Blogger om "Gatefoto"?

[polljen]

Vel, hvis det lett kan etter din oppfatning også argumenteres mot publisering, burde det da ikke være safest/klokest/ansvarligst å la være?

 

Tor

 

Med det mener jeg at det er et bilde som lett trekker frem argumentene fra begge sider, jeg sier ikke at jeg nødvendigvis er enig med de som mener det motsatte av meg.

 

Det finnes mange emner her i verden (utenom fotografering) som er skapt for meningsutvekslinger, og som bør få alle som deltar i en debatt til å vurdere "motstanderens" argumenter. Det betyr ikke at jeg mener at man skal la seg "diktere" av motstanderens syn.

Jeg har sannsynligvis uttrykt meg svært klønete (og det er dessverre ikke først gang) når jeg skrev denne aktuelle kommentaren, men jeg står ved det jeg prøvde å få frem gjennom hele innlegget jeg skrev.

• lovene/reglene med diverse unntak er ikke så klare som enkelte vil ha det til når det gjelder bilder som kan komme inn under kategorien gatefoto.
  
• Sik jeg tolker det som jeg oppfatter av lover og regler så er det ikke alle bilder, der personer kan identifiseres, som faller inn under samtykkereglene. Slik jeg ser det så finnes det klare unntak.
  
• Jeg er enig i at den som publiserer slike bilder bør tenke seg om før publikasjon
  
• Det er fotograf eller eventuell annen person som publiserer slike bilder som må vurdere om de er innenfor "samtidens" tolkning av slike regler. Det er samme person som må stå til rette og ta ansvar hvis rettsvesenet mener at denne persons tolkning av reglene er feilaktige
  
• Hverken du (TV) eller jeg kan påstå å tale for det "store flertall". Vi har våre egne meninger og de kan vi gjerne være svært uenige i. Jeg mener det er helt rett av begge "leirene" å argumentere for sin mening, uten å bli "sett ned på" (her har jeg ikke deg i tankene). Men selv om jeg i denne sak (bildet med jenta) argumenterer for et annet syn enn ditt, så respekterer jeg din subjektive vurdering av det samme bildet.
  

Forhåpentligvis har jeg klart å uttrykke meg noe klarere, selv om jeg ikke skal være for sikker

[Keyzer28]

Forhåpentligvis har jeg klart å uttrykke meg noe klarere, selv om jeg ikke skal være for sikker

 

Veldig klart.

 

Og jeg kunne ikke vært mer enig.

[oysteitm]

Jeg har lest meg til (og forstår det slik) at dersom formålet med publiseringen er kunstnerisk, altså en gatefotoblogg eller utstilling etc. - da behøver en ikke samtykke (unntak fra samtykkekravet). Dersom publiseringen er på en nettside for å gjøre narr av mennesker - da kreves samtykke (selv om dette mest sannsynlig ikke blir gitt for denne sammenhengen).

 

Dersom alle gatefotografier og bilder tatt i forbindelse med gatefotojournalistikk skulle hatt samtykke - da hadde det ikke vært mye å skryte av i sjangeren...

 

Jeg har skrevet et annet sted, ta det med en klype salt - det er for å sette ting på spissen:

Hvis alle skulle tenke etikk (herunder samtykke) - da hadde det ikke vært mange krigs- og krisebilder i verden.. jeg tenker bl.a. på bildet av jenta som er brent av napalm i ?Vietnam?...

 

Eller bildet Capa tok av den nylig skutte amerikanske soldaten under 2. verdenskrig - skulle han latt være å ta bildet? Er det ikke viktig å vise hvordan verden virkelig er?

 

Er ikke det også noe av hensikten bak fotojournalistikk, dokumentarfoto og gatefoto - å vise verden slik den er?

 

Jeg ser det altså slik at dersom bildet er "et godt bilde", da kreves ikke samtykke. For er ikke det hensikten med gatefoto: å ta gode bilder?

 

En annen kuriositet: tv-bilder i bl.a. God Morgen Norge eller andre aktualitetsprogrammer bruker ofte gatebilder fra Oslo eller andre byer - jeg tror ikke de har hentet samtykke fra alle som er gjenkjennelige der. Eller ved 5-på-gata/skjult kamera - er det faktisk slik at alle disse som blir intervjuet eller lurt gir samtykke til visning? Er da et muntlig ja ok? Eller et stille "nikk"? Kan en regne med at "den som tier, samtykker"?

