Humanetikere er parasittiske

[Distressor]

 

Einar Gelius, tidligere prest i Vålerenga Kirke.

 

 

Her sammen med dansepartner Olga Divakova.

[Holoskeptiker]

Dette er relevant til human-etisk forbund fordi?

[Holoskeptiker]

Fordi at du er besatt?

[GeirGrusom]

Du viser et bilde av en eller annen kar sammen med en annen kar. Hvordan gjør det HEF til parasitter?

[Holoskeptiker]

Hvem sa det gjorde det?

[Distressor]

Skal du trekke inn disse infantile avsporingsteknikkene dine her også? Kan du ikke holde deg i holoskeptiker-sandkassa di som du pleier, så kan voksne få diskutere i fred.

[GeirGrusom]

Hvem sa det gjorde det?

Trådens emne antydet det.

[Holoskeptiker]

Skal du trekke inn disse infantile avsporingsteknikkene dine her også? Kan du ikke holde deg i holoskeptiker-sandkassa di som du pleier, så kan voksne få diskutere i fred.

Kommer fra en som poster bilder av skal vi danse deltagere.

 

Igjen, god bedring.

[Mr.K.]

Uærligheten oppstår når Human-Etisk Forbund. - Humanisme - En innføring; (utdrag) "Humanister mener at selv om religionene kan inneholde mange gode tanker, så er de ikke de beste moralske rettesnorene for oss mennesker". - "I Norge har religionen en svakere plass i samfunnet enn tidligere, og religiøse nordmenn deler gjerne humanisters ideer om menneskeverd" (?).

 

- Idealer som frihet og sosial solidaritet, den selvstendige livsførsel, frigjøring av den individuelle moralsamvittighet, menneskerettigheter og demokrati, er en direkte arv av jødisk etikk angående rettferdighet og den kristne etikk angående kjærlighet.

 

Denne arven står idag vesentlig uendret, til tross for kontinuerlig kritisk tilegning og nytolkning.

 

- Rettighetstankegangens begrunnelser sekulariseres først i renessansen ved at menneskerettigheter blir mer uavhengig av Gud. Man snakker også her primært om kristne og jødiske idealer, som igjen ikke alltid har hatt samsvar med kirke, stat og organisert religion.

[тurbonєℓℓo]

Human-Etisk Forbund lever på å kritisere kirken, og bidrar ikke konstruktivt i samfunnsdebatten, mener religionshistoriker.

Men de er et godt alternativ til Kirken. Det er det som er poenget med HEF.

Og de har et mye bedre verdigrunnlag enn Kirken.

 

Human-Etisk Forbund har over 80.000 medlemmer, og er det største livssynssamfunnet utenfor Den norske kirke. Organisasjonen vil være pådrivere i den offentlige samfunnsetiske og livssynspolitiske debatten. Men Torkel Brekke, professor i religionshistorie og rådgiver i tankesmia Civita, mener HEF ikke lykkes. Han kaller dem en «parasittisk» organisasjon, som lever av å være i skyttergravskrig mot kirken.

Hvem bryr seg om hva Torkel Brekke sier?

Det er viktig å ha en kritisk røst i samfunnet til Kirka.

Vi vet alle hva som skjer dersom Kirka blir alt for mektig.

Denne dumme religionshistorikeren glemmer jo all den tiden hvor den mektige kirken hadde monopol på "sannheten", og hvor de kunne skalte og vralte med befolkningen. Det er viktig å ha en motpol, og konkurranse i "tros- og livssyns markedet" også..

 

 

HEF mangler en trygg verdiplattform som setter dem i stand til å levere egne konstruktive bidrag til samfunnet, mener Brekke:

Det er bare tull. Bare gå inn på sidene dems og se selv....

Det er Kirken som mangler en trygg verdiplattform som setter folk først, og ikke religionen og Guds påbud og forbud (...)

 

– Mye av aktiviteten til HEF er regelrett reaktiv. De forsøker å lage et ideologisk grunnlag, men når de kommer på banen er det stort sett som rene reaksjoner mot kirken og kristen kultur generelt. I motsetning til kirken makter ikke HEF å gripe tak i tidens store verdispørsmål og dermed bringe noe viktig til torgs, hevder Brekke.

 

http://www.vl.no/sam...r-parasittiske/

 

Det er som sagt VIKTIG å komme med rene reaksjoner MOT kirken og kristen kultur!!!

Problemet til denne historikeren, er at han glemmer flere tusen år av historien... Mulig han er litt maktkåt, og ønsker et teokrati og et samfunn der Kirken og dens lære ikke blir utfordret, eller kritisert. Det skjønner de aller fleste av oss at vi ikke er tjent med...

 

 

 

Videre. Idealer som frihet og sosial solidaritet, den selvstendige livsførsel, frigjøring av den individuelle moralsamvittighet, menneskerettigheter og (altså det moderne) demokrati – er en direkte arv av jødisk etikk angående rettferdighet og den kristne etikk angående kjærlighet.

