Går det samme vei med fotografene som med typograftene i sin tid?

[DiscoKetchup]

Spennende og aktuelt spørsmål. Oppsigelsene har skapt sterke reaksjoner blant fotojournalister i andre aviser (ikke minst hos naboen Chicago Tribune), men det gjenstår å se om dette er en trend, og hva publikum vil merke og mene.

Den tekniske gjengivelsesevnen på mobiltelefoner og billige kameraer er mer enn god nok -- jeg tror ikke det er noen vits å diskutere den lenger. Og de som er til stede der det skjer når det skjer, vil uansett få ut de første, kritiske bildene.

Jeg tror den største faren er at reportasjefotoet slik vi kjenner det i dag, blir borte. Se gjennom arkivene til f.eks. Life eller Magnum -- jeg vil påstå at de fleste ikoniske bildene er skapt av fotojournalister som har jobbet med et prosjekt eller en hendelse over tid. I mange tilfeller, og særlig med fotoessays, har bildene bare kunnet bli til fordi fotojournalisten har kunnet være hos menneskene over flere dager og uker og vunnet deres tillit. I andre tilfeller har de jobbet i konfliktområder over lang tid, gjerne gjennom flere økter over måneder eller år. Belønningen vi får, er blider som trenger dypere enn en passiv gjengivelse av det du ser på overflaten.

Det er reportasjene som krever tid og tillit fra arbeidsgiver som vi står i fare for å miste. Demokratiseringen av øyeblikksrapporteringen er verdifull (når den ikke misbrukes ved å iscenesette hendelser), men den kan ikke erstatte reportasjen. Diskusjonen om om stillbilder versus video er på sinn plass i dette forumet selvsagt, men handler om medium og ikke innhold -- det er innholdet mediehusene ikke lenger ser seg råd til å ha. Og det kan henge sammen med at mediehusene gjennom sine handlinger ikke lenger vedkjenner seg den misjonen de hadde før. Den fjerde statsmakt råtner opp innenfra.

[tow]

Apropos kvalitet - det virker jo som om mange aviser gir beng i kvalitet - det er viktigere med et bilde så tidlig som mulig enn enn et godt bilde.

 

Det gjelder åpenbart ikke bare for bildesiden. Det er utrolig mye venstrehåndsarbeid både faglig og språklig, i tillegg til politisk agenda som gjør at saker vris i den retning avisen selv ønsker.

[tomsi42]

i tillegg til politisk agenda som gjør at saker vris i den retning avisen selv ønsker.

Akkurat det er nok desverre ikke noe nytt.

[Trondster]

Det gjelder åpenbart ikke bare for bildesiden. Det er utrolig mye venstrehåndsarbeid både faglig og språklig, i tillegg til politisk agenda som gjør at saker vris i den retning avisen selv ønsker.

..Men går det i så fall opp i opp hvis man utfører høyrevridd venstrehåndsarbeid?

[TorVidle]

Men er nå trenden at fotografer som yrke i aviser er en "døende" rase og utdanning som fotograf vil være en riski-business fremover?

Egentlig gammelt nytt - en utvikling som har foregått over lengre tid. Generelt kan man og spørre seg om å utdanne seg innen media er særlig lurt langsiktig tenkt. Det er grenser for hvor mange mediamennesker man har bruk for og det siste tiåret har antagelig for mange valgt en eller annen mediautdannelse. Presse/proffefotografer er intet unntak.

 

Dog finnes det for tiden et kunstig marked for proffe fotografer som driver for seg selv - i selvrealiseringens og kvinnefrigjøringens navn (vi bor jo på verdens navle) er det et marked for å ta betalt for å fotografere unge kvinner som bare må ha noen shots av seg selv (med eller uten klær). Som en følge av det samme vil det og finnes et behov tilknyttet glanspressen og reklame myntet mot de samme kvinnene. Spørsmålet man kan stille seg er om dette er en stabil trend eller kan ende med (som mye annet) å bli noe harry før eller siden. Men rene pressefotografer har nok hatt sin gullalder og er nå i jernalderen.

 

Selv hadde jeg styrt unna alt som har med mediautdanning å gjøre dersom det var meg som måtte velge, det er en usikker vei der fremover for unge.

 

Tor

[knutinh]

Hvis man er markeds-liberalist så antar man vel at markedet "ordner opp"?

 

Hvis folk er villig til å betale mer-prisen for proffe fotografer så vil de avisene som velger å ha proffe fotografer ha en fordel. Hvis ikke så vil de ha en ulempe.

