Ein ny gullalder for spel?

[KayAU]

Hei,

 

eg har lenge meint at vi for omtrent 20-30 år sidan var inne i ein slags gullalder for spel. Eg har tidfesta denne perioden til omtrent 1985 til 1995. Dette var ei tid då teknologien ikkje lenger var ei vesentleg hindring for kva som kunne uttrykkast av idèar. Ein hadde både datakraft, minne og lagringsplass til å lage dei spela ein måtte ønske, og grafikken hadde blitt avansert nok til at spelarane slapp bruke store mengder fantasi for å forstå kva det dei såg på skjermen representerte. Dette var ei god tid, då nye konsept blomstra og/eller vart vidareutvikla, og veldig mange av sjangrane vi har i dag fann si form i denne perioden.

 

Sidan den gongen har eg følt at ting har blitt gradvis verre og verre. Samstundes med at spela har blitt stadig større og dyrare, har pengefolket fått stadig meir å seie for utvikling av spel, på bekostning av det kreative og artistiske. Det har ikkje handla om å lage noko bra, men heller om å beskytte aksjonærane sine økonomiske interesser. Risiko på minimerast, profitt må maksimerast. Ein må satse på spelkonsept som er trygge og kjende, og ting må tilpassast eit breiast mogleg publikum. DRM skal sørge for at det blir vanskeleg å selge brukte spel og bidra til at retro-entusiastar må kjøpe spelet på nytt i framtida dersom dei ønsker å spele det. Ting som mikrotransaksjonar og abonnementsmodellar skal sørge for at ein har kontinuerlege inntekter, og spelkonsepta blir tilpassa slike innteningsmodellar, på bekostning av spela sjølve (sjå Diablo 3). Eg seier ikkje at der ikkje har komt noko bra dei siste 15-20 åra, men utviklinga har definitivt gått i ei negativ retning.

 

Fram til no. Denne helga slo det meg, noko som eg har tenkt på før, men som har blitt endå tydlegare. Eg har spelt eit spel, av høg kvalitet, utvikla av eit relativt lite team, med eit originalt konsept. Spelet heiter Expeditions: Conquistador, og er i tillegg til å vere eit Kickstarter-spel, eit godt døme på kva som er i ferd med skje. Dei store utvgivarane har gjort seg stadig mindre interessante for spelentusiastane, og som eit resultat, blomstrar det opp eit mylder av uavhengige utviklarar, som finn alternative måtar både å nå kundane sine på, og å få finansiert utviklinga på. Takka vere nedlastingstenester og folkefinansiering, er behovet for dei gigantiske utgivarane minkande, og takka vere ei felles interesse for gode spel, er det indie-utviklarane som i større grad blir foretrekte av spelentusiastane. Tanken som slo meg igjen denne helga, var at vi er på veg inn i ein ny gullalder for spelutvikling, og det er indie-utviklarane som leiar oss inn i den.

 

Når eg denne helga har spelt Expeditions: Conquistador, har det gitt meg noko som var vanleg i den forrige gullalderen, men som har vore sjeldan i nyare tid: gleda over å kunne starte eit nytt spel utan å vite eksakt kva som ventar meg eller korleis eg skal spele det. Grunnen er, som nemnt, at dette er eit originalt konsept, det er ikkje nok ein kopi av Dune 2, Doom eller Street Fighter 2 med betre grafikk. Spelet er utan forstyrrande DRM, og konseptet er styrt av kva utviklarane hadde lyst til å lage, heller enn styreromsbeslutningar om kva som vil ha breiast mogleg appell. Forrige gong eg hadde denne opplevinga var kanskje med F.T.L., eit anna strålande Kickstarter-spel med eit friskt, nytt konsept.

 

Eg trur vi som er spelentusiastar går ei veldig spennande tid i møte. Alt som kjem ut frå Kickstarter kjem sjølvsagt ikkje til å bli like bra, slik var det heller ikkje rundt 90-talet, men det eg har sett til no er ekstremt lovande.

 

So, kva trur de andre? Er vi på veg inn i ein ny gullalder?

 

Kay

Endret 2. juni 2013 av KayAU

[Malvado]

Tja!

