Men merker at det ikke blir lett nå. Jeg føler nok at jeg er lite verdt for han. Litt rart at han til og med sa at vi kunne gifte oss. Så mye angret han på det. Han sier han han aldri skal gjøre det igjen og at det har gått opp for han alt han kan miste...

Er ekteskap mer hellig for noen av dere enn et samboerskap? For min del er det litt mer hellig fordi det er lissom bekreftelsen på at dette er kjærlighet. Men jeg tror nok ikke det blir noe ekteskap her nei...

[Brosstan]

Dragavon: Du har kanskje rett!... Jeg tenker vel litt sånn selv også. Har lest litt om utroskap i dag. Utrolig mange som fortsetter forholdet til tross for utroskap. Men merker at det ikke blir lett nå. Jeg føler nok at jeg er lite verdt for han. Litt rart at han til og med sa at vi kunne gifte oss. Så mye angret han på det. Han sier han han aldri skal gjøre det igjen og at det har gått opp for han alt han kan miste...

Er ekteskap mer hellig for noen av dere enn et samboerskap? For min del er det litt mer hellig fordi det er lissom bekreftelsen på at dette er kjærlighet. Men jeg tror nok ikke det blir noe ekteskap her nei...

Ekteskap er nok ikke veldig mye "hellig" for han om han skal bruke det som en form for gave til deg, etter å ha behandlet deg som dritt.

 

"beklager vennen, jeg mente det ikke, blir du glad om vi gifter oss?" Er vel ikke helt den konvensjonelle måten å gifte seg, og virker heller ikke som noen form for løfte om at han skal forbedre oppførselen sin, men heller en form for gave som skal gjøre alt godt igjen i dine øyne.