 

Jeg tror at proffe fotografer med proft utstyr alltid vil ha en fordel i noen sammenhenger. Hvis du står med dyr telelinse helt nede på gress-matta med mange års erfaring i å "lese" fotballkamper så kan du da (ofte) produsere et bilde som sammenfatter kampen på en helt annen måte enn 25 tilfeldige iPhone-brukere kan? Hvis avisen skal gjøre et portrett-intervju av Drillo så kan vel en proff fange mannen på annen måte enn hva en stresset journalist kan innimellom notatene?

 

At avis-fotografer må tilpasse seg stadige endringer er jo ikke så forskjellig fra hva man må i mange yrker. Noen ganger er endring tøft, noen ganger kan det lede inn til nye og spennende muligheter.

 

-k

Endret 4. juni 2013 av knutinh

[TorVidle]

Hvis man er markeds-liberalist så antar man vel at markedet "ordner opp"?

Jeg er usikker på hva du mener her? Markedet er forandret betydelig etter flere år med digital foto og at alle nå har kamera, mange mer enn bare mobilkamera. Media har og forandret seg etter en samlet marsj inn i den tabloide verden og selv reality er nå på full vei inn i pressen, det sier seg selv at en husfotograf har null sjanse til å levere varene i den nye tidsalderen. Pressen har heller ikke det største kravet til kvalitet på bildene, og lista blir stadig lavere.

 

Hvis folk er villig til å betale mer-prisen for proffe fotografer så vil de avisene som velger å ha proffe fotografer ha en fordel. Hvis ikke så vil de ha en ulempe.

Meget tvilsomt om noen er interessert i å betale mer for en avis som tviholder på egne fotografer, dessuten er kravene annerledes i dag med fast news som ruller nesten som en løpetekst - husfotografene kan ikke levere fersk nok vare. Andelen bilder/video som kommer utenfra pressehusene er betydelig og øker hele tiden - ikke bare fordi pressen oppfordrer folk til å sende inn, men like mye fordi mange mennesker i vår verden har sterke ønsker om å få eksponert seg selv, noe som passer ypperlig for pressen.

 

Jeg tror at proffe fotografer med proft utstyr alltid vil ha en fordel i noen sammenhenger. Hvis du står med dyr telelinse helt nede på gress-matta med mange års erfaring i å "lese" fotballkamper så kan du da (ofte) produsere et bilde som sammenfatter kampen på en helt annen måte enn 25 tilfeldige iPhone-brukere kan? Hvis avisen skal gjøre et portrett-intervju av Drillo så kan vel en proff fange mannen på annen måte enn hva en stresset journalist kan innimellom notatene?

Avisene kan ikke forsvare økonomisk å holde på fotografer kun for en fotballkamp i ny og ne om sommeren. Jeg tror det markedet vil bli overtatt av andre aktører som så igjen selger bilder til pressen. Intervju, vel journalisten kan ganske sikkert ta bildet selv, det er noe som forsåvidt har skjedd lenge i mange situasjoner, det krever ikke særlg mye for å ta et bilde eller tre av personen(e) som er godt nok for pressebruk.

 

At avis-fotografer må tilpasse seg stadige endringer er jo ikke så forskjellig fra hva man må i mange yrker. Noen ganger er endring tøft, noen ganger kan det lede inn til nye og spennende muligheter.

Tja, det er egentlig ikke snakk om tilpasninger, men at de blir overflødige og da er det heller ikke noe å tilpasse seg til. Men de kan for all del bli selvstendig næringsdrivende og prøve seg i det (kvinneskapte) markedet jeg nevnte i forrige kommentar - men selv der begynner muligens markedet å mettes i lille Norge.

 

Tor

[se#]

Jeg er usikker på hva du mener her?

Man kan vel aldri være sikker på at man forstår hva andre mener, men en markedsliberalist vil vel alltid mene at markedet automatisk tilpasser seg en ny verden. I praksis at de som ikke fikser det forsvinner, de som fikser det består og at man får en ny "likevekt" av tilbud og etterspørsel etter fotografer tilpasset dagens situasjon. Kodak er vel et bra eksempel selv om det ikke dreide seg om journalister og aviser.

[fasst]

Malbasert eller kanskje "malplassert" publisering av artikler med bilder kan også gjøre at bilder blir nokså underlige. Kveldens forside på DB,artikkel til høyre, på forsiden. Helt til høyre slik det vises etter klikk.