Bibelen fremviser en rekke etiske dimensjoner; sinnelagsetikk, regeletikk, konsekvensetikk, empatisk etikk - og er åpen for ulike typer politiske filosofier. Noe av det som skiller kristen tro fra andre religioner er samtidig fraværet av religiøse lover og politikk.

 

Denne arven står idag vesentlig uendret, til tross for kontinuerlig kritisk tilegning og nytolkning.

 

- Man snakker her om kristne og jødiske idealer, som igjen ikke alltid har hatt samsvar med kirke, stat og organisert religion.

 

Ideen om menneskerettigheter har sin rot i stoisk og kristen filosofi og bygger på den grunnanskuelse at den menneskelige person har en verdi i seg selv, uavhengig av rase, klasse eller kjønn.

 

- I de nordamerikanske staters uavhengighetserklæring 1776 ble menneskerettighetene for første gang systematisk utformet.

 

Stor betydning fikk også den franske grunnlovgivende forsamlings erklæring om menneske- og borgerrettighetene av 1789. Dens hovedsetninger er: menneskene fødes og forblir frie og like i rettigheter; sosial forskjell kan bare begrunnes med hensynet til det allmenne vel.

Revolusjonen markerte slutten på det franske stendersamfunnet, der de høyeste stendene (adelen og de geistlige) hadde hatt særrettigheter i samfunnet. En nasjonalforsamling ble dannet i 1789, og eneveldet ble avskaffet. Denne vedtok en erklæring om menneskerettighetene, hvor det ble fastslått at alle mennesker er født frie og like, og at all myndighet i samfunnet må utgå fra folket.

 

- Erklæringen inspirerte og preget den senere demokratiske utviklingen i Europa, blant annet den norske grunnloven av 1814.

 

- I senere tid også har blitt uttrykt av ateisten og filosofen Jürgen Habermas; - Egalitarian universalism, from which sprang the ideas of freedom and social solidarity, of an autonomous conduct of life and emancipation, of the individual morality of conscience, human rights and democracy, is the direct heir of the Judaic ethic of justice and the Christian ethic of love. This legacy, substantially unchanged, has been the object of continual critical appropriation and reinterpretation. To this day, there is no alternative to it. And in light of the current challenges of a postnational constellation, we continue to draw on the substance of this heritage. Everything else is just idle postmodern talk.

 

Så er det dette missvisende pjattet som du kopierer og limer inn gang på gang på gang, og som de fleste av oss er lei av for lenge siden... Prøv heller å kom med noe eget om du klarer... Endret 29. mai 2013 av turbonello

[Abigor]

Demokrati har vi arvet direkte fra hedensk kultur. Det ligger dypt forankret i norrøne samfunn lenge før noen snakket om jesus, for ikke å snakke om opprinnelsen i det hedenske Hellas. Ikke noen jødisk arv akkurat.

 

Men en som er fundamentalistisk opptatt av sin egen religion vil kanskje påstå det.

 

Det vi har arvet fra kristendom og jødedom derimot er forbud mot konkurrerende religioner, fravær av religionsfrihet, tvang, slaveri og å brenne mennesker levende som straff for en kriminalitet som ikke eksisterer.

Endret 29. mai 2013 av Abigor

[тurbonєℓℓo]

- Idealer som frihet og sosial solidaritet, den selvstendige livsførsel, frigjøring av den individuelle moralsamvittighet, menneskerettigheter og demokrati, er en direkte arv av jødisk etikk angående rettferdighet og den kristne etikk angående kjærlighet.

Du kan gjenta dette mantraet i det uendelige, men det blir ikke mer sant av det...

 

Frihet - hva er det? Hvordan kan friheten ha vært en direkte arv fra jødisk etikk? Hører du ikke selv hvor idiotisk dette er?

 

Hva med sosial solidaritet? At det stammer fra jødisk etikk, høres ikke det forferdelig virkelighetsfjernt ut?

Mener du det virkelig helt seriøst, at solidaritet er noe som kom med jødisk etikk? 0_o

 

 

Denne arven står idag vesentlig uendret, til tross for kontinuerlig kritisk tilegning og nytolkning.

 

- Rettighetstankegangens begrunnelser sekulariseres først i renessansen ved at menneskerettigheter blir mer uavhengig av Gud. Man snakker også her primært om kristne og jødiske idealer, som igjen ikke alltid har hatt samsvar med kirke, stat og organisert religion.

[Abigor]

Deres rolle er å opprettholde konsensusdiktaturet og angripe enhver som våger å vise selvstendige tanker.

Du har ikke lært av historien at kirken står for konsensusdiktaturet? Kirken er i posisjon, kritikerne er i opposisjon.

[nahojp]

– Økonomisk støtte pr person? De siste årene har samlet offentlig støtte ligget på rundt kr 800 pr medlem.

