Er det noe mening i å fortsette forholdet?

[AnonymDiskusjon]

Hei hei:) Jeg er ny på forumet her, og har et problem jeg trenger å diskutere med noen utenforstående, da jeg ikke vil blande min familie inn i dette.

 

Det har seg altså slik at jeg har vært sammen med en jente i 9,5 år, og vi har vært samboere i 7 av disse årene. Forholdet har til tider vært turbulent, da jeg på tidspunktet vi møttes slet fælt med angst og sjalusi, i tillegg til dårlig selvtillit pga mange dårlige opplevelser i barndommen og ungdommen.

 

Men hun sto ved min side i denne vanskelige tiden, og fikk meg til å oppsøke psykolog for å få snakket om alt jeg slet med. Og hun hjalp meg også med å kutte kontakten med personer som gjorde at min angst og selvtillit stadig var like dårlig.

 

Vi hadde det egentlig veldig godt sammen på denne tiden, spesielt det andre året vi var sammen, og da jeg omsider fikk flyttet hjemmefra som 23-åring, flyttet jeg sammen med henne, og vi begynte og studere ved en høyskole.

 

Årene gikk, og studietiden var over, og jeg merket jo at det å være samboer var noe annet enn å bo hjemme hos mor. Det ble stilt større krav til husarbeid blant annet, der jeg da jeg bodde hjemme knapt gadd å re min egen seng eller rydde bort min egen tallerken etter mat.

 

For litt over to år siden fikk vi en sønn, og alt var egentlig bare bra. Men det siste året har det blitt mer og mer krangling, spesielt om husarbeid og hvor ofte vi besøker min familie kontra hennes. I tillegg har jeg gjort noen dumme ting tidligere i forholdet, som hun ofte trekker frem nå vi begynner å krangle.

 

Jeg mener at man godt kan la oppvasken stå et par dager, og at man ikke nødvendigvis trenger å støvsuge hver dag. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er svært bedagelig anlagt, men dette visste hun da vi møttes, og likevel prøver hun å forandre på det.

 

Hun jobber fulltid, mens jeg kun har en 50% stilling for tiden. Det betyr at jeg etter å ha levert i barnehagen i halv ni tiden på morgenen har masse dødtid frem til jeg begynner på jobb 13.30. I denne tiden mener hun at jeg skal gjøre husarbeid, gå på butikken, gå tur med bikkja, ta oppvasken, vaske klær, osv osv. Men gjør jeg det? Nei, det blir fort til at jeg sitter og surfer på netter, spiller litt dataspill, eller ser på TV. Og så prøver jeg å gjøre alt hun har bedt meg om det siste kvarteret før jeg skal gå. Og da blir alt ikke gjort.

 

Da blir hun selvsagt sur, og vi krangler resten av kvelden. I tillegg kjenner jeg at jeg blir mer og mer asosial, og foretrekker å sitte oppe sent og surre med mitt, mens hun legger seg tidlig

 

Et annet stort diskusjonsemne er hvor mye vi omgås hennes familie i forhold til mine. Fordi jeg har skilte foreldre, blir det slik at vi besøker de en av gangen. Eller så kommer de hit. Problemet er at hennes foreldre som er gift, får omgås barnebarnet sitt mye mer enn det mine foreldre får. Blant annet var de sammen han hele Kristi Himmelfarts helgen, og 17-mai helgen, mens mine foreldre blir avspist med noen timer en hverdag i ny og ne. Greit nok, ene gangen hun var sammen med de, var jeg på guttetur, men da hadde de vel ikke trengt å se henne helgen etter også

 

Alle disse småtingene blir til stor irritasjon hos begge, og vi krangler som sagt hver dag. Aldri noe kjærtegn, bortsett fra når vi en gang i blant har sex.

 

Men er det noen fremtid for oss? Anonym poster: 578d830a801f9cefb1dbd760869706f2

[Comma Chameleon]

Dette er småting. Prat med hverandre, det er det viktigste. Kommunikasjon løser det meste. Krangling og slikt kan man fint få slutt på.

 

Og jeg vet at det kan være lett å sløse bort dagen foran TV og PC, men prøv å få gjort litt i løpet av dagen. Vis initiativ, og hun blir å sette pris på det. Begge blir å få det bedre. Hun blir gladere, og du får god følelse av å gjøre noe nyttig.

 

Dere kan enten fortsette i dette, helt til det er nok for en av partene, og alt går til helvete. Eller dere kan prate om dette, og jobbe dere gjennom dette sammen. Ganske normal sak det her, og i det lange løp bare bagateller som dere kan se tilbake på som en "seier" for forholdet når dere er forbi det.

