Jeg blir gal.

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skive dette... men, jeg er en rolig person, meget stille og sjenert. Jeg har ingen venner jeg føler jeg kan snakke med om ting, enten om det er stort eller lite. Jeg har holdt meg unna mennesker nå, omtrent hele livet vil jeg si, men nå, i en alder av 18 føler jeg at jeg vil ut og snakke med noen, skaffe meg noen venner. Men jeg klarer ikke å gå ut på byen, eller bare ut i det hele tatt.

Jeg sitter hjemme og er så energisk, og klar for å dra ut å gjøre ting som jeg elsker, men så klarer jeg ikke å komme meg ut. Og jeg blir ganske frustrert over dette.

 

Jeg går i 3. på vgs. Og det er noen få i klasen som jeg kan gjøre ting sammen med, men jeg har ingen god conection med noen av dem. Føler de ikke helt er vennene mine, de er bare noen som jeg kan gjøre ting sammen med hvis jeg selv når ut til dem. Noe som jeg ikke gjør ofte...

 

Det jeg vil, er å møte noen, gjøre noe sammen. Men jeg sliter jo ektremt med å komme meg ut i det hele tatt. Jeg vil gjerne ikke at denne gode tiden i livet skal bli totalt ødelagt av at jeg sitter inne på rommet, klikker og skroller rundt på internett... for jeg har så mye energi for tiden, og jeg VIL ut, men så er det jo slik at alle er opptat med div ting osv.. + at jeg sliter stort med å komme meg ut av hulen min (rommet)

 

So.... noen tips til hva jeg kan gjøre i den posisjonen jeg er i nå? Føler alt er ganske håpløst nå....

 

Det beste ville vært å ha en bestevenn som jeg kan gjøre ting sammen med hele tiden, og som jeg kan snakke sammen med om alt. Det er virkelig den store drømmen min i livet.. Anonym poster: d754500054f25a2e384d9819bb9684ee

[Labelle]

Skaff deg en hobby om du ikke har det. Jeg begynte å fiske, medte meg deretter inn i fiskeforeninger og ble kjent med mange koselige folk. Ble etterhvert flere teltturer med fiskestenge sammen med en god gjeng. Ellers var jeg i ganske lik situasjon som deg. Satt da kun inne å spilte online til jeg ble 18.

Endret 29. mai 2013 av Mørkeblå

[AnonymDiskusjon]

Skaff deg en hobby om du ikke har det. Jeg begynte å fiske, medte meg deretter inn i fiskeforeninger og ble kjent med mange koselige folk. Ble etterhvert flere teltturer med fiskestenge sammen med en god gjeng. Ellers var jeg i ganske lik situasjon som deg. Satt da kun inne å spilte online til jeg ble 18.

 

Jeg går i speideren, o vi drar på turer innimellom, men det er ikke veldig ofte. Også er det jo som jeg sier, at alle er opptat med sitt... hver helg. Vi har vår egen hytte som vi pleide å dra til ganske ofte tidligere, men det har stoppet helt opp. Dro opp dit alene en gang, fordi ingen kunne, det var bare kjedelig og deprimerende...

 

Hobbyer har jeg nok av, men jeg skulle gjerne så gjerne hatt noen å gjøre de sammen med. Har ikke noen god kontakt med de i speideren for tiden, vi er egentlig kun sammen på turer, noe som er sjeldent...

 

Driver selv med litt fisking, men jeg klare ikke å melde med inn i en klubb/gruppe alene. Så jeg skulle gjerne startet rolig med å finne en person som er litt lik meg.. som sliter litt med å komme seg ut, men jeg vet ikke helt...

Jeg føler mye er håpløst for tiden... jeg sitter med så mye enrgi og glede om kveldene, men jeg har ingen å dele den med... Anonym poster: d754500054f25a2e384d9819bb9684ee

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Er selv en veldig asosial person, og bruker min fritid på så og si det samme som du gjør, nemlig å bruke utrolig mye tid på nettet. Jeg hadde tidligere venner, men i dag, kan jeg ikke si jeg har venner. I dag, er jeg en einstøing, som for det meste holder seg for seg selv. Jeg er også den som har lyst til å få meg venner, men jeg har ikke peiling på hvordan. Så jeg klarer godt å sitte meg i din situasjon.

