Transseksuell svarer på spørsmål

[Gjest medlem-296073]

Blir du sint av folk som mener dette er en sykdom (gjerne på lik linje med homofili)?

 

Jeg har homofile venner selv, folk jeg er med hver dag. Jeg respekterer dem ikke mindre som personer, men jeg er klar på at jeg mener det (i likhet med dette) er en sykdom, enkelt og greit fordi 'friske' mennesker må kunne skape barn sammen med en partner.

 

Jeg spør hovedsakelig fordi jeg ikke liker ordet sykdom, det er så negativt ladet. Men jeg har enda ikke kommet over et bedre ord å bruke på fenomenet.

 

blir bare lett irritert. Men det er opptil hver enkelt hva man mener det er, en annen ting er å akseptere det.

[Gjest medlem-296073]

Spør på vegne av Staketten:

 

Er du jomfru?

 

nå får du lure nå !

hva tror du?^^

[Gjest medlem-296073]

http://frkwhite.blogg.no/1370085123_dmming.html

[Staketten]

Spør på vegne av Staketten:

 

Er du jomfru?

*dunke hovudet i tastaturet*

[Gjest medlem-296073]

*dunke hovudet i tastaturet*

 

nei.

[Gjest medlem-296073]

http://frkwhite.blogg.no/1370171453_9_bilde_av_meg_fra_20.html

[Gjest]

Har du et kvinnelig forbilde?

[Gjest medlem-296073]

Har du et kvinnelig forbilde?

ja, men ikke et berømt ett

 

 

innlegg hitil idag btw:

http://frkwhite.blogg.no/1370258041_vblog_torsdag__11_hva.html

[Gjest medlem-296073]

ingen spørsmål er for dumme!

[Gjest medlem-296073]

http://frkwhite.blogg.no/1370439493_13_hint_om_min_strste.html

[Gjest medlem-296073]

http://frkwhite.blogg.no/1370538303_14_noe_jeg_aldri_blir.html

[AnonymDiskusjon]

Hei, forstår det som at du er bifil. Hvilken porno ser du på? Anonym poster: 2224a3c93ecab9b60a71aa52d550ee95

[AnonymDiskusjon]

Finnes det egentlig noe skille mellom ens biologiske natur (de biologiske forutsetningene man har fått fra naturens side) og ens sanne natur? Er det mulig å egentlig være av hunkjønn til tross for at ens faktiske, biologiske realitet er det motsatte? Jeg får ikke dette helt til å stemme, selv om jeg aksepterer at andre kan ha et annet syn på saken. Etter min mening er det visse sider ved ens natur som er naturgitte (eller gudegitte, hva man nå velger å kalle det) og som man rett og slett må akseptere. Jeg kan aldri bli noe annet enn et menneske, selv om jeg måtte ønske å være en katt. Hvorfor ikke bare forsone seg med ens biologiske natur, når du aldri kan bli en naturlig kvinne uansett hvor mange operasjoner du går igjennom? Jeg forstår at du sliter med identiteten og føler deg mer feminin enn maskulin, men din faktiske biologiske realitet er hva den er. Det er alltid den faktiske realiteten vi må ta utgangspunkt i, ikke hva vi heller ville ønsket. Sann lykke kan aldri oppnås med mindre vi forsoner oss med realitetene og det vi faktisk er blitt gitt. Jeg håper du kan klare å forsone deg med det du er født som, da den motsetningen du setter mellom din biologiske realitet og din sanne natur er kunstig. Jeg ønsker deg lykke til videre i livet.

 

Ærlig talt, hvis man har mulighet til å rette opp i det naturens feil og på den måten få et meningsfylt og lykkelig liv, hvorfor skal man da ikke benytte seg av sjangsen? Hva pokker er poenget med å forsone seg med at ting er slik de er hvis man ikke må? Synes du også de født med hareskår eller andre defekter skal forsone seg med sine tilstander til tross for at behandling er fult mulig?

 

Hvorfor akseptere hvis man ikke må?

 

Jeg er selv transseksuell og søkte kjønnsbekreftende behandling for ca. 10 år siden. Det jeg til slutt ble nødt til akseptere og forsone meg med var at jeg faktisk var transseksuell og at hvis jeg noen gang skulle ha mulighet til et liv som var verdt å leve så måtte jeg gå igjennom denne prosessen. Det var først når jeg var villig til å ta mitt eget liv for å slippe å leve mer som mann jeg fant motet til å gjøre noe med saken. Jeg hadde alt bestemt meg for å gjøre det hele slutt, så jeg hadde jo ikke lenger noe å tape på å akseptere at jeg var slik jeg var.

 

I dag, i mitt nye liv, er jeg faktisk lykkelig. Jeg har det helt topp og jeg så utrolig takknemlig for at jeg til slutt lot meg selv slippe ut av det helvete livet mitt var blitt til. Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg ikke vært her i dag.

 

Jeg prøvde å gjøre som du sier, forsone meg og akseptere, og det førte faktisk ikke til lykke slik du hevder det vil gjøre. Det tok faktisk nesten livet av meg. Det du skriver er den reneste idioti, men det er kanskje litt lettere å se når man snakker ut i fra erfaring og ikke bare drar synspunktene sine rett ut av rompa. Jeg synes det er ganske hårreisende av deg å forsøke å oppfordre folk til å kaste bort det eneste livet de har bare fordi du ikke har forståelse for lidelsen og ikke liker alternativet som er tilgjengelig for oss som er så uheldige å bli født med det problemet vi har. Anonym poster: a7f67835e03271b4e25661ffd6a0bddb