Ikke glem at dere har en unge ilag, som dere har et ansvar for også.

 

 

Så ja, dere kan absolutt ha en fremtid ilag. Men det trengs nok innsats fra begge sider (det inkluderer deg, ja). Lykke til!

[NU`er]

Hvis jeg ville vært deg ville jeg ha prøvd å gjøre litt mer av det hun forventer, siden dette, etter min mening, er rett og rimelig når man tenker at hun jobber 100 %, mens du jobber 50%. Det er også viktig å sørge for at barnet ikke lider for mye av denne situasjonen. Jeg har selv skilte foreldre, og vet at det kan være ganske mye pes med dette. Det er ikke akkurat gøy å ha skilte foreldre. Det er likevel slik at det noen ganger kan være en god ide, for å minimere lidelsene til alle som er innblandet i situasjonen.

 

Det kan også være en mulighet å oppsøke en form for terapi før dere velger å gå fra hverandre permanent, siden dette sikkert kan hjelpe til med å få bedre kommunikasjon mellom dere.

Endret 27. mai 2013 av NU`er

[vidor]

Det er jo enkelt å få slutt på kranglingen. Gjør en innsats når du har muligheten.

Hvordan tror du det hadde vært om det var motsatt. At hun ikke gjorde noe husarbeid når hun var hjemme 50% av tiden. Tipper du også hadde reagert ganske bra da. Legg deg til noen nye vaner, så ser du fort at kjærligheten kommer tilbake, i tillegg til at du blir i bedre form. I forhold til hvordan hun har støttet deg før synes jeg hun fortjener det, og det er jo også i din interesse i forhold til å få det bedre sammen med henne.

[Kevlar]

Er det noe mening i å fortsette forholdet?

 

JA. Dere har fått barn sammen, og du vurderer å avslutte forholdet fordi det blir stilt krav til deg?

[IcedInsanity]

Du jobber 50% og hun jobber 100%. Og du gidder faen ikke ta oppvasken og heller lar "den stå" ett par dager. Artig å komme hjem sliten etter en lang dag på jobben og komme og se at kjøkkenet ser bomba ut og en oppvask som har stått der i 3-4-5 dager fordi du ikke gidder.

 

Skjerpings. Man up!

[TMB]

Hva med å slutte å være en latsabb og gjøre litt husarbeid da? Jeg skjønner dama di veldig godt, er ikke mye gøy å gå løs på oppvask som har stått i to dager, med middagsrester som har grodd seg fast i tallerknene.

[Bordplate]

Høres ut som om du har fått deg en ordentlig dame. En med betraktelig større baller og arbeidslyst enn deg. Hun tar vare på deg og bryr seg om deg, du er tydeligvis preget av tidligere saker. Selvsagt blir hun irritert når du bedriver dank i 6 timer uten å løfte så mye som en finger(!) i forhold til husarbeid.

 

Jeg vet ikke hva hun ser i deg så det skal jeg ikke uttale meg om. Spørsmålet er vel heller om hun ser noe mening i å fortsette forholdet. Du skal i alle fall prise deg lykkelig for at du har en (slik du fremstiller det) flott samboer. Det minste du kan gjøre er å ta oppvasken.

 

Og ja; det er kvalmt å la oppvasken stå i flere dager. Du er ikke lengre en pubertal 15-åring i mors kjeller så se å gjør noe for fellesskapet du også!

[Teza]

Høres ut som du har vært heldig med valg av jente.

 

Problemer med oppvasken? Kjøp oppvaskmaskin eller vask opp etter maten er ferdig.

Støvsug og vask en gang i uka mens hun er på jobb, holdes det ryddig er ikke dette rare arbeidet.

Lufte hunden er kos og avslapping, er det kjedelig, ta henne med på en tur sammen med hunden.

 

Blidere jente og mer kvalitetstid sammen med henne!

 

Husk at det er to voksne personer i forholdet, ville du vært fornøyd hvis du var i hennes situasjon?

Om rot er ok for deg, så er det ikke sikkert hun trives med det, begge må finne en god middelveg.

 

Dersom dere bryter opp på grunn av dette tror jeg du kommer til å angre etter beskrivelsen du har gitt av henne.

[felicity]

Om det er mening i å holde på et forhold som har vart i nesten ti år, der det er et barn involvert?