[knutinh]

Jeg er usikker på hva du mener her? Markedet er forandret betydelig etter flere år med digital foto og at alle nå har kamera, mange mer enn bare mobilkamera. Media har og forandret seg etter en samlet marsj inn i den tabloide verden og selv reality er nå på full vei inn i pressen, det sier seg selv at en husfotograf har null sjanse til å levere varene i den nye tidsalderen. Pressen har heller ikke det største kravet til kvalitet på bildene, og lista blir stadig lavere.

Markedet vil sørge for at de varene og tjenestene som folk er villige til å betale for vil overleve, mens varer og tjenester som folk ikke er villige til å betale for vil forsvinne.

Meget tvilsomt om noen er interessert i å betale mer for en avis som tviholder på egne fotografer, dessuten er kravene annerledes i dag med fast news som ruller nesten som en løpetekst - husfotografene kan ikke levere fersk nok vare. Andelen bilder/video som kommer utenfra pressehusene er betydelig og øker hele tiden - ikke bare fordi pressen oppfordrer folk til å sende inn, men like mye fordi mange mennesker i vår verden har sterke ønsker om å få eksponert seg selv, noe som passer ypperlig for pressen.

Hvorvidt fotografene i en avis er ansatt her eller der (eller freelancer) interesserer nok mange midt i ryggen. Jeg tror det interesserer mange flere at avisen har gode, illustrerende, tankevekkende bilder (uansett hvordan de har blitt skapt).

Avisene kan ikke forsvare økonomisk å holde på fotografer kun for en fotballkamp i ny og ne om sommeren. Jeg tror det markedet vil bli overtatt av andre aktører som så igjen selger bilder til pressen. Intervju, vel journalisten kan ganske sikkert ta bildet selv, det er noe som forsåvidt har skjedd lenge i mange situasjoner, det krever ikke særlg mye for å ta et bilde eller tre av personen(e) som er godt nok for pressebruk.

Jeg vet ikke hvilke avveininger eller hvilken økonomi avisene har. Jeg synes det er synd om dette:

http://www.dagbladet...shand/13682564/

Blir erstattet av en stresset journalist med iPhone.

Tja, det er egentlig ikke snakk om tilpasninger, men at de blir overflødige og da er det heller ikke noe å tilpasse seg til. Men de kan for all del bli selvstendig næringsdrivende og prøve seg i det (kvinneskapte) markedet jeg nevnte i forrige kommentar - men selv der begynner muligens markedet å mettes i lille Norge.

Med mindre de har tenkt å legge seg ned og dø på seg så vil det være en eller annen tilpasning. Kanskje blir de parkeringsvakter, kanskje greier de å bruke kompetansen sin på bedre vis.

 

Jeg har mine preferanser og interesser, andre har sine. Jeg synes det er urimelig å forvente at andre skal betale for kvaliteter de ikke setter pris på (gode foto) hvis de egentlig hadde blitt mer fornøyd om avisen hadde bedre dekning av Melodi Grand Prix og Idol #ørten. Så lenge papir/nettaviser opererer i et kompetitivt marked relativt fritt for statlig intervensjon (eller politisk motiverte eiere) så vil den avisen som bruker begrensede ressurser akkurat der hvor det fenger flest lesere vinne.

 

Flere faktorer kan gjøre avismarkedet til noe annet enn et idealisert fritt marked, og da kan man oppleve at avisen bruker penger på slikt som få bryr seg om.

 

Jeg er for ung til å vite hvordan aviser var på 60 og 70-tallet. Men jeg synes det er mye labert i dag. Mye lettbeint underholdning (livsstil, trening, interiør, mat/vin,idol,...) mye oppgulp av hva andre aviser sier (ambulansesjåførene var rasister, uansett hva fakta tilsa), mye jatting med leserne (amerikanske medier og Norske dekker f.eks midtøsten ganske forskjellig). Rettskriving er hårreisende. Dekning av teknologi og vitenskap er hoderystende (lærer ikke Norske journalister med 5 års utdanning forskjellen på Norsk og Engelsk "billion"?).

