Hva er viktigst - handling eller hensikt?

[Ralith]

Overskriften sier det klart - hva er viktigst når man skal bedømme om det en person har gjort er godt eller dårlig, rett eller galt? Noen eksempler:

 

A : Per dreper Pål fordi Per er misunnelig og har et bittert hat mot Pål (Litt simpelt, men ok). Per ønsker å påføre Pål smerte, og frata ham det han eier. Dette er altså "motivasjonen" for drapet.

 

B : Så tenker vi oss et annet tilfelle. Per vet at Pål mishandler sin kone Lisa på det groveste, og at han påfører henne mye smerte. For å redde Lisa for lidelse og smerte dreper Per Pål (Igjen litt simpelt). Per ønsker altså her ikke å påføre Pål smerte, men heller "redde" eller hjelpe Lisa. Motivasjonen for drapet er altså helt ulikt motivet ovenfor, men hendelsen - drapet - er nøyaktig det samme.

 

Så er spørsmålet : Hvor stor betydning skal vi tillegge Per sin hensikt (motivasjon) når vi dømmer det han har gjort? Et drap er jo en forferdelig ting, men er begge disse drapene like ille (fra et moralsk standpunkt) eller har det ene formildende omstendigheter?

 

Hva mener dere - hvor grov kan en persons handlinger være før gode intensjoner ikke lenger kan "unnskylde" dem? Som vi jo alle vet er veien til helvete brolagt med gode intensjoner .

Endret 31. mai 2013 av Ralith

[egen9]

Hensikt betyr mest.

 

Hvorfor?

 

I situasjon B hjelpes flertallet, av den "dårlige" handlingen.

 

Et annet eksempel kan være:

 

En mann sikter på moren din med en pistol, og sier han skyter henne, men du har sjansen til å skyte han. Vil det være MORALSK galt å drepe den mannen?

 

Ikke ifølge meg hvertfall

[Ralith]

Hensikt betyr mest.

 

Hvorfor?

 

I situasjon B hjelpes flertallet, av den "dårlige" handlingen.

 

Et annet eksempel kan være:

 

En mann sikter på moren din med en pistol, og sier han skyter henne, men du har sjansen til å skyte han. Vil det være MORALSK galt å drepe den mannen?

 

Ikke ifølge meg hvertfall

 

Ok, men hvor går grensen? Er det opp til oss (eller i dette tilfellet Per) å bestemme at så mye smerte er voldet at vi har en større "rett" til å drepe Pål? Da blir vi jo på en måte jury, dommer og bøddel.

 

Føler du forresten at det alltid er hensikten som teller mest? Altså, uansett om handlingene som blir utført er "gode" eller "onde".

 

La oss et eksempel til :

 

En raner har som hensikt å stjele verdisaker fra mennesker han møter i skogen. Det første "offeret" han finner er en kvinne som en annen mann forsøker å forgripe seg på. Raneren overrasker dem begge, og stanser altså overgrepet(Selv om dette kanskje ikke var planen). Synes du at hensikten også her er av mest betydning for å bedømme om det personen (raneren i dette tilfellet) gjorde var "godt" eller "ondt"?

 

Eksemplene kan være litt banale, men slik må det nok bare være ved slike temaer .

Endret 31. mai 2013 av Ralith

[Kasparov]

Tror alle etikker utenom konsekvensetikken mener sinnelaget er helt vesentlig. Og i Kants pliktetikk er det bare sinnelaget (og at handlingen er i overensstemmelse med plikten), aldri konsekvens.

Vil påstå at sinnelagets betydning er et grunnleggende trekk ved alle menneskers moralske intuisjon.

[The Avatar]

Handlinga er vell det som betyr mest. Du blir i all hovedsak dømt etter kva skade du har gjort. Det finnes sjølvsagt enkelte unntak der du ikkje blir straffa fordi det var sjølvforsvar eller sjølvtekt, men det er stort sett resultatet som er avgjerande.

 

I eksempel B så kunne Per gjort mange andre ting enn å drepe Pål. Han kunne anmeldt Pål, han kunne fått Lisa til å flytte, osv.