 

Ja. Selvfølgelig. Alle faktorene du trekker frem som problemer i tilværelsen mellom dere er småting i den store sammenhengen. Jeg synes på ingen måte hun stiller for høye krav når hun ber deg hjelpe til med husarbeid i den tiden du ikke har noe annet som kreves av deg. Ærlig talt, du er for voksen til å bidra i så liten grad som jeg får inntrykk av at du gjør. I mitt forhold hadde det vært absolutt uakseptabelt at den ene parten bidro mindre i hjemmet enn den andre.

[Notatblokk]

Det er ikke noe hyggelig å være den personen som liker å ha det ryddig og ordentlig og alltid føle at det er rotete og skittent rundt seg. Man må faktisk inngå kompromisser og den som er mest rotete... vel, mye handler om vaner!

 

Det er IKKE vanlig å la oppvasken stå "et par dager". Jeg syns det høres veldig slapt og tiltaksløst ut. Jeg husker den perioden jeg jobbet 100% og eksen var arbeidsledig. VELDIG urettferdig å måtte fordele husarbeidet 50/50 da! Kunne virkelig ikke fordra å komme hjem og så begynne på husarbeid når han hadde sittet der og spilt spill hele dagen...

 

Nå høres jeg sikkert ut som en kjip kjerring; men: det er veldig lite sexy og sjarmerende med menn som er "bomsete" hjemme. Det sier litt om hvordan man tar vare på seg selv og de rundt seg. Vil anbefale på det sterkeste at du bare gjør om vanene dine og hjelper til mer hjemme. Det blir hyggeligere for forholdet deres og for DEG også. Du har kun ting å vinne på dette!

Antakeligvis vil du også føle deg mer vel med at du har disiplin nok til å ta tak i ting med en gang, istedet for å sitte oppe med meningsløs GAMING på natta og kaste bort tid på dagen.. Oppvask kan fikses mens man lager mat, eller med en gang du er ferdig med å spise. Det samme med klær. Ikke la det bli liggende på gulvet.

 

Skal du gå fra A til B, så ta med deg noe i hånda hver gang som hører hjemme på B. Sånn holder man det ryddig hele tiden.

[Arcturus2]

Nå høres jeg sikkert ut som en kjip kjerring; men: det er veldig lite sexy og sjarmerende med menn som er "bomsete" hjemme.

 

Applaus! Det er ufyselig hvordan noen menn mangler oppdragelse i generelt renhold og husstell. Ufordragelig oppførsel. Det er, som du så godt sier, veldig lite sexy. Hilsen en vaskeekte Mann som ikke tror mamma rydder opp etter meg.

[BuffyAnneSummers]

Alle disse småproblemene har veldig enkle og åpenlyse løsninger.. Med oppvaskmaskin får du vekk alt mens du lager mat, eller hvis du husker å skylle alt før du legger det fra deg så tar det toppen 10 min å sette alt i oppvaskmaskinen og sette den på. Å sette på en vaskemaskin tar deg 5 min, TOPPEN, stapp i klær fra skittentøyskurven og sett den på! Støvsuging går KJAPT hvis du støvsuger ett par ganger i uken, maks en halvtime, så kan du gå over med en mopp i ny og ne, maks en halvtime der også. Hunden går du en halvtimes tur med, butikken (avhenger av hvor langt fra butikken du bor) tar ikke heller lange tiden hvis du lager en handleliste underveis når dere merker at dere mangler stuff. 2-3 timer vil dette ta, sånn ca, 2-3 timer og du sitter igjen med tre (ca) timer hvor du kan gjøre hva faen du vil ellers.

 

Du høres bare ut som en sutrende tenåring som synes at det er dritkjipt at ''mamma'' tvinger deg til å gjøre litt husarbeid. Det er så lite attraktivt som det går ann. Hun er IKKE moren din, hun er din partner, og når man er partnere så må man dele på ansvaret for alt!

[oophus_3do]

Hadde dere ikke hatt en unge sammen så hadde det vært best for hennes skyld om dere skildte lag. Det at du nå skal vurdere å bryte dette kun pga du er en latsabb forklarer det meste. Stakkars jente, og samtidig så er du utrolig heldig som har ei som gidder å finne seg i at du kun skal ligge og se på TV og spille på PC'en mens hu jobber 50% mer enn deg.

 

Det er vell ikke annet å forvente at du faktisk kan gjøre litt mer av husarbeidet når du uansett sløver'n hjemme, og hu er vell sett seg lei av dette og prøver å banke det inn i skallen din ved krangling.

 

Du ville uansett følt deg mye bedre hvis du gadd å hjelpe litt til. Det er bare det å starte som kan være litt slit.