 

Jeg vil ha en kompakt blekke som utfordrer meg, som får meg til å stille spørsmål ved det jeg tar for gitt, en som prøver å formidle årsakene og dynamikken bak den arabiske våren, og ikke bare antall drepte. En som dekker "mitt" fagfelt på en måte som får meg til å nikke anerkjennende til at de har spurt eksperter og ikke bare oversatt en engelskspråklig artikkel uten å forstå den, eller fungere som talerør for i overkant ambisiøse forskere og grundere. Jeg har hatt glede av å lese DN, klassekampen og Dagsavisen på hver sin måte. Aftenposten innsikt og Foreign Affairs er også på leselista mi når jeg har tid. Foto kan, brukt på rett måte, bidra til å øke forståelsen og innlevelsen i seriøs journalistikk. For å få det til må man antagelig ha noen bak kamera som interesserer seg for foto.

 

Analogien med typografer er interessant. Hvis jeg husker rett så var det en gruppe med mye makt, som brukte fagforening/avtaler til å holde på posisjonene også lenge etter at det var opplagt at jobben deres kunne effektiviseres?

 

http://www.dn.no/arkiv/article24128.ece

I dag er det ti år siden Vårt Land kuttet ut typografene. Sjefredaktør Helge Simonnes feirer med bløtkake. - Dette har vært medvirkende til at vi ikke har hatt en økonomi med ildrøde tall, sier han.

http://tomegeland.blogspot.no/2011/05/blant-typografer-i-lvens-hule.html

 

-k

Endret 5. juni 2013 av knutinh

[The Avatar]

Eg er ikkje så sikker på om pressefotografane kjem til å dø ut som yrkesgruppe, men eg trur at arbeidsoppgåvene kjem til å måtte endre seg mykje.

 

Dersom eg skal sjå litt lengre inn i krystallkula så vil det ikkje forundre meg om vi om 10-20 år frå no treng å ha folk som er flinke på foto til å rett og slett sortere ut dei beste bileta frå den store haugen av amatørfotografier som avisene får tilsendt.

[TorVidle]

Jeg er for ung til å vite hvordan aviser var på 60 og 70-tallet. Men jeg synes det er mye labert i dag. Mye lettbeint underholdning (livsstil, trening, interiør, mat/vin,idol,...) mye oppgulp av hva andre aviser sier (ambulansesjåførene var rasister, uansett hva fakta tilsa), mye jatting med leserne (amerikanske medier og Norske dekker f.eks midtøsten ganske forskjellig). Rettskriving er hårreisende. Dekning av teknologi og vitenskap er hoderystende (lærer ikke Norske journalister med 5 års utdanning forskjellen på Norsk og Engelsk "billion"?).

Velkommen til det norske moderne samfunnet hvor vi liker å fortelle verden at vi bryr oss om enkeltmennesker og hele verden, men sannheten er en helt annen. Vi er i ferd med å bli en nasjon av navlebeskuende egoister som egentlig ikke liker å bli minnet på verdens bakgater hvor faktisk de fleste lever.

 

Vel, jeg er gammel nok til å ha opplevd media/pressen fra det tidsrommet du nevner og sett hvordan utviklingen har skjedd - og den er til å gremmes av, men samtidig avspeiler den samfunnet, det norske samfunnet og dets utvikling på godt og vondt. Men allverdens rikdom kan ikke kjøpe empati - og som regel minsker de empatiske verdier i takt med en velstandsøkning. Hvor mange eldre tror du sitter alene enten hjemme eller på sykehjem? Ikke fordi de ikke har familie, barn og barnebarn, men fordi ingen har tid i dag, men folk har tid til å pleie sin egen navle.

 

Pressen av i dag avspeiler egentlig det folk vi ha, light og fast news, og helst ikke for mye av verdens elendighet eller andre folks lidelser. Jeg kaller mye av det som media spyr ut for hjernedød materie uten substans. Etter at internett kom og pressen etablerte seg der er det i tillegg blitt en helt syk dimensjon og størrelse på mengden artikler osv som hvert minutt pøses ut - og 90% av det kunne hatt søppelbøtta som adresse. Det fokuseres på de mest vanvittige ting og det letes under hver stein for å finne noe å skape en overskrift av, og den kritiske sansen er forduftet totalt i redaksjonene.

 

Ta Øygardsaken som et eksempel på sykelig overfokusering, minst 70 pressefolk har fulgt den fra dag til dag i retten i mange, mange uker i 2 omganger, det er betenkelig og nærmest galskap. I mens råtner noen bestemor gjemt bort i et statlig bøttekott, men hvor er pressen da? Pressen burde snart gå i seg selv og innse at de er på ville veier i forhold til hva en presse/avis skal stå for. Men, det norske folket ser ut til å vil ha det slik det er - det er like bekymringsfullt, ja mer i grunnen.

