Hva syntes dere om norsk film?

[mwy]

Hei, jeg lurer på hva gjenget her mener om norsk film? Er den bra eller dårlig? Hvordan kan den bli bedre?

[Korporal Kranium]

It's utter shit.

 

Er vel kun hodejegerne og Oslo 31 august som er verdt å se, og det kun så vidt.

 

 

edit: Kan vel også svare på signaturen din samtidig

Synes ikke sex hører hjemme i noen film annen enn kanskje porno, hollywood faser ut sex i film, og takk gud for det, kleineste scenene noen gang. bare kutt det helt ut

Endret 31. mai 2013 av Alekpowah

[mwy]

It's utter shit.

 

Er vel kun hodejegerne og Oslo 31 august som er verdt å se, og det kun så vidt.

 

 

edit: Kan vel også svare på signaturen din samtidig

Synes ikke sex hører hjemme i noen film annen enn kanskje porno, hollywood faser ut sex i film, og takk gud for det, kleineste scenene noen gang. bare kutt det helt ut

 

Har du sett Fru Inger til Østråt (1975), Slipp Jimmy Fri, Blackout (1986) ?

Hensikten med innlegget i signaturen er å spørre om norsk film kanskje er litt tannløs og for politisk korrekt?

Det er mange som mener sex på film er litt plagsomt, men det spørs hvordan det er laget.

Jeg tenker kanskje ikke så mye på vakre kjærlighetsscener, som på litt voldelige og røffe ting. USA hadde Roger Corman og england hadde Hammer Studios. B-filmen har hatt trange kår i Norge. Alle filmene skal alltid være så forsiktige.

[Kjøleskap]

Det kommer mye dritt fra Norge, men Get Ready To Be Boyzvoiced er et mesterverk uten sidestykke.

["""]

Er ikke veldig imponert over norsk film, men det finnes da noe bra, samt en del greier jeg ikke har sett som jeg har veldig troa på. Men jeg synes både svenskene og danskene er milevis bedre enn Norge når det kommer til film.

 

 

Og ja, det er for lite BRA vold og sex i norske filmer. Skulle gjerne hatt mer exploitation film i norge, men kvaliteten på det som blir laget er sjeldent vldig bra heller.

[Hudsnider]

Hei, jeg lurer på hva gjenget her mener om norsk film? Er den bra eller dårlig? Hvordan kan den bli bedre?

 

Har sett en god del norske filmer jeg har likt ganske godt.

Så vil nok gå for... bra.

[Korporal Kranium]

Føler at folk som er litt svak for kunst og slikt tull liker norsk film bedre, men kunstneriske filmer er sjelden underholdende

[Ralith]

Har ikke spesielt gode opplevelser med norsk film.. Dette har vel også noe med å gjøre at Norge er et mindre og nyere marked for film, og at vi dermed ikke har like mange gode og velutviklede skuespillere som for eksempel USA. I veldig mange av de norske filmene jeg har sett har har skuespillernes prestasjoner vært på grensen til skadelig for mine øyne og ører . Og siden vi har så få "gode" skuespillere ender de opp med å være med i alt mellom himmel og jord. Det er grenser for hvor mange filmer jeg orker å se med Aksel Hennie i hovedrollen...

[mwy]

Har ikke spesielt gode opplevelser med norsk film.. Dette har vel også noe med å gjøre at Norge er et mindre og nyere marked for film, og at vi dermed ikke har like mange gode og velutviklede skuespillere som for eksempel USA. I veldig mange av de norske filmene jeg har sett har har skuespillernes prestasjoner vært på grensen til skadelig for mine øyne og ører . Og siden vi har så få "gode" skuespillere ender de opp med å være med i alt mellom himmel og jord. Det er grenser for hvor mange filmer jeg orker å se med Aksel Hennie i hovedrollen...

Folk sier at Hennie er med i alt, men jeg har inntrykket at den store gjengangeren er Kristoffer Joner. Problemet er at Hennie er med i alle de største filmene i landet.

Det er et problem at vi har såpass få store stjerner. Vi har ingen med noe særlig sjarm heller. De største vi har hatt er Alfred Maurstad og Henki kolstad, tror jeg, skjønt Hennie har en større bredde enn begge disse.

[Ralith]

Folk sier at Hennie er med i alt, men jeg har inntrykket at den store gjengangeren er Kristoffer Joner. Problemet er at Hennie er med i alle de største filmene i landet.

Det er et problem at vi har såpass få store stjerner. Vi har ingen med noe særlig sjarm heller. De største vi har hatt er Alfred Maurstad og Henki kolstad, tror jeg, skjønt Hennie har en større bredde enn begge disse.