Det hele kommer litt an på hvordan spillutviklerne vil benytte seg av de mulighetene nå "Crowd funding" byr på.

 

En svært dårlig trend som jeg har observert er at man pøser på med "lovnader" under kampanjen på feks Kickstarter som egentlig viser innhold som burde være lett å implementere i spillet. (Torment er jo et godt eksempel på slikt fyll) og som har kun som formål å sanke inn mer penger i bytte av innhold som sannsynligvis hadde vært der uansett...

 

Personlig har jeg investert mine kroner i noen spill via Kickstarter (Torment , Wasteland 2 ) og Desura ( Project Zomboid , strengt tatt var det vel via Websidene til spillet) .

 

Jeg er litt usikker på om utviklerne vil falle i fella ved å gi "Store løfter" som er populære og dermed havne litt i forpliktelse fella...

[Korporal Kranium]

DLCs, DRM, "Free to play" spill hvor du kan betale for enorme fordeler. Utnytting av brukerne hindrer gullalderen i mitt syn. Fra en annen side står piratkopiering, men utviklerne skyter de uskyldige i røyken.

[KayAU]

@Malvado

 

Eg er einig angåande ein del av dei lovnadane og kunstige "stretch goals" på ein del Kickstarter-kampanjer, men eg ser eigentleg på Kickstarter og folkefinansiering som ein del av ein større trend, der indie-utvikling er på veg fram på bekostning av dei store utgivarane. Det ser ut som om det har blitt lettare for indie-utviklarane å forbli uavhengige, og å nå fram til publikummet sitt utan hjelp frå utgivarane. I tillegg, og dette starta litt tidlegare, ser det ut til at det takka vere nedlastingstenester, som t.d. Steam, GOG, og konsollane sine nettbutikkar, har blitt lettare å satse på mindre spel, prosjekt som ikkje krever dusinvis av spesialistar på kvart felt. Eg trur billigare distribusjon og marknadsføring gjennom Internett gir moglegheiter for å satse smalare.

 

Men tilbake til Kickstarter, eg trur det kjem til å bli både tårer og jubel for prosjekta der. Det er ein plass der kreativiteten kan blomstre og utviklarar og spelarar kan samarbeide tettare, men når folk investerar pengane sine i lovnadar som ikkje er garantert å bli oppfylde sopass tidleg i utviklinga, er fallhøgda sjølvsagt stor.

 

 

@Alekpowah

 

Eg ser òg dei trendane du skildrar, og det du skriv om er den sjukdommen som har infisert spelindustrien i lang tid no. Framveksten av indie-utvikling og folkefinansiering trur eg er ein reaksjon på dette. Dei store utgivarane blør no pengar, og indie-utvikling blomstrar opp.

 

Kay

Endret 2. juni 2013 av KayAU

[L00nieX]

 

Men tilbake til Kickstarter, eg trur det kjem til å bli både tårer og jubel for prosjekta der. Det er ein plass der kreativiteten kan blomstre og utviklarar og spelarar kan samarbeide tettare, men når folk investerar pengane sine i lovnadar som ikkje er garantert å bli oppfylde sopass tidleg i utviklinga, er fallhøgda sjølvsagt stor.

 

 

Kunne ikke vært mer enig! Blir veldig spennende å se resultatene og reaksjonene av Kickstarter spillene når de begynner å bli ferdige.

[KayAU]

Det som i alle fall er positivt, er at dei som har komt til no har vore bra. FTL fekk veldig god kritikk både frå presse og spelarar, og Expeditions: Conquistador ser ut til å få ei liknande mottaking. Eg har spelt begge, og synest dei er veldig gode. Ios-versionen av Star Command har vel fått ei litt meir blanda mottaking, men det ser ut til at det òg generelt får gode tilbakemeldingar. Det som blir veldig spennande, er å sjå korleis dei litt større og høgare profilerte titlane gjer det. Eg trur prosjekt som Wasteland 2, Project Eternity, og ikkje minst Double Fine Adventure kjem til å ha mykje å seie for framtida til folkefinansiering.

 

Kay

[Malvado]

Ja, det er svært mye å glede seg til!

Etter litt betenkinngstid stemte jeg for Ja.