 

Skrivefeil, ja det er en skam, men et velkjent problem nå som en ny generasjon overtar som journalister. Sitt eget språk sliter mange unge med i Norge, jeg vet ikke hvorfor, men man ser det overalt (ikke det at jeg er verdensmester i rettskriving, men jeg har heller ikke journalistutdannelse). Og pga den nye pressens tabloide fast news form døgnet rundt har ingen tid til å korrigere eller rettlese før publisering, kvantitet er viktigere en kvalitet der i gården.

 

Hva som serveres, hvem som er målgruppen i Norge i dag for media totalt sett er enkelt, det er kvinner mellom 25 og 39 (de velger å si 39 fremfor 40). Kanskje er noe av forklaringen å finne der for en god del av årsaksforholdene til at det er som det er med mye lette nyheter og artikler som lukter selvrealiseringsparfyme. Den nevnte gruppen er nemlig ansett som en sterk kjøpegruppe, noe man ser og tydelig på hvem det meste av reklamen er rettet mot. I Norge er det og etterhvert skap et inntrykk av at enkelt sagt kvinnen er den sterke som tar bestemmelsene i et forhold og at mannen liksom bare dilter etter.

 

Verden utenforbi våre grenser får man snart inntrykk av at media mener er kun våre feriemål - det andre angår egentlig ikke oss. Til slutt i denne lille epistelen av forbannelser over norsk media kan man og tilføye at i flere tilfeller og i økende mengde er norsk media blitt noen svin som trør ned enkeltmennesker uten hensyn, respekten for privatliv og enkeltmennesker er lagt i skuffen for lenge siden.

 

Tor

[Killswitch]

En meget interessant tråd jeg skulle ønske jeg hadde oppdaget tidligere.

 

Som noen kanskje har fått med seg, så studerer jeg journalistikk og fullfører bachelorgraden min til jul. Skrev bacheloroppgaven i mitt andre semester, og temaet der var nettopp pressefotografens fremtid, da en fremtid som pressefotograf lenge har virket særs forlokkende for meg. Det er også som frilansfotograf for en lokalavis jeg har finansiert studiene de siste to årene.

 

I forbindelse med nevnte oppgave interjvuet jeg en del redaktører rundt om i landets lokalmedier, og den gjennomgående holdningen var den samme: Der de har heltidsfotografer per i dag, så sa de fleste at heltidsfotografen nok ikke bli erstattet. Derimot vil en som behersker både tekst og foto godt bli foretrukket, da vedkommende vil være en allminnelig journalist - med kamera - som kan assistere andre ved fotobehov. Samtidig sa de fleste redaktørene at de hadde beholdt en eller flere heltidsfotografer dersom den økonomiske situasjonen hadde vært bedre. Faktum i dagens mediehverdag er dessverre et høyere arbeidspress med stadig færre ansatte. Særlig med nettets inntog er det blitt ekstremt viktig å være først ute med en nyhet, og det går naturlig nok ofte utover kvaliteten. Særlig om en sammenligner med større langtidsprosjekter. Dette presset går dessverre ut over fotoet også, er en sak først lagt ut med et dårlig bilde, så skal det mye til før bildet blir byttet. Tidsjaget og presset med å være først ute med en sak gjør det natuligvis også vanskelig å finne tid til å sende ut en fotograf.

 

Når det gjelder temaet for denne tråden, så tror jeg ikke at fotografene vil forsvinne. Derimot må de nok belage seg på å øke egen kompetanse på videofronten, da levende bilder blir mer og mer populært. At man særlig i lokalmedier må belage seg på å arbeide som skrivende journalist ved siden av jobb som fotograf, tror jeg dessverre blir en større og større selvfølge. Økonomien \ viljen til å ha dedikerte fotografer forsvinner mer og mer.

 

For å snakke litt om hva TorVidle nevner i innlegget over mitt, så pekes det på mange interessante aspekter her. For å si det først som sist Tor, så er jeg helt enig med deg når det kommer til mengden "søppelstoff" som publiseres. Samtidig, så er det hva folk vil ha. Var på et foredrag med redaktøren for Dagbladets kulturavdeling sist høst, og hun sa at Kjendis.no (DB sin kjendisavdeling) og DBTV (levende bilder til nett) var de eneste seksjonene av Dagbladet som vokste. Alle andre seksjoner, som F. eks nyheter, gravende og kritisk journalistikk osv, sin utvikling har enten stagnert eller reduseres. Dette skyldes utelukkende penger såklart, og det er her leserne har et ansvar. Kjendisstoff og "Slik får du drømmekroppen" og annet "søppelstoff" er hva som får absolutt flest lesere. Dette fører naturligvis til et økt fokus på disse områdene, redaksjonene skal jo tjene penger og unngå konkurs.