 

Jeg tror folk opplever at Hennie ikke bare spiller i alt - han er over alt! Mest etter at han ble sammen med pr-kåte Tone at han etter min mening har vært drastisk overeksponert i media. Var en periode der du nesten ikke kunne unngå å se Hennie og Tone i intervju på tv, eller i en artikkel i avisene...

Endret 2. juni 2013 av Ralith

[Fomor The Savage]

Hennie har gang på gang bevist at han mestrer ett bredt spekter av tolkninger innenfor karakterer på film. Alt fra hardbarska konebanker til pilkete snitch-bitch i Uno. Er det en rolle, og hvor det kreves en tøffing, er Hennie riktig mann for jobben. Han kunne sikkert spilt hovedrollen i izzat fint hvis det ikke var for at han var hvit.

["""]

Jeg synes både Hennie og Joner er ultrakjipe skuespillere.

[StrangeWorld]

It's utter shit.

 

Er vel kun hodejegerne og Oslo 31 august som er verdt å se, og det kun så vidt.

 

 

edit: Kan vel også svare på signaturen din samtidig

Synes ikke sex hører hjemme i noen film annen enn kanskje porno, hollywood faser ut sex i film, og takk gud for det, kleineste scenene noen gang. bare kutt det helt ut

 

Nei, kva faen? Joda, Oslo, 31. August var veldig god, men finnes då fleire bra norske filmar. Jakten og Den Brysomme Mannen til dømes. Hodejegerne derimot, representerer slettes ikkje det beste ved norsk film.

 

Det du skriver om at sex ikkje høyrer heime i film er så dumt at eg blir kvalm.

[Korporal Kranium]

 

Det du skriver om at sex ikkje høyrer heime i film er så dumt at eg blir kvalm.

 

Uenig, og det er jeg ikke alene om

[Fomor The Savage]

Generelt synes jeg Norsk film gjør det ganske så bra for tiden. Vi har nylig nytt stor suksess med Hodejegerene. Har i den forbindelse hørt noe snakk om en nyinnspilling i hollywood, eller noe sånt.

[Choekaas]

Sånn generelt sett, er svenskene og danskene flinkere. Dansk filmhistorie har spent seg i veldig mange år, helt ned til slutten av 1800-tallet hvor denne kunstformen var i sin yngste fase og spenner fra den store Carl Theodor Dreyer til dagens Lars Von Trier og Nicolos Winding Refn. Og ikke glem Sverige, som har vokst seg veldig store gjennom tidene. Ingmar Bergman er en av de beste i hele verdens filmhistorie, og vil til og med bli avbildet på svenske sedler nå framover.

 

 

Hva som er problemet med norsk film?

 

Etter min oppfatning, så er det veldig kort vei mellom teater og film i Norge. Det er jo ikke så rart, da Norge har en fantastisk flott litterær verden, som blir satt opp i teaterstykker. Ibsen-stykker blir satt opp over hele verden, hvor folk som Ralph Fiennes, Sir Ian McKellen og mange andre som tar de store rollene.

 

Og jeg tror det ligger her. Mange skuespillerprestasjoner i norsk film blir nettopp litt for teatralske, med mange kunstige replikker som kanskje høres bedre ut på teaterscenen eller i romanen. Og med en litt middelmådig regi bak det hele, kan karakterene bare føle som pappfigurer skjært ut av manuset, som bare gjør som manuset viser. (Finnes mange unntak, men sånn generelt sett). Det vil også gjøre våre filmkarakterer svært lite ikoniske.

 

Men det er forbedringspotensiale!

 

Norsk film har virkelig kommet seg ganske godt det siste tiåret. Selv om jeg er en person som lener meg mer mot kunstfilm enn mot blockbustere, så hjelper det å ha norske filmer med, i vår standard, skyhøyt budsjett. Det hjelper også når norsk filmkultur blir eksponert for resten av verdenen. Jeg føler vi ofte ble lukket inne med filmene våres. Kun vi husker dem, og skal vi se tilbake på hvert tiår, ihvertfall før tusenårsskiftet, så er det alltid bare noen få stykker fra hvert tiår vi kjenner til.

 

Det hjelper også med mere ambisiøse prosjekter. Regissører som faktisk tør å bryte grenser, ha fantasifulle drømmer og komme med store ideer. Vi har faktisk hatt det etter tusenårsskiftet og det beveger seg i god retning. Morsomme ideer for barn, slik som Blåfjell-universet, som kanskje har tynne historier, men som har et fantasifull "what if"-univers. Vi har begynt å få mye bra på dramafronten, som også har reist utenfor Skandinavia og havnet på toppen av flere kritikerlister (blant annet Ebert, som plasserte "Oslo, 31. August" på en 9. plass for det beste fra 2011).