 

Hvorfor skal vi på død og liv diskutere regler og juss opp i mente og ikke heller være "der det skjer" og ta bilder? Hvorfor skal folk som tydeligvis ikke liker eller bryr seg om gatefoto drive å kverrulere og mase om rettigheter, samtykke og etikk? (dette er ikke rettet mot noen konkrete personer, men det er en vanlig holdning en møter når en skal diskutere et gitt tema - at noen deltakere ikke liker temaet og bare skal kverrulere for kverruleringens skyld).

Endret 10. juni 2013 av oysteitm

[Trondster]

Jeg har lest meg til (og forstår det slik) at dersom formålet med publiseringen er kunstnerisk, altså en gatefotoblogg eller utstilling etc. - da behøver en ikke samtykke (unntak fra samtykkekravet).

Nei.

Jeg ser det altså slik at dersom bildet er "et godt bilde", da kreves ikke samtykke.

Nei.

 

 

Når det er "live" gatebilder fra byer er ikke enkeltpersonene hovedmotivet, selv om de kanskje er gjenkjennelige.

Fra unntakene: "2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet"

 

Eller bildet Capa tok av den nylig skutte amerikanske soldaten under 2. verdenskrig - skulle han latt være å ta bildet? Er det ikke viktig å vise hvordan verden virkelig er?

Fra unntakene: "1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse"

 

Er da et muntlig ja ok? Eller et stille "nikk"? Kan en regne med at "den som tier, samtykker"?

En muntlig aksept er fint - hold kameraet spørrende opp, og nikker de er det greit - så har du fått aksept.

[oysteitm]

Det første "nei"et ditt:

Nei.

 

 

Hvor begrunner du det? Jeg begrunner mitt utsagn herifra:

http://hannemyr.com/...m07.shtml#excep

 

"Unntak fra samtykkekravet

Som nevnt er hovedregelen i åvl. § 45c at det kreves samtykke fra den avbildede for å offentliggjøre fotografi som avbilder en person. Det finnes imidlertid en del unntak fra hovedregelen. Det vil si at samtykke er ikke nødvendig dersom:

a.avbildningen har aktuell og allmenn interesse,

b.avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,

c.bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,

d.eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud,

e.bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd."

 

§ 23. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

 

§ 27. Vern etter denne lov er ikke til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentleglova eller annen lovgivning.

 

Loven er heller ikke til hinder for at verk brukes i forbindelse med etterlysning, i etterforskning eller som bevismiddel.

 

Det er jo unntak med begrunnelse i §23 som er gyldig her.

Det er denne frasen jeg tenker på: "når det (publiseringen) skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger."

Endret 10. juni 2013 av oysteitm

[Trondster]

§ 23. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

 

(..)

Det er jo unntak med begrunnelse i §23 som er gyldig her.

Det er denne frasen jeg tenker på: "når det (publiseringen) skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger."

Og det er der du bommer - du fikk ikke med deg første del av setningen, nemlig konteksten "Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten..."

 

Med andre ord - hvis noen har publisert annet (lovlig) verk, så kan du gjengi dette verket, for eksempel i en faksimilie - det står intet om at du kan publisere hva du vil så lenge det "skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger" - dette er i en snever kontekst av gjenpublisering av eksisterende verker, som du jo normalt ikke kan gjenpublisere - de er beskyttede åndsverk.

 

Som du opprinnelig skrev:

Jeg har lest meg til (og forstår det slik) at dersom formålet med publiseringen er kunstnerisk, altså en gatefotoblogg eller utstilling etc. - da behøver en ikke samtykke (unntak fra samtykkekravet). Dersom publiseringen er på en nettside for å gjøre narr av mennesker - da kreves samtykke (selv om dette mest sannsynlig ikke blir gitt for denne sammenhengen).

Nei - det kan du ikke.

 

Det teksten står om er at hvis du for eksempel skal skrive en artikkel om at andre har laget en utstilling, så kan du gjengi bilder av verker fra utstillingen sammen med teksten om utstillingen.

Det er ikke at du kan publisere hva du vil, bare det er "kunstnerisk" - det er hva du kan republisere av hva andre har publisert "kunstnerisk" uten å tråkke over deres opphavsrett, så lenge du gjengir det i kontekst av dekning av publiseringen.