 

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er slik at du skal vite at du ikke er alene om å ha vansker i det sosiale liv, for vi er veldig mange.

 

Noe som har hjulpet meg mye, er faktisk å gå til psykolog, da jeg klarer å få ting ut, og det kan gjerne være noe du også kan prøve på. Dersom du føler du blir deprimert i den situasjonen du er i, så er det bare å prøve på det.

 

Se fremover, og tenk positivt kamerat!

 

Noe du kan gjøre: høre på musikk, spille, og finne venner gjennom nettet, hvem har sagt at du må være fysisk til stedet med personene du vil bli venner med? Er på forumet finnes det utrolig mange flotte folk som jeg er sikker på kan bli gode venner, det er bare å tørre å starte en samtale.

 

Hørte faktisk om noen venner som hadde vennskap gjennom å sende brev (old fashion way), og de hadde god kontakt på den måten, som sagt, en trenger ikke å være fysisk til stedet for å bli venner.

Endret 30. mai 2013 av Slettet-x7D6du0Hjb

[AnonymDiskusjon]

Er selv en veldig asosial person, og bruker min fritid på så og si det samme som du gjør, nemlig å bruke utrolig mye tid på nettet. Jeg hadde tidligere venner, men i dag, kan jeg ikke si jeg har venner. I dag, er jeg en einstøing, som for det meste holder seg for seg selv. Jeg er også den som har lyst til å få meg venner, men jeg har ikke peiling på hvordan. Så jeg klarer godt å sitte meg i din situasjon.

 

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er slik at du skal vite at du ikke er alene om å ha vansker i det sosiale liv, for vi er veldig mange.

 

Noe som har hjulpet meg mye, er faktisk å gå til psykolog, da jeg klarer å få ting ut, og det kan gjerne være noe du også kan prøve på. Dersom du føler du blir deprimert i den situasjonen du er i, så er det bare å prøve på det.

 

Se fremover, og tenk positivt kamerat!

 

Noe du kan gjøre: høre på musikk, spille, og finne venner gjennom nettet, hvem har sagt at du må være fysisk til stedet med personene du vil bli venner med? Er på forumet finnes det utrolig mange flotte folk som jeg er sikker på kan bli gode venner, det er bare å tørre å starte en samtale.

 

Takk for svar

 

Jeg er meget klar over at det er mange som er asosiale og som sitter inne ved skjermene sine, helg etter helg. Og dette er noe som er litt irriterende på en måte, fordi jeg vil så veldig gjerne at de som er asosiale, som du og meg, må komme seg ut og treffe hverandre! Men det er jo desverre ikke slik at alle makter dette med å komme seg utenfor døra i helgene / ferie.

 

Jeg slet litt med depresjon en tid, men det har gått over, Jeg vil faktisk si det har gjort seg om til den energien og gleden jeg sitter med idag. Men ja... som jeg har sagt, har ingen å dele den med, fordi jeg er for beskjeden. Har snakket med psykolog en stund, men jeg har ikke noe stort behov for det lenger, nå vil jeg bare ut og leve litt... som andre mennesker!

 

Jeg sliter å møte nye mennesker når det er en stor gruppe det handler om, men om jeg skulle satt meg ned på en café med kun en person. Så tror jeg at jeg ville håndert den situajsonen ganske greit. Men alle har jo sin ¨gjeng¨ eller gruppe de holder med... Så jeg sliter litt med å møte/finne mennesker som kun vil bli kjent med en annen person.

 

TIl høsten skal jeg forhåpentligvis ut og gjøre noe annet (slutter på vgs nå snart) Så mulig jeg blir kjent med en eller kanskje to personer, men jeg har ikke mye håp... Nå ser jeg bare en lang ensom sommerferie hvor jeg skal sitte inne og være glad for meg selv... energisk osv... uten å kunne dele meg med noen.

