Tips mot sommerdepresjon/depresjon

[AnonymDiskusjon]

Ok, jeg har egentlig depresjon året rundt, men det blir alltid verre på sommeren (derav sommerdepresjon i emne).

Silter også med sosial angst, et forferdelig selvbilde og en omtrent like dårlig selvtillit.

Har heller ingen venner, eneste menneskene jeg er i kontakt med er mamma og pappa, kollegaene på jobben, men det er kun på jobben, og terapauten min som jeg ser sånn cirka et par ganger i måneden.

 

Hverdagene min går stortsett ut på å gå på jobb, lage mat og spise, spille tv-spill, se på TV-filmer-serier, og selvsagt sove. Livet mitt er ganske trist, men jeg føler jeg er ganske flink til å holde humøret oppe, og jeg trives ganske godt i mitt eget selvskap.

 

Men når sommeren kommer da skrus også depresjonen opp noen hakk, ikke lenger kan jeg gjemme meg bak en stor jakke og lue, samtidlig som folk blir generelt mer opptatt av å observere andre, også er det selvsagt mange fler i gatene som alle virker glade og vellykkede, virker også ut som at det selskap på annenhver veranda bortover og folk fester og har det gøy heletiden. Ting som dette får meg til å føle ekstremt nedtrykt, jeg syntes det er kjempe fint at folk har det fint, det er bare at også jeg kunne ønske å tatt del i noe sånt. Føler meg så ekstrem mislykket når jeg ser andre har det så fint.

 

Regner med at jeg ikke er alene om å ha det sånn, så hva gjør dere andre for å slippe unna alle de negative tankene? Og har noen tips om hva jeg kan evt. gjøre for å prøve å bli litt mer sosial? Eller bare bedre livet mitt på andre måter? Anonym poster: 5d59b827c504fef8502192558f8b3381

[OJ Doe]

Jeg flyttet fra hjembyen for fire år siden for å gå siste året VGS på en landslinje, og har ikke vært hjemme særlig siden, annet enn korte ferier, som jul. Da treffer man sjelden venner så mye. Det har ført til at jeg også har få venner igjen her. Jeg forsøker å komme meg ut, jeg er normalt sosial, med gode venner der jeg bor resten av året. Nå har jeg har ferie i tre uker. Jeg føler det litt som deg. Jeg kjeder meg ganske enkelt. Jeg er isolert kan man si. Jeg forsøker å komme i kontakt med gamle venner, men mennesker man nesten ikke har møtt på fire år, er ikke folk man bare ringer på døra til.

 

Jeg tror du må gjøre det samme. Finn frem gamle venner. Jeg har venner jeg ikke har møtt på lenge, og forsøker å finne på noe med dem. Du kjenner sikkert mange fra skoledagene, eller andre sosiale møtesteder, som du bare ikke kontakter. Jeg sender dem gjerne en melding på FB, og sier at jeg er hjemme på ferie, og lurer på om vi skal finne på noe. Stort sett skal en gjeng på stranda, eller ha en fest. Om det kommer 30 eller 31 på den festen er ikke så nøye. Foreslår at du gjør det samme. Det krever litt å ta steget. Det kan være litt flaut å kontakte venner du ikke har sett på årevis, fordi du ikke har noe bedre fore. Det er lett å føle seg utenfor, når alle har noe til felles. Forsøk å snu situasjonen, tenk på det som at du kan delta med noe nytt, noe som ikke er det samme som forrige gang. Bidra, så skal du se at det går kjempefint.

 

Skjønner at dette virker veldig vanskelig om du har sosial angst, og sliter med selvbilde og selvtillit. Det kan være tungt å gjøre noe du syntes er ukomfortabelt. Så om du blir invitert på en fest, kan du kanske forsøke å finne en mindre gruppe å snakke med. Det er ofte rolig på kjøkkenet. Aner ikke hvorfor, men folk som bare vil ha en liten pause, og snakke med folk, havner alltid på kjøkkenet på en fest. Prat litt, ikke tenk så mye på hva du skal si, la praten gå, om det er folk du ikke har møtt på lenge vil de sikkert bare vite hvor du jobber, og hva som skjer i livet ditt, og de vil gjerne at du spør om det samme. Om du er utvikler hos Opera, renholder i ISS eller regnskapsfører i PwC spiller ingen rolle.