 

 

For eksempel er Den Lille Havfrue i Køben et åndsverk, og du kan ikke gjengi dette i aviser og lignende uten å betale. Det paragraf 23 gir mulighet til, er at hvis du skulle skrive en artikkel om da Den Lille Havfrue ble utstilt i Kina, så kan du fritt publisere et illustrasjonsbilde fra utstillingen, så lenge det er i kontekst av artikkelen om "Den Lille Havfrue på utstilling i Kina". Det som står i Hannemyrs tekst er om gjenpublisering av bilde av en spesifikk person - du trenger ikke personens tillatelse for å gjengi åndsverket med bildet av personen, så lenge det er i kontekst av omtale om verket etter paragraf 23.

Endret 10. juni 2013 av Trondster

[oysteitm]

Men da kan jeg jo hevde at fotografiet har aktuell og allmenn interesse, og henvise til de kjente gatefotografene som finnes i verden, inkludert i Norge. Åvl. §45 punkt a og c.

 

Jeg mener samtykke i gatefotografi er en misforstått greie, dersom alle skulle hatt samtykke fra alle ville ikke sjangeren eksistert...

[Trondster]

Men da kan jeg jo hevde at fotografiet har aktuell og allmenn interesse, og henvise til de kjente gatefotografene som finnes i verden, inkludert i Norge. Åvl. §45 punkt a og c.

 

Jeg mener samtykke i gatefotografi er en misforstått greie, dersom alle skulle hatt samtykke fra alle ville ikke sjangeren eksistert...

Fra Hannemyrs artikkel, om fotojournalistikk:

Fotojournalistikk

 

Unntakene som listes opp i åvl. § 45c og avgrensningen som gjøres i popplyl. § 7 inne­bærer at «normal» fotojournalistikk kan publiseres på papir og på nett uten samtykke fra de som er avbildet. Dette fordi formålet med virksomheten utelukkende er journalistisk, og videre fordi bildene viser personer eller situasjoner som av ulike grunner befinner seg i nyhetsbildet, og som derfor kan sies å ha «aktuell og allmenn interesse», eller fordi de viser større forsamlinger eller oversiktsbilder der den enkelte person «er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet».

At du har lyst til å vise gatefotobildene dine til allmenheten betyr ikke at de faller under unntaket om "aktuell og allmen interesse" - aktuell og allmen interesse er at de er i nyhetsbildet, og er om journalistikk og ikke gatebilder en enkeltperson "har lyst til å ta".

 

Les gjerne mer i Hannemyrs artikkel, for eksempel dette:

 

(..)

Høyesterett legger imidlertid stor vekt på journalistikkens samfunnsmessige betydning. I den såkalte Plata-kjennelsen (Rt 2008:489) viste NRK et videoopptak fra Plata som viser en person i følge med sin fem år gamle stedatter som blir pågrepet i det han forsøker å kjøpe narkotika. NRK hadde i forkant av saken inngått et forlik med stedatteren og betalt erstatning for ikke å ha sladdet henne. Saken handlet altså om hvorvidt det var lov å vise bildet av narkotikakjøperen uten sladding. NRK ble i denne saken frifunnet for å vise opptaket. Høyesterett uttaler:

Sekvensen med [A] og stedatteren knyttet seg utvilsomt til et spørsmål av vesentlig samfunnsmessig betydning, og saken hadde stor offentlig interesse. Selv om det ved rettsstridsvurderingen må være riktig å ta utgangspunkt i det overordnede siktemål med programmet, tilføyer jeg at det som ble søkt formidlet ved å inkludere [A] og stedatteren, vanskelig kunne vært formidlet på en likeverdig måte uten denne del av innslaget. Et av de forhold som det ble ansett særlig maktpåliggende å fremheve, var den truende alminnelig­gjøring av narkotikaomsetning og bruk, og den aktuelle sekvens var utvilsomt egnet til å formidle dette. Det at en ung velkledd mann, som på ingen måte skiller seg negativt ut, finner å kunne kjøpe narkotika i følge med sin lille stedatter, bekrefter alminneliggjøringen på en slående måte. Det at seeren kommer så vidt nær de to, har betydning, og jeg kan ikke se at [A] kunne vært gjort ugjenkjennelig også for sine nærmeste, uten at inntrykket ved formidlingen ville blitt svekket.