 

Til slutt i denne lille epistelen av forbannelser over norsk media kan man og tilføye at i flere tilfeller og i økende mengde er norsk media blitt noen svin som trør ned enkeltmennesker uten hensyn, respekten for privatliv og enkeltmennesker er lagt i skuffen for lenge siden.

 

Her må jeg derimot si meg totalt uenig Tor, er det en ting som står printet inn i skallen på de absolutt fleste i mediebransjen, så er det etikken! Når det gjelder Øygard, så er han en offentlig person i egenskap av rollen som ordfører. At han angivelig har utnyttet denne stillingen - gitt av folket ved valg - ovenfor ei ung jente er ene og alene grunnen til at han ble identifisert. Hvorvidt saken dekkes i altfor stor grad eller ei, er en annen diskusjon. Husk at hovedregelen for norsk presse er at lovbrytere ikke skal bli identifisert overhodet. Dette gjelder også etter at en rettskraftig dom er skjedd.

Endret 19. juni 2013 av Killswitch

[knutinh]

For å snakke litt om hva TorVidle nevner i innlegget over mitt, så pekes det på mange interessante aspekter her. For å si det først som sist Tor, så er jeg helt enig med deg når det kommer til mengden "søppelstoff" som publiseres. Samtidig, så er det hva folk vil ha. Var på et foredrag med redaktøren for Dagbladets kulturavdeling sist høst, og hun sa at Kjendis.no (DB sin kjendisavdeling) og DBTV (levende bilder til nett) var de eneste seksjonene av Dagbladet som vokste. Alle andre seksjoner, som F. eks nyheter, gravende og kritisk journalistikk osv, sin utvikling har enten stagnert eller reduseres. Dette skyldes utelukkende penger såklart, og det er her leserne har et ansvar. Kjendisstoff og "Slik får du drømmekroppen" og annet "søppelstoff" er hva som får absolutt flest lesere. Dette fører naturligvis til et økt fokus på disse områdene, redaksjonene skal jo tjene penger og unngå konkurs.

Mange utenlandske aviser oppleves som bedre enn Norske. Samtidig så er avislesing i mange andre land et elite-fenomen forbeholdt de som har utdanning og posisjon i samfunnet. I Norge så er avislesning (noe unikt) et masse-fenomen. Derfor er det kanskje heller ikke overraskende av Norske aviser har mye slanke-stoff.

 

Her må jeg derimot si meg totalt uenig Tor, er det en ting som står printet inn i skallen på de absolutt fleste i mediebransjen, så er det etikken!

Uansett hva som står printet i skallen så er det det som blir printet på papir som er relevant for offentligheten. Jeg tror at media bevisst balanserer på kanten av det som er etisk akseptablet - ikke fordi de ønsker å avsløre offentlig korrupsjon, menneskehandel og miljøproblemer, men fordi de ønsker å selge aviser. Og noen ganger tråkker de over grensen.

Når det gjelder Øygard, så er han en offentlig person i egenskap av rollen som ordfører. At han angivelig har utnyttet denne stillingen - gitt av folket ved valg - ovenfor ei ung jente er ene og alene grunnen til at han ble identifisert. Hvorvidt saken dekkes i altfor stor grad eller ei, er en annen diskusjon. Husk at hovedregelen for norsk presse er at lovbrytere ikke skal bli identifisert overhodet. Dette gjelder også etter at en rettskraftig dom er skjedd.

Øygard var tiltalt i en alvorlig sak, og han var en offentlig person. Såvidt jeg forstår så har han også selv opptrådt i media. Alt dette taler for at han må tåle mye omtale i media.

 

Ambulansesjåførene som ble anklaget for rasisme er noe helt annet, og media og politikere som forhåndsdømte ham burde skamme seg. Dagbladet er da også dømt for ærekrenkende uttalelse (saken er anket).

 

-k

Endret 20. juni 2013 av knutinh

[stonhans]

Det er en stund siden det var liv i denne diskusjonen, så jeg kommer ikke til å komme med mine synspunter selv om jeg har noe å bidra med. Her er i hvert fall et interessant videointervju med en av fotografene fra Chicago Sun-Times https://www.youtube.com/watch?v=Fmms5-0DzM8.