 

Men hva med ambisiøse prosjekter som gjør flott jobb, men treffer ikke et publikum utenfor Norge? Det har skjedd. "Jakten på Nyresteinen" prøvde å konkurrere med Hollywood, og brukte mange virkemidler for å gjennomføre prosjektet. Arbeidet opp til filmen er veldig imponerende.

Et hangar ble brukt for å bygge de enorme settene, fordi det eksisterte ikke noe særlig til filmstudio. Og filmen er jo ikke 20 år engang.

Det ble hyret inn dyktige folk i sine felt. Innenfor kostyme er filmen helt utrolig. Personen bak dette var Vin Burnham, som har gjort alt fra Batman-drakt til "The Fifth Element". Ikke akkurat prisbelønt, men med erfaring fra Hollywood. De hadde til og med denne karen, Kiran Shah, som bamsen, da de gikk fram og tilbake med en i full skala og en i normal skala, for å få en troverdig bamse som beveget seg. Så når du så bamsen for seg selv, så bygget de deler av rommet til protagonisten i stor skala, så det skulle se troverdig ut. Dette er ideer som er vanlige utenfor Norge i filmteknikk. Eller i etterproduksjonen, hvor foley-artistene var disse to: Robin Harlan og Jana Vance. Det er bare å se på IMDb-profilene deres. Og det var mange kreative valg som ble gjort for å få til filmen.

 

Men likevel så lider den av mange ting som nordmenn er dårlige på. Replikker og stivt skuespill. Klippingen er også veldig rar og gir ikke noe rom for tanker. Og det er synd at denne filmen nå bare eksisterer i 90-tallsnostalgien. Men det er moro å se at noen prøvde å faktisk gjøre noe annerledes. Noe litt sprøtt, fantasifullt og med flere elementer, slik som bygging av sett istedenfor å finne locations, lydeffekter som må skape en unik atmosfære istedenfor enkle bybakgrunnslyder osv.

 

Jeg sier ikke at Norge må følge en Hollywood-retning. Absolutt ikke. Men det skader ikke med variasjon og det er nettopp det vi har begynt å se de siste årene. Bare de siste årene har vi hatt de veldig ulike "Hodejegerne", "Trolljegeren", "Kon-Tiki" og "Oslo, 31. August". Film for noe og enhver vil skape et mye rikere filmlandskap. Dette håver også inn mange summer med penger, som igjen vil gi oss flere godbiter.

 

Vi er ikke mestere, men vi beveger oss fremover. Så lenge vi vet hva vi må forbedre oss på.

["""]

Du har helt rett angående dialogen. Det låter ofte så jævlig unaturlig, påtatt og stusselig. Det er jo faen meg ingen som prater sånn, tenker jeg hver gang jeg ser en Norsk film.

 

Den siste norske filmen jeg så var Babycall, og den var ufattelig dårlig. At den faktisk har vunnet en hel del priser her til lands og var nominert til masse annet er egentlig bare trist.

Endret 2. juni 2013 av Cutman

[ClarkGable]

Norske byggklosser er jo bra. Og så likte jeg Mongoland, når den kom. Å se norsk film og amerikansk film, kan sammenlignes med å se Norsk fotball og engelsk fotball.

[Fomor The Savage]

Sånn generelt sett, er svenskene og danskene flinkere. Dansk filmhistorie har spent seg i veldig mange år, helt ned til slutten av 1800-tallet hvor denne kunstformen var i sin yngste fase og spenner fra den store Carl Theodor Dreyer til dagens Lars Von Trier og Nicolos Winding Refn. Og ikke glem Sverige, som har vokst seg veldig store gjennom tidene. Ingmar Bergman er en av de beste i hele verdens filmhistorie, og vil til og med bli avbildet på svenske sedler nå framover.

 

 

Hva som er problemet med norsk film?

 

Etter min oppfatning, så er det veldig kort vei mellom teater og film i Norge. Det er jo ikke så rart, da Norge har en fantastisk flott litterær verden, som blir satt opp i teaterstykker. Ibsen-stykker blir satt opp over hele verden, hvor folk som Ralph Fiennes, Sir Ian McKellen og mange andre som tar de store rollene.

 

Og jeg tror det ligger her. Mange skuespillerprestasjoner i norsk film blir nettopp litt for teatralske, med mange kunstige replikker som kanskje høres bedre ut på teaterscenen eller i romanen. Og med en litt middelmådig regi bak det hele, kan karakterene bare føle som pappfigurer skjært ut av manuset, som bare gjør som manuset viser. (Finnes mange unntak, men sånn generelt sett). Det vil også gjøre våre filmkarakterer svært lite ikoniske.