 

Selv om Høyesterett i denne saken gir NRK medhold i at bildene ikke skulle vært sladdet for å gjøre narkotikakjøperen ugjenkjennelig bør fotografen i slike sammen­henger utvise skjønn. At det handles narkotika i visse strøk av en by finnes det opplagte gode grunner til å omtale i pressen. Men å bli eksponert som narkotikabruker er utvilsom belastende. Med mindre det finnes særlige grunner til ikke å sladde, bør ansiktene til identifiserbare personer i slike reportasjer sladdes. Også andre bilder som kan avsløre private forhold, for eksempel bilder som viser ventende på et legekontor, bør ikke publiseres usladdet fordi dette kan være en belastning for de som er avbildet.

 

 

Du mener vel ikke at dine tilfeldige gatebilder er "aktuelle og i allmen interesse" som i kontekst av denne reportasjen fra NRK om narkotikamiljøet?

 

Så nei - unntagelsen om "aktuelle og i allmen interesse" holder ikke her.

 

 

Det som derimot er interessant og relevant er å lese Hannemyrs avsnitt om gatefotografi spesifikt - om "Situasjonsbilder" og "Gatefotografi". Tror mange i tråden vil ha stor nytte av å lese dette, så jeg gjengir det her:

(min fremhevning)

Situasjonsbilder

 

Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. (jf. åvl. § 45c litera b)

 

Situasjonsbilder kan også oppstå når bildet gjengir forsamlinger der svært mange mennesker kommer med på bildet. I slike sammenhenger er det ikke lett for fotografen å holde oversikt over hvem som kommer med på bildet (jf. åvl. § 45c litera c).

 

Unntaket for situasjonsbilder gjelder ikke dersom bildet eller situasjonen er krenkende for minst en av de personer som kan gjenkjennes på bildet. Et fotografi av et karnevalsopptog der en av deltagerene åpenbart er overstadig beruset vil ikke kunne publiseres med henvisning til at det er et situasjonsbilde, fordi det vil krenke personvernet til den berusede personen.

 

Situasjonsbilder kan altså offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for de som er avbildet.

 

 

Gatefotografi, kunst

Innenfor kunstfotografiet finnes det en sjanger som går under navnet gate­fotografi, og som handler om å avbilde vanlige mennesker som befinner seg på offentlig sted i uformelle og uoppstilte situasjoner, og gjerne uten at motivet er oppmerksom på at det blir fotografert.

 

Så vidt jeg vet, pleide ingen av de kjente gatefotografene, som Henri Cartier-Bresson, Robert Frank, Alfred Eisenstaedt, William Eggleston, Bruce Gilden eller Garry Winogrand, å innhente samtykke fra de personer de avbilder i egenskap av gatefotografer.

 

Mens aktuell fotojournalistikk ser ut til å gå klar av samtykkekravet etter åvl. § 45c, er det ikke like åpenbart av gatefotografi i Norge omfattes av de samme unntaksbestemmelsene. Særlig ikke dersom det er personer som er hovedmotivet, og disse kan gjenkjennes på bildet.

 

Men gatefotografi er en populær sjanger. Stadig ser man gatefotografi offentliggjort, både i aviser og tidsskrifter, på fotoutstillinger, og på nettsteder for fotointeresserte. Så lenge fotografen ikke opptrer plagsomt og invaderende, og avbildningen er gjort med respekt og verdighet, ser det ut til at de som forvalter redaktør- og kuratoransvaret på de ulike publiserings­arenaene ser gjennom fingerene med kravet til samtykke. Det finnes, meg bekjent, ikke rettspraksis på dette området. Men så lenge bildet eller bruken av bildet ikke krenker den som er avbildet, ser det ut til gatefotografi i Norge betraktes som situasjonsbilder og av den grunn skjærer klar av samtykkekravet.

 

Det som også kan telle i gatefotografens favør her, er hensynet til ytringsfriheten, dvs. Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Fotografi, inklusive gatefotografi, kan formidle kunstneriske og menings­bærende ytringer. Retten til å fremføre slike ytringer bør veies mot den lovfestede retten til eget bilde i konkrete konfliktsituasjoner.

