Fornuften en avsporing?

[Mr.K.]

Kierkegaard mente at universet i bunn og grunn var et paradoks og at det største paradokset av alle var den opphøyde foreningen av Gud og menneske i personifiseringen av Kristus. Visdommens kjerne ligger ikke i en viten, men i en innsikt i vår egen mangel på den (Kierkegaard, Sokrates). Jo mer hardnakket og påståelig man blir, desto lenger fra sannheten står man som regel. Universet vil alltid være uendelig uavhengig av hva en eller annen vitenskapelig teori forteller oss. Hva finnes så bak utvidelsen ytterste ytterkant? Finnes det en ende, hva finnes bak der igjen? Den eksistensielle tenker» er subjektivt engasjert, og sannheten for en slik tenker består i hans livsanskuelse.

 

Det finnes kun en mulighet, og det er uendelig. Men bare for tanken kan dette virke absurd, ikke for troen.

 

Det sies at forstanden, evnen til begrepsmessig tenkning, til en viss grad gir et feilaktig bilde av tilværelsen. Den arbeider først og fremst i romlige, statiske begreper. Til forskjell fra forstanden, som forblir utenfor det den erkjenner, trenger intuisjonen inn i det den erkjenner, den er i direkte kontakt med sin gjenstand uten bruk av symboler og gir absolutt viten. Forstanden er likevel et nyttig hjelpemiddel i tilværelsen, nettopp fordi dens domene er det romlige og naturlovenes nødvendigheter. Den er primært et praktisk orienteringsmiddel for handling, - ikke for erkjennelse av den egentlige virkelighet.

 

- Derfor er fornuften når alt kommer til alt en avsporing.

 

Kan man gripe uendeligheten ved bruk av vår intuisjon? Da er man på sett og vis allerede en troende. Man erkjenner det uendelige. Troen på en Gud er irrasjonell – i samme grad som erkjennelse av uendelighet. I en verden der ikke alt rasjonelt kan forklares, bør man i sin sannhetssøken ta hensyn til det irrasjonelle rundt oss , som f.eks i universets åpenbare uendelighet.

Det er her videre den objektive sannhet (den kristne) som kan erfares, men sannheten erfares likevel subjektivt.

 

Den kristne troen en slags opplevd forbindelse mellom Gud og menneske (det enkelte). Den kristne tro er dernest til syvende og sist heller ingen blind tro. Det avgjørende kristne kommer inn ved troen på den personlige Kristus, troen på paradokset. Troen er en subjektiv tilegnelsesprosess i lidenskapelig inderlighet. Slik jeg selv har erfart det, samtidig oppfatter og tolker Kierkegaard, er den kristne tro et irrasjonelt sprang, men blir til syvende og sist fornuftig, siden den oppleves som fornuftig i møtet med Gud. Bare for tanken kan dette virke absurd, ikke for troen.

 

Derfor knytter kristendommen seg ikke essensielt til menneskets rasjonelle evner, men til den inderlighetens subjektive lidenskap som bare et enkelt eksisterende menneske kan være i besittelse av. Det er noe du nærmer deg med den største lidenskap og inderlighet.

 

For Kierkegaard er selve målet å sette mennesket i det rette forholdet til tilværelsen, den store sammenhengen mennesket er satt inn i. Hva skjer i et menneske som oppnår troens stadie? Det ser tilværelsen fra et annet perspektiv og forvandles og gjenfødes deretter. Forandringen setter alt i sitt rette forhold i mennesket. Alt er blir født på nytt, renset og helliget ved ånden og kjærligheten.

 

Først i resignasjonen (frivillig oppgivelse) vinner mennesket seg selv, det blir seg bevisst om ånd og viser her kjærlighet ovenfor Gud og mennesket.

[Mr.K.]

“The intuitive mind is a sacred gift and the rational mind is a faithful servant. We have created a society that honors the servant and has forgotten the gift.” ― Albert Einstein

[Quetzalcoatl]

???

[Abigor]

Det er kun snakk om tomme påstander her.

 

Det er et forsøk fra et individ til å lure andre individer til å godta sin egen "egentlig virkelighet". Trådstarters "egentlige virkelighet" eksisterer kun iform av hans ego.

Endret 27. mai 2013 av Abigor

[Romeren]

For Kierkegaard er selve målet å sette mennesket i det rette forholdet til tilværelsen, den store sammenhengen mennesket er satt inn i.