 

Uten å bidra med stort annet en kritikk. I motsetning til kirken makter ikke HEF å gripe tak i tidens store verdispørsmål og dermed bringe noe viktig til torgs, hevder Brekke.

 

Det er andre gangen du siterer den setningen. Siden du er så glad i å sitere denne påstanden fra Brekke, så har du kanskje også lyst til å forklare nærmere hva Brekke mener, og forsvare at han har grunnlag for det han sier?

 

Her er en utfordring:

- Nevn tre eksempler på "tidens store verdispørsmål".

- Argumenter for at nettopp dette virkelig er "tidens store verdispørsmål".

- Vis hvordan kirken griper fatt i disse spørsmålene, og bringer noe viktig til torgs i forbindelse med dem

- Vis hvordan det HEF sier om de samme temaene ikke bringer noe viktig til torgs.

[Abigor]

Det høres ut som en rettferdig utfordring.

[тurbonєℓℓo]

Tviler på at han etterfølger deres forespørsel, og besvarer godt på disse spørsmålene.

Jeg er ikke vanligvis pessimistisk av meg, men jeg har resonert meg frem til at denne fyren her, ikke har de egenskapene som skal til for å kunne gjennomføre det. = )

[Mr.K.]

Humanitet betyr å vise godhet mot et annet menneske.

 

Kristendommen har organisasjoner som kirkens nødhjelp, kirkens bymisjon og frelsesarmeen. Finnnes det idag tilsvarende human-etiske organisasjoner som bedriver fattigdomsbekjempelse?

[GeirGrusom]

Humanitet betyr å vise godhet mot et annet menneske.

 

Kristendommen har organisasjoner som kirkens nødhjelp, kirkens bymisjon og frelsesarmeen. Finnnes det idag tilsvarende human-etiske organisasjoner som bedriver fattigdomsbekjempelse?

De største hjelpeorganisasjonene i verden er human-etiske, ikke kristne. Human-etisk forbund driver HAMU.

 

Røde Kors er humanetisk, samme med Amnesty International.

Endret 30. mai 2013 av GeirGrusom

[Mr.K.]

Røde Kors er humanetisk, samme med Amnesty International.

 

Nei, f.eks. Røde Kors skal bekjempe lidelse og død. Røde Kors skal kreve at mennesket under enhver omstendighet skal behandles humant.”

 

Upartisk. Prinsippet om upartiskhet i møte med ulike grupper er også et mål for vårt arbeid, ved siden av målet om å gi humanitær hjelp. Røde Kors skal hjelpe uten hensyn til nasjonalitet, rase, religion, samfunnsklasse eller politisk overbevisning.

 

Frivillige er bærebjelken i Røde Kors’ verdensomspennende arbeid. Frivillige som stiller opp uten betaling og gir av sin tid er en svært effektiv metode for å nå bredest mulig ut med hjelp til mange ulike grupper.

 

Her deltar alle uavhengig av livssyn.

 

Likevel velger organisasjonen å markere seg ved korset, derav også Røde kors.

 

Det har nok her likevel sin opprinnelse i kristen tro og fremfred.

[GeirGrusom]

Nei, f.eks. Røde Kors skal bekjempe lidelse og død. Røde Kors skal kreve at mennesket under enhver omstendighet skal behandles humant.”

 

Upartisk. Prinsippet om upartiskhet i møte med ulike grupper er også et mål for vårt arbeid, ved siden av målet om å gi humanitær hjelp. Røde Kors skal hjelpe uten hensyn til nasjonalitet, rase, religion, samfunnsklasse eller politisk overbevisning.

 

Frivillige er bærebjelken i Røde Kors’ verdensomspennende arbeid. Frivillige som stiller opp uten betaling og gir av sin tid er en svært effektiv metode for å nå bredest mulig ut med hjelp til mange ulike grupper.

 

Her deltar alle uavhengig av livssyn.

 

Likevel velger organisasjonen å markere seg ved korset, derav også Røde kors.

 

Det har nok her likevel sin opprinnelse i kristen tro og fremfred.

Ikke egentlig. Det røde korset kommer fra historiske kriger da hører til å begynne med brukte forskjellige logoer for førstehjelp og ambulanser, og flyttet disse langt utenfor krigsområder ettersom ingen andre enn deres egen krig gjenkjente flaggene som førstehjelp. Derimot ble det gjort en enighet om et felles flagg som skulle brukes for å kunne sørge for at ambulanse og førstehjelp ikke ble satt under ild, og man kunne få sårede ut av slagmarken. Dette skjedde i 1863.

 

Dette var utgangspunktet for Røde Kors, og har ingenting med kristendom å gjøre i så måte. Altså at forskjellige land kunne ha hjelpemannskap for å hjelpe sårede mennesker i det området uten å være spesielt utsatt for angrep.

 

Røde Kors er en strengt humanetisk forening, og har ingen holdning til religioner.

Endret 30. mai 2013 av GeirGrusom