 

Det er forøvrig interessant å merke seg at en slik avveiing opp mot ytringsfriheten er tatt inn i personopplysningsloven (popplyl. § 7), mens en tilsvarende avveining mot ytringsfriheten ikke finnes i åndsverkloven, selv om åvl. § 45c, på mange vis er en personvernbestemmelse og derfor kanskje hadde passet bedre i personopplysnings­loven.

 

Og uten at man skal lese alt for mye inn i nord-amerikansk juss – siden USA har et langt svakere vern av retten til eget bilde enn vi har i Norge – så fant New York Supreme Court at hensynet til ytringsfriheten og retten til kunstnerisk uttrykk måtte gå foran hensynet til retten til eget bilde i saken Nussenzweig vs. DiCorcia. (Saken ble anket til New York Court of Appeals, som avviste anken fordi fristen for å anlegge sak var oversittet. Ankedomstolen tok av den grunn ikke stilling til om fotografen hadde krenket retten til eget bilde.)

 

Det er imidlertid ikke vanlig at gatefotografer, i alle fall ikke i Norge, publiserer bilder som krenker verdigheten og personvernet til de som er avbildet. Bilder av identifiser­bare rusmiddel­misbrukere, hjemløse, og personer som befinner seg i en situasjon der en publisering av fotografi vil krenke personvernet, kan neppe unndra seg kravet til samtykke under henvisning til at det dreier seg om et «gatefotografi». Bilder som krenker person­vernet bør enten ikke publiseres i det hele tatt, eller de bør publiseres med sladding eller andre inngrep som beskytter identiteten til personene på bildet.

 

Det er heller ikke vanlig at gatefotografer publiserer bilder av barn. Bilder av barn betraktes, av ulike grunner, som følsomt. Dersom barna kan gjenkjennes på bildet er det hovedregelen (at det kreves samtykke for å vise bildet offentlig) som gjelder.

 

 

Så ja - jeg gir deg helt rett i at gatefotografi er en gråsone - det er litt opp og ned - enkelte vil bli rasende og nekte deg å ta bilder av dem på offentlig plass (det kan de i hovedsak ikke nekte deg), og det er en gråsone om du har lov til å publisere bilder av dem eller ikke - det blir en vurderingssak om det faller innunder "situasjonsbilde" eller ikke - og er det viktig for bildet hvem som er på bildet, og/eller det er krenkende, så skal du ha tillatelse.

Endret 10. juni 2013 av Trondster

[Bjerknez]

Så ja - jeg gir deg helt rett i at gatefotografi er en gråsone - det er litt opp og ned - enkelte vil bli rasende og nekte deg å ta bilder av dem på offentlig plass (det kan de i hovedsak ikke nekte deg), og det er en gråsone om du har lov til å publisere bilder av dem eller ikke - det blir en vurderingssak om det faller innunder "situasjonsbilde" eller ikke - og er det viktig for bildet hvem som er på bildet, og/eller det er krenkende, så skal du ha tillatelse.

Å her har vi nok selve "løsningen".

 

Det blir nettopp en vurderingssak og bruker man hodet, så går det oftest bra.

[TorVidle]

og henvise til de kjente gatefotografene som finnes i verden, inkludert i Norge. Åvl. §45 punkt a og c.

Seriøst? Kanskje du mente det seriøst, men jeg vil heller si at det heller mot nonsen. Husk og på at reglene/lovverket er forskjellig rundt i verden, f.eks hva som går i New York eller London kan ikke overføres til Norge. De fleste bilder som kalles gatefoto har ingen reell allmenn interesse.

 

Jeg mener samtykke i gatefotografi er en misforstått greie, dersom alle skulle hatt samtykke fra alle ville ikke sjangeren eksistert...

En sjanger styrer ikke lovverk eller personvern, heldigvis. Hvorfor er det så vanskelig å forholde seg til at man av og til her i livet må ta hensyn til andre mennesker og la ens egne interesser komme i andre rekke? Verden er ikke en stor lekegrind hvor alt er tillatt.

 

Tor

[oysteitm]

 

Tor

 

Hvis du ikke har noe konstruktivt å komme med - er det ikke da bedre å ikke skrive noe? Slik at ikke forumet blir en arena for krangling, men heller konstruktiv debatt...

Det eneste du gjorde (2,5 time etter at misforståelsen var avklart) var å si at innlegget mitt var nonsens og at verden ikke er en lekegrind...