For det første handler det litt om vaner også, hvis du spiser noe lett som ei brødskive så er det jo ikke noe vits å sette tallerkenen fra seg i oppvaskkummen. Skyld den og tørk den så er den klar for skapet igjen, noe du jo tjener på senere, og det er mange andre slke vaner du kan forandre på som både vil gagne deg ettersom du er lat og henne.

[Mann30]

Dette er småting. Prat med hverandre, det er det viktigste. Kommunikasjon løser det meste. Krangling og slikt kan man fint få slutt på.

 

Og jeg vet at det kan være lett å sløse bort dagen foran TV og PC, men prøv å få gjort litt i løpet av dagen. Vis initiativ, og hun blir å sette pris på det. Begge blir å få det bedre. Hun blir gladere, og du får god følelse av å gjøre noe nyttig.

 

Dere kan enten fortsette i dette, helt til det er nok for en av partene, og alt går til helvete. Eller dere kan prate om dette, og jobbe dere gjennom dette sammen. Ganske normal sak det her, og i det lange løp bare bagateller som dere kan se tilbake på som en "seier" for forholdet når dere er forbi det.

Ikke glem at dere har en unge ilag, som dere har et ansvar for også.

 

 

Så ja, dere kan absolutt ha en fremtid ilag. Men det trengs nok innsats fra begge sider (det inkluderer deg, ja). Lykke til!

 

Du sier noe der, men jeg føler at hun ikke setter pris på at jeg gjør ting i huset når jeg først gjør det. Hun blir sur når jeg ikke gjør ting hun har bedt om, og om jeg gjør det, tar hun det som en selvfølge.

 

Her i helgen skulle jeg skifte dekk på bilen hennes, og det var knapt et takk å få, selvom jeg var så sliten etter dette, pga at jeg måtte få løs boltene som var festet med en sånn maskin, fra sist gang hun gjorde det, der hun kjøpte bilen. Sto i nesten tre timer og holdt på med dette, og da forventer man at personen blir glad etterpå.

[Mann30]

Hvis jeg ville vært deg ville jeg ha prøvd å gjøre litt mer av det hun forventer, siden dette, etter min mening, er rett og rimelig når man tenker at hun jobber 100 %, mens du jobber 50%. Det er også viktig å sørge for at barnet ikke lider for mye av denne situasjonen. Jeg har selv skilte foreldre, og vet at det kan være ganske mye pes med dette. Det er ikke akkurat gøy å ha skilte foreldre. Det er likevel slik at det noen ganger kan være en god ide, for å minimere lidelsene til alle som er innblandet i situasjonen.

 

Det kan også være en mulighet å oppsøke en form for terapi før dere velger å gå fra hverandre permanent, siden dette sikkert kan hjelpe til med å få bedre kommunikasjon mellom dere.

 

Det er dette jeg også tenkte på, jeg har selv skilte foreldre, og det ble mye styr med å reise frem og tilbake for ungen. Likevel må det vel være bedre enn å ha foreldre som krangler hele tiden? Sønnen vår plukker opp sinnstemningene våre, og jeg ser at han blir usikker når vi diskuterer høylytt ved f.eks middagsbordet.

 

Om man hadde fått til en ordning der man hadde bodd såpass i nærheten av hverandre at han kunne hatt det samme nærmiljøet når han var hos begge, hadde det vært flott. Og da hadde vi begge kunnet brukt all tiden vi hadde sammen han til kvalitetstid, og så hadde vi fått tid til å bruke på oss selv de gangene han var hos den andre.

[Mann30]

Det er jo enkelt å få slutt på kranglingen. Gjør en innsats når du har muligheten.

Hvordan tror du det hadde vært om det var motsatt. At hun ikke gjorde noe husarbeid når hun var hjemme 50% av tiden. Tipper du også hadde reagert ganske bra da. Legg deg til noen nye vaner, så ser du fort at kjærligheten kommer tilbake, i tillegg til at du blir i bedre form. I forhold til hvordan hun har støttet deg før synes jeg hun fortjener det, og det er jo også i din interesse i forhold til å få det bedre sammen med henne.

 

Helt ærlig, så tror jeg ikke jeg hadde reagert. Jeg er vokst opp i et hjem der det ble støvsuget ca en gang i året, og har aldri gjort noe av litt rot. I studietiden, en gang hvor kjæresten dro hjem på besøk til sine foreldre, og jeg ble igjen på studiestedet, så lot jeg oppvasken stå i en uke. Så nei, jeg tror faktisk jeg ikke hadde brydd meg om hun ikke gjorde husarbeid om hun var hjemme på dagtid

[Mann30]

Høres ut som du har vært heldig med valg av jente.