 

(..)

 

Først i resignasjonen (frivillig oppgivelse) vinner mennesket seg selv, det blir seg bevisst om ånd og viser her kjærlighet ovenfor Gud og mennesket.

 

Stilig - flott innlegg!!

[Lakus]

Kierkegaard mente at universet i bunn og grunn var et paradoks og at det største paradokset av alle var den opphøyde foreningen av Gud og menneske i personifiseringen av Kristus. Visdommens kjerne ligger ikke i en viten, men i en innsikt i vår egen mangel på den (Kierkegaard, Sokrates). Jo mer hardnakket og påståelig man blir, desto lenger fra sannheten står man som regel.

Ironisk, siden samme fyren sier veldig påståelig og hardnakket at:

Universet vil alltid være uendelig uavhengig av hva en eller annen vitenskapelig teori forteller oss. Hva finnes så bak utvidelsen ytterste ytterkant? Finnes det en ende, hva finnes bak der igjen? Den eksistensielle tenker» er subjektivt engasjert, og sannheten for en slik tenker består i hans livsanskuelse.

 

Det finnes kun en mulighet, og det er uendelig. Men bare for tanken kan dette virke absurd, ikke for troen.

 

Hele innlegget er bare en manns løse tanker, drømmer og fantasier. Dette er ikke basert på noe annet enn tanker, og er ikke verdt noe mer enn noen tanker.

Endret 27. mai 2013 av Lakus

[RWS]

Jo mer hardnakket og påståelig man blir, desto lenger fra sannheten står man som regel.

Og i så fall stiller jo religiøse helt først i den køen, da det er de som påstår hardnakket!

 

Legg merke til at den som kan minst om verden rundt seg som oftes er den som er den som er både mest hardnakket og mest påståelig i sine bombastiske meninger mens den som har størst viten er den som oftest er i mest tvil også. Så her snakker du og kirkegaard dere midt i mot, for i en settning sier du at viten ikke er noe å trakte etter og at du som kristen gjerne følger det og i neste påberoper du deg at du er den som står nærmest sannheten fordi du ettersigende kan mest... Henger ikke på greip dette...

 

Men den største feilen i alt det kirkegaard skrev er at han heller ikke kan vise til så mye som en fjert fra den kristne guden, han tror bare at det han er opplært til å tro er sannhet og fabler ut i fra det... Fyren er egentlig en uopplyst fnott som tok alt for mye av disse ørken mytene for godt fisk uten å kunne peke på et eneste bevis for det han fablet om, han heller....

 

For en gjeng dere religiøse er! Dere går bare UT i fra at det dere tror på er sant og bygget ALT annet på toppen av de antagelsene og påstandene UTEN noengang å stille skikkelige spørsmål til hva dere tror på... For hadde dere så gjort, altså være ærlige og dønn hederlige, kunne dere nemlig ikke forsvart det dere tror på i fem minutter engang...

[Fustasjeopphengsforkobling]

Kierkegaard har mye fint å si, men når det kommer til universet og kosmologi så levde han i en tid da universet fremdeles ble sett på som ihvertfall noe som kunne være uendelig. Big Bang teorien fikk inntog først på 1900-tallet (etter Kirerkegaards død), og mange ble temmelig overasket da det viste seg at universet ikke var uendelig slik man tidligere hadde forestilt seg. Så når det gjelder universet så ville jeg heller sett til nyere filosofer enn Kierkegaard akkurat angående den biten. Men mye fint hos Kierkegaard :-)

[Mr.K.]

Big Bang teorien fikk inntog først på 1900-tallet (etter Kirerkegaards død), og mange ble temmelig overasket da det viste seg at universet ikke var uendelig slik man tidligere hadde forestilt seg.

 

Her har man ikke unnagjort særlig mye tenking. Hva finnes så bak utvidelsen ytterste ytterkant?

[Mr.K.]

[/b]

Ironisk, siden samme fyren sier veldig påståelig og hardnakket at:

[/b]

 

Hele innlegget er bare en manns løse tanker, drømmer og fantasier. Dette er ikke basert på noe annet enn tanker, og er ikke verdt noe mer enn noen tanker.

 

Og du er satt opp som forumveileder, skremmende. Dette forumet frremstår som et tulleforum delux.

[Mr.K.]

Stilig - flott innlegg!!