 

Dessuten - Det er lov å ta bildet (av hvem som helst, så lenge det er på offentlig plass), det er tilogmed lov å stille seg opp på fortauet foran et hvilket som helst hus med et gigapan-oppsett og en 400mm tele og avfotografere hele huset - Åvl. §24. Det er publiseringen som diskuteres her. Takk til Trondsterfor nyttig informasjon.

 

Jeg setter pris på mange av innleggene dine i andre debatter, men her synes jeg du var på jordet. Jeg håper vi kan fortsette med en konstruktiv debatt, både her og om andre temaer - det er jo det som er målet med et forum?

 

Øystein

[Trondster]

Seriøst? Kanskje du mente det seriøst, men jeg vil heller si at det heller mot nonsen. Husk og på at reglene/lovverket er forskjellig rundt i verden, f.eks hva som går i New York eller London kan ikke overføres til Norge.

Helt klart - er helt enig - at noe er lov i ett land betyr slett ikke at det automatisk er lovlig i et annet - spesifikt relevant her er "retten til eget bilde", som er svakere i USA enn i Norge. At en type gatefoto er lovlig i USA betyr ikke at det automatisk er tillatt her på berget.

 

De fleste bilder som kalles gatefoto har ingen reell allmenn interesse.

Her er vi uenige. Jeg ser stor verdi i mange gatebilder - både som dokumentasjon og som kunst.

Her er noe som for meg er et ufattelig interessant klipp:

http://www.youtube.com/watch?v=oubsaFBUcTc

 

En sjanger styrer ikke lovverk eller personvern, heldigvis. Hvorfor er det så vanskelig å forholde seg til at man av og til her i livet må ta hensyn til andre mennesker og la ens egne interesser komme i andre rekke? Verden er ikke en stor lekegrind hvor alt er tillatt.

En sjanger kan hverken styre personvern eller lovverk - helt enig. Det var en kortlevet sak hvor tenåringer i USA syntes det var morsomt å banke opp uteliggere mens de filmet det med mobiltelefoner. At det kan kalles en "sjanger" gjorde det hverken mindre lovlig eller mindre avskyelig.

 

Ja - man skal ta hensyn. Helt klart.

 

 

Nå mener jeg allikevel at diskret gatefotografi kan ha sin rolle, men den stiller dermed store krav til fotografen angående integritet, skjønn og vurderingsevne. At noe kan være spennende for andre å kikke på og at man selv har lyst til å publisere et bilde rettferdiggjør ikke i seg selv et bilde - helst skal man ha aksept, og det er mange regler og forutsetninger å følge hvis det skal være akseptabelt å ta og publisere et bilde uten samtykke. Det skal være et situasjonsbilde, hvor hovedmotivet ikke er personen(e) på bildet men situasjonen, bildene skal være harmløse og ikke på noen måte krenkende, personene på bildet skal helst ikke være gjenkjennelige, det skal ikke være gjenkjennelige barn, det skal være tatt med respekt og verdighet, fotografen skal ikke opptre plagsomt og invaderende og så videre.

 

De som tror det er fritt vilt å ta og publisere bilder som de lyster "fordi det er gatefotografi" uten å minimum følge ovenstående kan etter undertegnedes mening heller gå og ta seg en bolle.

[TorVidle]

og at verden ikke er en lekegrind...

Vel, det er ofte et inntrykk jeg sitter igjen med når noen striker i mot og ikke vil forstå at deres interesser kan ha begrensninger - begrensninger som ofte grunner ut i hensynet til andre mennesker.

 

Dessuten - Det er lov å ta bildet (av hvem som helst, så lenge det er på offentlig plass), det er tilogmed lov å stille seg opp på fortauet foran et hvilket som helst hus med et gigapan-oppsett og en 400mm tele og avfotografere hele huset

(se og over) Hvorfor er det viktig for deg å understreke ytterlighetene, hvor langt du mener du kan strekke det? Argumentasjonen og holdningen din her grenser litt til (beklager, men) barnslig trass. Er det vanskelig for deg å respektere andre mennesker?

 

Jeg håper vi kan fortsette med en konstruktiv debatt, både her og om andre temaer - det er jo det som er målet med et forum?