Ein kunne også ha brukt vold ved å gi Pål skikkelig juling og med beskjed om at det samme vil skje igjen dersom han fortsetter å slå Lisa.

Og dersom ein er endå meir grotesk så kunne ein ha skada Pål så grunding at han ikkje var i stand til å bruke vold mot Lisa, altså utan å drepe han.

 

Det finnes mange edle hensikter som kan forsvare og forklare kvifor handlinga blei utført, men hensikta er ikkje eit frikort for å kunne gjere ting som er galt dersom det var andre måter å løyse problemet på.

[Mad Esc]

Hensikten betyr alt.

 

Har man drept noen som er ond så har man gjort en god gjerning.

[Ralith]

Tror alle etikker utenom konsekvensetikken mener sinnelaget er helt vesentlig. Og i Kants pliktetikk er det bare sinnelaget (og at handlingen er i overensstemmelse med plikten), aldri konsekvens.

Vil påstå at sinnelagets betydning er et grunnleggende trekk ved alle menneskers moralske intuisjon.

 

Jeg har alltid hatt sansen for Kant. Mannen lar seg ikke rokke uansett hvor mye godt du gjør. "Det er tanken bak som teller!"

 

 

 

Handlinga er vell det som betyr mest. Du blir i all hovedsak dømt etter kva skade du har gjort. Det finnes sjølvsagt enkelte unntak der du ikkje blir straffa fordi det var sjølvforsvar eller sjølvtekt, men det er stort sett resultatet som er avgjerande.

I eksempel B så kunne Per gjort mange andre ting enn å drepe Pål. Han kunne anmeldt Pål, han kunne fått Lisa til å flytte, osv.

Ein kunne også ha brukt vold ved å gi Pål skikkelig juling og med beskjed om at det samme vil skje igjen dersom han fortsetter å slå Lisa.

Og dersom ein er endå meir grotesk så kunne ein ha skada Pål så grunding at han ikkje var i stand til å bruke vold mot Lisa, altså utan å drepe han.

Det finnes mange edle hensikter som kan forsvare og forklare kvifor handlinga blei utført, men hensikta er ikkje eit frikort for å kunne gjere ting som er galt dersom det var andre måter å løyse problemet på.

 

Ja - drap er jo ikke nødvendigvis den eneste måten å løse våre problemer på . Men har Per i situasjon B en rett til i det hele tatt å foreta seg noe mot Pål? Altså : kan volden Per utfører mot Pål (enten det er drap eller skolding) på noe som helst vis begrunnes eller "unnskyldes"? Pål har jo ikke gjort noe galt mot Per, kun mot Lisa.

 

 

Hensikten betyr alt.

Har man drept noen som er ond så har man gjort en god gjerning.

 

Men hvordan kan vi være sikre på at være egne bedømmelser av hvem som er "onde" er rettferdige og riktige? En rik og mektig bedriftseier som driver arbeiderne sine hardt kan nok av arbeiderne bli sett på som ond eller grell, men jeg som forbruker er kanskje bare fornøyd med at bedriftseieren tilbyr meg billige varer.

Endret 31. mai 2013 av Ralith

[The Avatar]

Ja Per har rett til å gripe inn. I både juridisk og moralsk sammenheng så har ein både rett og plikt til å hjelpe dei som ikkje kan hjelpe seg sjølv.

 

Men drap er som sagt langt over streken i forhold til kva som er nødvendig i dette eksempelet. Unntaket er sjølvsagt dersom Per utførte drapet i det Pål stod å slo på Lisa. I så tilfelle så er det sjølvtekt (sjølvforsvar på vegne av Lisa).

[Kasparov]

På stående fot vil jeg påstå hensikten har mest å si, både i folks generelle moralforståelse uavhengig kultur og i det norske lovverket. At det kun er få typer hensikter som påvirker utfallet i en dom endrer ikke dette så vidt jeg ser det. Uforskyldt utilregnelige skal f,x ikke straffes.