 

Så kan vi alle sammen håpe på at EA og Ubisoft går konkurs snart og at de frigir gislene sine som har tross alt laget mange gode spill.

[KayAU]

Så kan vi alle sammen håpe på at EA og Ubisoft går konkurs snart og at de frigir gislene sine som har tross alt laget mange gode spill.

Amen til det. Personleg har eg mista det aller meste av interesse for det dei store utgivarane kjem med. Det spennande i dag skjer heilt andre stader. Den tankegongen selskap som EA og Ubisoft i dag er styrt etter har ingen verdi, men gislane du nemner har sjølvsagt det. Det hadde vore flott om desse kunne fortsette å lage spel, som uavhengige utviklarar, styrt av sine eigne visjonar, heller enn styreromsbeslutningar.

 

Kay

[Radford]

Jeg velger å tro at vi er på vei mot en ny "gullalder" innen spillutvikling, mye grunnet det Kay allerede har skrevet og delvis fordi jeg håper inderlig at det stemmer!

[herzeleid]

Jeg håper du har rett. Når jeg ser gjennom spillene kan jeg ikke si jeg synes det har skjedd særlig siden rundt 2000, og kanskje før. Samtidig så trodde jeg faktisk det skulle skje veldig mye etter at Half Life 2 kom ut, og ikke minst det originale Far Cry, men den gang ei. Tvert imot, Far Cry, og Crysis, som faktisk var litt anderledes da de kom, har bare blitt enda likere alle andre etterhvert.

[Korporal Kranium]

 

@Alekpowah

 

Eg ser òg dei trendane du skildrar, og det du skriv om er den sjukdommen som har infisert spelindustrien i lang tid no. Framveksten av indie-utvikling og folkefinansiering trur eg er ein reaksjon på dette. Dei store utgivarane blør no pengar, og indie-utvikling blomstrar opp.

 

Kay

 

Så vidt jeg har fått med meg har de store spillselskapene aldri tjent så mye som de gjør nå. Dlcs og taktikker som månedsbetaling er ikke noe de vil uten grunn, det er enorme summer i det, og en utvikling vi som forbrukere ikke stopper. Folk er svak.

[KayAU]

Så vidt jeg har fått med meg har de store spillselskapene aldri tjent så mye som de gjør nå. Dlcs og taktikker som månedsbetaling er ikke noe de vil uten grunn, det er enorme summer i det, og en utvikling vi som forbrukere ikke stopper. Folk er svak.

Det er ikkje det inntrykket eg sit med. Sjå til dømes på denne artikkelen.

 

Kay

[Heradon]

Føler at vi er Dark Age. Spill som en gang var bra har fått flere oppfølgere. SimCity 5, Battlefield 3, Fifa 13, Mass Effect 3, CoD 4262152312, det har ikke kommet et bra MMORPG siden WoW. Gleder meg til Dayz Standalone, Rome II, GTA V og Arma 3 kommer ut

[cannibalguppy]

Skeptisk. Tror indiespillene kommer til å få en gullalder uten like. Så faller alle de store utgiverne på grunn av grådighet og inkompetanse og om en 2-5 års tid blir det gullalder for AAA titler ikke er det største men de få som kommer blir ordentlig bra. Mistenker at COD og BF kommer til å dø hardt men hvem vet.

[Husam]

Spill pleide å være forbeholdt nerdene (eller "kjernespillerne" som det nå kalles), og hele bransjen var tilpasset et nisjemarked. Etter hvert ble markedet enormt mye større, og tilbyderne innrettet seg ved å lage spill med bredere appell, noe man selvsagt tjener godt på. Spill for kjernespillerne vil alltid være nisjeprodukter. Hvis du med en gullalder mener at man skal tilbake til formelen med at de spillene med de dyreste produksjonskostnadene og den største satsingen lages til denne målgruppen så tror jeg definitivt du tar feil.

 

Flertallet vil heller spille Call of Duty og Battlefield enn Braid og Frozen Synapse.

Endret 2. juni 2013 av Husam

[KayAU]

Hvis du med en gullalder mener at man skal tilbake til formelen med at de spillene med de dyreste produksjonskostnadene og den største satsingen lages til denne målgruppen så tror jeg definitivt du tar feil.