Hvis du har lest hele denne tråden så ser du at emnet er allerede debattert ut i fra mange ståsted, men til slutt ender man likevel ned til de enkle fakta, nemlig at det er begrensninger i hva man har lov til. Hva hver enkelt gjør eller ikke gjør er deres sak, ikke min - det går på vurderinger og ikke minst respekt og hensyn både til lovverk og til andre mennesker.

 

Tor

[TorVidle]

Her er vi uenige. Jeg ser stor verdi i mange gatebilder - både som dokumentasjon og som kunst.

Det må jeg selvsagt respektere, men slik jeg ser det så er de svært få gatebilder tatt av Per, Espen og Guri anno 2013 som har reell allmenn interesse. Som regel er nok det interesseområdet snevret ned til fotografen selv og folk innen gatefotomiljøene. Slik sett er ikke "allmenn interesse" noe generelt gyldig som argument i denne diskusjonen.

 

Jeg føler og pressen mange ganger er på tynn is når de hevder sin allmenne interesse for artiklene - artikler som i beste fall tidligere knapt ville fått en notis i et bygdablad. Etter min mening burde pressen fått en tydeligere ramme for hva de kan mene er av allmenn interesse - slik det er nå er det nærmest fritt frem for journalister å skape historier (og bruke bilder) selv av peanutter som slettes ikke kommer under begrepet allmenn interesse. Problemet med presse og media i dag er at selv i lille Norge kreves det nye nyheter av en haug mediakanaler døgnet rundt og rullende i ett, dermed må hver småstein løftes for å finne noe å skrive om.

 

Tor

[oysteitm]

Argumentasjonen og holdningen din her grenser litt til (beklager, men) barnslig trass.

 

 

Tor

 

Ja, det var barnslig trass, og jeg beklager det. Jeg ble litt "revet med"

 

Øystein

[TorVidle]

Ja, det var barnslig trass, og jeg beklager det. Jeg ble litt "revet med"

Vel, det er lett å bli revet med av og til, der kan vi alle henge hatten - de som sier noe annet vil bare ikke innrømme.

 

Tor

[StoltHD]

Og dermed var diskusjonen ødelagt, TAKK!

[TorVidle]

Og dermed var diskusjonen ødelagt, TAKK!

Det var en underlig konklusjon - det er fritt til å fortsette diskusjonen såvidt jeg vet.

 

Tor

[waerg34g]

Har ikke lest hele diskusjonen, men store deler av den, og har også fulgt noen lignende diskusjoner tidligere. I korte trekk har jeg oppfattet lovverket omlag slik:

1. Det er forskjell på å fotografere og å publisere.

2. På offentlig sted er det i utgangspunktet greit å fotografere, så lenge personen(e) som avbildes ikke motsetter seg å bli fotografert. Det er ikke krav til at du ber om samtykke, men om noen sier eller signaliserer at de ikke ønsker å bli fotografert må du forholde deg til dette.

3. At en person er gjenkjennbar er i seg selv ikke til hinder for at du kan publisere bildet, men hvis personen ikke er gjenkjennbar vil det kunne argumenteres for at bildet ikke avbilder en person.

4. Det er ikke krav om at samtykke innhentes på forhånd.

5. Man bør være forsiktig med å publisere bilder som er egnet til misbruk uten å innhente samtykke. Det er stor forskjell på ei jente i boblejakke og i bikini.

6. Blir du kontaktet av en avbildet person som ber deg fjerne bildet så gjør du det.

7. Så lenge bildet er benyttet i ikke-kommersiell sammenheng vil det ikke være noe erstatningsansvar så lenge du følger punkt 6.

8. Uavhengig av om samtykke er gitt skriftlig eller muntlig, så lenge bildet ikke faller innunder unntaksreglene kan et samtykke trekkes tilbake.

 

Generelt forstår jeg loven slik at man her må bruke sunn fornuft, og vurdere bildet. Hva som er hovedmotiv er en tolkningssak - og her er det fotografens tolkning som i første omgang avgjør. Så er det lov å se på bildet en gang til for å tenke hvordan andre vurderer bildet. Antall personer i bildet vil være en tommelfingerregel, men fortsatt vil komposisjon og skarphet spille inn. Har du 99 uskarpe og en skarp person vil det kunne anses å være et portrett og ikke en forsamling og krever samtykke fra vedkommende, mens en uskarp person i bevegelse eller en kranfører øverst i hjørnet er et situasjonsbilde som går under unntakene.