 

Det finnes alltid noen dype som tar det

[Abigor]

Slik er det for fanatikeren, de som gir komplimenter er dype og har "forstått det", de som kommer med kritikk er hjernedøde som ikke evner å tenke selv.

 

Noen av de som deler ditt religiøse syn vil synes det du sier er flott. Folk flest vil riste på hodet og synes dette blir i overkant pretensiøst.

Endret 27. mai 2013 av Abigor

[RWS]

Hva finnes så bak utvidelsen ytterste ytterkant?

Der du stapper din ørkengud inn klarer vi andre å si som sant er, vi vet ikke, da vi ikke har vært der enda...

 

Så den tenkingen du liksom bedriver her er intent annet enn ren gjettning der du lar deg forlede av ditt føleri til en høyst fiktiv gud ingen noensinne har sett utenfor fantasien sin. At så mange påståes å ha "sett" det samme ligger jo i doktrinene, blir det samme som de som har latt seg forlede til å tro de er bortført av UFO'er det, de også har hørt/sett utformingen av det de ser ut av TV, film eller annet. Begynner man å studere dette går det fort opp for en at samtelige føler en rød "tråd" når de skal gjenskape hva de har "sett" og det gårt for kristne også... Og resten av den religiøse verden. Var det ingen som hadde snakket om eller tegnet hvordan de trodde jesus så ut er det heller ingen som hadde "sett" jesus i kaffe koppen eller på toasten... og ihvertfall ikke i blond og lyshudet versjon, som så ofte påstått i slike nær døden opplevelser og slikt... I så måte må det største "underet" jesus gjorde være at han klarte seg i trettitre år som hvit nede i midtøsten på den tiden

[Abigor]

Det hele fremstår som selvforherligende, spekulativt og ukritisk.

[Mr.K.]

Det hele fremstår som selvforherligende, spekulativt og ukritisk.

 

Du må ikke bestandig se så mørkt på det, Abigor.

[Mr.K.]

Kan uendelighet nesten betraktes som noe litt overnaturlig, siden det ikke vil finnes en naturlig, logisk nok forklaring på "fenomenet"? - I kierkegaards fremhevelse av det psykologiske ligger en liten oppfordring mot den tidens filosofiske motstrømning, hegelianismen, i den grad den setter all sin lit til den menneskelige fornuft. Det fantes en annen fornuft, mente kierkegaard, eller rettere sagt en fornuft av en annen orden - en annen karakter, der den angivelige uorden hadde sine egne lover, sin egen logikk, og dette var er annet og dypere område i menneskelivet, i det irrasjonelle - som psykologien hadde i sin oppgave å avdekke. Og mener fornuften må brukes helt til grensen for hvor langt den intellektuelle fornuft kan føre oss, men jeg mener videre den svikter oss i sammenheng med en reell sannhetssøken.

 

– Universets åpenbare uendelighet er Guds allmektighet lagt for våre føtter.

[Abigor]

Du må ikke bestandig se så mørkt på det, Abigor.

Jeg ser på det som religiøs imperialisme. Du ønsker så sårt at alle andre skal tro på din gud, en forlengelse av ditt ego. Og for ditt ego er du villig til å preke ofte og du vil spekulativt utnytte alt du kommer over for å fremme guden din, ditt egentlige deg, i et bedre lys. Det må være en orgasmisk følelse.

[Mr.K.]

Jeg ser på det som religiøs imperialisme. Du ønsker så sårt at alle andre skal tro på din gud, en forlengelse av ditt ego. Og for ditt ego er du villig til å preke ofte og du vil spekulativt utnytte alt du kommer over for å fremme guden din, ditt egentlige deg, i et bedre lys. Det må være en orgasmisk følelse.

 

Bare tull, jeg har ganske enkelt opplevd at det finnes sannhet i det for den som tror, og virker så deretter.

[Abigor]

Du har opplevd din egen sannhet. Den er det bare deg som kan oppleve uansett hvor mye du preker om den, ditt ego, til andre.

 

Jeg har nemlig opplevd det stikk motsatte. Det er ren løgn og den som tror på den såkalte "kristne ultimate sannhet" blir lurt.

Endret 27. mai 2013 av Abigor

[Mr.K.]

You get your intuition back when you make space for it, when you stop the chattering of the rational mind. The rational mind doesn't nourish you. You assume that it gives you the truth, because the rational mind is the golden calf that this culture worships, but this is not true. Rationality squeezes out much that is rich and juicy and fascinating.” ― Anne Lamott.