Det er eigentleg ikkje det eg meiner med ein gullalder, og eg ser ikkje nødvendigvis på store produksjonskostnadar som ein positiv ting. Store produksjonskostnadar gir eit behov for å appellere breidt, og bidreg til at kreativ kontroll overførast frå designarane til styreromma. Det eg tenker på når eg snakkar om ein gullalder, er at vi har ei oppblomstring av nyskapande og intelligente spel frå uavhengige utviklarar. Desse spela har ikkje gigantiske budsjett og hærskarer av utviklarar, men dei er i mine auge langt meir interessante enn noko av det som dett ut av Ubisoft og EA. Når eg tenker på det, trur eg mange av indie-spela som kjem no har liknande omfang som spela som kom på 80-90-talet, og storleiken på utviklingsteama er kanskje heller ikkje so ulike.

 

Kay

[cs_]

Sidan den gongen har eg følt at ting har blitt gradvis verre og verre. Samstundes med at spela har blitt stadig større og dyrare, har pengefolket fått stadig meir å seie for utvikling av spel, på bekostning av det kreative og artistiske. Det har ikkje handla om å lage noko bra, men heller om å beskytte aksjonærane sine økonomiske interesser. Risiko på minimerast, profitt må maksimerast. Ein må satse på spelkonsept som er trygge og kjende, og ting må tilpassast eit breiast mogleg publikum. DRM skal sørge for at det blir vanskeleg å selge brukte spel og bidra til at retro-entusiastar må kjøpe spelet på nytt i framtida dersom dei ønsker å spele det. Ting som mikrotransaksjonar og abonnementsmodellar skal sørge for at ein har kontinuerlege inntekter, og spelkonsepta blir tilpassa slike innteningsmodellar, på bekostning av spela sjølve (sjå Diablo 3). Eg seier ikkje at der ikkje har komt noko bra dei siste 15-20 åra, men utviklinga har definitivt gått i ei negativ retning.

Har triple a-markedet stagnert? Ja.

Har utviklingen av spillindustrien gått i en negativ retning? Nei, tvert imot.

 

I dag er det mulig for så og si hvem som helst å utvikle spill, til nesten hvilken som helst plattform. Vi kan takke brukervennlige, tilgjengelige, verktøy for dette (UDK, Unity o.l.) og "åpne" plattformer (Appstore, Xbox Arcade, PSN, Steam Greenlight). Det har sørget for at så og si alle har mulighet til å lage et spill og nå et bredt publikum. Læringskurven og kompetansekravet på spillutvikling var langt strengere før og det var vanskeligere å distribuere/dele spill. Dette har blitt bedre for hver dag som har gått. Takket være dette har vi endt opp med et ekstremt bredt utvalg av spill som man bare kunne drømme om for 10-20 år tilbake.

 

Alle problemene du tar opp i posten din ser ut til å ta utgangspunkt i "triple A"-spill. Jeg er enig at denne delen av markedet har slitet med stagnasjon i en stund nå. Jeg er mer bekymret over kreative hindringer enn brukerrelaterte (DRM, betalingsmodeller etc.).

 

Til tross for stadig høyere produksjonskvalitet så ser vi mer kreativ sabotasje av økonomisk ansvarlige. Jeg vil påstå at til og med et spill som Bioshock Infinite, som tilsynelatende representerer "peak" av triple a-design", lider av dette. Hvorfor er det så voldelig? Hvorfor benytter det seg av et gameplay og combat loop som er detrimentalt for narrativet? Jeg kritiserer ikke vold eller rene combat-spill her, men tendensen til å ikke ta hensyn til narrativ-gameplay resonans, synergi og sammenheng. For meg så virker det som triple a-spill henger etter kreativt sett fordi de er begrenset av faktorene du beskriver. Jeg vil si at eksempelet mitt er et symptom på problemet du beskriver fordi det er blitt for dyrt å ta sjanser. Teknologisk og kreativ utvikling har vokst uproporsjonelt og vi lider resultatet av dette nå.

 

Kanskje triple a-industrien trenger å slite? Kanskje det er nødvendig at den må dø for å reise seg opp av asken igjen.