 

Problemer med oppvasken? Kjøp oppvaskmaskin eller vask opp etter maten er ferdig.

Støvsug og vask en gang i uka mens hun er på jobb, holdes det ryddig er ikke dette rare arbeidet.

Lufte hunden er kos og avslapping, er det kjedelig, ta henne med på en tur sammen med hunden.

 

Blidere jente og mer kvalitetstid sammen med henne!

 

Husk at det er to voksne personer i forholdet, ville du vært fornøyd hvis du var i hennes situasjon?

Om rot er ok for deg, så er det ikke sikkert hun trives med det, begge må finne en god middelveg.

 

Dersom dere bryter opp på grunn av dette tror jeg du kommer til å angre etter beskrivelsen du har gitt av henne.

 

Vi bor i et gammelt hus, hvor det ikke er uttak for oppvaskmaskin.

 

I tillegg må jeg innrømme at jeg kjeder meg i forholdet. Vi har egentlig INGEN felles venner som vi kan finne på ting med, og etter at sønnen vår har lagt seg for kvelden, blir vi sittende foran TVen. Man kan aldri gå ut og spise, gå på kino, etc, og slikt tærer jo også på forholdet. Ja, vi har nok av folk som vil sitte barnevakt, men når sønnen vår er i barnehagen hele dagen på hverdager, så vil vi jo helst tilbringe helgene med han.

[Heidi]

Du sier noe der, men jeg føler at hun ikke setter pris på at jeg gjør ting i huset når jeg først gjør det. Hun blir sur når jeg ikke gjør ting hun har bedt om, og om jeg gjør det, tar hun det som en selvfølge.

 

Men det er jo en selvfølge! Det er en selvfølge at man tar ansvar og gjør like mye. Ihvertfall når den ene jobber mindre. Og hvorfor skal du vente på at hun ber deg om ting? Du klarer vel selv å finne ut hva som må gjøres. Takker du henne hver dag for at hun går på jobb? For hver gang hun rydder en ting fra stuebordet?

[Mann30]

Det er ikke noe hyggelig å være den personen som liker å ha det ryddig og ordentlig og alltid føle at det er rotete og skittent rundt seg. Man må faktisk inngå kompromisser og den som er mest rotete... vel, mye handler om vaner!

 

Det er IKKE vanlig å la oppvasken stå "et par dager". Jeg syns det høres veldig slapt og tiltaksløst ut. Jeg husker den perioden jeg jobbet 100% og eksen var arbeidsledig. VELDIG urettferdig å måtte fordele husarbeidet 50/50 da! Kunne virkelig ikke fordra å komme hjem og så begynne på husarbeid når han hadde sittet der og spilt spill hele dagen...

 

Nå høres jeg sikkert ut som en kjip kjerring; men: det er veldig lite sexy og sjarmerende med menn som er "bomsete" hjemme. Det sier litt om hvordan man tar vare på seg selv og de rundt seg. Vil anbefale på det sterkeste at du bare gjør om vanene dine og hjelper til mer hjemme. Det blir hyggeligere for forholdet deres og for DEG også. Du har kun ting å vinne på dette!

Antakeligvis vil du også føle deg mer vel med at du har disiplin nok til å ta tak i ting med en gang, istedet for å sitte oppe med meningsløs GAMING på natta og kaste bort tid på dagen.. Oppvask kan fikses mens man lager mat, eller med en gang du er ferdig med å spise. Det samme med klær. Ikke la det bli liggende på gulvet.

 

Skal du gå fra A til B, så ta med deg noe i hånda hver gang som hører hjemme på B. Sånn holder man det ryddig hele tiden.

 

Du skriver at man skal inngå kompromisser, men det er alltid den som synes det er greit at det er rotete som må inngå disse kompromissene, og føye seg etter den som vil ha det ryddig. Dette mener jeg er feil. Hvis en person i et forhold ikke takler rot, mens den andre ikke bryr seg noe særlig om det, så¨får den som vil ha det ryddig, ordne opp selv.

 

Og ja, du høres ut som en kjip kjerring, og det er akkurat alt det gnålet du kommer med, som samboeren min holder på med og. Gaming er ikke menigsløst. Det som er meningsløst er husarbeid, jeg kan ikke tenke meg en mer meningsløs aktivitet enn å ta oppvasken f.eks