 

Men det er forbedringspotensiale!

 

Norsk film har virkelig kommet seg ganske godt det siste tiåret. Selv om jeg er en person som lener meg mer mot kunstfilm enn mot blockbustere, så hjelper det å ha norske filmer med, i vår standard, skyhøyt budsjett. Det hjelper også når norsk filmkultur blir eksponert for resten av verdenen. Jeg føler vi ofte ble lukket inne med filmene våres. Kun vi husker dem, og skal vi se tilbake på hvert tiår, ihvertfall før tusenårsskiftet, så er det alltid bare noen få stykker fra hvert tiår vi kjenner til.

 

Det hjelper også med mere ambisiøse prosjekter. Regissører som faktisk tør å bryte grenser, ha fantasifulle drømmer og komme med store ideer. Vi har faktisk hatt det etter tusenårsskiftet og det beveger seg i god retning. Morsomme ideer for barn, slik som Blåfjell-universet, som kanskje har tynne historier, men som har et fantasifull "what if"-univers. Vi har begynt å få mye bra på dramafronten, som også har reist utenfor Skandinavia og havnet på toppen av flere kritikerlister (blant annet Ebert, som plasserte "Oslo, 31. August" på en 9. plass for det beste fra 2011).

 

Men hva med ambisiøse prosjekter som gjør flott jobb, men treffer ikke et publikum utenfor Norge? Det har skjedd. "Jakten på Nyresteinen" prøvde å konkurrere med Hollywood, og brukte mange virkemidler for å gjennomføre prosjektet. Arbeidet opp til filmen er veldig imponerende.

Et hangar ble brukt for å bygge de enorme settene, fordi det eksisterte ikke noe særlig til filmstudio. Og filmen er jo ikke 20 år engang.

Det ble hyret inn dyktige folk i sine felt. Innenfor kostyme er filmen helt utrolig. Personen bak dette var Vin Burnham, som har gjort alt fra Batman-drakt til "The Fifth Element". Ikke akkurat prisbelønt, men med erfaring fra Hollywood. De hadde til og med denne karen, Kiran Shah, som bamsen, da de gikk fram og tilbake med en i full skala og en i normal skala, for å få en troverdig bamse som beveget seg. Så når du så bamsen for seg selv, så bygget de deler av rommet til protagonisten i stor skala, så det skulle se troverdig ut. Dette er ideer som er vanlige utenfor Norge i filmteknikk. Eller i etterproduksjonen, hvor foley-artistene var disse to: Robin Harlan og Jana Vance. Det er bare å se på IMDb-profilene deres. Og det var mange kreative valg som ble gjort for å få til filmen.

 

Men likevel så lider den av mange ting som nordmenn er dårlige på. Replikker og stivt skuespill. Klippingen er også veldig rar og gir ikke noe rom for tanker. Og det er synd at denne filmen nå bare eksisterer i 90-tallsnostalgien. Men det er moro å se at noen prøvde å faktisk gjøre noe annerledes. Noe litt sprøtt, fantasifullt og med flere elementer, slik som bygging av sett istedenfor å finne locations, lydeffekter som må skape en unik atmosfære istedenfor enkle bybakgrunnslyder osv.

 

Jeg sier ikke at Norge må følge en Hollywood-retning. Absolutt ikke. Men det skader ikke med variasjon og det er nettopp det vi har begynt å se de siste årene. Bare de siste årene har vi hatt de veldig ulike "Hodejegerne", "Trolljegeren", "Kon-Tiki" og "Oslo, 31. August". Film for noe og enhver vil skape et mye rikere filmlandskap. Dette håver også inn mange summer med penger, som igjen vil gi oss flere godbiter.

 

Vi er ikke mestere, men vi beveger oss fremover. Så lenge vi vet hva vi må forbedre oss på.

 

Vel sagt og jeg er fullstendig enig med deg. På en måte lider Norsk film litt under sin egen suksess. Det er liksom ikke langt og lenge mellom hver fulltreffer, men når det først treffer så sitter det faenmeg ganske bra også. Som du nevner, Kon-Tiki og Oslo 31. August. Kjempefilmer med et flott reportoir, en fengende historie og dyktige skuespillere.

[Q&A]

edit: Kan vel også svare på signaturen din samtidig

Synes ikke sex hører hjemme i noen film annen enn kanskje porno, hollywood faser ut sex i film, og takk gud for det, kleineste scenene noen gang. bare kutt det helt ut

 

 

Anbefaler denne dokumentaren om MPAA.

http://www.imdb.com/title/tt0493459/

Endret 5. juni 2013 av Quevaal