Endret 3. juni 2013 av cs_

[magne.moe]

Spill pleide å være forbeholdt nerdene (eller "kjernespillerne" som det nå kalles), og hele bransjen var tilpasset et nisjemarked. Etter hvert ble markedet enormt mye større, og tilbyderne innrettet seg ved å lage spill med bredere appell, noe man selvsagt tjener godt på. Spill for kjernespillerne vil alltid være nisjeprodukter. Hvis du med en gullalder mener at man skal tilbake til formelen med at de spillene med de dyreste produksjonskostnadene og den største satsingen lages til denne målgruppen så tror jeg definitivt du tar feil.

 

Flertallet vil heller spille Call of Duty og Battlefield enn Braid og Frozen Synapse.

Kommer litt an på, om du satser på en målgruppe er du sikrere en om du lager koridor skyter nr 893. For å få salg må du lage et godt spill, men selv om skyteren er god er det ingen garanti for at den selger da det er for mange der ute.

 

Dette er noe tv markedet i usa merket for mange år siden. Alle satset på primetime og høyest mulig seertall. Resultatet var at du fikk en haug med meget like show som alle var veldig dulle siden de skulle passe alle.

Resultatet var at de egentlig ikke passet noen, at produksjonskostnaden føk i været pga stjerner og at kundelojaliteten var ræva. I tilleg gikk det mot slutten på den tradisjonelle tv kvelden.

Resultatet var fragmentering og mye bedre tilbud.

[KayAU]

@cs_

 

Godt innlegg, og eg er i veldig einig i det aller meste du skriv. Nettopp dette med at "AAA"-delen av industrien, etter å ha blitt gradvis dårlegare og meir forbrukarfiendleg, er på vikande front, samstundes som om marknaden har blitt åpna for ei mengde mindre, betre, og uavhengige utviklarar, ser eg på som noko veldig positivt. Dei store utviklarane fortener å slite, faktisk synest eg dei fleste av dei godt kan få brenne heilt ned. Eg trur der vil vekse fram noko betre frå aska.

 

Sjølv om "AAA"-delen av industrien har forverra over lang tid, er det først ganske nyleg at indie-delen av industrien har blitt so stor, og tilbudt eit so breidt utvalg av spel, at ein "kjernespelar" kan meir eller mindre ignorere det som kjem frå dei store utgivarane. Produksjonsverdiane ein kan få frå desse små selskapa ser òg ut til å ha komt opp på eit anna nivå enn det var før. No er det ikkje slik at eg er ute etter høgast mogleg produksjonsverdiar, men eg klarar å sette pris skilnaden mellom ting som Elastomania og Bridge Builder (som begge er gode spel), til noko slikt som Expeditions:Conquistador, og vidare til noko slikt som Wasteland 2, Shadowrun og Project Eternity ser ut til å bli.

 

Husam nemnte tidlegare at dei største pengane fortsatt vil ligge i AAA-produksjon, og det er mogleg han har rett i det, eg er ikkje sikker. Men eg er imidlertid overbevist om at indie-utvikling er i ferd med å ta ein mykje større del av kaka ein dei har hatt før. Det er vel ikkje utan grunn at både nedlastingstenestene for PC, og plattformeigarane på konsollar og mobile einingar no fokuserar meir på indie-spel. Samstundes er eg overbevist at indie-utviklarane klarar å få mykje meir ut av den delen av kaka dei tek, enn det dei store utgivarane klarte. Og då tenker eg først og fremst på kvalitet, djupne, nyskaping og variasjon. Ting som skapar gode opplevingar for oss som spelarar. Og det er derfor eg meiner vi er i starten av ein ny gullalder.

 

Kay

[Bahamut]

Litt for lang innlegg til meg å lese nå men det første jeg tenkte er at mindre og mindre av de nye spillene som kommer ut fanger oppmerskomheten min, alt blir kjedelig og lett raske så raskt etter 30-60 min med spilling.

 

Føler at det ikke er noe sjel i spill lengre. Kjøper vel i snitt 5 spill i uka som jeg såvidt rører før jeg heller går tilbake til andre ting, f.eks vakse huset osv. Av de ca 100 spillene jeg har på steam har jeg vel kanskje rundet 10 av dem, mulig det er alderen som tærer på.

Endret 3. juni 2013 av Bahamut