 

 

 

 

Anonym poster: d754500054f25a2e384d9819bb9684ee

[Unquale]

Ahh, når jeg leser alt i denne posten så kjenner jeg meg sånn igjen i det meste. Frem til 10. klasse var jeg en del sammen med venner men samtidig det året så sluttet jeg å spille fotball og det var vel da alt startet å gå nedover med tanke på det sosiale. Jeg er en som setter skole utrolig høyt og kan vel trygt si at jeg nærmest har ofret mye for å gjøre det bra på skolen. Resultatene på skolen har kommet som bare det, men jeg har hele tiden sett at det har vært helt dødt på den sosiale biten. Heldigvis fikk jeg i fjor en fantastisk kjæreste som har fått meg opp og frem, men ellers så sitter jeg mye inne foran skjermen.

 

Men har du for eksempel tenkt på muligheter som førstegangstjeneste? Jeg skal selv inn der nå i august og tror jeg kommer til å få det bedre av det med tanke på det sosiale. Samholdet osv kan gi deg en god følelse tror jeg.

En annen ting er også det med at du nå snart er ferdig på vgs og har muligheten til å kunne starte på høyskole eller universitet. Det er også kanskje en slags ny start for å prøve å innblande seg i det sosiale?

 

Du er ikke alene

[AnonymDiskusjon]

Ahh, når jeg leser alt i denne posten så kjenner jeg meg sånn igjen i det meste. Frem til 10. klasse var jeg en del sammen med venner men samtidig det året så sluttet jeg å spille fotball og det var vel da alt startet å gå nedover med tanke på det sosiale. Jeg er en som setter skole utrolig høyt og kan vel trygt si at jeg nærmest har ofret mye for å gjøre det bra på skolen. Resultatene på skolen har kommet som bare det, men jeg har hele tiden sett at det har vært helt dødt på den sosiale biten. Heldigvis fikk jeg i fjor en fantastisk kjæreste som har fått meg opp og frem, men ellers så sitter jeg mye inne foran skjermen.

 

Men har du for eksempel tenkt på muligheter som førstegangstjeneste? Jeg skal selv inn der nå i august og tror jeg kommer til å få det bedre av det med tanke på det sosiale. Samholdet osv kan gi deg en god følelse tror jeg.

En annen ting er også det med at du nå snart er ferdig på vgs og har muligheten til å kunne starte på høyskole eller universitet. Det er også kanskje en slags ny start for å prøve å innblande seg i det sosiale?

 

Du er ikke alene

 

Jeg klarer ikke å hive meg ut i noe så stort... er nødt til å treffe en person om gangen... og jeg er ikke istad til å tjenestegjøre noe sted tror jeg... Finnes nok ingen solution for den situajonen jeg er i... yay

Anonym poster: d754500054f25a2e384d9819bb9684ee

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Jeg anbefaler folkehøgskole. Har ikke prøvd det selv, men det er bare å hoppe ut i det. Det er kanskje skummelt, men jeg er sikker på at du ikke vil angre hvis du virkelig går inn for å by på deg selv og bli kjent med folk.

[Labelle]

Jeg anbefaler folkehøgskole. Har ikke prøvd det selv, men det er bare å hoppe ut i det. Det er kanskje skummelt, men jeg er sikker på at du ikke vil angre hvis du virkelig går inn for å by på deg selv og bli kjent med folk.

 

Veldig god ide faktisk. Alle jeg har snakket med ang folkehøgskole har ikke angret på det valget. Hadde selv kunne tenkt meg til det hvis jeg hadde hatt råd.

Endret 31. mai 2013 av Mørkeblå

[Gjest medlem-141789]

Du kunne jo prøvd å spør nokon av dei vennene du har i klassen, verste som kan skje er at dei seie nei. Det er jo ingen årsak til å føle seg så nervøs for å prate med folk, dei fleste er jo ganske greie folk. Ingen er jo særlig dømmande mot andre eigentleg. Så prøv å spør nokon, vær hyggelig, så vil du nok få mange venner tipper eg. Det er få som ikkje ønsker ein til venn

Endret 31. mai 2013 av medlem-141789

[teddy1]

Hvor bor du?

[AnonymDiskusjon]

Hvor bor du?

 

Jeg bor i Oslo. Anonym poster: d754500054f25a2e384d9819bb9684ee